Direkt zum Seiteninhalt springen

Hei,

hat ennå ikke tak i en grammatikk-bok...

Kanskje noen ville være så snill å oppklare ett spørsmål for meg, som eg lurer over allerede en liten stund. Eg har glemt reglen ved superlativ og komparativ på norsk :-(

Ord med bare en stavelse blir jo bøyet som på tysk med ett anneks på slutten av adjektivet:

Jo høgere han steg, jo tynere blev luften.

Men hva når ordene blir lengre?

Jo høyere 'an kom, dess mere andpusten ble han - ?

Jo høyere de var kommet, desto mere utsatt or ulendt ble terrenget - ?

Eller fins det et en bøying som lyder for eksempel "anstrengendere"?

Og hav med superlativ?

Den som spiser mest, blir fortest feitest - ?
Han var tykkest slik at han virket eldst - ?

Men:

Han var digerst, så han virket også mest gammelt - ? Eller gammeltest?

Er reglen:
En eller to stavelser => bøyning med anneks (-er / -est)
Tre or fleir stavelser => bøyning med "mer(e)" / "mest"
?

Jeg enda en gang takk så myket for hjelpen med en som har glemt språket ;-) (For vel skifte flag)

11.04.16 22:09, Mestermann no
Jeg deler opp spørsmålet ditt litt:

Komparativ uttrykkes
enten med endelsesleddene -re, -rre, eller -ere, og danner da enkelte ganger omyd i adjektivet/adverbet:

Fin - finere
Stor - større
Bra - bedre
Lang - lengre
Vakker - vakrere

Enkelte adj. bøyes helt uregelmessig, dvs. de har ikke egentlig noen egen komparativbøyning, men har lånt fra
andre ord :

Gammel - eldre
Liten - mindre
God - bedre

Når man kommer til lange adjektiv/adverb eller som er fremmedord, eller adj. som ikke lar seg bøye etter dette
mønsteret uten at resultatet virker veldig ulenkelig i skrift og tale, bruker man oftest hjelpeadjektivet mer, eller
mere (som egentlig er et komparativ i seg selv, nemlig av mye):

Mye - mer(e)

Anpusten - mer(e) anpusten
Anstrengende - mer anstrengende
Åpenhjertig - mer åpenhjertig
Eksellent - mer eksellent

Merk også at ved visse typer adjektiver er omskrivninger med mer nærmest enerådende, og det gjelder også for
en rekke korte adjektiver - jeg kan dessverre ikke gi deg noen liste, men her er etpar eksempler:

Mer hatet
Mer sølet
Mer verd

Når det så gjelder superlativen, uttrykkes den enten med -st eller est:

Fin - finere - finest
Stor - større - størst
Bra - bedre - best
Lang - lengre - lengst
Vakker - vakrere - vakrest

Videre i den neste gruppen:

Gammel - eldre - eldst
Liten - mindre - minst
God - bedre - best
Diger - større - størst, (enkelte ganger diger, digrere, digrest, men det er veldig muntlig).

For de øvrige, som ikke danner egen komparativ, gjelder at man bruker superlativen av mye (mye - mer(e) -
mest):

Anpusten - mer(e) anpusten - mest anpusten
Anstrengende - mer anstrengende - mest anstrengende
Åpenhjertig - mer åpenhjertig - mest åpenhjertig
Eksellent - mer eksellent - mest eksellent

Kort til bruken om jo - desto: Man kan fritt velge mellom følgende formuleringer

Jo høyere, desto bedre
Jo høyere, jo bedre
Jo høyere, dess bedre (det er vel den formuleringen som forekommer sjeldnest i skrift).

12.04.16 02:12, Bjoern de
Sier tusen takk! Eg ville jo gjort det meste rett - men ikke alt.
Ville ikke sagt "utsattere"
Kanskje er reglen att det blir hjelpeattributt "mer", når ordet har to staver og ender med "t"?

