Direkt zum Seiteninhalt springen

Jeg har tenkt meg å skrive en liten recensjon om norsk film og spesielt serien "Vikingane". Kan noen være så snill å "pløye" gjennom den nedenstående teksten og gi meg en liten hint om de allergroveste feilene?



Spørsmål om humør i norsk film:

Siden jeg er i Norge fra tid til annen har jeg også av og til anledning til å se på noen norske filmer eller TV-produksjoner.

Storsett syns jeg "Norge" er blitt veldig flink til å lage god film - ofte atskillig bedre enn det vi får se på i Tyskland.

Ikke bare er skuespillerne blitt skikkelig gode men også selve historiene kan ofte være noe å ordentlig skryte av. De gir anledning til å tenkte seg litt om forholdene i våre samfunn, i være tider. Da er det en serie som "kampen for tilværelsen" jeg tenker på - en slags groteske som speiler det rare - i vår tid, i deler av det norske samfunn eller i mennesket eller livet helt generelt.

Norske filmmakerne generelt er ikke redde til å ta opp veldig aktuelle politiske emner og å fremstille selv høyeste politiske embedsmann i nøyaktig det dårlige, i hvert fall tvilsomme lyset, som man ofte i realiteten for en glimt av - når atter engang en avgrunn avdekkes. Da tenker jeg på serier som "Mammon".

En ikke så liten del av disse filmene kjenner jeg jo fra tysk TV og.

Till tross for at jeg ville sagt norsk film i dag kan mer enn bare vise seg, så finnes der av og til også filmer som jeg heller syns er snarere dypt forstyrrende, irriterende, meget teite enn vellykket.

Det er serier som "Vikingane" eller "Hellfjord" jeg tenker på da.

Den serien var jo ment å være en slags komedie eller "humørserie". Men det den går mest ut på det er å vise brutale scener av lemlestelser blandet med ganske primitive scener av folk som urinerer på andre eller "sketsjer" der bestemte typer mennesker i samfunnet blir fremstilt på en latterlig og veldig nedsettende måtte.

Jeg forstår jo godt at det hele skal fremstille en slags egen genre som antagelig betegnes som "crazy humør", at det går ut på å - med vold og makt - akkurat ikke være politisk korrekte. Som en slags motstandsbevegelse kanskje imot den dikterte eneste "riktige" og utelukkende god almen oppfatning.

Og at filmen også forsøker å parodiere scener fra kjente episoder i andre filmer.

Men når alt kommer til alt så syns jeg bare at en sånn serie virker veldig teit og frastøtende på meg. I en serie, som er blitt frigitt for barn i en alder på bare 12 år, venter jeg ikke å se mennesker ikke bare få armene sine avhakket, men en plastikk fremstilling av selve lemlestede kroppsdelene som det spruter fontener med blod ifra. Heller ikke mennesker som ligger på marken hugget i to eller mennesker som får seg vådeskutt med piler i øyene.

Skjønt det hele er kanskje tenkt som en parodi på en eller annen samurai- eller "splatter"-film (som tilskuerne flest muligens ikke engang kjenner) så syns ikke jeg at det er noe å le av eller at det er i det hele tatt morsomt.

Det er ikke engang det som jeg ville kalt for svart humør. Egentlig så er jo svart humør ikke humør i egentlig forstand - det er snarere en kynisk og spotsk holdning ovenfor urettferdige eller gale forhold. Svart humør er ikke en banalisering av det vonde og onde men snarere en spotsk avdekking av akkurat det.

Jeg lurer jo på hvor den veldig løyene sort av "humør" som i Vikingane kommer fra. Det er vel helst dårlig amerikansk eller angloamerikansk innflytelse dette kommer fra - noe typisk norsk er denslags "humør" etter mine begrep i hvert fall ikke.

Jeg håper dette er bare en kort fase i norsk film slik at filmkunsten i Norge snart kan fokusere igjen på skikkelig bra film.



Mange takk :-)

29.11.16 22:06
Ikke humør men humor! Men det er ikke den eneste grove feilen...