Direkt zum Seiteninhalt springen

Agnes Ravatn beskriver i sin bok „Verda er ein skandale: En bok om livet på landet“
hvordan hun flytter med samboer og barn fra fine Frogner til en gård på Vestlandet.

Tilfeldigvis er naboen hennes der Einar Økland, derfor består en ikke uvesentlig del av
boka av hennes samtaler med ham. Ellers spiller forskjellene mellom Vest- og Øst-Norge en
stor rolle i betraktningene hennes.

(Profil-generasjonen og norske kulturkonflikter -- denne boka bare bli en
knallsuksess i Tyskland.)

På et punkt funderer Ravatn over hvilke konsekvenser beslutningen hennes kommer til å ha
for barna hennes. Hun skriver at hun ved å flytte fra Frogner har fratatt barna sine
muligheten til å utvikle „de store havers selvtillit“.
Det er altså Ravatn selv som setter dette i anførselstegn, og det får meg til å tenke at
det kanskje er et kjent uttrykk. Er det det, og hvis ja, hvor kommer det fra?

01.05.18 01:37, Mestermann no
Ja, det er et sitat av forlagssjef og forfatter Anders Heger. Heger kommer fra det man må kalle en meget pen
familie, jurister og leger og til og med prøyssisk adel på morssiden, men med sterke liberale og kulturradikale
innslag i de siste to generasjoner. Han brukte dette uttrykket for å karakterisere folk av sin egen type, som er
vokst opp i velstående strøk med materielle og intellektuelle privilegier, omgitt av ressurssterke og interessante
personligheter og spennende diskusjoner, og som aldri har hatt en virkelig økonomisk sorg i livet. Typisk for en
slik familie vil være at de bor i gamle, store hus med store hager. For barn av en slik familie virker det helt naturlig
å bli høyesterettsdommer, overlege, forlagssjef, statsråd, teatersjef, general, osv., siden alle andre i deres
omgangskrets er det, og som de formodentlig har møtt i sommerselskaper i hverandres hager. De er med andre
ord født med "de store hagers selvtillit", som andre må tilkjempe seg.

01.05.18 11:52, Geissler de
Tusen takk! Jeg skjønte jo omtrent hva det ville si, men det er flott med slik
bakgrunnsinformasjon.