03.05.19 11:42, HerrDeWorde
Stichwörter: kj / tj, sj / skj
Hallo,
gibt es eigentlich Ausspracheunterschiede zwischen sj und skj (und rs), sowie zwischen kj und tj?
Danke!

03.05.19 21:17, Mestermann no
Norwegisch hat keine Standardaussprache. Die Aussprache wird varieeren je nach woher der Sprecher kommt.

In z.B. Oslo gibt es keinen Unterschied in der Aussprache von sj und skj und rs: Hasj, skjule und børs werden mit dermelben
sh-Laut ausgesprochen: "hash", "shule", "bøsh". In anderen Gebieten, z.B. in Nordwest-Norwegen, wird bei "skjule" das J
hörbarer ("shjule"), und das R in børs wird gerollt: "børrs".

Bei kj- und tj-Wörtern gibt es auch regionale Unterschiede. In Oslo werden sie normalerweise mit demselben weichen ch-Laut
(wie in deutsch "ich") ausgesprochen. In z.B. Südwestnorwegen wird bei einem Wort wie "kjøkken" der kj-Laut mehr
gestossen, etwa "tshøkken", und auch beim tj-Laug: "tshjærn".

04.05.19 12:50, HerrDeWorde de
Danke, das genügt mir schon. Ich weiß natürlich von den 250 Dialekten bei 5 Mio Einwohnern und mir
ist auch aufgefallen, dass irgendwelche "Verschlusslaute" vorn oder hinten angehängt werden, z.B.
"-e". Dennoch ist man es als Deutscher gewöhnt, dass nicht ohne Grund unterschiedlich
geschrieben wird. Im Deutschen fallen mir nur x/chs und z/tz ein. (Könnte man bei der nächsten
Reform wegmachen.) Wenn ein Deutscher e statt ä sagt, kräuseln sich
mir schon die Ohrspitzen und ich muss bei der Antwort überbetonen ;-) Deshalb musste ich mal
nachstoßen, ob die Erben des Germanischen das besser hinbekommen haben. Immerhin haben sie das
urdeutsche A gerettet, das nur die Sachsen noch richtig beherrschen. (Å)
Es ist schon nervig, wie viele Konsonanten im Norwegischen weggelassen werden könnten,
weil man sie eh nicht spricht. Es würde die Lesbarkeit echt erhöhen. So ein Genuschel!

04.05.19 14:04, Mestermann no
Nå var vel poenget her å finne ut hvordan disse lydene blir uttalt, og de blir altså uttalt litt forskjellig, alt etter hvor i landet man
kommer fra.

Når det gjelder norsk rettskrivning, så er den såkalt etymologisk, på samme måte som rettskrivningene i f.eks. dansk og
svensk – men særlig engelsk eller fransk. Selv om skriftbildet på norsk gjennom århundrene har tilpasset seg det ortofone
prinsippet, inneholder det en rekke ord der stavemåten viser til lyder som ikke lenger uttales eller som i dag uttales annerledes
enn før. De mest nærliggende eksemplene er "det" og "de".

Forsøk på å lage lydrette ortografier – såkalt ortofon rettskrivning – for disse språkene blir lett parodiske. "Di som kan fåshtå
nåshk vi nåkk syns de æ raht."

Finsk, derimot, har en temmelig ortofon rettskrivning. Det skyldes at finsk ble normert som skriftspråk temmelig sent.

At historisk-etymologiske rettskrivningene er som de er, med stumme lyder her og der, er noe vi bare må leve med. Jeg minner
igjen om at norsk ikke har noen standarduttale, noe som ville gjøre det svært vanskelig å bestemme hvilken uttale som skulle
legges til grunn. I flere av ordene du nevner er uttalen altså varierende f.eks. mellom Øst- og Vestlandet.

Tysk er heller ikke fritt for uttale som divergerer fra skriftbildet. Det gjelder spesielt vokaliseringer. Ordet "wir" uttales vanligvis
som kjent ikke "vir", slik man skulle tro, men omtrent som "vi-ah". Flere etymologisk-historiske rester er også tilbake i det
tyske skriftbildet.

Så minner jeg om at vi i forumet ikke bruker tid på å karakterisere eller kritisere hverandres språk eller varianter innenfor de
egne språkene. Personlige synspunkter på slikt kan man diskutere andre steder.