"Han skal ha tilbake det som er sitt" eller "Han skal ha tilbake det som er hans"
30 Sekunder før slutten på https://tv.nrk.no/serie/olav/sesong/1/episode/1/avspiller sier han skuespilleren om Olav den hellige: "Han skal ha tilbake det som er sitt" mens "underteksteren" gjør "Han skal ha tilbake det som er hans" (ut) av det.
Er litt forvirret faktisk. Disse folkene som lager undertekstene pleier etter min erfaring å være råbra i norsk. De kan sine saker.
På den annen sider tror jeg han skuespilleren også kan norsken sin.
Og det virker nesten litt mer riktig med "han skal ha tilbake det som er sitt". Kanskje fordi at det iallfall må bli "Han skal ha tilbake sitt". Her kunne man jo aldri sagt: "Han skal ha tilbake hans".
Er der bare riktig med "Han skal ha tilbake det som var hans" likevel? Fordi at "som" er subjektet i relativsetningen "som var hans"?
30 Sekunder før slutten på https://tv.nrk.no/serie/olav/sesong/1/episode/1/avspiller sier han skuespilleren om Olav den hellige: "Han skal ha tilbake det som er sitt" mens "underteksteren" gjør "Han skal ha tilbake det som er hans" (ut) av det.
Er litt forvirret faktisk. Disse folkene som lager undertekstene pleier etter min erfaring å være råbra i norsk. De kan sine saker.
På den annen sider tror jeg han skuespilleren også kan norsken sin.
Og det virker nesten litt mer riktig med "han skal ha tilbake det som er sitt". Kanskje fordi at det iallfall må bli "Han skal ha tilbake sitt". Her kunne man jo aldri sagt: "Han skal ha tilbake hans".
Er der bare riktig med "Han skal ha tilbake det som var hans" likevel? Fordi at "som" er subjektet i relativsetningen "som var hans"?
03.01.21 18:59, Mestermann
Konstruksjoner med sitt og hans kan noen ganger være vanskelig å finne ut av.
La oss se på noen varianter:
Han tok tilbake barnet sitt - det var sitt eget barn han tok tilbake.
Barnet var hans - det tilhørte ham.
Barnet var sitt (eget) - det tilhørte seg selv.
Barnet som var sitt (eget) betyr altså et barn som var sitt eget, tilhørte seg selv:
Han tok tilbake barnet som var sitt - han tok tilbake barnet som var sitt eget
MEN: Han tok tilbake sitt barn - han tok tilbake barnet som var hans.
Bytter vi ut "barnet" med "det", ser vi at det er to betydninger:
Han skal ha tilbake det som er sitt - han skal ha tilbake det som er sitt eget, som tilhører seg selv
Han skal ha tilbake det som er hans - han skal ha tilbake det som tilhører ham
Det er altså etter mitt beste grammatiske skjønn skuespilleren som har rett, og teksteren som tar feil. Men dette var et vrient tilfelle, så
det er lett å gjøre feil.
La oss se på noen varianter:
Han tok tilbake barnet sitt - det var sitt eget barn han tok tilbake.
Barnet var hans - det tilhørte ham.
Barnet var sitt (eget) - det tilhørte seg selv.
Barnet som var sitt (eget) betyr altså et barn som var sitt eget, tilhørte seg selv:
Han tok tilbake barnet som var sitt - han tok tilbake barnet som var sitt eget
MEN: Han tok tilbake sitt barn - han tok tilbake barnet som var hans.
Bytter vi ut "barnet" med "det", ser vi at det er to betydninger:
Han skal ha tilbake det som er sitt - han skal ha tilbake det som er sitt eget, som tilhører seg selv
Han skal ha tilbake det som er hans - han skal ha tilbake det som tilhører ham
Det er altså etter mitt beste grammatiske skjønn skuespilleren som har rett, og teksteren som tar feil. Men dette var et vrient tilfelle, så
det er lett å gjøre feil.
03.01.21 19:00, Mestermann
Unnskyld, det er selvsagt omvendt: Det er skuespilleren som tar feil, og teksteren som har rett.
03.01.21 20:41, Carl
Skjønner. Grammatikalsk er altså begge deler i prinsippet mulige. Det er derfor det ikke automatisk klinger feil med "sitt". Men rent semantisk må det bli "hans". For meningen er jo opplagt: Olav skal ha tilbake det som er Olavs eiendom.
For meg som ikke kan noe om norsk historie var det en meget artig og underholdende "dokumentar"-sending forresten - tilfelle andre skulle ha interesse av norske myter, fortellinger og historie.
For meg som ikke kan noe om norsk historie var det en meget artig og underholdende "dokumentar"-sending forresten - tilfelle andre skulle ha interesse av norske myter, fortellinger og historie.