Direkt zum Seiteninhalt springen

NRK:
I går kl. 02:35 Tilbakekaller ambassadører Israel kaller tilbake ambassadørene til New
Zealand og Senegal etter avstemningen i FNs sikkerhetsråd

Hva skjedde?

Ble de egne ambassadørene avtrukket dvs hentet hjem? Eller ble de fremmede ambassadørene
innkalt?

25.12.16 10:36
De israelske ambassadørene ble hentet hjem.

25.12.16 14:03
Vielen Dank :-)

Nå har jeg begynt å lure på noe annet i samme sammenheng.

Hvortid eller hvorvidt blir egentlig sammensatte ord på norsk separert i hovedparten og præfix eller suffix?

Helt konkret når det gjelder ovenstående setningen:

Jeg ville sagt:

"Ambassadørene ble kalt tilbake." Jeg ville ikke sagt: "Ambassadørene ble tilbakekalt".

Egentlig så fremgår det jo allerede av ovenstående teksten at det er rett. For det heter antakelig:

"Tilbakekaller ambassadører" men "..kaller tilbake sine..."

Ville det også gatt an annerledes? Altså:

"Kaller tilbake Ambassadørene" og " ...tilbakekaller sine Ambassadører" ?

Det samme spørsmålet gjelder ordet "innkalle". Men svaret blir vel det samme...?

Hvordan vet man om det er lov å separere et sammensatt ord på norsk?

25.12.16 14:13, Mestermann no
Det finnes ingen enkel regel. Visse sammensatte verb kan deles, andre ikke.

I dette tilfellet kan man bruke begge former: Tilbakekalle, kalle tilbake, og også hjemkalle, kalle hjem.

Generelt virker den sammensatte formen mer formell eller formalistisk.

25.12.16 16:49
OK, mange takk. Da er det ikke rart jeg stusser fra tid til annen.

Du skriver at visse verb kan deles, andre ikke.

Men betyr det at ingen verb må deles også, at en altså i tvil alltid kunne brukt den sammensatte formen?

Jeg har en viss anelse om at der finnes ord som må deles også. Men jeg kommer ikke på noen eksempler sånn fra det blå.

Om der også finnes verb, som må deles: Er der en stor forskjell i sannsynligheten mellom begge varianter slik at det ville vært lurt å holde seg til den ene måten, om en kka var sikker?

25.12.16 18:05
komme an på
er noe annet enn
ankomme på

25.12.16 19:12, Mestermann no
Du må merke deg ved bruk hvilke sammensatte verb som kan deles, og hvilke som ikke kan deles. Man kan ikke
alltid bruke den sammensatte formen. Å komme noen i møte kan f.eks. bety to ting, mens å imøtekomme noen
betyr bare én ting.

25.12.16 21:05
Ja, da ser jeg litt klarere nå.

Hvis du sier at man ikke alltid kan bruke den sammensatte formen så tyder jeg det slik at det vanligvis går an bruke den sammensatte formen - selv om den kan virke litt oppstyltet og kunstig.

Av og til må derimot sammensatte verb i bøyning deles.

Jeg for min del ville trukket konklusjonen at man helst bruker den sammensatte versjonen om man ikke er helt sikker.

Eksemplene har jeg forstått, selv om 18:05 er litt spesiell i mine øyner.For her det to forskjellige verb helt fra begynnelsen utav hvis ikke jeg tar feil. For også i infinitiv heter det jo: "å komme an på", om det skal uttrykkes et avhengighetsforhold. Og det går vel heller ikke an å "komme an på gardermoen" - det blir "ankomme på gardermoen".

"I møte komme" er annerledes siden den delte versjonen kan bety både det ene og det andre.

Nochmals vielen Dank!

26.12.16 03:12, Mestermann no
Nei, du kan ikke tolke det slik at man vanligvis kan bruke den sammensatte formen. Det vil variere fra tilfelle til
tilfelle.

26.12.16 05:00
Schade. Auch wenn der Anspruch in einer stets richtigen Ausdrucksweise besteht, so kann
gleichwohl die Kenntnis über statistische Verteilungen helfen. So ist es im Norwegischen
beispielsweise so, dass die mit Abstand meisten Nomina männlichen Genus aufweisen. Wenn man
aich nicht sicher ist, ob ein Nomen männlich oder sächlich ist, empfiehlt sich der Rückgriff
auf das Maskulinum. Andere Beispiele sund die Komparativbildung, die meistens mit "mere" geht
oder das Perfektum (fast immer "ha" möglich).
Das heißt natürlich nicht, dass man nach statischen Häufigkeiten übersetzen sollte 8-). Aber
in der gesprochenen Sprache kann dieses Wissen sehr helfen.
Aber wenn es hier keine signifikanten Unterschiede in der Häufigkeitsverteilung gibt, dann
ist es eben so. Vielen Dank für die Klarstellung...

