Direkt zum Seiteninhalt springen

Er det sant at det bare blir lært nynorsk på skolene siden 1989???
Eg ville jo heller trodd at det var omvendt og at kunstspråket hadde blitt avskaffet midlertidig. Men sånn er det altså ikke? Hvorfor tvinges der et språk på befolkningen som berre blir snakket av et lite mindretall? Er det lov å blande ekte norsk og nynorsk i en setning?

25.08.16 10:37, Mestermann no
Nei, du har nok misforstått. Norskfaget deles inn i to: Hovedmål og sidemål. Alt etter som eleven er blitt registrert
med hhv. bokmål eller nynorsk som hovedmål, blir undervisningen i norsk deretter. For de fleste elevers
vedkommende er bokmål hovedmål, og nynorsk sidemål, men det er et mindretall som har nynorsk som
hovedmål.

Sidemålsundervisningen er obligatorisk, og slik har det vært ca 100 år.

25.08.16 14:38, Mestermann no
Og så skal jeg vel kanskje tilføye at nynorsk også er ekte norsk.

Når man skriver, skal man for å skrive korrekt, skrive enten bokmål eller nynorsk, og ikke blande. Men det er stor
valgfrihet i begge målformene.

25.08.16 22:42, Bjoern de
Takk så mye. Det var jo en god nyhet :-)
Eg leste den feile informasjonen i en tysk-norsk lærebok med tittelen Mysteriet om Nils...
Men rett ska være rett: i tekstens begynnelse står det også at der finner seg to feil i selve teksten. Den andre feilen må da vel være at en viss Ivar Aasen dør i Oslo etter å ha falt over en ny utgave av "Ordbog over det norske Folkesprog" i leiligheten sin. Det må jo være feil siden Ordbog og Folkesprog høres heller dansk ut enn (ny-)norsk, selv om anledningen ellers ville jo ha vore en god grunn 8-0.
Men siden disse to informasjonene antakelig er feil så må det være sant, at meteorologen Sigurd Smeby fikk sparken bare pga at'n brukte ordet sne istedenfor snø på NRK mens han leste værmeldingen.
Er det samme læreren som gir samme timen engang på norsk og engang på nynorsk? For å si med et typisk dansk idiom: Hvordan går så dette? Slår læreren bare om på en bryter og så er det "kinetisk energi" på nynorsk fra klokken 8 til 9 og "kinetisk energi" på bokmål fra 10 til 11?

26.08.16 01:05, Mestermann no
Ivar Aasens Ordbog over det norske Folkesprog kom ut i 1850, og tittelen skrives ganske riktig slik, altså etter
tidens gjeldende dansk-norske fellesrettskrivning. Nynorsken var ennå ikke oppfunnet, men var ennå i sin
tilblivelse bl.a. gjennom nevnte bok. Det er først senere at selve landsmålet (i dag: nynorsk) som Aasen grunnla og
normerte, også ble brukt som skriftspråk og dermed også i titler. Om han døde etter å ha snublet over denne
boken, vet jeg ikke.

Ivar Aasen var en meget betydelig språkforsker og skikkelse i vår nasjonale historie, og man må se hans arbeid
ikke minst i lys av det faktum at Norge på den tiden var et svært ruralt land, der størstedelen av befolkningen
bodde utenfor byene, og der folkespråket ute på bygdene skilte seg markant fra språket i byene og bøkene.

Jeg anbefaler deg å lese artiklene om ham på snl.no og i Norsk biografisk leksikon:

https://snl.no/Ivar_Aasen
https://nbl.snl.no/Ivar_Aasen

Når det gjelder statsmetorolog Smebye, så er det riktig at han fikk beskjed av departementet om å si "snø" og
ikke "sne" når han leste værmeldingene, siden NRKs språklige linje dengang (1962) var svært normativ. Smebye
gikk til sak mot staten, og vant denne, slik at han var tilbake igjen som oppleser av værvarselet året etter. Om
denne merkelige historien kan du lese mere her: https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Smebye

Det vil som oftest være den samme norsklæreren som underviser i begge norske språk, og det byr sjelden på
problemer.

26.08.16 01:08, Mestermann no
Det må legges til at året du nevner, 1989, antagelig skal være 1889, da man begynte å undervise i landsmål
(nynorsk) på skolen, etter Stortnigets "jamstillingsvedtak" av 12. mai 1885, som likestilte de to målformene i
norsk: «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og
officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.»

