Direkt zum Seiteninhalt springen

Hallo nochmal,

Frukt og grønnsaker bør ikke utsettes for unødig dagslys eller kunstig lys. Dette gjelder spesielt potet, gulrot, bleket asparges eller sikori som vil få en bitter smak, begynner å gro og dermed miste saftspenning eller få skjemmende farge ved lyspåvirkning.

Was bedeutet saftspenning? Wie bezeichnet man das auf deutsch?

06.11.18 17:31, Mestermann no
Saftspenning betegner det hydrostatiske trykk som cellesaften øver mot cytoplasma og cellevegg. På tysk tror jeg
det heter Saftspannung, rett og slett.

07.11.18 06:13, Sandra1
Danke.

Saftspannung als deutsches Wort war mir nicht bekannt.... Aber auch google sagt, dass es das wirklich gibt ;)

07.11.18 06:58, Mestermann no
Weiss ich auch nicht, Sandra. Saftspannung ist wohl eh
selten.

07.11.18 07:33
Hydrostatischer Druck? Oder nicht doch eher osmotischer Druck?

07.11.18 12:35, Mestermann no
Det er i dette tilfelle det samme, tror jeg.

07.11.18 18:04, Sandra1
Danke euch :)

07.11.18 20:26
Hydrostatistik trykk = trykk fra stående vann (mekanisk press)
Osmotisk trykk = trykk fra forskjellig kjemisk reaksjonsevne (kjemisk press)

Så jeg tviler litt på at det er det samme her.

Men jeg skal ikke hevde å vite hvilen slags trykk Saftspannung er. Holder en knapp på at det heller er osmotisk trykk. Men det for da så være. Viktig er dette jo ei.

07.11.18 20:52, Mestermann no
Store Norske Leksikon: Turgortrykk, turgor, saftspenning, hos planter det hydrostatiske trykket som cellesaften
øver mot cytoplasmalag og cellevegg.

Da fikk vi med det samme vite hva saftspenning også heter på tysk, antagelig vanligere enn Saftspannung: Turgor
eller Turgordruck:

https://de.wikipedia.org/wiki/Turgor

20:26: Det er ikke riktig å bruke "ei" som nektelsesord i en setning som "viktig er dette jo ei". "Ei" som
nektelsesord er foreldet og brukes i dag nesten bare i faste forbindelser som "den gang ei (sa Tordenskiold)",
"entn du vil eller ei", "ei heller det andre alternativet". Men i vanlig språk bruker vi alltid "ikke": "Dette er jo ikke
viktig"
.

07.11.18 22:08
Hvorfor har egentlig norsk to nektelsesord?

07.11.18 22:24, Mestermann no
Begge ord, ei og ikke, kommer fra norrønt.

Opphavet til "ikke" er "ekki", og hadde i norrøn tid samme betydning som "ikke" i dag.

"Ei" kommer av to ord, "né eigi", og betydde opprinnelig "ikke i noen tid", sammentrukket til "ej". Allerede før år
1600 hadde imidlertid "ikke" så godt som fortrengt bruken av "ej". Først etter 1650 kommer ordet i bruk igjen,
men da som et høytidelig og litterært ord.

"Ei" som nektelsesord brukes som sagt i dag bare i faste forbindelser. Slik er det også med "ej" på dansk, men de
har noen flere faste uttrykk med "ej", som i "Gud gør jeg ej!" Ellers bruker danskene "ikke" som oss.

På svensk brukes ordet noe oftere, men også der gjerne i faste forbindelser eller som et mer formelt nektelsesord:
"Dören får ej öppnas!", men ellers brukes "inte".

08.11.18 00:20
Takk. Interessant.

08.11.18 01:43
Mange takk.

08.11.18 13:23
Svenskene bruker også icke i visse skriftlige sammenhenger.

08.11.18 14:45, Mestermann no
Ja, men bare i svært høytidelige eller formelle sammenhenger.

10.11.18 10:07
I så fall må man jo nesten si at ei er slags sterkere form for ikke som nærmest går i
retning av aldri i livet: ei = "ikke i noen tid" = aldri noensinne.
Om du ville eller ei betyr altså da snarere noe som: om du vil det eller aldri så mye ikke
vil det.
Om ikke jeg tar feil kan ei i motsetning til ikke også være et adjektiv med betydning
"ingen": "Her er ei stue eller vei der ..." For med ser det ut som om "ei" ikke betyr ikke
her men "ingen". Eller med tanke på MM sin forklaring: "ingen som helst"

11.11.18 05:02, Mestermann no
Det tror jeg ikke du skal spekulere for mye om. "Ei" ble brukt på mange slags måter, ikke bare slik som du her
antar.

11.11.18 07:06
Altså betyr 'ei' ikke også 'ingen'? I setningen "Her er ei stue eller vei" kunne det
betydd begge deler: både "ikke" og "ingen". Å tolke det som ingen faller mer naturlig
siden det ellers mangler artikkelen: "Her er ikke stue eller vei" uten "en" mellom ikke og
stue blir vel feil da? Med mindre man tolker det som 'hverken eller':
Her er "hverken stue eller vei". Eller kunne man den dagen sagt noe som " Her er ikke stue
eller vei" - uten den ubestemte artikkelen mellom 'ikke' og 'stue'? I dagens norsk blir
dette vel hakkende gale?

11.11.18 07:25
P.S.: Spørsmålet virker kanskje rart for ikke-nordmenn. Men setningen "Her er ei stue
eller vei" er fra en meget kjent norsk dikt.

11.11.18 15:33
«Ei» betyr utelukkende ikke. Det betyr ikke «ingen» under noen omstendighet.

Den gang og nå kunne og kan man skrive, litt poetisk: her er ikke stue eller vei, ikke hus eller hytte.

11.11.18 16:40, Mestermann no
Som 15:33 helt riktig skriver, er "ei" i den siterte linjen å lese som et "ikke".

Sml. "det var ikke folk å se". "Det var ikke mat igjen". "Det var ikke råd med det".

Diktet du siterer er en tilegnelse fra Bjørnson til sin forlegger Fr. Hegel, og er vel dessverre ikke hva man kan kalle
et meget kjent norsk dikt, men fint allikevel.

12.11.18 08:39
Mange takk. Da betyr ei ikke ingen men bare ikke. Og dikt er nøytrum.