Direkt zum Seiteninhalt springen

"som bare tusan"

Jeg vet jo godt hva uttrykket betyr ;-).

Jeg pugget som bare tusan - dag og natt, 24/7, men alt forgjeves likevel - norsk forble et språk som unndro seg enhver dypere forståelse.

Men er det noen som kan si meg hvordan det skrives? Og kanskje også hva "tusan" kommer fra...? Søket her i forumet ga intet tilslag.

28.02.17 22:12
Uttrykket er trolig et lån fra svensk. Jf. fsv. þusand

I adverbial bruk betegner tusan en høy grad,svært mye. > Jeg pugget som bare tusan.
Etymologisk er tusan identisk med TUSEN ,der a er bevart i trykksterk stilling. Betydningen har sannsynligvis oppstått ved forkortelse (ellipse) av slike uttrykk som «tusan djävlar».
http://g3.spraakdata.gu.se/saob/

28.02.17 22:28
Vielen Dank! Dann schreibt man es tatsächlich genau so, wie meine Ohren es in Erinnerung hatten :-). Og mine omtanker om det muligens kunne komme fra tusen var heller ikke så gale.

01.03.17 06:52
mine omtanker om det muligens kunne komme fra tusen
Kan man si det?. Dokpro: omtanke (1) = overveielse, vurdering. Når man erstatter omtanke med overveielse eller vurdering, høres det ganske riktig ut (særlig med entall). Men jeg kjenner omtanke mest som synonym til omsorg eller i forbindelse med "uten": uten omtanke (ohne Nachdenken).

01.03.17 08:40
Det må stå: mine tanker om det.

Omtanke betyr, som 06:52 skriver, noe helt annet: hensyn, omsorg, overveielse, aktpågivenhet,
ettertanke, overlegg, refleksjon, hensyn, omhu, klokskap, oppmerksomhet eller sindighet.

Å gjøre noe med omtanke vil si å gjøre noe med omhu og veloverveid. Å gjøre noe uten omtanke vil si å gjøre
noe uoverveid eller hensynsløst. Å ha omtanke for noen vil si å vise omsorg for noen, være hensynsfull overfor
noen.

Men man kan ikke ha "omtanker om noe".

01.03.17 09:01
"Som tusan" er svensk. Det regnes ikke som god stil å blande inn svesismer på norsk, sml. "morsan" istf. muttern
eller modern (mor), brorsan, farsan osv., at "det er dags" (på tide), "enn så lenge" (inntil videre), "hej då" (ha
det!), "smaklig måltid" (god appetitt!, vel bekomme!) m.fl.

01.03.17 09:11
Dine antakelser om at det kunne komme fra tusen var ikke så gale.

01.03.17 22:01
Mange takk for rettelsene. Jeg var fullstendig klar over at jeg tok en sjanse med ordet omtanke. Men etter det som jeg leste om ordet trodde jeg jo det kunne passe. Det er antakelig ikke bare omsorg det betyr selv om jeg ikke tviler i det minste på at det er feilt å bruke det sånn som jeg gjorde.

Når det gjelder "tusan" er jeg ikke helt enig. Faktisk så har jeg lært meg en god del uttrykk på dansk og svensk og jeg har av og til store vansker for å motstå fristelsen å bruke dem - siden jeg syns noen av dem ganske "lekker" ;-). Men så gir jeg jo avkall på å benytte meg av dem med hensyn til det strenge regelverket her ;-).

Men "som tusan" er et uttrykk jeg husker meget godt fra den norske delen av den tidligste barndomen som var slettes ikke smittet av svenske eller danske innslag men tvert i mot så ekte norsk som den bare kan være.

Det er fullt mulig at en del av språkvitenskapet gjerne vill utrydde alt som ikke er "ekte norsk". Men om vi alltid skulle slettet alt som antakelig ikke var ekte norsk eller ekte tysk - hva ville så blitt til overs?

"Som tusan" var i hvert fall en vending som kom over leppene til mine ekte norske samtalepartnere så fort som bare fanden. Så det kan ikke være så ugjengse i noen deler av Norge - må det gjerne være ufint og virke lite dannet.

Selvfølgelig kunne det jo ha vært en mote også i ungdomsspråket som er gått ut for lenge siden. Men likevel: så fremmed kan det da ikke ha blitt vel?

01.03.17 22:15
P.S. men jeg skal da gi avkall på bruke det her sålenge jeg ikke har begynt å kunne snakke eller skrive norsk som bare * ;-). Og det kommer vel aldri til å skje :-(.

