Direkt zum Seiteninhalt springen

Kan man egentlig både si:

"Jeg tror ikke det er noen betydningsforskjell her."
og
"Jeg tror ikke det er noe betydningsforskjell her."

Jeg mener begge varianter burde være rett. I første tilfelle er "noen" et adjektiv som peker til betydningsforskjell, i andre tilfellet er "noe" ..tja...et adverb eller en partikkel? Hvordan forandrer betydningen seg? Og hvordan måtte man oversatt de ulike varianter til tysk?

09.05.21 16:41, Sandra1
Ich habe gelernt:

Noen bruker man i entall bare foran hankjønnsord og hunkjønnsord ( og bare i spørsmål og i nektende setninger)

Noe bruker man foran intetkjønnsord i entall på samme måte som man bruker noen (altså bare i spørsmål og i nektende setninger)

Also kann man (meiner Ansicht nach) noe nicht verwenden.

09.05.21 17:01, Carl de
Det er mulig du har rett. Men jeg er ikke overbevist. Jeg tviler nesten litt på at regelen din er fullstendig. For man kan jo si noe so: Han er noe beskjeden. Bare se eksempelet 5.2 her: https://naob.no/ordbok/noen "hun er noe sær av seg", men også 1.1: "det er noe heroisk over lektoren" eller 3.1: "det hele er noe sprøyt"

Det jeg tenker på er variant 4.1:
"spise noe erter"
"[det var] noe feighet med"
"lengere ned blir det noe gressmark indimellem"

Det er kanskje lettere om man uttrykker det positivt:
"Jeg tror det er noe forskjell her"

På tysk altså kanskje "etwas", "ein wenig"

At man bare skal kunne bruke noen i nektende og spørrende setninger har ikke jeg noe tro (eller "noen tro på"?) på ;-)

For det står noen blomster bak huset....Dessuten: "ved noen skoler lærer barna å lese bare de store bokstavene først" (1.1 i NAOB)

09.05.21 17:22, Sandra1
Ich habe mich auf die Regeln zu Wörtern in der zählbaren Einzahl beschränkt, da betydningsforskjell Einzahl ist und zählbar wäre.

Der Vollständigkeit halber hier alles weiter das ich in diesem Thema weiss:

Foran flertallsord bruker man noen i alle typer setninger.

Noe bruker man også foran utellelige substantiver (uansett kjønn) og foran infinitiver, og da kan man også bruke ordet på positive setninger.

Både noen og noe bruke man ofte allene som subjekt eller objekt i en setning. Vis man bruker noen er det vanligvis underforstått person eller personer.

Gelernt habe ich die Regeln damals aus: Håndbok i grammatikk og språkbruk

09.05.21 22:04, Carl de
Hei sann Sandra,

mange takk for utdypingen.

Jeg synes det er litt vanskelig med "noe/noen".

Dette fordi at ordet kan brukes i ulike grammatikalske funksjoner - som substantiv (Noen har stjålet sykkelen min - "Jemand"..., som adverbial kvantor (Det er noe sol på himmelen i dag / det er noe kalt i stuen - her i betydning av "litt" - etwas, ein wenig) og som adjektiv-kvantor (jeg pleier å spise noen gulrøtter hver kveld, jeg så noen katter i åkeren).

Alt ettersom hvordan noe/n brukes finnes det sikkert helt særegne regler som jeg ikke kan noe om - helt bortsett fra at jeg selvsagt gjør alt rett uansett fordi jeg jo kan norsk. Jeg kødder noe ;-).

Iallfall tror jeg ikke det er rett å si at man bare skal bruke noe i nektende eller spørrende setninger:

Har du noensinne truffet på noen spøkelser på dine romreiser?
Nei, jeg har aldri møtt noen spøkelser der ute i altet.
Men i ny og ne har jeg gjort bekjentskap med noen romvesener.

Det burde gå an å si etter mine begrep. Men vi får høre eller lese hva Slogen mener om dette. Eller også Wowi om han skulle stikke innom nå. Eller selvsagt enhver ekte nordmann som har lyst å hjelpe oss med spørsmålet...

10.05.21 09:45, Sandra1
@ Carl

Ich habe nicht geschrieben, dass man noe nur in fragenden Sätzen und verneinenden Sätzen benutzen kann.

Ich haben verschiedene Regeln für noe erwähnt:
Noe bruker man foran intetkjønnsord i entall på samme måte som man bruker noen (altså bare i spørsmål og i nektende setninger)

Noe bruker man også foran utellelige substantiver (uansett kjønn) og foran infinitiver, og da kan man også bruke ordet på positive setninger.

Både noen og noe bruke man ofte allene som subjekt eller objekt i en setning. Hvis man bruker noen er det vanligvis underforstått person eller personer.

Das sind 3 Regeln wann man noe benutzen kann.

Und für noen habe ich geschrieben:

Noen bruker man i entall bare foran hankjønnsord og hunkjønnsord ( og bare i spørsmål og i nektende setninger)

Foran flertallsord bruker man noen i alle typer setninger.

Både noen og noe bruke man ofte allene som subjekt eller objekt i en setning. Vis man bruker noen er det vanligvis underforstått person eller personer.

Du siehst mehrere Eventualitäten je nach Umstand....

10.05.21 10:13, Slogen
Jeg har ikke full kontroll på teorien her, men noe kan en si om dette:
Som determinativ kvantor (mengdeord) blir det noen, bortsett fra nøytrum, der det blir noe:
Det er bedre enn noen gang.
Det er bedre enn noe anna hus.
Det er noe i gangen (ett eller anna).
Det er noen i gangen (flere).
(Det er viktig å vite hva noen/noe hører til, for å vite bøyinga.)
Som adverb i forma noe:
Han har aldri vært noe flink til å...
På nynorsk fins det flere former av dette ordet: nokon,noka,noko,nokre:
Det er betre enn nokon gong (hankjønn).
Det er betre enn noka tid (hokjønn).
Det er betre enn noko anna hus (intetkjønn).
Det er betre enn nokre (nokon) av dei andre husa (i fleirtal kan ein velje bort nokre og skrive
nokon)
Som adverb i forma noko:
Han har aldri vore noko flink til å...

10.05.21 15:00, Slogen
Det er noen i gangen kan også vise til han, hun eller den, i tillegg til flere...

12.05.21 13:41, Wowi
Bæ, bæ, lille lam, har du noe ull
med noe ifølge regelen som Sandra siterte:
Noe bruker man også foran utellelige substantiver (uansett kjønn)

Betydningsforskjell kan til nød regnes som utellelig, men jeg hadde nok brukt noen i samband med det.

Et internettsøk viser følgende:
"noen betydningsforskjell" : veldig mange resultater
"noe betydningsforskjell" : 7 resultater (2 av dem er Heinzelnisse)

Ett dokument av disse 7 bruker noe med betydning en viss, slik som jeg tolker setningen:
Merk at vi kan få noe betydningsforskjell om vi skiller ut leddet med komma eller ikke gjør det.

Søk med "noen forskjell" og "noe forskjell" viser omtrent like mange resultater. Jeg hadde brukt noen i alle tilfellene som jeg sjekket på de første sidene. Mulig at mange oppfatter forskjell som utellelig. Du burde kanskje henvende deg til språkrådet for å få saken belyst bedre enn vi klarer det her i forumet