10.03.18 10:36
Stichwörter: hu, huske, håg, lytte på, lytte til, .
Så på Skavlan i går (tenåringen som ble vekket fra de døde). Der var det masse snakk om å komme ihåg noe. Hva betyr det? Så var et sted en av studiogjenstene sa noe om å lytte til en annen. Jeg ville jo sagt lytte på noen. Kan man både lytte til og på noen?

10.03.18 11:08
Hei,

komme ihåg = erinnert
Lytte til en annen = jemandem zuhören
lytte på noen = auf jemanden hören
Das Wort "lytte" ist schwer genau zu übersetzen. Man könne denken das es sich mit "høre". deckt. Es ist aber viel genauer - eher als konzentriert zuhören vielleicht?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

10.03.18 11:11, Mestermann no
Å komme i håg noe (dvs. egentlig "att komma ihåg något") er svensk, og betyr å huske noe.

"Skavlan" sendes både i svensk og norsk fjernsyn. Mens nordmenn flest ikke har noen problemer med å forstå
muntlig svensk, synes mange svensker ofte at norsk er vanskelig å forstå. Derfor bruker programlederen (og endel
av de norske gjestene) ofte svenske ord der de norske formuleringene ligger langt unna de svenske. "Huske" er et
typisk slikt ord, som ikke vil gi mening på svensk. Derfor erstatter man det med "komme i håg", som egentlig
hverken er svensk eller norsk. Dette fenomenet kalles "å svorske". Det er ganske utbredt blant nordmenn som
arbeider mye med svensker eller reiser mye i Sverige. Man sier f.eks. "hva tykker du" i stedet for "hva synes du"
osv. "Svorsking" blir ofte sett ned på i Norge, både fordi det gir dårlig norsk men også av historiske årsaker.

Legg for øvrig merke til at håg og huske egentlig er beslektet, og har med "hu" eller "hug" å gjøre (fra
gammelnorsk hugr), som betyr sinn, sinnelag, tanke.

I gamle norske tekster og på endel dialekter kan man finne "å komme i hu(g)", "å ihukomme", som begge betyr "å
huske" og det er strukturelt den samme formuleringen som "att komma ihåg". Vi finner "hu/hug" også i
"hukommelse" og i verbet "huske". Samt i nynorsk "hugnad" som betyr glede, fornøyelse.

Når det gjelder å lytte versus å høre, så tar verbene hovedsaklig følgende preposisjoner:

Man hører på noen eller noe, men man lytter til noen eller noe.

Jeg hører på moren min
Jeg lytter til musikken

10.03.18 11:20
"Å komme i hug noe", huske på - Erinnerungen [an jemanden, etwas] werden wach.

Dersom man har fordel,vinning eller gagn, lytter man til. F.eks.Lytte til pianisten med
stort musikalsk utbytte. Man lytter til gode råd. Før lyttet man på FM og langbølge,men nå lytter man på internetradio eller dabradio.

10.03.18 11:24
Man lytter også til radio: Du lytter til P3.

10.03.18 14:13
Mange takk for de mange utførlige og gode forklaringene!

Den svenske moren til den gjenopplivete sønnen sin sa det følgende:

"Jeg skulle ønske jeg hadde lyttet mer til ham og på magefølelsen min."

Da kan man altså si det sånn som dette selv om det antagelig ville ha vært litt mere gjengse sånn som Claus forklarer det med "lyttet på ham".

Ellers veldig artig med denne svortingen (for eksempel @09:35, 15:40, 15:45). Dette forklarer jo godt hvorfor jeg hele tiden stusset over om han Skavlan i det hele tatt var norsk siden det lød så feil noen steder iblant mens andre setninger virket nokså ekte norsk for meg.

Forøvrig en heftig historie. Men det har skjedd før (se for eksempel https://tv.nrk.no/serie/330-skvadronen/PRPF22000207/18-03-2009 ) selv om jeg gikk ut fra at alt liv definitivt måtte stanse for godt med en kroppstemperatur på under 20 grader.

10.03.18 14:57
Svorskingen mente jeg selvsagt...

10.03.18 15:00
Man lytter ikke på noen. MMs svar er riktig.

10.03.18 16:33
Jo, en lege gjør det.

10.03.18 16:55
Den svenske moren gjør jo begge deler:

Hun lyttet hverken til sønnen eller magefølelsen.

Så da sier vi at den vanlige preposisjonen sammen med lytte er "til", men at "på" også er tillatt...

10.03.18 18:09, Mestermann no
Som jeg skrev, så tar lytte hovedsaklig "til", mens høre hovedsaklig tar "på".

Man lytter til musikk, man lytter til fuglesangen. Det er ikke helt samsvarende med å høre. Å lytte betyr egentlig at
man aktivt følger med på det man hører, mens høre er den sanseopplevelsen alle hørende mennesker har.
"Plutselig hørte jeg en lyd".

Man hører hva en annen sier, og man hører moren sin (det betyr først og fremst at man gjør som hun sier).

Tidligere skilte man nok mer mellom betydningen av disse to ordene. I moderne språkbruk kan man både lytte til
radio og høre på radio, og man kan både lytte til og høre på musikk.

Det finnes andre unntak. En lege lytter på pasienten, som 16:33 er inne på, og hvis Sivilforsvarets sirener gir
signalet "tre signalserier med ett minutts opphold mellom seriene", betyr dette: "Lytt på radio! Viktig melding!"

En svenske vil bruke "lyssna" på en noe annen måte, så hvordan hun evt. har brukt "lytte" kan ikke legges til
grunn for å forstå bruken på norsk.

Svensk: Han lyssnade inte på mig = norsk: han hørte ikke på meg.

10.03.18 21:34
Mange takk.

11.03.18 09:18
Ah, først nå forsto jeg dette. Når pasienten lyttes på betegner det visst ikke at legen hører godt etter hva den syke sier, men at legen lytter på kroppen til pasienten. I Heinzelnisse gjengitt med "abhorchen". Denne på'en betegner altså mindre hva eller hvem det lyttes til men hvor det lyttes. Likeledes som man vel også lytter på en dør eller på en vegg.

12.03.18 15:42
Svensk har også "höra" da, som brukes i sammenhengen "han hörde ju inte på mig". Kilde: Håkan Hellströms album Känn ingen sorg för mig Göteborg ( "men du sover ju, du hör ju inte på" ). Liten svensk digresjon på et norsk-tysk forum :)

Jeg husker at jeg som tyskstudent irriterte meg over å finne ut hva "lytte" heter på tysk, og da fant jeg "lauschen" i ordboka. Så merket jeg etterhvert da, at det i praksis er "Radio hören" og ikke "Radio lauschen" på tysk.:)