Direkt zum Seiteninhalt springen

Hvordan forklarer man egentlig best det "å smutte (seg?) inn"?

Gjemme seg bort? Søke og finne ly et (lite) sted, et "shelter"?

Komme seg inn på noe / trenge inn i noe?

Og hva ville det blitt på tysk?

Sich hineinschmuggeln?

04.03.17 01:39, Mestermann no
Smutte brukes forholdsvis sjelden på moderne norsk (men alltid på dansk). Det er synonymt med det ordet vi
oftest bruker på norsk i dag, nemlig å smette = schlüpfen.

Å smette inn betyr altså hineinschlüpfen.

På dansk har imidlertid ordet smutte også enkelte andre betydninger, som det ikke har på norsk. Når en danske
sier "jeg smutter", ville en nordmann si "jeg stikker" (= jeg går min vei, ich mach' mich davon).

På norsk kan vi si at noen "smetter unna", altså "stikker av", entschlüpft, men vi bruker det ikke som danskene i
overført, nøytral betydning: Gå sin vei.

Den eldre formen "smutte" er i norsk beholdt i ord som "smutthull" (Schlupfloch) og i fuglenavnet gjerdesmutt
(Zaunkönig), altså en fugl som smetter (smutter) inn og ut gjennom spilene eller hullene i et gjerde.

04.03.17 10:07
Tusen takk, Mestermann. Ordet smette var jeg ikke kjent med, bare smutte og smutthull. Norsken min er vel kanskje litt gammeldags :-). Eller så ha jeg adaptert ordet fra dansk i det siste. Men det tror jeg egentlig ikke.

Selvfølgelig må det jo bli schlüpfen og Schlupfloch på tysk. Sikkert også beslektete ord ville jeg trodd. Og så er der jo sikkert en sammenheng med ordet smug også.

04.03.17 10:42
Hei til smutte/smette fra riksmålsordboka:
smutt, subst., i forb. slå, kaste smutt kaste en flat sten lavt bort over en vannflate slik at den faller på flatsiden og (flest mulig ganger) hopper op igjen (jvf. fiske 4, skjene 3): vi (fandt) os flate smaasten og kastet smut (Hoel, Sund., 267).
smutte, -et, -et, -ing, mest litt. 1) a) smette (A, 1 a): (reven) smuttet ind i hullet med den lange ha¬len efter sig (Aanr., Fort. f. barn I, 163) I Polly smuttede ind af stuedøren (J. Lie, Rull., 163) / heller ikke her lyktes det os at smutte gjennem (isen; Sverdr., N. Land II, 108). b) smette (A, 1 c); (hurtig) iføre sig: man i lodne dyrehuder smutter (Welh. I, 178). 2) a) a) liste sig; smette (A 2 a): han havde ikke faaet tid til at smutte bort (Krag, Seeh., 243). b) vike, gli unda (særl. med øine, blikk): De smut¬ter med dem (øinene) (Hams., Livet I, 235). b) a) smette (A, 2 b): (han) smutter os af hænderne (Ibs., Fru 72). b) sj., med refl. obj., komme sig, lure sig (vekk, unda): jeg hadde smuttet mig væk (Finne, To damer, 87).

