Direkt zum Seiteninhalt springen

Hallo, weiß jemand, was der Ausdruck „gå bredt it“ bedeutet?

04.02.18 16:24
„Gå bredt ut“ meinte ich

04.02.18 16:33
In welchem Kontext?

04.02.18 16:47
Das ist eine Überschrift. Sie heißt „politiet går bredt it“

04.02.18 16:47
„ut“ meinte ich

04.02.18 17:31
Vielleicht:

Die Polizei rückt zahreich aus?

Sandra

04.02.18 22:45
Tror nok det må forstås mindre bokstavelig. Sannsynligvis i den forstand at politiet henvender seg til offentligheten i stor målestokk. Dette er min gissing i hvert fall...

05.02.18 01:16, Mestermann no
Ja, men ikke "gissing", det er ikke noe ord på noe språk. På svensk sier man "gissning", men på norsk og dansk
sier vi "gjetning".

05.02.18 08:24
Der tar du litt feil. Gissing er nok et norsk ord også:

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+gissing&ant_bokmaal=5&ant_nyn...

https://www.naob.no/ordbok/gisse

Men jeg skal gjerne innrømme at gissing også for meg lyder ukjent og fremmed. Jeg ville sagt gjetting - men ikke gjetning.

Om ikke jeg tar helt feil forekommer ordet i den siste episoden 6 av Broen IIII. Jeg mener å huske en setning som denne i underteksten:

"Det er min gissing."

Men det kan altså også ha blitt brukt i "Hva feiler det deg? - 4"

Hyggelig dag i Norge.

05.02.18 13:07, Mestermann no
NAOB opplyser om gissing: "Foreldet eller dialektalt". Jeg vil ikke anbefale å bruke det på norsk.

Broen er en dansk-svensk TV-serie.

05.02.18 13:58
Forskjellen mellom gjetting og gjetning er at det første er handlingen, det andre er substantivet. Sml. skriving og
skrivning.

05.02.18 13:59
Gisse kan bare brukes på nynorsk.

05.02.18 20:10
Jaja, det får nå bare så være at NAOB anser det for å være dialektalt eller foreldet.

Jeg synes det virker nesten litt rart å betegne et norsk ord for "dialektalt". For så vidt jeg har forstått det rett er uansett alt norsk dialektalt. Selv Oslosk kan aldeles ikke anses som et overordnet mål men snarere bare som en dialekt blant flere.

Hvordan kan man kalle et norsk ord for dialektalt hvis alle språkvarianter er likeverdige dialektformer og dermed alle ord dialektale?

Men det får være som det vill. I hvert fall kan man jo ikke hevde at gissing ikke er noe ord på noe som helst språk når det forekommer både på nynorsk og (foreldet) bokmål. Og kanskje også på svensk eller dansk - ?

Jeg fant ordet forresten hverken i Broen eller Olykksfåglen, der det også kunne ha blitt brukt.

Noe som tyder på at jeg kom over det i en norsk film.

For jeg som ikke kan snakke norsk skikkelig selv kommer jo ikke bare på et sånt ord. Og jeg ser ordet i dets farger (sølvgrått, hvitt-lysegul, dobbellyseblå, hvitt-lysegul, grønnbrun og noe grått) forholdsvis tydelig for mitt indre øyet, så jeg tenker nok ordet jeg så var gissing og ikke gissning.

06.02.18 10:58
På bokmål bør du ikke bruke ordet gissing eller gissning.

06.02.18 11:27
@20:10: Hvis du vil bli bedre i norsk, bør du ikke motsi hver gang noen retter på norsken din eller bestride
rettelsene.

06.02.18 19:54
Hei Mestermann,

ja, sant nok burde man kanskje være mindre påståelig selv om man har rett. Og i stedet vært mer raus. Jeg ville jo vært veldig glad om jeg ble rettet oftere - selvsagt fortrinnsvis ved ekte feil som det finnes haugevis av i setningene mine...

God natt...

