Direkt zum Seiteninhalt springen

I en aktuell artikkel fra NRK omtales "en bakterie som levde på jern". Forstår jeg det rett at "på jern" her brukes ordrett? Dvs altså si at bakterien ikke levde (ut?) av jern men satt på jernen?

02.03.17 00:03, Mestermann no
Utsagnet kan kanskje forstås tvetydig, men bakterien levde på jern slik en ku lever på gress og fôr og vann - dvs.
har det som næringsstoffer for å opprettholde livet.

Sml.: de skibbrudne måtte leve på kjeks og regnvann i tre uker.

02.03.17 00:22
Also doch :-(. Men ville en ikke like godt ha kunnet sagt at bakteriene levde ut av jern?
Er ikke det mere kurant å leve ut av noe enn på noe?

02.03.17 00:24
P.S.: "Jeg må jo da leve ut av noe"...
Sier man ikke sådant?

02.03.17 02:24, Mestermann no
"Ut av" hadde vi nettopp som del av et tema her i forumet, se nedenfor.

Den riktige preposisjonen her er "av". Man får en gave av noen, man skrur av TV-apparatet, en virkning kommer
av en årsak.

"Ut av" eller "utav" betyr f.eks. at man går ut av huset, at man er utav seg (ausser sich), men man kan ikke bruke
"ut av" i stedet for "av", f.eks. i "kle ut av seg", det må hete "kle av seg", eller at at man lever "ut av" noe - man
lever alltid av noe.

Man lever for eksempel av å være lege = man tjener til livets opphold ved å være lege, Men man kan ganske riktig
også leve av mat og vann. Forsåvidt kunne altså artikkelforfatteren på NRKs nettside skrevet at bakteriene levde
"av jern".

Når artikkelforfatteren her bruker "på", er det fordi denne preposisjonen gjerne brukes når det er selve det
kontinuerlige biologiske næringsgrunnlaget eller livsvilkårene som omtales generelt. Man sier gjerne at "spebarn
lever på morsmelk" og "blåhvalen lever på plankton". Det omtaler altså de næringsstoffene de er tilpasset til, de
næringsstoffene som er deres naturlige næringsgrunnlag.

Det ville ikke vært feil å bruke "av" her, men sammenlign med uttrykket "å leve på sultegrensen", der kan man ikke
bruke "av". Det er altså grunnlaget som omtales, og man lever et grunnlag.

Nyansene her er imidlertid hårfine, og "leve av plankton" og "leve på plankton" er i praksis synonyme uttrykk. Det
er altså ikke feil å bruke "leve av" i en slik, saklig sammenheng, men det er en konvensjon å bruke "leve på".

Uttrykkene glir ofte over i hverandre: "Man kan ikke leve bare på luft og kjærlighet" forekommer like ofte som
"man kan ikke leve bare av luft og kjærlighet".



Merk forøvrig at uttrykket "sådan", "sådant" eller "sådanne" ikke brukes i moderne norsk, annet enn i faste
uttrykk. Man sier: "sånn", "slik", "på denne måten" el.l. ("sånn" kommer av "sådan").

"Sådan" var analogt til interrogativet "hvordan": "Hvordan?" - "Sådan!" I dag ville vi si: "Hvordan?" - "Sånn!" (Evt.
"slik!")

Sådan, sådant og sådanne forekommer i moderne norsk nesten utelukkende når man skal uttrykke "als
solche/r/s", og da med subjunksjonen "som": "Menneskeheten som sådan", "monarkiet som sådant",
"stortingsrepresentanter som sådanne". Det forekommer også i noen ganske få andre sammenhenger, f.eks.
enkelte ganger i underordnede ledd: "De hadde kjøpt vinterluer, finske sådanne".

I alle andre sammenhenger er "sådan" (som ble brukt i det dansk-norske fellesspråk) blitt trukket sammen til
"sånn". Mens man tidligere sa: "Hun var sådan en 14-15 år", sier man nå "hun var sånn (en) 14-15 år"; videre sa
man tidligere "det var en rekke sådanne souvenirer til salgs", i dag sier vi: "det var en rekke sånne suvenirer til
salgs"; tidligere sa man "han er nu en gang sådan", i dag ville vi si "han er nå en gang sånn/slik". "Slik" kan
mange ganger dublere for "sånn": Skal jeg gjøre det slik? Skal jeg gjøre det sånn?

