Hei og godt nytt år,
jeg er hjemme igjen i Kristiansand. Jeg fand en foklaring til et spørsmål som ble stilt i HEINZELNISSE. Det var spørsmål om julenek. I Adresseavisen i Trondheim stå 20. des. 2007 under overskriften: Hvor gammel er våre juleskikker følgende:
Juleneket har lange tradisjoner
«Jule-Aften gaaer den Norske Bondes Hosspitalitæt saavidt, at han end ogsaa byder Fuglene til Giest, settende et utærsket Korn-Neeg uden for Lade-Døren paa en Stang, hvorved Spurrer og andre smaa Fugle holde sig ret lystige,» skrev biskop Erik Pontoppidan om juleneket i sin «Norges Naturlige Historie» fra 1753. For svært mange av oss er juleneket, eller kornbandet om du vil, like selvsagt som juletreet. Skjønt, vi burde vel helst si det omvendt: At en jul i dag uten juletre er like utenkelig som en jul uten julenek! Faktum er i hvert fall at mens juletreet er en forholdsvis ny del av vår julefeiring, har juleneket vært en del av feiringen i hundrevis av år.
Juleneket var trolig i sin opprinnelige form «høst-nek», knyttet til innhøstingen av årets avling. Langsomt har så skikkene fra høstingen gått over til å bli en juletradisjon. Tanken var at når bonden ved juletider også var snill med fuglene, ville dette føre til at han neste år ble spart for skader på åker og eng.
Etter hvert ble julenektradisjonen overført til byene, hvor man rett nok ikke hadde noen åker som skulle beskyttes, men hvor man ved å sette opp nek også kunne vise at man hadde omtanke for sine medskapninger i julehøytiden.
Beste hilsen fra Claus i Kristiansand
jeg er hjemme igjen i Kristiansand. Jeg fand en foklaring til et spørsmål som ble stilt i HEINZELNISSE. Det var spørsmål om julenek. I Adresseavisen i Trondheim stå 20. des. 2007 under overskriften: Hvor gammel er våre juleskikker følgende:
Juleneket har lange tradisjoner
«Jule-Aften gaaer den Norske Bondes Hosspitalitæt saavidt, at han end ogsaa byder Fuglene til Giest, settende et utærsket Korn-Neeg uden for Lade-Døren paa en Stang, hvorved Spurrer og andre smaa Fugle holde sig ret lystige,» skrev biskop Erik Pontoppidan om juleneket i sin «Norges Naturlige Historie» fra 1753. For svært mange av oss er juleneket, eller kornbandet om du vil, like selvsagt som juletreet. Skjønt, vi burde vel helst si det omvendt: At en jul i dag uten juletre er like utenkelig som en jul uten julenek! Faktum er i hvert fall at mens juletreet er en forholdsvis ny del av vår julefeiring, har juleneket vært en del av feiringen i hundrevis av år.
Juleneket var trolig i sin opprinnelige form «høst-nek», knyttet til innhøstingen av årets avling. Langsomt har så skikkene fra høstingen gått over til å bli en juletradisjon. Tanken var at når bonden ved juletider også var snill med fuglene, ville dette føre til at han neste år ble spart for skader på åker og eng.
Etter hvert ble julenektradisjonen overført til byene, hvor man rett nok ikke hadde noen åker som skulle beskyttes, men hvor man ved å sette opp nek også kunne vise at man hadde omtanke for sine medskapninger i julehøytiden.
Beste hilsen fra Claus i Kristiansand
05.01.08 18:40
velkommen tilbake, savnet deg allerede!