06.02.18 20:32
ok, da skal du få en liten rettelse:
vill = wild
vil = will (det får være som det vil)

06.02.18 21:06
Hei 20:32

:-) Mange takk! Har jeg igjen gjordt dette feil? Jeg vet det godt, men klarer ikke å huske det. Det er noe ekstremt rart ved de norske rettskrivningsreglene akkurat der. Altså det at en konsonsant i en dobbelkonsonant ofte sløyfes når den følges av en annen konsonant.

Mestermann gav jo et godt eksempel for dette lenger oppe: substantivet av å gjette skrives deretter gjetning om man ikke benytter seg av gjetting (som jeg ville ha foretrukket).

Det rare ved dette er at man kunne trodd at gjetning like godt kom fra det å gjete (som i å gjete sauer for eksempel). Og så utales gjetning antakelig like kort som gjetting. Ikke gj'eeeeehhhtning, men gjæ'TTning altså.

Hvorfor skrive ordet annerledes enn det uttales? I og med at det finnes et lignende ord som ordet lett kan forveksles med når den ene t'en slukes?

Det virker fra et tysk perspektiv helt vilt (eller "villt"?). Kanskje fordi jeg ikke enda har oppdaget noe mønster bak det? For det skjer jo absolutt ikke aLLTid at dobbelkonsonaten reduseres til en som man ser lett i ordet alltid.

Mange takk, jeg skal forsøke å være mere aktpågivende eller varsom på dette.

Hyggelig kveld..

06.02.18 21:08
Beklager ellers...

07.02.18 01:48, Mestermann no
Det er et godt spørsmål du stiller. Noen ganger er ikke dobbeltkonsonanten (dvs. trykket) tydelig i selve
ortografien. Vi skriver "gjetning" og ikke "gjettning", "vilt" og ikke "villt" osv. Her er svensk mye mer konsekvent.

Hvor trykket skal ligge, er på norsk (og på dansk), mer avhengig av sedvane, og av hovedregelen om at trykksterk
konsonant ikke trenger å bli fordoblet når den følges av ytterligere en konsonant. Helt konsekvent er imidlertid
ikke denne regelen, som i "jeg vil" (og ikke "jeg vill"), jeg "kan" (og ikke "jeg kann") osv.

Gjetning uttales uansett regelrett "gjettning" og gjetting uttales som det skrives "gjetting".
For øvrig: Vi gjeter sauer, vi gjette sauene, men vi gjetter en gåte og har gjettet den. Gjeter vi sauer, driver vi med
gjeting, med lang e.

Som regel vil selve ortografien gi indikasjon om uttalen og om betydningsforskjellen.

Det er ellers en viktig betydningsforskjell mellom gjetning og gjetting. "Leonardo da Vinci hadde ofte rett i sine
gjetninger om fremtidens teknologi" (= i sine forutsigelser, sine anelser, sine logiske slutninger) - "Når man driver
med ren gjetting, kan man ikke få noen forståelse av grammatikken i et språk (= das reine Rätzeln).

Når det gjelder din holdning til rettelser du får her i forumet, så er de enkelte ganger preget av gjetninger basert
på den norsken du kan. Du driver altså noen ganger med gjetting. Jeg er enig med 11:27 i at vi alle må finne oss i
å bli rettet på i et språkforum. Dette er et skriftlig forum, og du får rettelser iht. hva som er riktig og godt skriftlig
bokmål, som er den målformen du skriver til oss på. Hva du har hørt i din barndomsdialekt er ikke egentlig så
relevant, selv om det kan være greit å rydde opp i forholdet mellom hva man kan si og hva man kan skrive. Dette
ville ikke vært så annerledes på tysk, heller.

I denne sammenheng er det helt likegyldig om du personlig har "følelsen av" at "gissing" eller "gissning" er et
gjengs ord på norsk bokmål. Det er altså ikke det, uansett hvilke farger du ser det i. Jeg måtte slå det opp, fordi
jeg var helt sikker på at det ikke forekommer på bokmål i dag. Det finnes ifølge ordboken på noen
dialekter og på nynorsk. Jeg har selvsagt sett og hørt det på svensk, men aldri på norsk bokmål. Du kan altså
være sikker på at det vil se veldig merkelig ut å skrive eller si at noe "er ren gissing". Selv om norsk har en liberal
holdning til å ta inn dialektale ord i det formale skriftspråket, er usus allikevel definerende.