Heinzelnisse

Man kunne i det første tilfellet også skrevet "gratulerer med de flotte resultatene". Her kommer vi inn på et
spørsmål om stil eller konvensjon, nemlig spørsmålet om såkalt enkel eller dobbel bestemmelse av substantivet.

Som du vet har norsk et annerledes artikkelsystem enn f.eks. tysk. Vi danner bestemt form av substantivet ved
hjelp av en endelse, i entall -en , -a og -et , i flertall -er og -ene. Dette kaller vi etterhengt bestemt artikkel. Når det
står et adjektiv foran substantivet, kan vi i tillegg sette et bestemmelsesord foran. Da sier vi: Den raskeste
måten, de flotte resultatene. Dette kalles dobbeltbestemmelse fordi substantivet bestemmes to ganger.

Dette er det vanligste. Men det er også mulig å bruke enkelt bestemmelse: Den raskeste måte, de flotte
resultater. Her er substantivet bare bestemt én gang. (På dansk er dette normen. Dansk har ikke dobbelt
bestemmelse - mens svensk har det oftere enn norsk. Norsk, spesielt skriftlig, står i en mellomstilling).

Ved konkreter vil vi for det meste bruke dobbeltbestemmelse:

Hun spiste det hardkokte egget
Han ville ha den flotteste bilen
Hun hadde de beste resultatene
Han foretrakk den raskeste måten å reise på

Når vi kommer til abstrakter og faste begreper og vendinger, hender det stundom at man bruker enkelt
bestemmelse. Når man evt. skal eller bør gjøre det, er et stil- eller smaksspørsmål.

Det er gjerne i mer formell tekst det forekommer, for det virker på en måte objektiviserende, formaliserende,
saklig: "Blant de mange språk han kunne, kunne han tysk best". Men merk at det ville vært like riktig å skrive
"blant de mange språkene han kunne, kunne han tysk best". Den setningen gir et mer konkret inntrykk, mer
personlig.

I en god del faste vendinger og begreper, herunder titler, er det vanlig med enkelt bestemmelse:
Den annen verdenskrig
Den største ære
"Den tredje mann" (film)
"Den siste Mohikaner" (bok)
"Den fjerde nattevakt" (bok)
Den kjensgjerning at...
Det faktum at...
De beste ønsker
De varmeste hilsener
osv.

Enkelt bestemmelse brukes oftest for navn på offentlige institusjoner og begreper:

Det norske Storting
Den norske regjering
Den norske Nobelkomité
Det norske Utenriksdepartement
Den Kongelige familie
Det norske akademi
Det hvite hus

I alle disse tilfellene understreker enkeltbestemmelsen at disse tingene er unikater. "Det hvite hus" er den
amerikanske presidentens residens og arbeidsplass, "Det hvite huset" er et hvilket som helst hvitt hus.

Men det finnes ellers ikke så mange regler for dette. Mange vil foretrekke uttrykket "den annen verdenskrig", men
samtidig snakke om "den kalde krigen". Noen vil skrive "på denne bakgrunn", mens andre vil foretrekke "på
denne bakgrunnen". Her er det vanskelig å gi råd, for mye vil avhenge av hva man skriver om, og om vi bruker
uttrykk hvor en av formene er innarbeidet. I en ordbok som viser hvordan ordene brukes, f.eks. NAOB, kan du
finne eksempler.

Merk at enkelt bestemmelse virker mer formelt, ofte høytidelig, dobbelt bestemmelse mer uhøytidelig og uformelt.
I tilfellet du nevner har nok gratularen ønsket å gi sin gratulasjon et mer høytidelig preg.

Når det gjelder spørsmål nr. 2, nemlig "vi ses plutselig", så er opprinnelsen til dette snodige uttrykket egentlig en
vits eller et munnhell om immigranter i Norge. Det er for en utlending ikke alltid så lett å holde styr på begreper
som "snart" og "plutselig". "Vi ses plutselig" i stedet for "vi ses snart" er en typisk slik feil, og jeg kan huske at da
uttrykket oppstod, ble det gjerne fremført med aksent: "Do, vi ses plotselig!" Det var altså en villet feil, for å virke
morsom.

Men når man innfører slike bevisste feil i språket, har de en tendens til å bli "riktige". Det er fordi mange ikke alltid
vil skjønne at de er feil, men tror de er riktige. Slik at når noen sier eller skriver "vi ses plutselig" til meg i dag, så
er jeg stundom i tvil om vedkommende er ironisk, eller faktisk tror at det heter "vi ses plutselig", og ikke "vi ses
snart", som jo er det egentlige uttrykket.

PS: Det er også mange som bruker det opprinnelig "morsomme" uttrykket "vi ses plutselig" som en neologisme,
idet det jo også kan uttrykke håpet om at det skal skje uten planlegging: "vi ses før vi vet ordet av det", "vi ses vel
uventet", "plutselig støter vi vel på hverandre".

Et fint eksempel:
Han sitter på den høye hest (han er arrogant, nedlatende, avvisende).
Han sitter på den høye hesten (han sitter på en fysisk hest som faktisk er høy).

Tausend Dank Mestermann für diese super ausführliche und wirklich sehr gut zu verstehende Erklärung!!!

Sandra :) :)

Interessant tråd. Er det ikke slik at substantiv med dobbelt bestemmelse ofte kan sies å ha konkret komparative
eller superlative trekk? Mens med enkelt bestemmelse er det mer abstrakt komparativt?

Det er iallfall ofte slik, om ikke alltid. At man kan gjøre substantivets tilstand mer relativ eller absolutt ved å legge
til eller trekke fra bestemmelser, er et morsomt språklig fenomen. Det forklarer kanskje også Sandras tidligere
spørsmål, det om "siste skip før vinteren".

La oss først se på eksempelet resultater, som Sandra bruker selv i spørsmålet.

Sandra gikk ut av skolen med de beste resultatene. Dette betyr entydig at Sandra hadde de beste resultatene på
sin skole, helt konkret.
Sandra gikk ut av skolen med de beste resultater. Dette vil ofte bety at hennes resultater var meget gode, blant
de beste, kanhende de beste, men ikke nødvendigvis de beste. Dette utsagnet kan altså tolkes mer generelt,
som at Sandra hadde strålende resultater.

Sammenlign et utsagn som han hadde de høyeste forventninger til livet. Dette betyr ikke at hans forventninger
var de høyeste av alle menneskers. Men de var svært høye.

Likedan: han kjørte rundt i den fineste bil. Dette betyr ikke at bilen var den fineste som fantes, men at den var
svært fin. Skriver vi derimot at han kjørte rundt i den fineste bilen, var hans bil den fineste som kjørte rundt,
iallfall der hvor handlingen fant sted. Tilsvarende betydning finner vi i enkeltbestemmelser som: hun hadde vært i
byen og kjøpt seg den fineste kjole, som iallfall ikke nødvendigvis betyr at det var den fineste kjolen som var å
finne i byen, men at kjolen var svært fin.

Interessant nok blir betydningen ofte enda mer konkret komparativ eller gjerne superlativ om man helt sløyfer
enhver bestemmelse:
Sandra gikk ut av skolen med beste resultat. - Det er et non plus ultra. Et slikt utsagn etterlater ingen tvil om at
Sandra hadde det beste resultatet av alle.
Siste stasjon! - Alle må forlate toget, det går ikke videre.
Siste natt med gjengen (filmtittel) - gjengen får ingen natt etter denne.
Siste skip før vinteren hadde gått - det definitivt siste skipet har gått, uansett hvilket skip det enn var.