10.03.18 22:20
Hallo!
Ist "Vi sees!" eine Zusammenziehung aus "Vi ser oss!" oder so ähnlich?
Gibt es einen Unterschied zwischen "Vi sees!" und "Vi ses!"? Hängt es vielleicht von der Region ab, wo welche Schreibung häufiger ist?

11.03.18 08:49
Til dels kan jeg jo besvare spørsmålet ditt. Selvsagt er "vi sees" ikke noen slags forkortelse eller sammentrekning av "vi ser oss", men enkelt og greit et helt allminnnelig s-passiv. S-Passiv forekommer i to varianter, som vanlig passiv og som reflexivum.
Vi sees er den reflexive formen tilsvarende på tysk: "Wir sehen uns." (oversatt direkte) eller på idiomatisk tysk: "Man sieht sich".

Warum beide Rechtschreibungen erlaubt sind, weiß ich nicht. Ich würde aber annehmen, dass es sich um eine Lautassimilation handelt.For uttaler du "vi sees" rapp eller sjuskete da blir det til "vi ses"... Men dette er en spekulativ forklaring altså...

11.03.18 09:42, Mestermann no
Norwegische Verben, die mit einem -s versehen werden, bilden eine Passivform des Verbes, die für die
skandinavischen Sprachen eigen ist:

Dørene lukkes - die Türe schliessen (sich), die Türe werden geschlossen.
Han ventes - er ist/wird erwartet
Vi sees - wir sehen uns!, wie werden uns sehen

(Wie man sieht, drückt man ab und zu auch einen Futurumsaspekt dabei aus). Sprachgeschichtlich ist diese Form
ursprünglich ein Reflexiv gewesen, denn das -s ist der Rest eines altnordischen "sikr", d.h. "seg" (= "sich"). Sie
bildet somit einen Übergang zwischen Reflexiv und Passiv, was zu beobachten ist in Beispielen wie: Dørene
lukkes (pass.) - dørene lukker seg (refl.), die praktisch bedeutungsgleich sind.

Beide Rechtschreibungen (ses und sees) sind erlaubt und bedeutungsgleich. Nur die Aussprache ist zuweilen
unterschiedlich: "ses" mit einem, kurzen e, "sees" mit zwei, kurzen e ("se-es"), die sich manchmal wie ein,
längeres e anhören.

Beide Formen sind alt, schon Ibsen benutzt "ses".

(@08:49 : "sjuskete" heisst "schlampig", was man wohl kaum von Ibsen als Dichter behaupten kann. :-)
"Rapp", bzw. "rapt" wird in diesem fall nicht benutzt, sondern "rask(t)": Rask uttale, å si noe raskt. Rapp hängt mit
"rappe seg" zusammen, sich beeilen, schnell sein: Nå må du rappe deg, han er rapp på foten).

11.03.18 11:33
Mange takk for retningen. Jeg forvekslet visst det å være "rapp i kjeften" med en snau uttale.

Sjuskete var kanskje ikke det helt riktige ordet. Kanskje utydelig ville vært bedre?

Det er jo et kjent fenomen at skrivemåten lemper seg etter uttalemåten. Og den sistnevnte har jo en tendens til å bli slipt av med tid og stunder.

En type av dette heter jo konsonantisk reduplikasjon eller fonetisk assimilasjon der en konsonant tilpasser seg den følgende. Ordet "assimilasjon" burde for eksempel egentlig ha blitt skrevet "adsimilasjon" for det kommer jo fra preposisjonen "ad" og ordet "similis".

Men lenge før ordet også inngikk i det norske ordforrådet ble det jo til assimilatio siden det er lettere å uttale og det nesten ikke er mulig å høre en forskjell hvis ordet uttales raskt og litt utydelig.

Dette kan jo kanskje også ha hendt med "sees" og "ses" - lenge før Ipsen benyttet seg av uttrykket?

11.03.18 11:41
Vielen Dank im Übrigen für die Erläuterungen zum S-Passiv! Dann hat ja 22:20 nicht einmal so ganz Unrecht mit seiner Herleitung... (11:33, 08:49). Jeg var ikke klar over at det hadde skjedd en flytende overgang fra refleksiv til passiv.

11.03.18 14:49, Mestermann no
@11:33: Noch zwei kleine Korrekturen:
"Retningen" heisst die Richtung. Rettingen (ohne n) oder rettelsen ist das Wort für Korrektur.

"Snau" heisst entweder bar, kahl (klippe seg snau) oder auch kaum, knapp (det var snaut med mat). Richtig wäre
also hier nochmals rask oder hurtig.

Utydelig ist ein besseres Wort als sjuskete. Man er sjuskete i klærne, gjør sjuskete arbeid, gir et sjuskete inntrykk.
Sjuskete benutzt man um etwas ungepflegtes, schlampiges, unordentliches zu bezeichnen.

11.03.18 15:25
Tusen takk :-). Da får jeg være mindre sjaskete og sjuskete med ordvalget.

P.S.:
På Bergensk betyr snau også fort og er helt alminnelig - men jeg ser nå at ordet i denne betydningen antakelig utelukkende blir brukt i Bergen og ingensteds ellers i Norge. Snau i betydning av fort er oppført på denne listen som Bergensk særegenhet: https://www.ba.no/nyheter/her-e-di-nye-bergenske-ordene/s/1-41-6995848

11.03.18 15:34
Nok en rettelse herfra: det heter bergensk med liten b, ikke med stor. Eksempel:

Det er mange ord på bergensk som ikke kan brukes på vanlig bokmål.

11.03.18 18:35
Mange takk! Så snilt. Hyggelig kveld!

12.03.18 08:54, Geissler de
Noch einige kleine sprachgeschichtliche Anmerkungen:

Die Endung ist, wie Mestermann schon geschrieben hat, aus dem Zusammenziehen des Verbs
mit dem Reflexivpronomen sik (nicht sikr) entstanden. Wir nennen diese Form
"Mediopassiv".

Im Altnordischen lautet die Form noch -sk bzw. -zk (nach bestimmten Konsonanten),
z. B. in dem heute noch gebrachten finnzk (findet sich).

Sie wurde damals nicht als reine Passivform gebraucht, sondern reflexiv (sich) oder
reziprok (einander).
Beides ist in bestimmten Verben im modernen Norwegischen noch erhalten, z. B. in
finnes (sich finden) und synes (sich zeigen) bzw. in møtes (einander treffen) und
snakkes (einander sprechen), und die Form ist sogar noch produktiv, wie bei mailes
(einander mailen).