På dansk skriver man fremdeles "sådan", men man sier "såd'n" eller "så'n"; det siste skrives også relativt ofte på
moderne dansk. Man ser altså hvordan den forenklende sammentrekningen "sånn" er oppstått på norsk.

03.03.17 07:24
@Mestermann:
Mange takk for den uførlige forklaringen!

Det var meget mange informasjoner på en gang.

Lettest var jo forklaringen om det å leve på noe. Nå da du skrev det, hadde jeg plutselig en tanke om at muligens også biler gikk på diesel. Og var det ikke slik at noen mennesker også gikk på lut og kalt vann? Eller gikk de for lut og kalt vann?

Når det gjelder "ut av" vet jeg ikke så rett hva jeg skal gjøre. For meg høres "ut av" bare så kjent ut. Men så er det feilt likevel. Riktignok heter det altså ikke:

Hva han ble syk og døde <feil> ut </feil> av, vet legene ikke.
Hun ble litt om lenge lutta lei <feil> ut </feil> av all den puggingen.

Da kan en jo snart slette hele "ut"'en... når det ikke akkurat gjelder:

Det var på nære nippet at han ikke hadde kommet seg helskinnet ut av saken.

Jeg vet ikke når eller hvorfor den ut'en begynte å snike seg inn i norsken min.

Heller ikke hvordan jeg blir kvitt den igjen.

Når det gjelder "sådant" var jeg i full bevissthet litt vågalt. Har litt kommunikasjon med noen som er dansk. Og det innebærer jo et visst risiko for blanding. Især når man "vet" at et ord prinsipielt og forekommer på norsk.

Men jeg ville ikke brukt det ordet om jeg ikke hadde lest det så ofte i det siste ;-). Det tilhører ikke det norske grunnvokabularet mitt.

Men da fikk jeg nå altså også vite når det går an bruke det ordet på norsk. Det er jo helt "skjovt" da ;-). Om nøtteliten klarer å huske reglen som sådan da.

Den må pugges litt ekstra sammen med de eksemplene du ga.

Nochmals vielen Dank og en hyggelig fredag.

03.03.17 10:31, Mestermann no
Fint at du nå ser forskjellen på "ut av"/"utav" og "av".

Enda et par små rettelser, hvis det er greit:

Man kan ikke si "meget mange", man må si svært mange, eller veldig mange. Meget + mange kan ikke brukes
sammen. Derimot kan man si at informasjonene/opplysningene var meget nyttige.

Uttrykket lyder "å gå for lut og kaldt vann". Det er ingen forklaring på dette ut over at uttrykket er gammelt og
antagelig stammer fra en tid med en noe annen preposisjonsbruk.

Du var vågal (m/f) og ikke vågalt (n). Man blir luta lei av noe, og ikke "lutta". Det danske ordet er "sjovt". Og et
ord forekommer "prinsipielt også på norsk.

God fredag!

03.03.17 17:59
Enhver rettelse er jo alltid og hjertelig velkommen.

Skjønt antallet feil og deres grovhet i det bittelille og megaenkle innlegget mitt er jo fullstendig knusende.

Men ser man litt nærmere på det da må en jo også fastslå at

- biler faktisk ser ut til å gå på bensin (eller diesel)
- jeg faktisk var ganske i stuss om meget mange ikke var feil
- jeg visste at jeg ikke visste om det het gå "for" eller "på" lut og kaldt vann
- jeg tok en sjanse på skrivemåten av luta hvor jeg fulgte den eneste logiske måten å skrive ordet på (det uttales jo ikke "{lutHa}" men rapp som "{luttta}"
- det ikke "gør" så "{meie}" om et dansk ord kommer ut lite granne vrang siden det ikke var meningen "at blive" perfekte i dansk - et "sgu" uhyre "stiligt" "sprog" men dog "fuldstendig" uforståelig for folk som ikke er "danskere" selv - "hald da keft" ;-))) (så søt når de sier "keft" istedenfor det sylskarpe fresende norske "{kjæffft}")

Så var det bare å finne også en innlysende forklaring på hvorfor det ikke gjør så mye om en tar feil i og og også også.

Uffa.

Vielen Dank für die Korrektur, hyggelig <da> weekend </da>