26.08.16 21:42, Bjoern de
Takk Mestermann, for det avanserte svaret ditt :-). Einmal mehr.

Eg har lest meg gjennom første kilde og det skal eg også gjøre med den andre. Kanskje eg kommer å fordype meg mere i emnet. Litt viste eg jo allerede :-)

Og eg har jo litt fantasi for å forestille, hvordan det kan ha vært for 150 år siden i Norge (Eg vet jo hvordan det var for over 40 år og det er jo som mang en ung nordmann sikkert ikke kan forestille seg i dag :-). Ich denke da nicht nur an die pissefarlige veiforholdene, jättekule men usikrede serpentiner, svartmørke tunneler og tilmed grusveier men også på andre ting...

Situasjonen for over 100 år kan sikkert mange steder jevnføres med de avsides liggende dype dalene i Østerrike, som også hadde dårlig tilknytningen til hovedstadens kultur, språk og liv.

En burde kanskje ta det hele litt mere seriøst ;-). Egentlig burde eg jo vært takknemlig kanskje også. Hvem vet om det ville ha vært lov og rett med bare to kjønn i målet mitt om det ikke ha det vært for Ivar Aasen 8-?

Og så dekker jo den vanvittige mangfold i norsk "sprog" også godt over en del av de grove feilene mine (?).

Forhåpentligvis ;-).

Mitt reservert forhold til nynorsk skylder også det faktum, at det virker meget fremmed for meg. Tenk deg sjokket eg fikk når eg for første gangen leste en tekst på nynorsk og skriveren hevdet at det sku' være norsk! Eg blånektet. Og det selv om eg fekk med meg en kraftig bergensk dialekt og er vant med "kjørkjo" (kirke) eller "first" (først, Harda-Mål). Men laurdag - det går altså for langt syns eg. Da kan en jo likegodt si "løgreglan" istenfor politi 8-(.

Forestill deg, du lærte deg pent Hochdeutsch og så kom noen å fortalte deg at du sku snakke Sächsisch (!!) istedenfor. Nicht auszudenken!

Unnskyld om eg sier det direkte: Som med mange dialekter (i like måter tyske dialekter) så virker selve uttalelsen av nynorsk litt "bondsk" (Finnes et sånt ord på norsk - eg mener å huske det).

Eg vet ikke hva det egentlig kommer ifra. Kanskje et spørsmål om særegne vokaler som ikke forekommer i et mere utviklete språk? En følge av "standardisering" som fører til at bare de enkle, klare lyder overlever? Eller kanskje bare en dum fordom, som har sitt utspring i det faktum at det pleier å være den mindre dannete sjikt som snakker dialekt? At det var bondenes og de udannetes språk diskrediterer jo egentlig ikke selve språket?

Mange dialekter er jo egentlig veldig pene og mine forfedre var jo bønder ikke så veldig langt tilbake blush :->. Gården er der fremdeles den dag i dag :-).

Men laurdag altså !?

Og så er det jo artig, at et så lite folk som Nordmennene tviholder på sine to versjoner av norsk mens Weltsprachen som francais, spansk eller tysk er i ferd med å bli borte - simpelthen slukt av dollarimperialistens språk 8-?

27.08.16 17:52
"Men laurdag altså !?" Laurdag kommer av norrønt "laugardagr". Laug betyr bad,vask.

"... et lite folk som Nordmennene tviholder på sine to versjoner av norsk..."

De to versjonene av norsk er vel like mye truet av "dollarimperialistene" som de nevnte Weltsprachen på kontinentet. Og noen vil vel hevde at danskene i sin tid slukte det norske språket. For en kommer ikke unna at bokmål har sitt utspring i dansk. Men vi merker oss at tyskerne ikke har et skriftspråk som bygger på et utenlandsk språk.

27.08.16 23:28, Bjoern de
Ja, eg forstår jo det at lørdag og laurdag har samme opphav. Og når det er Laug, så vet vi jo og at ordet er i slekt med det tyske ordet Lauge, ikke sant?

Det bare er den fryktelige uttalelsen som støtter meg.

"De to versjonene av norsk er vel like mye truet av "dollarimperialistene" som de nevnte Weltsprachen på kontinentet."

