Direkt zum Seiteninhalt springen

Kann mir jemand sagen, was "være høyt og lavt" bedeutet? Zum Beispiel im folgenden Satz:
Eldstemann i søskenflokken på fire forteller at han var høyt og lavt, og alltid i bevegelse før ulykken.
Bettina

15.08.18 14:26
Gute Frage, da gibt es wahrscheinlich unterschiedliche Antworten. Ich verbinde es mit: sehr aktiv sein, überall sein.
Meistens kenne ich das in Verbindung mit suchen. "Jeg har lett høyt og lavt, men finner ikke lommeboka mi"
So ungefähr wie das Englische "all over the place".
-Tutankoopa

15.08.18 16:45
Siden der står høyt og lavt og ikkje høy og lav er det åpenbart et stedsadverb - ikkje et adjektiv.

For hadde der stått høy og lav kunne man kanskje også tenkt på noe som: at han var både høy og lav i hatten....

Men det er det antakelig ikkje som er ment her, men tvert om at han var både på høye og lave steder. Som da antakelig skal bety at han var vant med å være høyt til fjells, men også vant med å være til sjøs. Ville altså tydet det akkurat som T.

15.08.18 16:48
Her er jo forresten lenken til artikkelen som også jeg leste i går: https://www.nrk.no/sport/xl/la-seg-for-a-sove-pa-klassetur-_-vaknet-opp-lam-16-d...

Og der der man jo godt at det passer med tanken om sjøfart siden neste setning lyder: "Året før seilte han Atlanterhavet på tvers."

15.08.18 18:28, Mestermann no
Nei, uttrykket "høyt og lavt" refererer ikke til faktiske steder som ligger høyt og lavt, men betyr "over alt". Det er
grunnbetydningen.

Man sier f.eks. at man har lett høyt og lavt etter brillene sine, men uten å finne dem. Det betyr ikke at man har lett
på gulvet og på toppen av bokhyllene, bare at man har lett "over alt".

Den utvidede betydningen med verbet, "være høyt og lavt", betyr at man er svært (fysisk) aktiv, energisk, deltar i
mange aktiviteter, men betyr ikke at man er f.eks. på fjellet (et høyt sted) og ved sjøen (et lavt sted).. Man kan si
om et barn at "den ungen er høyt og lavt", hvilket betyr at barnet er uvanlig aktivt, kanskje på grensen til det
slitsomme. Man kan til og med si om et barn at det er "en høyt og lavt-unge". Men det betyr ikke at barnet er dels
nede på gulvet, dels henger i taklampen, bare at barnet er veldig aktivt.

15.08.18 19:07
En liten korreksjon til 16:45 og 16:48: ikke «der står», men «det står». Vi bruker ikke lenger «der» på den måten
på moderne norsk.

15.08.18 20:55
Mange takk for presiseringen om bruken av høyt og lavt.

Angående "der" tillater jeg meg i all beskjeden ydmykhet å henvise til fortsatt hyppig bruk av "der" i slike setninger som eksempelvis:

https://www.google.com/search?q=%22Der+st%C3%A5r+at%22&lr=&cr=countryNO&...

Man må etter mine begrep skjelne mellom "Siden der står" og "Siden det står". Betydningen kan være en annen.

"Siden der står" kan etter min mening være en forkortet og fremdeles gjengse form for: "Siden det står der, at..."

Sammenlign "der finnes" og "det finnes":

Det finnes ingen vei der tanken om deg ikke står og venter meg fra...

Der finnes ingen vei der tanken om deg ikke står og venter meg fra...

Betydningen blir jo en annen i den sistnevnte setningen.

Og man ville vel nødig sagt:

Det finnes der ingen vei der tanken om deg ikke står og venter meg...?

15.08.18 21:28
Det fleste eksemplene i google-lenken for "der står at" ville vært bedre norsk med "der står det at". Noen andre er dansk/skrevet av en danske.

15.08.18 22:07, Mestermann no
Jeg må gi 19:07 rett. Bruken av "der" som i "der er", "der står", "der kom" osv., er praktisk talt forsvunnet fra
moderne norsk. Det er på mange måter synd, fordi en nyanse i språket er blitt borte, men slik er det.

Vi sier og skriver i dag "det er", "det står" og "det kom" osv. med "det" som temporært subjekt, som i "det
regner". På dansk brukes fremdeles "der" på denne måten, men på norsk bokmål bare av folk som enten er svært
gamle, eller som insisterer på å bruke den alderdommelige formen av forskjellige grunner. I enkelte dialekter er det
fremdeles gjengs, og det forekommer enkelte ganger på nynorsk, men også der sjeldnere og sjeldnere.

Den linjen du siterer, "Det finnes ingen vei der tanken om deg ikke står og venter meg", er altså korrekt med "det"
som første ord i "det finnes". Den er i praksis betydningslik med "der finnes ingen vei der tanken om deg ikke
står", og det er derfor denne bruken av "der er" har falt bort. Det vil også si at den berømte åpningsstrofen i
Øverlands "En hustavle", "Der er en lykke i livet som ikke vendes til lede", i dag for det meste siteres som "Det er
en lykke i livet" osv.

Hvis man gjør et trunkert googlesøk på "der står at", finner man danske sider, sider på nynorsk eller dialekt,
sitater fra gamle bibeloversettelser og dikt, samt noen sider der sammensetningen "der står at" er en del av en
setning som f.eks. "siden det der står at" osv. Så finnes det også sider der den som skriver bruker "der står" i
stedet for "det står der at" eller "der står det at". Men i dag er ikke dette lenger korrekt eller gjengs norsk bokmål.

Det er selvsagt frivillig å fortsette å bruke "der er" i stedet for "det er", men det virker i alle tilfeller veldig
høytidelig og gammeldags.

15.08.18 22:09
Vielen Dank, Tutankoopa und Mestermann!
Bettina

16.08.18 19:29
Her har du det også:

"15. august 1988: Tidlig om morgenen pakkes våte telt og soveposer i bussen. Ungene er trøtte. De har en lang dag foran seg. Fortsatt er de høyt og lavt, men sover innimellom."

Beretning om den kjente bussulykken da bremsene sviktet på en svensk buss med skolebarn og bussen smalt i fjellveggen... Men det spørs jo om det har denne betydningen her av å være alle mulige steder..overalt... Det føles nesten som om det snarere vart snakk om det at de var stille eller høylydte her. Sitatet er fra en aktuell artikkel på NRK, muligens av samme fyren som skrev det andre innlegget. Har ikke sjekka det. ( https://www.nrk.no/hordaland/xl/da-monias-tolv-klassekamerater-dode-i-ulykken-i-... )

16.08.18 20:29, Mestermann no
Også her betyr det fortsatt at de var aktive og energiske. Ikke at de er høylydte, selv om de ganske sikkert var det
også.

16.08.18 23:49
Ok.