11.03.19 21:17
Wißt ihr warum die nordischen Sprachen ihre Grammatik verloren? Heute habe ich es entdeckt: Die Deutschen sind daran schuld! :) Sie haben viel zu büssen:

Fornsvenskans grammatik var mycket komplicerad. Substantiven var uppdelade i tre genus: Maskulinum, femininum och neutrum. Varje substantiv hade fyra olika böjningar i singular och ytterligare fyra böjningar i plural. Detta gjorde det svårt för de invandrande tyskarna att lära sig ”ordentlig” svenska. De slarvade med böjningarna och eftersom de var så många tog även svenskarna efter dem. Det var så det jobbiga kasussystemet (nominativ, genitiv, dativ, ackusativ) försvann ur det svenska språket, och de tre genusen blev två när maskulinum och femininum slogs ihop till ett: utrum.

https://svensksprakhistoria.weebly.com/fornsvenska.html

Also heißt "ich bin, du bist..." auf Schwedisch:

jag ær
du æst
han/hon ær
vi ærum
ni ærin
de æru

aber dank der Beugung konnte man das Subjekt weglassen und schlechthin "æst feigr?" sagen. So schrieb man bis auf die Schwelle des 20en Jahrhunderts!

Weiß jemand wie es auf Norwegisch hieß?

11.03.19 21:52
Er det en holdbar teori? Tysk hadde og har tre genera, og bøyningsystemet med fire kasus var ikke så ulikt.

12.03.19 00:11
Grunnene til det ganmelnordiske språkets sammenbrudd er sammensatt. Påvirkningen fra tyske handelsfolk er
én av flere.

Det er ikke riktig at man på svensk helt frem til det 20 århundre kunne skrive verbformen alene. Subjektet måtte
alltid med. Svensk skilte inntil nyere tid mellom entall og flertall i verbbøyningen (är/äro) men ikke mer spesifikt
enn dette.

12.03.19 00:12
Det er bra at temaet utrum i dansk, svensk og riksmål/moderat bokmål blir tematisert. Men
fins det ytterligere belegg som kan dokumentere teorien om at hanseatene ikke klarte å
tilpasse seg systemet med tre genera i Sverige?

Ellers er det interessant å lese om hvor massiv påvirkningen fra nedertysk var
på språket i Skandinavia.

Middle Low German loanwords in the Scandinavian Languages
germanic.eu/Middle-Low-German-loanwords-in-the-Scandinavian-languages.htm

12.03.19 00:28
Også norsk skilte inntil ca. 1850 mellom flertalls- og entallsbøyning (ere/er). Subjektet måtte alltid med: jeg er, vi
ere. (Wergeland: «Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange»).

Hanseatene snakket et slags pidgin-norsk med nordmennene, altså et forenklet språk. Derfra har vi for eksempel
den såkalte garpegenitiv, som er oppstått blant garpene (tyskerne) i Bergen, som vanskelig kunne beherske det
norrøne genitivssystemet. Imidlertid var hanseatenes innflytelse begrenset. Det blir derfor feil å se dem som
eneste årsak til sammenbruddet i det gamle språkets formverk.

12.03.19 00:28
Slik skal det være: Det er bra at utrum i dansk, svensk og riksmål/moderat bokmål blir
tematisert.