Heinzelnisse

Sted (n.) ist eine Nebenform von stad (m.), das den umgelauteten Plural "steder" hat.

Sted ist keine Nebenform. Es ist zwar abgeleitet vom altnorw. stađr, und ist eine Parallelform zu stad.

B.w. das stad in älterer Sprache auch Stadt heissen kann: En hovedstad, flere hovedsteder, en kjøpstad, flere
kjøpsteder.

Bokmål:
Et sted (Ort) - flere steder
En stad (Stadt) - flere steder

Nynorsk:
Ein stad - fleire stader

Dokpro:

sted n. (norr. staðr; sideform av I stad)

Vanligvis oppgir Dokpro en kode med tall bak oppslagsordet, f.eks n1, n2 eller n3, slik at en kan se i kodenøkkelen hvordan substantivet skal bøyes. Når det gjelder sted, er n.(nøytrum)oppgitt uten tall. Men usus er entydig etablert med -er i flertall. Det kan tyde på at sted bøyes analogt med enstavingssubstantivet stol (m1) som alltid har -er i flertall).

Mestermann skriver jo at det heter en stad -flere steder. Ifølge etymologisk ordbok har e'en i substantivet sted sitt opphav i flertallsformen steder, som i entall heter stad.

Hvis du klikker på den lille "n", kommer en tabell til syne som viser hvordan ordet bøyes. At det bare er n og ikke n1, n2 eller n3, betyr at ordet ikke følger en av disse tre bøyningsmønstrene.

Papirutgava av Dokpro side 560 fører opp sted-stedet-steder-stedene uten å oppgi tall
bak oppslagsordet. Denne bøyinga stemmer overens med bøyinga i digitalutgava.

Men papirutgava av Dokpro side IX med mønsternøkkelen opererer kun med n1- n4.
salt(n4)-saltet-salter-salta el. saltene.

OT: Wofür steht denn das "B.w." oben in Mestermanns Antwort?

Beweis (dafür, dass)

Oder besserwisserisch. Aber ich tippe doch eher auf beispielsweise.

Hva heter sted på nedertysk?

Nedertysk er mange forskjellige dialekter uten fastlagt ortografi. Så det er ikke så entydig å si. Jeg kjenner stee/steed med betydning Stelle/Stätte som er ganske likt norsk sted.

Interessant med stee/steed. Hvilket kjønn har dette substantivet?

B.w. das sted auf Plattdeutsch auch Steed heissen kann:

".. Un wenn ji ok Mathmathikers sünd, denn is hier de richtige Steed, üm to lachen."

Aus "Dree Mathemathikers gaht na den Dörpskrog"

Mit Augenzwinkern. 17:17

Hvilket kjønn har dette substantivet?
Artikkelen "de" er felles for han- og hunkjønn, men ordet er hunkjønn.
http://plattmakers.de/de/13101/Steed

@11:00:

Im Online Etymology Dictionary habe ich zum Substantiv “stead“ folgende Erläuterungen gefunden, die zwar
eigentlich off-topic sind, dich aber vielleicht trotzdem interessieren:

Old English stede "place, position; standing, firmness, stability, fixity," from Proto-Germanic *stadiz
(cognates: Old Saxon stedi, Old Norse staðr "place, spot; stop, pause; town," Swedish stad, Dutch stede
 "place," Old High German stat, German Stadt "town," Gothic staþs "place"), from PIE *steti-,
suffixed form of root *sta- "to stand" (see stet). Related to stand.

Now chiefly in compounds or phrases. Meaning "assistance, use, benefit, advantage" is from c. 1300. Meaning
"frame on which a bed is laid" is from c. 1400. The German use of Stadt for "town, city" "is a late development
from c. 1200 when the term began to replace Burg" [Cambridge Dictionary of English Place-Names].
The Steads was 16c. English for "the Hanseatic cities."

Viele Grüße
Birgit

@11.19

Intetkjønn

Regelen om at substantiv i intetkjønn som bare har én stavelse ikke får endelse i
ubestemt form flertall, gjelder fortsatt.

Men det fins unntak, f.eks sted.

Sted er omdannet fra gammeldansk stad under innflytelse fra nedertysk. I eldre dansk
var sted felleskjønn. Kilde: Falk og Torp Etymologisk ordbog.
Bøying på dansk: sted –stedet –steder-stederne
http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=sted

Rettskrivingsreformen av 1917 handler også om intetkjønnsord. Det står der at
særlig fremmedord som er enstavelsesord skal ha endelse –er i ubestet form,
flertall. Sted er lista opp som eksempel.
http://www.sprakradet.no/localfiles/9196/side23b.jpg

Så må en tru at etablert usus har holdt seg helt fram til våre dager.

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=+sted&antbokmaal=5&antnynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge