Direkt zum Seiteninhalt springen

Ich lese gerade "Mannen som elsket Yngve" und bin über einen Satz gestolpert, den ich nicht recht verstehe: "Jeg forsøker å få øye på ham, Jarle Klepp, som går andre gym på Kongsgård, han som nå, en fredag i januar 1990, får taket i hodetmens han eier verden.

Den unterstrichenen Teil verstehe ich nicht ganz. Laut Wörterbuch bedeutet "få tak i" so viel wie "etwas schaffen", aber er kann ja wohl kaum "seinen Kopf erreichen/schaffen"...

18.02.18 22:34
Mit „taket“ ist hier das Dach gemeint. Figurativ, natürlich, fällt das Dach auf ihn ein, das Haus fällt um ihn
zusammen = es bricht alles zusammen, kommt zu einer Krise, zum Eklat.

18.02.18 22:40, Geissler de
Beim Ausdruck „få tak i noe“ steht tak immer in der unbestimmten Form. Vor allem aber
handelt es sich um ein anderes tak.
Dieses kommt nämlich von å ta, altnordisch „taka“ (vgl. engl. take).

Das tak in deinem Ausdruck kommt aber vom anord. „þak“ und ist das Dach.
Ihm fällt also, metaphorisch oder konkret, das Dach auf den Kopf.

18.02.18 23:10
Ah, jetzt ist mir alles klar. Vielen Dank für die Erklärungen!

19.02.18 02:56
Selv om jeg selvsagt forsto at det dreide seg om taket på boligheten forstår jeg ingenting. Hva er meningen??? Hvordan kan man eie verden?

19.02.18 04:14, Mestermann no
Det er selvsagt også figurativt ment. "Å eie verden" betyr naturligvis ikke at man eier verden i konkret forstand,
men at man er på topp, er suveren, føler at man behersker verden.

Merk ellers at "boligheten" ikke er et ord. Enten må man si "boligen" eller også "huset".

19.02.18 18:16
Ok, nå har jeg forstått det! :-( Syntes det var en rar måte å uttrykke seg på, selv om det ante meg at det gikk i den retningen. Mange takk for rettelsen angående boligen...

Det er jo helt håpløst. Jo mer man sliter og strever og kaver og piner seg selv med å lære seg norsk jo vanskeligere blir det og jo mer feil gjør man.

Hva er egentlig motivasjonen av de andre tysktalende her? Bor og arbeider dere i Norge? Eller skal dere dra til Norge? Men det er vel forbudt å spørre og enda mer å svare.

20.02.18 00:07, Geissler de
Nei, dette er jo et språkrelatert spørsmål.

Spørsmål om hvorfor og hvordan en lærer tysk eller norsk kan absolutt drøftes her.

20.02.18 19:39
@18:16:

Nei det er vel ikke håpløst å lære norsk! Selv om jeg forstod ikke helt denne setningen, så er jeg jo allerede på side 50 av dette boka og det var det eneste jeg hittil måtte spørre om hjelp for. Det er jo helt naturlig at man forstår ikke alt og det kan jo også hende på morsmålet (hvis jeg husker noen fagbøker, som jeg måtte lese for studiene mine).

Når det gjelder motivasjonen min for å lære norsk, har jeg alltid vært fascinert av Skandinavia, særlig av Finland og Norge. Jeg ville jo egentlig gjerne lære finsk, men det finnes desverre ikke noe språkkurs i min by. Siden jeg trodde at jeg absolutt trengte et språk til, begynte jeg å lære meg norsk. Og særlig norsk er jo veldig motiverende å lære fordi det er så lett for tysktalende (i forhold til mine andre fremmedspråker).

20.02.18 20:11
Hei 19:39! Mange takk for svaret ditt! Synes du er allerede vanvittig flink til å uttrykke deg! Der er bare to ting i det du skrev som lyder litt tvilsomt for ørene mine:

"Selv om jeg forstod ikke helt denne setningen, så er ..."

Her ville jeg snudd litt på rekkefølgen av ordene:

Selv om jeg ikke helt forsto (meningen med) denne setningen, ...

eller kanskje også

Selv om jeg ikke forsto (meningen med) denne setningen helt, ...

og så blir antakelig "denne boken", ikke "dette" boken, for det er jo en bok, og ikke et bok.

Jeg synes forresten overhodet ikke at norsk er lett :-(, selv om de var mitt morsmål engang for veldig lenge siden.

Selvsagt er det jo lett å gjøre seg forstått på en eller annen måte med hender og bein - selv når det gjelder vanskelige emner. Men å uttrykke seg helt rett - det virker jo helt umulig. Nesten være enste av miner setninger finnes det grove feil i når man ser litt nærmere på dem. Og hver gang jeg forsøker å lære meg noe nytt hhv. å forstå noe blir jeg jo skjelt ut for å tenke for mye i tyske baner og skinner. Å snakke norsk skikkelig flytende uten å nøle, stamme, radbrekke, forveksle ord som skulke og snyte eller jukse - det blir bare ikke til...:-(

21.02.18 02:18, Mestermann no
Jeg synes dere er virkelig imponerende gode i norsk, begge to. Rene stjerne-elever! :-) Dere holder begge et
imponerende nivå. @19:39: Det er imponerende at du har lest 50 sider av "Mannen som elsket Yngve" før du
støter borti noe du lurer på. Nå er det sikkert et klokt valg å lære norsk i stedet for finsk, som er ekstremt
komplisert. Men om man er motivert nok, kan man ha glede av å lære seg finsk, også.

