Heinzelnisse

Skal være du på riktig norsk.

Dette er den aller eldste latterliggjøringen som finnes om utlendinger i Norge. Mange utlendinger uttaler "du" som
"do". For eksempel gjør tyskere ofte det, siden "du" etter tysk uttale uttales "do". Og "do" betyr som kjent toalett.
Det er altså ikke så veldig morsomt, men åpenbart synes enkelte rasister i Telemark fremdeles det.

Men én historie er morsom: På Steinerskolen i Oslo arbeidet det i gamle dager en sveitsisk lærer med praktfullt,
hvitt skjegg. Han ble pga. utseendet bedt om å spille Gud i Paradisspillet, altså i det gamle middelalderspillet om
Adam og Evas skapelse og om syndefallet og utdrivelsen fra Edens Hage. Vel, skuespillet gikk sin gang, Slangen
fristet Eva, og Adam og Eva spiste av kunnskapens frukt. De to ble straks meget skyldbetynget, og gjemte seg
bak en busk. Inn kommer Gud, praktfull med hvitt skjegg og hyrdestav; Gud skjønner straks hva som har skjedd,
og roper indignert på Adam, med tydelig berneraksent:

"Adam! Adam! Hvor er do?"

Barna i salen setter opp en stor latter. Gud, enda mer indignert, gjentar replikken: "Adam! Adam! Hvor er do?"
Mer latter, nå også fra de voksne. Gud ser perpleks på publikum, kaster et diskret blikk på kostymet sitt for å
forsikre seg om at de ikke ler fordi han bærer det bak-frem eller noe slikt. Bak sin busk har nå Adam og Eva
begynt å riste av undertrykt latter. Ja, selv Djevelen i slangens skikkelse har store problemer med å holde seg
alvorlig. Tredje gang roper Gud: "Adam! Adam! Hvor er do!?", og da kommer det en stemme fra salen: "Ned
trappen og første til venstre!"

Noe som er litt interessant, er at i sitt daglige virke hadde denne læreren alltid sagt "do", når han mente "du". Da
la ingen merke til det. På scenen var det annerledes. Og etter denne kvelden lærte han seg å si "du" med norsk
uttale.

Takk, nå har jeg forstått poenget. Så rart egentlig at det skulle bli en slags latterliggjørelse av utlendiger med "do" siden "du" også uttales som "do" på dansk og derved antakelg også på de danetes "norsk" for en kanskje 100 år siden? Bestyreren i "Kongen av Bastøy" snakker jo mere dansk enn norsk for eksempel. Men det skylles kanskje okkupasjonstiden der sikkert mange tyskere sa "du". Lo ganske av fortellingen om teaterstykke...

Det har hverken med okkupasjonstiden 1940-45 eller med unionstiden med Danmark å gjøre, men med vokal- og
diftongsystemet på norsk, som avviker betydelig fra andre lands.

Det er mange utlendinger i Norge som til å begynne med sier "do" istf. "du", rett og slett fordi uttalen av
bokstaven U på mange språk tilsvarer norsk O (når den opptrer uten forskyvning mot Å). Det gjelder for
tysktalende, italienere, nederlendere, spanjoler, dansker og enda fler. "Du" blir til "do" og "brus" blir til "bros".
Tilsvarende vil de si Å for O, slik at "mor" blir til "mår" og "bror" blir til "brår" osv. Også andre vokallyder og
diftonger på norsk er vanskelige for utlendinger. De er veldig hørbare og er derfor lett å gjøre narr av. "Do, jai vil
snakke med dai", eller "kan do bitte skåene for mai" er eksempler.

Det som du kaller "de dannedes" skriftlige norsk for 100 år siden, var selvsagt mer dansknært i sin ortografi og
sitt ordvalg. Men selve uttalen var ikke dansk. Da skal man mye lenger tilbake i tiden, og det gjelder bare de
embedsmenn, prester osv. som faktisk var vokst opp i Danmark og som kom til Norge i tjeneste. Deres
etterkommere i Norge fortsatte nok å snakke som de skrev, men la seg til norsk uttale. Det var altså ikke slik at
man for 100 år siden hørte dansk uttale blant "dannede" nordmenn. Det forekom ikke. Uttalen var omtrent som i
dag.

