Direkt zum Seiteninhalt springen

Forum-vettregler
Dette forum tar opp spørsmål om det norske og tyske språket og Heinzelnissen. Vi tar ikke ansvar for funksjon og innhold, men forbeholder oss retten til å slette bidrag.
Ta hensyn til følgende regler:
  1. Før du stiller et spørsmål sjekk ordboka, parløren og forumet om ikke svaret allerede finnes der.
  2. Spør på norsk eller tysk. Svar helst på samme språk som spørsmålet er stilt på.
  3. Bruk hele setninger når du spør. Et enkelt ord er ofte vanskelig å oversette; gi sammenhengen, men prøv gjerne Heinzelnissens ordbok først.
  4. Ikke spør om oversettelse av fullstendige tekster. Prøv først å oversette det meste selv og spør om de vanskeligste delene.
  5. Si gjerne takk for et svar og gi tilbakemelding hvis du synes det var nyttig. Det motiverer dem som svarer og hjelper andre som leser bidragene.

Forums Arkiv med Søkemotor

En journalist skriver det følgende:

"Da er det ikke sikkert at det er de mest bombastiske utsagnene som bør frem."

Er det noen som vet hva det betyr å "bø frem"? Finner ikke ordet hos NAOB! I Heinzelnisse
står det noe om å skremme en. Men det passer jo ikke. Mange takk.

18.03.19 23:03, Geissler de
Jeg forstår det slik at det er modalverbet burde som her brukes uten verb i infinitiv;
man kan kanskje tenke seg „komme“ i tillegg:
... som bør [komme] frem.

19.03.19 02:10, Mestermann no
Som Geissler skriver, er det ganske riktig burde vi møter her.

Verbet bøyes slik: å burde - bør - burde - har burdet.

Betydningen er: som passer, sømmer seg, som tilkommer, som er plikt, som er rett, rimelig, tilrådelig, ønskelig
samt også: som er sannsynlig.

Man bør passe på å gjøre lekser
Ingen bør snakke stygt om en annen
Det bør komme regn snart!
Hvis gråværet fortsetter, bør det komme regn i ettermiddag

Sml. også uttrykket "som seg hør og bør", tilsv. tysk "wie es sich gehört und gebührt".

Eksempelsetningen som 22:55 gir, er fullstendig uten tillegget av "komme", som Geissler foreslår, men er heller
ikke feilaktig med "komme".

19.03.19 07:19
Mange takk! Kjenner jo selvsagt til verbet bør. Men det hadde ikke jeg kommet på her at det dreide seg om "bør" uten ytterligere verb. Jeg ville foretrukket "når frem" eller lignende.

19.03.19 18:51, Geissler de
For å presisere: Jeg mente ikke at setningen ikke var riktig eller fullstendig uten
"komme". Det foreslo jeg bare for å tydeliggjøre meningen.

At modalverb brukes uten etterfølgende infinitiv i visse sammenhenger, er jo ikke
ukjent, hverken på norsk eller på tysk:

Hvor skal du?
Ich muss in die Stadt.

Og, blant yngre tyskere:
Kann ich ein Eis?

Står man ved terskelen til en ny verdenskrig eller på terskelen av en krig?

18.03.19 07:57
Her brukes preposisjonen til:

På terskelen til huset
På terskelen til et nytt liv

19.03.19 07:19
Mange takk!

Hva betyr egentlig "Men kjære vene"?
Synes det virker rart. Men går ut fra at den som skriver dette er dannet nok for ikke å
skrive vene istedenfor venner. Mange takk.

18.03.19 07:48, Mestermann no
Nei, det har ikke noe med "venn" å gjøre, men med ven, som er et positivt adjektiv og betyr pen, vakker, snill,
elskelig, god: En ven gutt, vene folk. På dagens norsk er det nok temmelig arkaiserende eller litterært, men har
overlevd i faste uttrykk som:

"Men kjære vene" = "men snille deg", "du store min", "hva er det du sier?".
"Men kjære vakre vene" = et uttrykk lånt direkte fra folkeeventyrenes vokabular, og betyr "vær så snill".

18.03.19 21:49
Mange takk! Spennende.

Hei

Kann ich folgende Begriffe so übersetzen

Abendlektüre - kveldslektyre
Sonntagslektüre - søndagslektyre
Wochenendlektüre - helgelektyre

Danke euch!

17.03.19 14:09
Kannst Du. Statt "-lektyre" kannst Du auch "-lesning" übersetzen.

17.03.19 15:00
Danke dir!

Om det at bilen blir tildekket av snø som følge av kraftig snøfall: kunne man sagt at
bilen blir snødd igjen eller at den blir snødd til? Eller begge deler tilmed?

16.03.19 12:09
Snø igjen bruker man om passasjer eller romlige forhold: oppkjørselen var snødd igjen, gårdsplassen var snødd
igjen.

En bil, derimot, er nedsnødd.

16.03.19 12:13
At noe er snødd til brukes også mest om romlige forhold og flater: plenen var snødd til. En gjenstand eller person
er nedsnødd.

