Direkt zum Seiteninhalt springen

Heisan,

jeg leitet nettopp etter et ord som skulle tilsvare det antagelig ikke eksisterende partisipp perfektum passiv av "påtrengende" (altså "påtrengt" - "aufgedrängt").

Ifølge http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=p%C3%A5trenge&ant_bokmaal=5&an... eksisterer jo ikke engang verbet "å påtrenge". Har det seg slik at ordet "påtrenge" bare eksisterer med skilt preposisjon og verb - altså i form av "å trenge på" - ?

Men hvorfor eksisterer da et partisipp presens aktiv som påtrengende? Og hvorfor kan man være pissetrengt?

Og hva skal man i så fall si om en "påtrengt" presang eller en "påtrengt reklame"? Må man ty til en relativsetning som "en presang som blir trengt på"? Man kunne jo benyttet seg av "påtvunget". Men det ble jo for sterkt.

Dette er jo nesten et generelt problem. Tar jeg feil at der finnes mange flere verb på norsk enn på tysk som ikke er sammensatt og som det derfor ikke eksisterer et partisipp perfektum for? Og hva gjør man da når man har bruk for akkurat et partisipp perfektum?

06.02.17 14:25, Mestermann no
Nok et eksempel på at man ikke alltid kan oversette ord 1:1 til tross for at språkene ligner hverandre. La meg
forsøke å nøste litt opp i det.

Selv om det er mulig å lage en form som "påtrengt", er "påtrengt" på moderne norsk et konstrukt som ikke gir
noen mening i samme betydning som tysk "aufgedrängt".
Her bruker vi påtvunget: Påtvunget reklame, en påtvunget presang, en påtvunget stilling. Man blir tvunget til å ta
imot, men ikke i betydningen av reell tvang, men som tysk "aufgedrängt" med forskjellige nyanser: man får noe
uten å be om det, man har vanskelig for å si nei til det man får, man føler at man ikke har noe valg. Sml.: at man
blir nødet til å ta imot noe.

Påtrengt forekommer imidlertid som av og til som sideform til påtrengende, se nedenfor.

Påtrengende betyr på moderne norsk hovedsakelig tre ting:
a. At noen oppfører seg påtrengende, dvs. pågående eller nærgående, intimiderende, hele tiden søker ens
selskap, klenger seg inn på en, er klengete.
b. At noe er svært tydelig, gjør sterkt inntrykk på en, går innpå en, er sterkt merkbart, vanskelig å se bort fra:
Miljøet var så påtrengende tydelig. Regnet var tett og påtrengende. Jeg har en påtrengende tanke.
c. At noe er høyst nødvendig og haster: Et påtrengende ærend (betyr ofte at man må urinere), en påtrengende
forretning, en påtrengende reform. Her forekommer undertiden også formen "et påtrengt ærend" osv.

Å være tissetrengt eller taletrengt osv. er sammensetninger med adjektivet trengt, og betyr at man kjenner en
trang til å urinere, tale osv.. Man er altså trengt, men ikke i betydningen at man behøves.

For mange av de øvrige betydningene som "aufdrängen" kan ha, vil vi på moderne norsk ikke bruke sammensatt
verb "påtrenge" men dele verbet: "trenge på".
Ordboken til UiB er dessverre ofte mangelfull. Verbet påtrenge i sammensatt form eksisterer selvsagt (dvs. har
eksistert), ellers ville det jo som du formoder ikke eksistert noen form "påtrengende", men "påtrenge" er arkaisk
og forekommer mest i eldre litteratur. I dag ville vi delt verbet i "trenge på" eller også brukt "trenge frem":

"En ond mistanke påtrenger seg" - i dag ville vi sagt: "...trenger seg på".
"...det er en tanke, som ofte påtrænger sig os læger (Ibsen) - i dag ville vi sagt: "...som ofte trenger seg frem hos
oss leger."
"Det kunde aldrig falde mig ind at paatrænge mig ham" (J. Lie) - i dag ville vi sagt: ...falle meg inn å trenge meg
på hos ham."

06.02.17 18:54
Bare for å utdype ytterligere. Man kan bruke pådyttet eller påprakket eller påtvunget for aufgedrängt:
En påprakket oppgave
En pådyttet presang
En påtvunget biltur

06.02.17 20:03
Mange takk, Mestermann, for det utmerkete og uførlige svaret ditt!

Da er det vel bare om å slå inn alle de foreslåtte vendingene og (be-)tydningene i læreprogrammet med det samme siden en ikke slipper unna å lære seg dem uansett før eller siden.

06.02.17 21:42
P.S.:
Har for lenge siden gått over å lære meg vendingene fra dine innlegg utenat.

Især for å lære seg norsk går det ingen vei utenom det å pugge idiomer har jeg forstått i mellomtiden.

Så jeg sier ekstra takk for den mengde vendinger. Den er jo gull verdt og det er den det er kanskje litt for lite av i ordboken til UIB fra tid til annen.

07.02.17 00:18, Mestermann no
Takk for komplimentene.

Selv om norsk er et forholdsvist idiomatisk språk, er det neppe rikere på idiomer enn de fleste andre europeiske
språk. Russisk er vel vanskeligst også i så måte, men også engelsk - spesielt britisk engelsk - er svært vanskelig
å lære å snakke idiomatisk riktig. For en utlending er det ikke uten videre gitt å forstå at "to cut the rug" betyr å
danse, eller at "to kick the bucket" betyr å dø. Man må i alle språk man lærer jobbe med å lære seg idiomene.

Når norsk for en tysktalende som lærer seg språket kan virke spesielt avvikende idiomatisk, er det nok på grunn
av - som vi har vært inne på før - at det eksisterer så mange "falske venner" de to språkene i mellom. Man kan
oversette en tysk setning ord for ord, med de grunnleggende sett samme ordene, og allikevel gir det ikke mening
på norsk eller betyr noe helt annet. Så det er ikke alltid så lett. Men det er virkelig ikke alltid så lett motsatt vei,
heller, hvis det er noen trøst.

08.02.17 00:28
Vielen Dank für die aufmunternden Worte.

Mir kommt es oft so vor, als ville det ingen ende ta med uregelmessige vendinger og ellevill forskrudde utrykk på norsk. Og enda verre: mit Zweifeln und Unsicherheiten an bislang als sicher Geglaubtem.

Aber das ist in der Tat wohl nur der subjektive Eindruck av en uskolert, seg framleis frem famlende, stammende og stumpende norskbruker.