Prins Carl av Danmark ble valgt til Norges konge i 1905, og besteg tronen som Haakon VII. Han lærte aldri å
snakke norsk med norsk uttale. Dette var en sorg for ham personlig, og han forsøkte virkelig hardt. Han sa f.eks.
konsekvent "meget", og ikke "maiet", som ville vært den danske uttalen av ordet. Han la også inn særnorske ord
og uttrykk i sin tale, som "greit" og "jente". Men den danske språkmelodien og de danske vokalene, diftongene
og vokaliseringen av konsonantene satt allikevel i. Når han glemte seg, sa han "nåhwe" i stedet for "Norge". Og
han sa som oftest "do" i stedet for "du", og "mår" i stedet for "mor". "Først med Olav vil nordmennene få en
virkelig norsk konge," lød hans hjertesukk. Allikevel ble ingen annen nordmann i det 20. århundre så høyt elsket
og beundret som kong Haakon. Derfor virker det mer enn en smule lumpent når man gjør narr av utlendinger som
forsøker så godt de kan, men som sier "do". De er imidlertid altså i godt selskap.

"Så blir do kvar" - https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19121410/14-12-2010#t=26m51s

Men det kan jo godt hende at filmen rent språklig sett ikke er så realistisk. Og så er vel "bestyreren" også av svensk opprinnelse. Men han snakker jo dansk etter det jeg forstår.

Ellers takk.

Nei, hører det nå. Han prater svensk - "honom" og "poike". Trodde det skulle være et slags foreldet norsk, men det blir nok "fel".

Det er jo Stellan Skarsgård. Han er som kjent svensk, og en verdensberømt skuespiller.

https://www.imdb.com/name/nm0001745/?ref_=nv_sr_1

I klippet sier han ikke "do", men "du", nærmere bestemt sier han "så blir'u kvar här." Den svenske u-lyden er litt
mørkere enn den norske, men er ingen o-lyd.

Ich finde es nicht schwer, das norwegische "u" wie (in etwa) ein deutsches
"ü" auszusprechen. Ich habe eher Probleme damit, mir die Fälle zu merken, in
denen es für einen Deutschen aussprachemäßig "u" bleibt. Ich glaube, ich
habe noch nie "du" wie "do" ausgesprochen. Es könnte aber gut sein, dass ich
aus einer "bukse" eine "bykse" mache.

Gruß
Birgit

Ja, reglene for vokaluttale i norsk er så kompliserte at ingen kan dem, og har med vokalforskyvningen i nordiske
språk i det 15. århundre å gjøre.

Sukker kan jo betegne både søtningsstoffet og være presens indikativ av å sukke. Setningen "han sukker og
spiser sukker" uttales lydrett, dersom vokalene ikke er forskjøvet, som "han sukker og spiser sokker". Men slik
skrives det som kjent ikke, fordi vi jo har et fotplagg som skrives "sokker". Det uttales derimot "såkker". Så det er
ikke helt enkelt.

Hvor god man blir til å uttale et fremmedspråk, er høyst individuelt. Det har nok med genetiske anlegg å gjøre, på
linje med musikalitet. Enkelte vil finne at den norske u-en er enkel å få til, og får til og med til den norske y-en og
æ-en, for ikke å snakke om tonemene, som er ekstremt vanskelig. Andre vil ha større problemer med å forlate
innarbeidede uttalevaner, og snakker med en viss aksent, mens atter andre alltid vil ha tung aksent.

Hvor individuelt dette er, kan lettest merkes på dansker som har bosatt seg i Norge som voksne, siden dansk og
norsk bokmål er temmelig identiske språk. Det finnes dansker som snakker norsk med så god uttale at man knapt
kan skjelne dem fra nordmenn, med riktig språkmelodi og det hele, og så finnes det dansker som i likhet med
nevnte kong Haakon forblir dansktalende uansett hvor hardt de prøver. Haakon var bare 33 år gammel da han
kom til Norge, og var landets konge i 52 år, altså 2/3 av livet. Allikevel forble uttalen dansk.

Hier sind ein paar Hinweise zur Vokalaussprache:
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/872

Die Meerenge/der Sund heter på norsk sundet, n. Ordet blir også brukt som etternavn,
altså Herr Sundet. Uttalen av u er her som i sukker, presens indikativ av verbet å
sukke.

Men Sundet blir av eldre mennesker i noen konservative dialekter uttalt som på tysk,
altså Sonde. Jf. tysk du. Dette eksempelet er en rest av den opprinnelige uttalen av
u på norsk.

Ja, i enkelte av dialektene finner man rester av tidligere vokaluttale. Eksempelet med "sundet" er typisk, men
dette er ikke begrenset til eldre mennesker. På dialekten til min kone (fra Sørvestlandet) sier man "hond" og ikke
"hund", og det gjør hun også, når hun snakker dialekten sin. Hun er 34, og neppe det man vil kalle et eldre
menneske. Tilsvarende gjelder for "hon" for "hun".

Mange steder sier man "sokker" når noen sukker, mens den gjengse uttalen av ordet på bokmål er med smal u.
Da skulle man tro at det samme ville gjelde for f.eks. "plukker", men uttalen av "plukker" er jevnt over "plokker".