Heinzelnisse

Nei. Det kom ingen bevilgning til driften over statsbudsjettet. Det er søkt om en ekstrabevilgning. Inntil videre må
ordboken driftes med støtte fra forskjellige givere.

Hadde aldri hørt om "Det Norske Akademi" før denne ordboka ble nevnt i forumet her. Ifølge nettsiden ser de det som sin oppgave å verne om riksmål (som de likevel går med på å kalle bokmål, da). Gir meg inntrykket av å være en overlevelse fra fordums tider, synes det er litt vanskelig å ta riksmålsforkjempere på alvor i 2018.

Har personlig alltid brukt Ordbøkene Bokmål/Nynorsk, støttet av Språkrådet (mao. Kunnskapsdepartementet)
https://ordbok.uib.no/
-Tutankoopa

Denne diskusjonen (NAOB vs. Bokmåls-/Nynorskordboka) er ganske gammel her i forumet. Våre veteraner (Mestermann & Geissler, mao.) ser ikke ut til å anbefale bruk av sistnevnte fullt ut siden de ikke liker at den ikke er normativ, men heller deskriptiv, og er det noe bokmålsfolk ikke liker, så er det at folk snakker som de vil. (Jeg overdriver med vilje :) )

Haha, okei :) Takk for info, jeg ville ikke sparke inn åpne dører.

Jeg kan vel bekjenne meg til at jeg perosnlig er ganske kritisk til NAOB. Ordbok er ordbok, men det er også viktig å være bevisst på hvem som er avsender og hva slags bakgrunn de har. ( se diskusjonen nedenfor om uppercut/hakenslag )
- Tutankoopa

@Tutankoopa: NAOB er ett av de to store, nasjonale ordbokverkene som rundt årtusenskiftet ble bestilt av
Stortinget til Grunnlovsjubileet i 2014. Det ble ferdig i år, og det er altså Stortinget som er oppdragsgiver. Det er
ordboksverket for skriftlig riksmål og bokmål (det andre er Norsk ordbok, som tar for seg nynorsken og dialektene
- ennå ikke ferdig, dessverre).

NAOBs ordtilfang er det skriftlige bokmålet med tallrike eksempler fra litteratur, presse og andre medier, og
ordboka skiller seg ikke fra offisiell rettskrivning, som alltid er oppgitt. De få stedene riksmålet har særformer, er
dette oppgitt, men det er ikke slik at ordboka foreskriver f.eks. "sne" fremfor "snø"; "snø" er oppslagsordet, "sne"
angis som variant. På samme måte er de mest uvanlige samnorskformene er utelatt som oppslagsord, men de
finnes oppgitt som varianter.

Ordboka har vært i arbeid i mange år, først som en videreføring av Riksmålsordboken i seks bind, som lenge var
den mest omfangsrike ordboka på norsk, og fra årtusenskiftet som ordbok for standard bokmål, riksmål
innbefattet. Derfor har den også skiftet navn til Det norske akademis ordbok, på linje med tilsvarende ordbøker i
Danmark og Sverige. Det har hatt en redaksjon på rundt 50 høyst kompetente filologer og leksikografer, under
ledelse av førsteamanuensis (em.) Tor Guttu.

Det er Kunnskapsforlaget som har stått for selve det redaksjonelle arbeidet, og forlaget er utgiver sammen med
Det norske akademi for språk og litteratur, som ble stiftet i 1953 av bl.a. Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Cora
Sandel og Francis Bull.

Det er riktig at akademiet ble stiftet midt i språkstridens aller heiteste øyeblikk, ikke minst for å forsvare og
normere det tradisjonelle riksmålet, men tidene forandrer seg og språket med dem. Det er lenge siden dette var
den viktigste saken for akademiet, som i dag steller med ordboka, gir ut Torleif Dahls kulturbibliotek med
oversatte klassikere fra mange land og tider, utgir en norsk grammatikk, gir språklige råd og avgir uttalelser i
språksaker, og dessuten deler ut en stor, litterær pris årlig, som i fjor gikk til Liv Køltzow for hennes forfatterskap.
Så nå er du litt mer informert. :-)

Man burde kanskje laste ned innholdet snart før de lukker ordboken?

Jeg synes ordboken er ganske grei. Jeg ville ha foretrukket om også den - slik den bergenske - hadde utvist samtlige gyldige versjoner (for eksempel barnene) og ikke bare begrenset seg til den ene østnorske talemåten.

Men ellers er den ganske bra. Ordforrådet er faktisk mye større enn det er i UIB ordboken.

Akkurat når det gjelder hakeslag synes også jeg nordmennene burde gardere sitt språk mot engelsk. Sånn som islendingene gjør det eller franskmennene. Det må vel finnes en norsk uttrykksmåte for "uppercut".

Ordboken blir ikke lukket. Når det gjelder bestemte lokale, dialektale former som "barnene", så må man nok slå
opp i en ordbok som har med talemålsvarianter. Det har ikke NAOB, like lite som Duden har det. Men det er den
største bokmålsordboken, og også den eneste som gir så ekstensive eksempler på ordenes bruk både fra eldre
og nyere litteratur og presse. På trykk ville den fylt 13 bind.