26.12.16 06:49, Mestermann no
Man kan dessverre ikke lære språk ved hjelp av statistisk fordeling. Man lærer språk ved å lære seg hva som er
riktig, og hva som er galt. Dessverre er det slik at man da ofte må merke seg hva som er riktig og galt i hvert
enkelt tilfelle.

De fleste norske substantiver er ikke hankjønnsord. Grunnen til at det som ser ut som "maskulinform" statistisk
sett er så overveiende, er fordi maskulinformen på riksmål/moderat bokmål også kan brukes for svært mange
hunkjønnsord. Vi kaller derfor denne gjerne for felleskjønn: Ei dame, dama kan her også hete en dame, damen.
Det gjør ikke dermed "dame" til et hankjønnsord.

For bruken av intetkjønnsord er det overhode ikke til noen hjelp å gripe til maskulinformen - et hus, huset kan ikke
bli til "en hus, husen".

Det kan rett nok være til hjelp å vite at man f.eks. kan bruke felleskjønn hvis man er i tvil om et ord er maskulint
eller feminint, men det endrer jo ikke på det faktum at man er i tvil. For en utlending som skal lære seg tysk finnes
det tilsvarende ingen snarveier utenom å lære seg hvilket kjønn de enkelte substantivene har.

Når det gjelder sammensatte verb på norsk, viser jeg til det jeg skrev tidligere. Man kan ikke "vanligvis" bruke den
sammensatte formen, man må merke seg fra tilfelle til tilfelle hva som er riktig.

26.12.16 10:29
Hei Mestermann,

"alles gut" som det sies på tysk. Jeg mente ikke å hevde at det gikk an å lære seg et språk
ved statistisk fordeling. Det var derfor jeg skrev at man ikke kan oversette etter
statistiske prinsipper. Da må en være overbevisst om hva som er rett for tiden og hva som
regnes for feil.

Men når en skal snakke et språk og tilfeldigvis ikke har pakket inn en Mestermann i
bokselommen, som man kan trekke frem lynrask og spørre: "Hvordan skal jeg si det nå? Skal,kan
eller må jeg dele verbet?" da kan det hjelpe å bruke det mest sannsynlige. Det virker i hvert
fall bedre enn å stamme eller spørre politimannen som man akkurat diskuterer en bot med.

Men denne utveien hjelper bare om der finnes en helt opplagt hyppighetsfordeling.
Selvfølgelig. Om det går an å dele 53% av alle verb, mens 47% ikke skal deles, så er det ikke
vitsig å ty til de 53%.

Men om 86 % av alle ord kan brukes med hankjønn (eller felleskjøn for å være politisk
korrekt) så kan det vel være lurt å si "en båt" og ikke akkurat "et båt" når man ikke vet
det? For noe må man vel si medmindre en utelater artikkelen fullstendig. Dette har jeg ikke
kommet på selv forøvrig men var et tips fra en side på nettet som ga noen basic information
for foreign students som skulle lære seg norsk i Norge. Universitet Tromsø eller Trondheim
eller noe sånt.

Det var det jeg mente. Selvfølgelig har du rett i det at en ellers ikke kan lære seg et språk
ved statistikk.

26.12.16 16:53, Mestermann no
Alles klar. Men: "Felleskjønn" er ikke "politisk korrekt", det er den faglige, grammatikalske betegnelsen på den
kombinerte maskulinum-/femininumformen på norsk bokmål/riksmål.

26.12.16 22:12
OK, skal bruke felleskjønn i fremtiden.

"Vitsig" er antakelig feil selv om jeg definitivt har hørt noe som ligner på ordet "vitsi".

Meningen er jo at det er ingen vits å gjøre noe. Det er'kkje vitsig å...kanskje det skulle bety: Det er ikke vits i å gjøre... Det er det visst! :-)

27.12.16 01:04, Mestermann no
Uttrykket lyder: Det er ingen vits i eller det er ikke vits i.

27.12.16 08:28
Akkurat. Der har vi det. Vielen Dank!