Absolutt. Men just derfor syns eg det hadde vært på tide å vedta ET norsk språk som die Amtssprache. Så kunne jo dialektene forsatt æ bestå og å bli snakket så lenge de nå blir snakket, mens det hadde vært et språk på skolen og i utdannelsen.

Det må jo koste så enormt med penger, krefter og tid å lære to veldig lignende språk, som er lell ganske forskjellige i detaljene. Ville denne energien ikke være bedre investert i å bruke timene for matematikk, fysikk, jus, eller så et heilt annet språk?

Eg forstår godt at folk som bor et eller annet sted hutaheiti (ordet mangler i heinzelnisse) tviholder på "sitt" språk. Og eg syns de for bare ha lov til å bruke dette språket. Men det kunne jo vært et offisielt språk allikavel...?

28.08.16 04:05, Mestermann no
Denne tråden vil lett kunne gli ut i en debatt om nynorsk kontra bokmål, og de debattene har ingen ende, fordi de
lett blir preget av den enkeltes personlige fornemmelser for hva som føles som "riktig" eller "gal" norsk.

Man kan i dag lett stille spørsmålet ved hvorvidt Stortingets vedtak av 1885 var konstruktivt, og om alt som fulgte
etterpå virker hensiktsmessig sett med dagens øyne, men i 1885 virket det utvilsomt slik; dels på grunn av
bosetningsmønsteret i Norge dengang, dels fordi nasjonen i denne epoken lette etter egen identitet på mange
områder, også språklig. Det er først etter hvert at endringer i demografien har marginalisert nynorsken ytterligere.

Så er det også slik at når man har innrømmet en del av befolkningen en svært elementær rettighet, nemlig retten
til et eget skriftspråk, skal det mye til å frata den samme del av befolknigen denne rettigheten, bare fordi denne
delen er blitt nokså liten. I et velfungerende demokrati har flertallet ansvar for å ivareta mindretallets rettigheter og
hevd; det er dette som kalles mindretallsvern.

Man kan selvsagt diskutere om sidemålsundervisningen virker etter hensikten - det er ikke sikkert at den gjør det i
sin nåværende form. Men så lenge landet har to språkformer, er det utvilsomt slik at offisielle skriv, lover og
forskrifter, samt skolebøker mv. må kunne foreligge på begge språk og at radio/TV også gir rom til begge
målformer. Man må også huske at betydelige deler av vår litteratur har vært og blir skrevet på nynorsk.

Et større problem for norsken samlet sett enn selve eksistensen av to skriftspråk er i mine øyne at begge formene,
slik de defineres av de offisielle språkorganene, er svært lite normative og tradisjonsorienterte, men baserer seg
på en deskriptiv innfallsvinkel. Det gjør at det er vanskelig å fastholde regler av alle slag, så vel grammatikalsk
som ortografisk og stilistisk, og dette gjør det vanskelig å undervise i norsk, enten det er nynorsk eller bokmål vi
snakker om.

28.08.16 11:12, Bjoern de
"Denne tråden vil lett kunne gli ut i en debatt om nynorsk kontra bokmål, og de debattene har ingen ende, fordi de
lett blir preget av den enkeltes personlige fornemmelser for hva som føles som "riktig" eller "gal" norsk."

Det er sant nok. Riktig er jo alltid det målet man snakker sjøl. Selvfølgelig vil det jo alltid være sånn. For min del så er jo bare bergensk norsk ekte norsk - selv om eg har vant meg til de løyene retroflexene midlertidig etter å ha sett en del filmer på (øst-)norsk.

Og det er et argument som det ikke går an å bortdiskuteres. I motsetning til det nasjonalistiske argumentet som sett fra en tyskers synsvinkel virker litt problematisk. Selvfølgelig har jo det danske språket slukt store deler av det norske. Hva så? Et ser at tyrkisk har dessverre en meget stor innflydelse på det tyske språket. Ikke grammatikken og ordene - men selve uttalelsen av tysk. De klarer simpelthen ikke å snakke skikkelig tysk selv om grammatikken og rettskrivingen er fullstendig rett. Å så blir bare denne harde, aggressive og hakete snakke-måten som er ganske utysk. Eg misliker det til de grader - men faktum er at selv store deler av den tyske ungdommen har overtatt deler av den uttalelsen. Det er selvfølgelig et sjikt-emne også. Grunnen kan en jo bare lure på, men det har sannsynligvis noe å gjøre med det at det bare er for mangen tyrkere her. Og om halvparten av en skoleklasse er av tyrkisk opphav - hva blir det da for et språk på skolegården?