Fort - fortere - fortest
mett - mettere - mettest
utmattet - mere utmattet - mest utmattet
nifst - nifstere (???) - niftest (???)
utkjørt - mere utkjørt - mest utkjørt
skeptisk - mere skeptisk - mest skeptisk...
skummelt - mere skummelt - mest skummelt
kult - kulere (???) - kulest (???)
stillig - stilligere - stilligst (???)
modig - modigere - modigst
snål - snålere - snålest
trang - trangere - trangest
skrekkslangen - mere s - mest s
sta - staere - staest ????
lys - lysere - lysest
stø støere - støest (???)
lydig - lydigere - lydigst
ynkelig - ynkeligere - ynkeligst
karrig - karrigere - karrigst
uskyldig - uskyldigere - uskyldigst
skallet - mere skallet - mest skallet
fordreiet - mere fordreiet - mest ...
skjelven - mere skjelven - mest...
voksen - voksnere - voksnest (der hjalp autokorrekturen ;-)

hmmm... gjorde som jeg trodde å huske.. ser ikke helt reglen ennå når det gjelder to-stavete ord... :-(

12.04.16 06:51, Mestermann no
Det er ingen regel for når antall stavelser i ordet utløser "mer".

Her er korrektur av ordene du lurer på:

Fort - fortere - fortest
mett - mettere - mettest
utmattet - mere utmattet - mest utmattet
nifst - nifsere (riktig) - niftest (rirktig)
utkjørt - mere utkjørt - mest utkjørt
skeptisk - mere skeptisk - mest skeptisk...
skummelt - mere skummelt (også skumlere) - mest skummelt (også skumlest)
kult - kulere (riktig) - kulest (rikitig)
stillig - stilligere - stilligst (riktig)
modig - modigere - modigst
snål - snålere - snålest
trang - trangere - trangest
skrekkslangen - mere skrekkslagen - mest skrekkslagen
sta - staere - staest (riktig)
lys - lysere - lysest
stø - støere - støest
lydig - lydigere - lydigst
ynkelig - ynkeligere - ynkeligst
karrig - karrigere - karrigst
uskyldig - uskyldigere - uskyldigst
skallet - mere skallet - mest skallet
fordreiet - mere fordreiet - mest fordreiet
skjelven - mere skjelven - mest skjelven
voksen - voksnere - voksnest

Legg merke til at du i svært mange tilfeller her kunne ha skrevet "mer", som i "mer voksen", "mest voksen", "mer
stilig", "mest stilig" osv.

12.04.16 10:42
Hei Bjørn,

Når det gjelder slike grunnleggende spørsmål tror jeg at du kunne hatt glede av "Praktisches Lehrbuch Norwegisch" fra Langenscheidt.

12.04.16 11:49, Staslin no
... som nå heter "Langenscheidt Norwegisch mit System". ;-)

12.04.16 13:28, Mestermann no
"Mit System", das klingt ja beruhigend. :-)

12.04.16 15:51
Ad "nifst - nifsere (riktig) - niftest (riktig)"

Her er jeg uenig. Det bør være: Nifs - nifsere - nifsest.

"Nifst" kommer inn ved bruk sammen med intetkjønnsord og ved det generelle "Det [situasjonen/opplevelsen] var nifst." Men også for intetkjønnsord blir den videre bøyning "nifsere - nifsest".

(Også "fort" som adverb, da ... Joda, jeg vet at ordboka viser eksempler på slik bruk, men det skjærer likevel i meg å se det som annet enn adverb.)

12.04.16 15:59
(Bjørn, som et bidrag til "avrustingen": "som eg lurer over allerede en liten stund" -> som jeg allerede har lurt på en liten stund.)

12.04.16 18:36, Mestermann no
Ja, altså det ble en liten tastefeil i farten. Selvsagt skal det være nifsest, og ikke niftest.

Om fort: Kan være både adjektiv og adverb ifølge ordboken, men selv bruker jeg det bare som adverb.