Det er jo så mange forskjellige grunner til at man vil lære seg et fremmedspråk. Alle grunnene er til syvende og
sist like gode. Det kommer jo an på hva man ønsker å bruke språket til. Den ene vil kanskje lære seg nok til å
klare seg på feriereiser i landet, den andre vil gjerne lære litteraturen og kulturen å kjenne, den tredje har planer
om å flytte til landet og skape seg en hverdag der, den fjerde er profesjonell språkbruker og den femte er lingvist.
Det finnes sikkert enda mange flere gode grunner.

Det man skal være oppmerksom på, er at man så å si aldri blir perfekt i et fremmedspråk (heller ikke om man har
kunnet det som barn), hvis man ikke er et virkelig språk-geni. Det er av den grunn det kalles et fremmed-språk.
Det er ikke morsmålet. Det vil også alltid være lettere å forstå fremmedspråket, enn å uttrykke seg feilfritt på det.

Hvis man har forventninger om å bli perfekt, vil man bli skuffet. Uansett hvilken beveggrunn man har til å lære seg
språket, og uansett hvilket nivå man ønsker å oppnå, må man leve med at man gjør feil på det nivået.

(@20:11: du blir virkelig ikke "skjelt ut" her i forumet hvis du tenker for mye i tyske baner; du får et godt råd og en
korreksjon som er ment å hjelpe deg. Hvis du ser på det som "utskjelling", har du misforstått hensikten fullstendig
(samt begrepet "utskjelling"), og den holdningen høyner ikke andres motivasjon til å hjelpe deg. At du gjør feil i et
fremmedspråk er du nemlig ikke alene om, tvert om er det en opplevelse du deler med aboslutt alle andre i
forumet, så dette er ikke noe å sutre over).

Heldigvis er språk øvingsfag, slik at man alltid blir bedre, selv om det tar tid. Men perfekt blir man aldri. Det bør
man kunne leve med. Hvis man ikke akkurat har planer om å bli en fremtredende romanforfatter på
fremmedspråket, trenger man jo ikke kunne det perfekt.

21.02.18 08:08
Det synes jeg beskriver ganske godt, hvorom det handler. Vi har vel alle vår forskjellige grunn til å lære norsk.
Selv vil jeg lese norske bøker og kunne snakke med nordmenn. Men jeg innbilfer meg ikke for et øyeblikk, at jeg
skal bli heilt flytende i norsk. Det er ikke noe å klage over. Derfor er jeg glad for alle rettelser man kan få her i
forumet, og glad for de grundige forklaringene på forskjellige ord og språklige fenomener. Takk!

21.02.18 09:10
Hei :-)
Jeg skulle selvsagt ikke alvorlig "sutre" over skjenn eller kjeft jeg får for feilene mine. Tvert i mot er selvsagt også jeg takknemmelig for en enhver pekepinn vedrørendene mine språklige feil. Jeg forsøkte snarer å spøke litt - noe som kan være nok så vanskelig på sitt eget forglemte fremmed-morsmål. Kanskje grunnen for at det faller meg vanskelig å ytre meg på en forståelig spøkefull måte også ligger dypere også enn bare i mine svært begresente språklige evner?
Men sant nok ligger det jo alltid også litt alvor bak enhver spøk. Mestermann kan være nokså streng ;-). Faktisk syntes jeg han var litt for streng noe innlegg lenger nede der han "bebreidet" meg for atter en gang å falt for min gamle vane å tenke eller analysere "tysk" i stedet for å bare prate i vei på et enkelt og forståelig norsk. Rent pedagogisk er det kanskje ikke en gang helt så feil. I tifelle han skulle han konkludert med formeningen at jeg er atskillig bedre i norsk når jeg ikke tenker meg om først, men bare setter i gang på norsk da er dette muligens ikke helt feil. Men jeg er altfor usikker og bommer for ofte at jeg kan holde på på denne veien. Dette ville vært riktig om jeg hadde levd i Norge og blitt rettet veldig ofte. Da ville jeg nok overtatt språkmønsteret uten å ha forstått det.

Ellers tror jeg forresten at det går ann å lære seg et fremmed språk like flytende som morsmålet sitt selv som (ung) voksen. For det har jeg bevis på i familien ;-). I hvert fall når forventingen ikke er høyere enn å være like flytende og feilfri som den gjennomsnittlige innfødte. For også de gjør til stadig feil i sitt eget morsmål uten å legge merke til det.

Men selvsagt går det ikke an uten å leve i det landets dets språk man skal lære seg. Og sant nok har kanskje ikke alle forutsetningen til det heller... Noe av det vanskeligste er ikke å skrive eller uttrykke seg rett men å uttale ordene rett. Her har man et stort forsprang hvis man engang før har kunnet snakke språket "ekte"...

P.S.:
Ikke "heilt", men "helt" tror jeg - selv om de i noen dialekter som for eksemple i Hardanger område sier "heilt" i stedet for "helt"...