Direkt zum Seiteninhalt springen

Ved navn eller med navn?

Når man skal uttrykke noe som "namens XYZ" / "mit dem Namen XYZ" blir det da "ved navn XYZ" eller "med navnet XYZ"?

Jeg heller mot det første alternativet. Men kanskje det er avhengig av sammenhengen?

Han ble utkalt ved navn ved flyplassen - ?
Han ble utkalt med navnet sitt gjennom høytaleranlegget - ?
Han var en viking med tilnavnet blodøks - ?
Jeg bestilte ikke billetten med det riktige navnet mitt - ?
Han presentere henne ved navn - ?
Kan ikke du kalle meg ved det riktige navnet mitt?

23.01.17 01:59, Mestermann no
Preposisjoner er alltid vanskelige, fordi de ikke følger noe logisk mønster.

Det kan hete ved navn, med navn, i navn og under navn.

Alle elevene ble nevnt ved navn
Han presenterte seg med for- og etternavn
Billetten ble bestilt i mitt navn
Han var kjent under flere navn
Han ble ropt opp ved navn på høyttaleranlegget
Du kan bare skrive under med ditt eget navn
Petter levde hele barndommen med tilnavnet Putte
I Guds navn

Forskjellene her er subtile. Det er særlig forskjellen mellom bruken av "ved" og "med" som kan være vanskelig.
Tidligere brukte man oftere "ved" enn "med", og ofte glir bruken i moderne over i hverandre, slik at begge deler er
korrekt, men ikke alltid. Jeg tror ikke jeg skal forsøke å stille opp noen regel her, den vil få for mange unntak.
Generelt brukes vel "ved" i mer abstrakt sammenheng, mens "med" er konkret. Du kan for eksempel ikke si at
noen underskrev "ved" sitt eget navn, her må det være "med". En person kan bare være kjent "ved" sitt navn.
Personlig ville jeg sagt at noen ble nevnt ved navn, men mange vil nok nå si "med" navn; sml. det faste uttrykket
"ved navns nevnelse".

"Å kjennes ved" og "å kjennes med" uttrykker kanskje litt av den samme subtile forskjellen. Å kjennes ved noe
uttrykker at man erkjenner, anerkjenner, innrømmer noe; vedkjenner seg noe. Å kjennes med noe er det samme
som å være eller bli kjent med noe, forstå noe, erfare noe. Dette kan kanskje gi en pekepinn om hvor forskjellen
ligger, men jeg vil være varsom med å råde deg til å forsøke å utlede noen generell regel ut fra dette.

Som så ofte ellers når det gjelder bruken av preposisjoner, er det til syvende og sist slik at man må merke seg
bruken og danne sin egen bruk etter denne.

23.01.17 21:22
Og dertil heter det ikke

"En fisk med navnet Wanda."

men

"En fisk ved navn Wanda."

Det er mottatt og forstått (mer eller mindre) hva du skrev - med et unntak:

Konstruksjonene "kjennes ved" og "kjennes med" er fullstendig ukjente for meg.

Fant denne her:

"NTNU vil ikke kjennes ved fleinsoppforskere" (http://khrono.no/2015/05/ntnu-vil-ikke-ha-fleinsoppforskere)

Hvorfor brukes det s-passiv her? Er dette et sånt av disse ordene som står i s-passiv men har en annen, særegen og hverken passiv eller refleksiv betydning?

Om jeg forstår det hele rett så betyr setningen ikke noe mere enn "NTNU vil ikke anerkjenne fleinsoppforskere" - ?

Men hva i allverden skulle da:

"NTNU vil ikke kjennes med fleinsoppforskere" bety?

At NTNU ikke vill bli bekjent med fleinsoppforskerene?

Kjennes er jo en helt regulær s-passiv-form med refleksiv betydning: "Det kjennes vondt." Blir "kjennes" til et helt annet ord bare når det blir brukt sammen med preposisjonen "med"?

23.01.17 22:51, Mestermann no
Jeg ville ikke tenkt mer på det.