smette, en (et), -r, dial., smal åpning (til å smette igjennem); smutthull (Kinck, Driflek., 119); jvf. smug (I, 1).
smette, pret. smatt og (i bet. B:) smettet, pf. pt. smettet, vbsubst. smetting A. 1) a) a) hurtig, be¬hendig fare, smyge, smutte (inn i, gjennem, ut av (trang) åpning ell. lign.): (revemor) smat ind til ungene gjennem hullet under stenen (Aanr., Fort. f. barn I, 167) ved at holde tæt under dette land, smat vi igjennem beltet (Sverdr., N. Land 11, 108) (solstrimen) smetter paa skraa ind i glipen mellem gardinerne (Aanr., Fort. III, 174) / smaa lokker smat ut under pandebaandet ustanselig (Unds., Kr., 130); jvf. også Werg. VI, 581. b) (om fe) komme sig gjennem åpning i gjerde (Østb., Seterbr., 32).
c) smyge sig, komme sig gjennem: (sauene) smalt garen (Kinck, Guldalder, 49). b) i forb. som smette i (klærne, skoene) hurtig komme sig i, ta på sig (klærne, skoene): (hun) smatt i træskorne (Kinck, Kirk., 218). 2) a) a) (hurtig, usett) smyge sig, liste sig: han maatte og skulde ind i kammerset, og saa smal han ind (Asbj., Fo. Ilu.ev., 232). b) ved rask, behendig bevegelse komme sig (dit ell. dit): smette fra en smette forbi smette unda (han) smat op paa siden av damen (Unds., S. R. F. N. IV, 208). b) (i skynding, på svipptur ell. i tilfeldig ærend) løpe, fare ell. gå (dit ell. dit): paa slike kvelder smat hun altid over til Hansine med haandarbeidet (Egge, Solst., 217). Jvf. stikke I, B, 3 a. B. 1) a) (hurtig, behendig) putte, slikke, føre (inn i, gjen¬nem åpning, hull ell. lign.): (han) smættet (bjerke- grenene) ind i dørklinken (Kinck, Ungt folk, 13). b) (hurtig) trekke (plagg) (på, av, over sig): smelt på dig (klærne) (Haalke, Åk festet, 78) han smætted av sig den gule lærbuxen (Kinck, Flaggerm.. 133). 2) refl. a) komme sig, lure sig (i sikkerhet, unda ubehageligheter ell. lign.): nogetsteds smælte vi os vel ind mellem skjærene (J. Lie, Rutl., 38) f mandfolkene har altid veje til at smette sig undaf (J. Lie, Komm. døt., 74). b) liste sig, lure sig (til å gjøre noget) (Kinck, Masker, 194).

Håper bare ikke at det blir for mye. Kan det være at vi på Sørlandet bruker oftere smutte enn smette? Vi er jo "reservedanskerne"???
God helg fra Claus i Kristiansand

04.03.17 11:27, Mestermann no
Mm. Men legg merke til at alle sitatene på "smutte" er temmelig gamle. (Aanrud, Lie, Sverdrup, Welhaven,
Hamsun, Ibsen osv.=.

04.03.17 14:04
Hei Claus!

mange takk for det lange utdraget.

Artig at der fantes et ord som smutt som betegner altså selve kastingen av sten over vannflaten eller rettere sagt dets kortvarige resultat :-).

Der vet ikke jeg om et tilsvarende tysk ord.

Men det betyr jo ikke at tante Google var like rådvill:

https://de.wikipedia.org/wiki/Steineh%C3%BCpfen

Kasting av smutt er altså også das "Steinehüpfen"

Schönen Samstag.

04.03.17 17:43, Mestermann no
Å kaste smutt kalles også å kaste fiskesprett.

04.03.17 18:38
Eller antakelig også å "kaste flyndre" - fant jeg ut da jeg leitet etter ordet fiskesprett, hvilket som ser ut å bli brukt utelukkende om det å kaste smutt (eller flyndre). Selv om det formodentlig har noe å gjøre med fisker som spretter opp og ut av vannet og lager samme lyd (og bølger) som en sten som spretter over vannflaten.

( https://nysgjerrigper.no/Artikler/2004/august/fiskesprett-rekord , https://no.wikipedia.org/wiki/Kaste_smutt )

04.03.17 18:42
Hei ??
Smutt habe ich in Norddeutschland als "ditschen" auf Deutsch gehört.

Hei Mestermann,
Ibsen, Hamsun, Welhave osv. er ingen nutidsforfattere. Jeg synes likevek at deres norsk burde brukes. Jeg har oppdaget mange ganger at vi dessverre ofte er ordfattige. Har nettop lest for første gang ordet "tilhelet" i en legeberettning. Slik lærer jeg daglig nye ord og uttrykk. Ikke at jeg husker alle ord når jeg trenger dem, men når jeg så leser hvilken opprinnelse de har, og hva det står for, så liker jeg norsk. Dessverre er jeg ikke feilfritt, men jeg klarer meg og gleder meg å bruke språket.
God kveld fra Claus i Kristiansand

04.03.17 19:50
Å smutte eller kaste flyndre på
svensk: Å kasta smørgås : Brotscheibe
werfen.

05.03.17 07:39
@19:50
Kjært barn har visst mange navn :-).