Kaum sind die Feiertage vorbei, sitze ich an den Hausaufgaben....
Ich muss "Tekstbinding" wiederholen.
Im Buch steht:
Det er mest vanlig å begynne en setning med subjektet eller med adverbial som forteller om tid
eller sted. Men alle slags setningsledd kan faktisk stå først i setningen (på fokusplassen).
Da framhever vi dette leddet.
Soweit ist mir das klar.
Nun folgen Beispiele. Einmal steht das setningsadverbial "ikke" vorn -> Ikke vet jeg hva han ville.
In meinen Ohren klingt das merkwürdig.
Ist das so gebräuchlich?
Wie übersetze ich das?
Ich muss "Tekstbinding" wiederholen.
Im Buch steht:
Det er mest vanlig å begynne en setning med subjektet eller med adverbial som forteller om tid
eller sted. Men alle slags setningsledd kan faktisk stå først i setningen (på fokusplassen).
Da framhever vi dette leddet.
Soweit ist mir das klar.
Nun folgen Beispiele. Einmal steht das setningsadverbial "ikke" vorn -> Ikke vet jeg hva han ville.
In meinen Ohren klingt das merkwürdig.
Ist das so gebräuchlich?
Wie übersetze ich das?
27.12.20 12:29, Mestermann
Så flittig du er!
Det er en vanlig uttrykksmåte. Som det står i din hjemmelekse, er det mulig å sette alle slags ord på fokusplassen i setningen, som her
"ikke". Ikke vet jeg fremhever altså "ikke", men meningen er vel heller omtrent "ich weiss es jedenfalls nicht", "frag mich nicht", "da bin
ich überfragt" o.l.
Det er en vanlig uttrykksmåte. Som det står i din hjemmelekse, er det mulig å sette alle slags ord på fokusplassen i setningen, som her
"ikke". Ikke vet jeg fremhever altså "ikke", men meningen er vel heller omtrent "ich weiss es jedenfalls nicht", "frag mich nicht", "da bin
ich überfragt" o.l.
27.12.20 12:54, Sandra1
Vielen, vielen Dank sowohl für dein Lob als auch für die Hilfe
:-)
:-)