Det begrepet som innen boksing brukes på norsk for uppercut - er uppercut. Hakeslag er tatt med i ordboken
fordi det tidligere er brukt.

https://www.naob.no/ordbok/uppercut

Hei Mestermann, og takk for informasjon. Dette var nytt for meg. Det er definitivt
flott og gledelig at organisasjonen har lagt såpass mye midler og energi i å sette
sammen en såpass omfattende ordbok! Deres uttalte forfordeling av riksmål og moderat
bokmål slår meg likevel som relativt reaksjonært og "ute av tiden"... forstår ikke
hvordan man kan forene det med å samtidig skulle ville lage "hele Norges ordbok", om
ikke annet enn rent PR-messig. Jeg forstår ønsket om en sammenlignbar kanonsik ordbok
som f.eks. Svenska Akademiets, men nå er nå norsk språkpolitikk de facto svært
annerledes enn svensk og dansk. På godt og vondt. Jeg er vel helst en fan av vår
ganske radikale språkpolitikk.

Men jeg skal gjerne fortsette å sammenligne Bokmål-/Nynorskordboka med NAOB og
forsøke å ha et åpent sinn :)
-Tutankoopa

Tiltredes uforbeholdent!

Vel, Tutankoopa, jeg har tatt meg den frihet å kikke på enkelte av dine (forøvrig veldig gode og informative)
innlegg, og du skriver jo selv det man etter alle definisjoner må kalle et moderat bokmål uten spesielt mange såk.
radikale former. For eksempel skriver du en bok - boka, likedan sammenligne (og ikke sammenlikne) og begge
deler er sammenfallende med moderat bokmål/riksmål i dag.

Til ytterligere informasjon kan nevnes at det ikke er akademiet som har finansiert NAOB. I motsetning til det
svenske akademiet har det norske (og danske) akademi ingen store midler å rutte med. Finansieringen har skjedd
som et spleiselag mellom staten ved departementet og private givere. Prislappen kom vel totalt på en 100
millioner kroner, om jeg er riktig informert. Staten har finansiert mest. Det er verd å merke seg at det var
Arbeiderpartiets kulturministre som virkelig fikk i gang finanseringen av dette, og det er også det partiet som har
passet på at bevilgningene ble fortsatt - så forholdet riksmål/radikal språkpolitikk er for lengst et annet enn for la
oss si 30 år siden.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/A2gK3x/Jeg-elsker-ordboker_-og-den...
Egeland

Hei Tom,
jeg er helt enig. Skjønt jeg kanskje ville argumentert enda kraftigere enn deg. For hva er
egentlig språk?
Språk er verktøyet for forfattere.
Språk er kultur.
Språk er det fine.
Språk er danning.
Språk er de ørsmå nyanser i det vi skriver og sier.
Alt dette er rett.
Men språk er mye mer.
Språk er begynnelsen til alt.
Språk er selve grunnlaget for alt.
Språk er viten, kunnskap og forståelse.
Språk er vitenskap.
Språk er rett, politikk og samfunn.
Språk er broen til vår nestemann.
Språk er tanke, følelse og dåd.
Språk er der vi er hjemme.
Språk er mat, næring og handel.
Språk skiller mellom liv og død.
Språk skjelner mellom krig og fred.
Språk separerer mellom oss og kveg.
Språk er alt.
Det er helt ufattelig at nettopp selve grunnlaget for alt ikke blir ivaretatt med den
allerstørste omhu. At det som er alt og tilhører alle skal bli overlatt til enkelte
private aktører. Og at det skal være gjenstand for geskjeftemakeri.

For å forsøksvis uttrykke det med mitt svært begrensende, forklutrete og inntørkete norsk.
Kult at du skriver her forresten. Leser akkurat Trollspeilet.

Ich glaube nicht, dass der Beitrag von 10:42 von Tom Egeland stammt. Offensichtlich wurde
nur der dort gepostete Link etwas "unglücklich" umgebrochen. ;-)

Så synd :-(. Men trolig sant. Lenken mangler det et "Egeland" i. Rart at den likevel fungerer...

Apropos: Der typografische Fachausdruck lautet umbrechen, also mit Betonung auf der
Stammsilbe. Daher lautet das Partizip auch umbrochen, ohne “ge“.

Vielen Dank, Geissler, für den Hinweis. Ich wusste gar nicht, dass es zwei homonyme Verben
"umbrechen" gibt. Oder sind das bei unterschiedlicher Betonung und unterschiedlicher
Partizipbildung gar keine "echten" Homonyme?

Ich denke schon. Sie sind keine Homophone, aber doch Homonyme. Diesen Fall bezeichnet man
als Homographe (das wusste ich auch bis vor kurzem nicht).
Von gerade der Sorte gibt im Deutschen doch einige, wie umfahren, übersetzen,
unterstellen.

Oh, ich hatte nach dem ganzen Björn-Ärger gar nicht mehr mit einer weiteren Antwort von dir
gerechnet, Geissler. Homographe also, das werde ich mir hoffentlich merken. Nochmals
herzlichen Dank für deine Mühe und Grüße nach München!