Men selv om eg misliker denne utviklingen veldig så må eg jo innse at det ikke finnes et ekte tysk. Det tysk som snakkes i dag er ganske forskjellig fra det tysk som ble snakket for fem århundre siden, og denne epokens tysk er ganske forskjellig ovenfor tysken som ble snakket er i omegnen for tusen år siden. Tysk har - som språk flest - vært utsatt mange innflytelser. Også store deler av tyskland har vært "fremmed-"styret over lange tidsrom.

Et godt eksempel er jo engelsk. Hva er engelsk? Englenderne sees på som ganske nasjonalistiske. Er de var det faktum at sannsynligvis mer en halvparten av deres ord er av italiensk (romersk) opphav? Om de skulle slette alt som egentlig er italiensk i deres ordforråd ville det blitt veldig lite igjen :-). Og ta da norsken. Hva ville blitt igjen av norsken om en ikke bare skulle slette alle "danske" ordene men også alle de ordene med tysk opphav? Selv om eg snakker tysk meget bedre enn norsk den dag i dag så var eg ikke bevisst, hvor mange norske ord egentlig har "tyske" røtter. Slår eg opp et ord i bokmålsordboken http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=bevisst&ant_bokmaal=5&... så står der jo ved nesten annenhvert ord et eller annet med "ty." - og det betyr jo ikke noe annet enn tysk vil eg da tro.

Og så engelsk. Hvor mange "norske" ord har ikke bakgrunn i engelske? Er "kniv" et norsk ord? Muligens. Men muligens også ikke:

"knife (n.)
"hand-held cutting instrument consisting of a short blade and handle," late Old English cnif, probably from Old Norse knifr "knife, dirk," from Proto-Germanic *knibaz (source also of Middle Low German knif, Middle Dutch cnijf, German kneif), a word of uncertain origin. To further confuse the etymology, there also are forms in -p-, such as Dutch knijp, German kneip. French canif "penknife" (mid-15c.) is borrowed from Middle English or Norse. For pronunciation, see kn-."
(ifra http://www.etymonline.com/index.php?term=knife)

igjen - er det "ekte" norsk da?

igen (dansk)
again (engelsk)
entgegen (tysk)

( http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=again )

Og når vi går ennå lengre tilbake så er kanskje alle språk en eller annen sort av afrikansk ;-).

Også norsk er jo i forandring. Etter alt som eg har hørt så bruker ungdommen å si "sch" istedenfor "kj" sånn at det blir "schøre bil" istedenfor "kjøre bil" eller "schøttkaker" istedenfor "kjøttkaker". Er det tysk eller svensk innflytelse eller bare en språkfeil som har listet seg inn på norsken fordi en person som ikkje kunne snakke rett norsk ble ansett som å være kul eller noen ting?

Også har det seg jo sånn også at nynorsk et stedt i Hellfjord blir uttalt heilt anderledes enn et stedt i Sogn og Fjordane.

Det eg vil frem til er at det ikke eksisterer noen ting som et "ekte norsk" - like så lite som et ekte tysk eller ekte hvasomhelst sprog.

Det eksisterer kun det morsmålet nå og her som en har lært seg som barn, den måten å snakke på som en er vant med. Og det har veldig mye å si. Det er kanskje mere "Heimat" det enn selveste omegnen en er oppvokst i.

Derfor skal ikke det forandres på bratt og med vold og makt men veldig sakte og med stor toleranse.

MEN om det bliver sånn her at de snägger sitt styge turko-teutsch istendenfor deutsch om 50 år, så kommer igge det at plage meg lengre da. Men eg vil da helst slippe å høyra da på radioen oder schlimmer noch womöglich in einer deutschen Amtsstube.

Så eg forstår problemet egentlig ikke helt. En kunne jo lært bokmål som hovedfag og så kunne da nynorsk blitt sidemålet - en stund obligatorisk og så kanskje om 30 år bare som valgfag. Eller så omvendt om en mente at nynorsk virkelig var penere en bokmål.

Det måtte jo ha vært en kraftig lettelse for alle elevene i Norge 8-?