16.03.19 13:18
Mange takk, dere to.

Da kan man altså si begge deler angjeldende arealer, mens man heller ville benyttet seg av "nedsnødd" i forhold til personer eller enkle ting.

I Heinzelnisse står det "snødd igjen" som oversettelse av zugeschneit.

Terrenget var snødd igjen, men også hele området var snødd til. Hva gjør man om man har bruk for det tilsvarende adjektivet?

I det tilsnødde landskapet sto det en ensom nedsnødd snøscooter?

Jeg ser at det også finnes ordet gjensnødd (men ikke igjensnødd!?) slik at man antakelig også kunnet befinne seg i gjensnødde områder...?

16.03.19 19:40
Blås i hva som står i Heinzelnisses ordbok. Skaff deg en ordentlig ordbok.

Hi igjen.

I en diskusjon over noen pils fremførte jeg påstanden om at bruck i Innsbruck og brücken i Saarbrücken ikke refererer til broer, men knekk på elvene Saar og Inn. Er jeg helt på jordet?

Perkins

13.03.19 08:53, Wowi
Fra Wikipedia:
Innbruck:
Aus diesem befestigten Markt- und Handelsplatz entstand das erstmals 1187 urkundlich erwähnte und mit dem Marktrecht ausgestattete „Insprucke“.[13] Der lateinische Name Innsbrucks Oeni Pons oder Oenipontum (von oenus Inn und pons Brücke) ist darauf zurückzuführen.

Saarbrücken:
Der Name der Stadt bedeutet genau das, als was er heute erscheint: Eine Brücke über die Saar. Der Name geht auf ein frühalthochdeutsches *Sara-bruggia zurück.

Du er på villspor.

13.03.19 09:28
Ja, "bruck" er en sørtysk / dialektalt variant av bro.
Über sieben Brücken mußt du gehen ville blitt til
Über sieben Brukk'n mußt du gehen ;-).

13.03.19 10:57, Geissler de
Enig med Wowi og 09:28.
Jeg lurer forresten på hvilket ord du tenkte på som kunne referere til en knekk i elva og
som så skulle blitt til bruck eller brücken.

13.03.19 11:18
Så fint at jeg nå vet at jeg har broer over elvene til å komme meg tilbake fra villsporet!

Takk.

Perkins
PS. Til dere som ikke vet hvor "Über sieben Brücken mußt du gehen" kommer fra er dette en sang av DDR gruppen Karat, utgitt i 1975.

Og, joda, jeg vet at Peter Maffay hadde en hit med den i 1980 (D # 4).

13.03.19 12:26
Hei Geissler kl. 10.57,

Jeg kunne tenke meg at Perkins har kanskje tenkt på "Bruch"?

Vennlig hilsen fra Claus

13.03.19 14:40
For ordens skyld: „Brücke“ i „Saarbrücken“ kan ha to betydninger. For det første kan det
henvise til en bro. For det andre kan ”Brücke” oversettes med ”brygge” og referere
derved til en plass, der båter legger til. Historisk sett tenker jeg at det først fantes
en brygge ved Saarbrücken før tettstedet vokste til slik at det oppsto behov for en bro.

14.03.19 08:42
Brygge er jo phonetisk nærmere Brücke enn bro er det! Selv om hovedbetydningen av Brücke i
dag er bro / bru. Utover dette betegner jo Brücke også det stedet der en styrmann på et
skip holder til. Hva noe mere det blir på norsk... Det er vel ikke brygge det og?
P.S. Visste ikke jeg at låten hadde blitt stjelt fra en østtysk gruppe. Tja, der ser man..

14.03.19 09:22
Styrmannen på et skip står på broen.

14.03.19 10:30
Står på broen i styrhuset.

14.03.19 11:14
Nei, en farkost kan ha et styrhus, men ingen bro, eller en bro, men intet styrhus.

15.03.19 08:50
Der tar 11:14 selvsagt helt feil. Bare les her:
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bro_(skip)
Så det heter faktisk også bro på norsk når det er snakk om Brücke på et diggert skip.
Akkurat som på tysk. Det spørs tilmed hvilket av de to språkene som har leiet inn begrepet
fra det andre. Men tanke på hvem som før var stormakten på sjøden ville det ikke virket
rart om den opprinnelige bruken stammer fra norsk.

15.03.19 08:54
P.S. Jeg har muligens missforstått 11:14. Om han ikke mente si at det ikke finnes en bro
på store skip, men at det enten eller er et styrehus eller en bro på et fartøy.
Det kan ikke jeg si noe om. Det lyder plausibelt. Jeg kunne tenkt meg at en båt har et
styrehus og et skip har en bro.

15.03.19 10:38
@08:54: Du har misforstått det 11:14 skriver. En bro på et sjøgående fartøy er ikke det samme som et styrhus.
En bro på et skip kan være åpen eller innebygd.

Mindre farkoster uten bro kan allikevel ha styrhus.

16.03.19 07:23
Mange takk, 10:38.

Forums Arkiv med Søkemotor