02.03.17 05:12, Mestermann no
Det er ikke noe "strengt regelverk her" som tilsier at du skal gi avkall på å bruke svenske eller danske uttrykk. Ditt
spørsmål var selvsagt også helt legitimt, for uttrykket "som tusan" forekommer jo og blir brukt av nordmenn. Men
om du stiller spørsmålet du stilte i et forum som bl.a. handler om norsk språk, eller om du bruker svenske
eller danske innslag i innleggene, så må du selvsagt også tåle i det samme forumet å få svar som påpeker
nettopp dette.

Det er helt riktig at "som tusan" opprinnelig er et svensk uttrykk, og det ble påpekt. Det er en relevant opplysning
for den som skal lære norsk. Det er også riktig at det ofte regnes som dårlig stil å blande inn typisk svenske
uttrykk, ord og vendinger i norsk, skjønt det selvsagt blir en smakssak. Uansett er dette også en relevant
opplysning for den som lærer seg norsk. Svensk og norsk er nokså like språk, men nettopp derfor er det for
mange viktig å holde på distinksjonene mellom dem, og det er sterk tradisjon for dette. Det er likeledes svært
relevant kunnskap.

Det er ingen som trekker i tvil at din tidligste barndom var "ekte" norsk, eller at dine norske samtalepartnere er
"ekte" norske. Jeg kan ikke se at noen i denne tråden har trukket dette i tvil, og ingen har heller skrevet noe
nedsettende om det, men bare påpekt saksforhold. Selvsagt blir ingen mindre "ekte" norsk av å blande inn
svenske uttrykk i språket her og der, likedan som ingen blir mindre "ekte" tysk av å ha en avvikende dialekt eller
bruke dialektale ord i sin høytysk, jf. tidligere innlegg i forumet.

Det er ingen grunn til å beklage seg når man får fyllestgjørende svar på spørsmålene man stiller, selv om man ikke
liker eller "er enig" i svarene.

02.03.17 08:01
God morgen :-)

Beklager om det virket som jeg ville beklage meg. Det var jo ikke meningen.

Jeg misforsto utsagnet fra 09:01 også, tror jeg :-(. En ting er jo selvfølgelig å gjøre oppmerksom på det faktum at en måte å uttrykke seg på i alminnelighet ikke ansees å være fin. Det er jo meget berettiget, nei tvert i mot: det er nyttig å vite.

Nå forholder det seg jo slik "at som tusan" helt opplagt aldri kan være noe "fint" norsk i den forstand at det så klart er dagligtale. "Som bare tusan" høver seg like så lite i et forretningsbrev som "som bare fanden" - ville jeg da sterkt antatt ;-).

Jeg forstod 09:01 sånn at han oppfordret å unnlate å bruke uttrykket siden det ikke var "ekte" norsk.

Og det virket jo litt rart for meg siden jeg i dette tilfellet var 100% sikker på at vendingen ble brukt av forskjellige "ekte nordmenn" uten den minste svenske bakgrunn med den største selvfølgelighet.

Da gibt es ja in jeder Sprache eine Art unsichtbare, kaum definierbare Grenze, ab welcher ein fremdsprachlicher Ausdruck sich derart in die Alltagssprache eingeschlichen hat, dass er nicht mehr als fremd, sondern als Bestandteil selbiger angesehen werden muss.

Ich mag mich täuschen. Aber bei "som tusan" ville jeg jo sagt at uttrykket allerede har blitt "innvokert" så sterkt i det norske språket at det til tross for sit svenske opphav ikke lenger kan ansees som et utelukkende svensk utrykk. Det er ikke bare blitt salonfähig, men det tilhører - i dagligtale - det rike ordforrådet det norske språket har å by på.

Det er ikke det samme om en skriver her: "eg är ledsen" - hvilket som ville være en meget "uren" blanding av alt mulig men ikke gjengse norsk - eller "som tusan" hvilket da må være lov å si. "Som tusan" er da (blitt) norsk som bare pokker ;-).

02.03.17 11:50
"Som tusan" tilhører, som du påpeker,avdelingen "kraftuttrykk og bannskap" både på svensk og norsk. Slike ord er ikke alltid brukbare i det høyere selskapsliv, men i visse kontekster passer de utmerket.

03.03.17 18:17
Mange takk 1150,

hvilket høyere selskapsliv da ;-)?

Det er kanskje sånn at et ord som "tusan" balanserer på knivseggen mellom lånord og en -gisme.

Det norske rettskrivningsprogrammet 0:-) kjenner jo ikke til ordet. Så kanskje kan en se på det så som så. Ikke vet jeg.

For meg er det jo et veldig kjent ord - fra "ekte norske" forhold.