21.02.21 07:05, Carl
Skal det egentlig alltid stå et "til" etter "lov"?

Det er klart at det skal være "ha lov til å..." og "få lov til å..."

Med hva om verbet bare er "er"?

Det er lov til (???) å spørre?

Dette ville jeg jo på magefølelse aldri sagt. Her ville jeg kuttet "til" og bare sagt: "Det er lov å
spørre".

Dessverre så fins ikke noe om det hos NAOB...

21.02.21 10:53, Slogen
Uten til:
Ja, det er lov å spørre.
Ja, det er lov å gå over vegen.
Ja, det er lov å begynne å skrive nå (viss en vil og har lyst til det).
- Her tenker jeg det er snakk om en genrell tilatelse eller løyve.

Med 'til' tenker jeg at er et mer konkret tilfelle det blir gitt lov til (løyve til, tillatelse til)
å sette i gang eller fortsette med:
Ja, det får du lov (til) å spørre om (å gjøre).
Ja, han får lov (til) å gå over vegen nå.
Ja, dere får lov (til) å begynne å skrive nå.
Jeg tenker at 'til' kan droppes i disse setningene også, men viss en kutter ut verbet og handlinga i
setningene, tenker jeg at 'til' må være med:
Ja, det får du lov til.
Ja, han får lov til det.
Ja, dere får lov til det.

Kanskje noen er uenig med meg eller vil legge til noe?

21.02.21 11:39, Carl de
Mange takk, Slogen! Ikke så rart jeg sliter med det når det i de fleste tilfeller går med begge
varianter!

Den enkleste reglen ville altså vært:

A) Bruk "lov" alltid med "til" - unntatt i kombinasjonen med "er" der lov skal brukes uten "til".
B) Eller så kunne man alltid sløyfet "til" unntatt de tilfeller det står uten objekt.

C) Eller mindre enkelt så kunne man gjort det sånn som jeg ville gjort det på magefølelse ;-).

Mange muligheter å gjøre dette riktig på altså.

21.02.21 13:21, Slogen
I de første eksempla mine tenker jeg at en kunne ha brukt 'lovlig' i staden for 'lov'. I slike
tilfeller, der vi like gjerne kunne skrevet 'lovlig', ser jeg for meg at det blir vanskelig å bruke
'til'.

21.02.21 15:31, Carl de
Dette er jo en veldig god "eselsbro" som det heter på tysk ( https://www.duden.de/rechtschreibung/Eselsbruecke ):-)