15.04.16 22:29, Bjoern de
Einmal mehr vielen Dank! Die meisten Steigerungsformen waren demnach intuitiv noch immer richtig gewählt :-).

Faktisk har jeg midlertidig hatt anledning til å kike inni den anbefalte grammatikken. Har den liggende her. Men jeg frykter eg kommer til å ha liten nytte av den. Litt norsk kan eg jo, selv om en ekte nordmann vil syne at det av og til høres ganske feilt ut. Får da skylde på en ny språkform som nysambergensk 8-).

Eg treng' en god grammatikk om eg noensinne skal klare å forbedre norsken min skikkelig. Burde vel også lest norsk avis regelmessigere (eller mere regelmessig ;-).

Men eg har nå i hvert fall forstått reglen på bøyingen av adjektiver noenlunde.

En stavelse: svakt bøying med "er" eller "re" eller uregelmessig og vel nesten aldri med "mer" eller "mest"...

En kan vel ALDRI si at en er mer stor, mer høy, mer snau, mer flink, mer flott, mer pen, mer tro, osv... større, høgere/høyere, snauere, flinkere, flottere, penere, troere ...

Og så er det ordene med tre, fire, fem og flere stavelser: der blir det vel nesten alltid "mer" oder "mest". Er unntak er vel kanskje ord med "ig" på slutten!? Der syns å være en tendens å bøye attributter med "ig" på slutten med "igere" - selv om de har tre eller kanskje enda flere stavelser.. "uroligere", "troverdigere", "utålmodigere", "uanstendigere", "ubrukeligere", "skrøpeligere" - det er kanskje den tyske språken som gjør sin innflytelse gjeldende her?

Og så er det den mere krevende, tredje varianten av ord: adjektiver med to stavelser... Og her begynner elendigheten...

kresenere, kresnere eller mere kresen (tipper på sistnevnte skrivemåten, men så var det jo voksnere)...

Men eg forstod det sånn, at en kunne nesten alltid bruke også "meir" /"mest" her? Så får det da bli nødløsningen for meg `8-0 til jeg er litt mere belest...

16.04.16 05:15, Mestermann no
Siden du forstår og leser norsk så godt, trenger du ikke gå veien om grammatikker for tyskere. Jeg anbefaler den
relativt nyutkomne

Norsk grammatikk
Riksmål og moderat bokmål
Oppdatert utgave av Coward, G.: Riksmålsgrammatikk
Red.: Askedal, Guttu, Hegge, Nyheim, Sandved, Selberg
Kunnskapsforlaget/Det norske akademi for språk og litteratur
Oslo: 2013. Kunnskapsforlaget
ISBN 978-82-573-2195-6

Boken kan bestilles direkte fra Kunnskapsforlaget.

16.04.16 05:48, Mestermann no
Jeg ser ellers at du fremdeles leter etter en regel for dette på norsk. Det finnes ingen slik regel relatert til antall
stavelser, men du ser noen tendenser. Man kan nemlig si f.eks. "mer flott", men oftest vil man vel si "flottere".
Dette er ikke absolutt.

Derimot vil man ved enstavelsesordet "stor" alltid si "større" og "størst".

16.04.16 13:33
Det er mulig man rent teknisk kan si "mer flott", men hadde jeg hørt dette uttalt ville jeg umiddelbart tro at det var noen som hadde lest en Dagbladet-forside i agurktiden (om flått-forekomstene på Sørlandet ...).

Tror aldri jeg har hørt en innfødt nordmann uttrykke seg på denne måten, noen gang.

((Kanskje kunne man si i forbindelse med bergingen av et skip som har gått på grunn: "Tidevannet har steget så mye nå at skipet nå er (blitt) mer flott enn i stad, så nå tror vi at vi tar sjansen på å flytte det vekk fra revet." - men da snakker vi altså om en annen type "flott".))

16.04.16 14:40, Mestermann no
Ja, jeg mente selvsagt rent teoretisk. "Mer flott" forekommer nok svært sjelden.