mars 2016

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.03.16 12:59
Stikkord: tralt, Trott
Hi,

Was bedeutet "i den daglige tralten "?

Takk

31.03.16 14:50, Mestermann no
Im täglichen Trott.

01.04.16 09:56
takk.... :)

30.03.16 21:11
Stikkord: durch dick und dünn gehen, grün hinter den Ohren, mit Hochs und Tiefs
Hei,

gibt es einen vergleichbaren Ausdruck für:
"durch dick und dünn gehen"?

Takk

30.03.16 21:14
Habe gleich noch eine Frage dazu: "grün hinter den Ohren sein"?

30.03.16 21:21
die dritte Frage: "mit Hochs und Tiefs" (in der Beziehung)

Tusen takk!

30.03.16 22:46
Holde sammen i tykt og tynt.

30.03.16 22:48
Være grønn bak ørene-unerfahren.

30.03.16 22:54
Oppturer og nedturer.

30.03.16 17:48
Hei,
Gibt es ein norwegisches Wort für Kartoffelpuffer mit Apfelmus?

Danke

30.03.16 19:44
potetpannekake med eplemos

31.03.16 10:26
Men det er tre ord ...

01.04.16 15:21, Drontus no
Außerdem sind die Treffer für "potetpannekake" nur teilweise Kartoffelpuffer. Bei manchen Rezepten wird dem Pfannkuchenteig einfach nur Kartoffelpüree zugesetzt, aber das sind ja dann keine Kartoffelpuffer. Da das Gericht in Norwegen kaum allgemein bekannt sein dürfte, muss man es wahrscheinlich erklären. Im Netz findet man sowohl "tyske Kartoffelpuffer", "røsti/rösti" wie auch "rasperisk"

02.04.16 19:34, Mestermann no
Man kann auch "potetpletter" sagen. Das kommt wohl Kartoffelpuffer näher.

30.03.16 11:54
Stikkord: Drückjagd, Treibjagd
Hei, finnes det noen spesialist for jakt i forum?
Jeg leter etter et norsk ord for "Drückjagd". Er det kanskje det samme som klappjakt (tysk = Treibjagd)?
Takk for hjelp!

Chris

31.03.16 02:00
jeg er ingen jeger, men jeg tror drivjakt er riktig.

se her! http://www.stordjegerogfisk.no/nytt/jaktrapport/

hilsen Jens

29.03.16 17:54, jakobls
Stikkord: s-passiv
Hei,

jeg har spørsmål til hvordan jeg kan formulere en norsk s-passiv-konstruksjon på tysk. Det gjelder følgende
setning:

"Det kan argumenteres for at..."

Jeg har lest her: http://heinzelnisse.info/wiki/Passiv , men har ikke funnet noe som kan hjelpe meg. Det
spesielle med setningen over er at den også har med preposisjonen "for". Håper noen har mulighet til å
hjelpe meg her.

29.03.16 21:55
Es laesst sich argumentieren dass....

30.03.16 11:13
Trenger man "for" på norsk hvis "at" følger?
Det kan argumenteres at denne setningen ikke trenger "for".

30.03.16 23:54
Selv om "argumentere at" jo egentlig er en ganske praktisk konstruksjon, er det etter
min mening feil, og i alle fall ikke særlig god norsk. Et søk i en base med norske
papiraviser viser at uttrykket brukes sjelden. I stedet brukes uttrykk som "argumentere
for at", "a. mot at" eller "a. med at".

31.03.16 06:42
Et Google-søk med "det kan argumenteres at" og "det kan argumenteres for at" viser antall reelle dokumenter i forhold 171:202. Helt feil kan den korte versjonen altså ikke være, men engelskpåvirkning kan ikke utelukkes (it can be argued that).

01.04.16 18:27
"Han argumenterte at de måtte gå" er feil norsk.
Det samme gjelder "Det kan argumenteres at".

Man argumenterer for eller imot noe.
Se bokmålsordboka: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=argumentere&ant_bokmaal=5&...

Drit i Google. De bare prøver å lure deg!

02.04.16 12:31
At Google (de) prøver å lure noen, er kvalifisert tull. Søkeresultatet gjenspeiler bare folks språkbruk, og når de to uttrykksmåtene er så likt fordelt, kan man ikke lenger snakke om feil. Det kan du gjerne mislike, men slik er det bare. Og hverken det første eller siste slaget som konvensjonelt språk har tapt.

03.04.16 12:40, Geissler de
Når jeg søker „det kan argumenteres at“, får jeg utelukkende treff på dansk på den første
resultatside.

03.04.16 13:51
Det er fordi du googler fra Tyskland. Jeg (i Norge) får utelukkende treff på norske sider på de første fire resultatsidene (aller først kommer Heinzelnissen), og først på side fem dukker det opp en dansk side. Du kan innskrenke søket med site:no, men da får du færre treff fordi f.eks. .com ikke blir med.

03.04.16 23:36
Joda, Google ikke bare prøver å lure oss - de har lurt de fleste av oss allerede: Vi er Googles digitale leilendinger.

Siden Googles søkealgoritmer er hemmelige aner du forøvrig ikke hva slags kriterier de velger ut etter og prioriterer etter i presentasjon av søkeresultat, og du har ingen som helst aning om det du ser er det samme som andre ser som resultat av samme søk (- slik som det tydeligvis allerede fremgår her ...).

Google er et monster!

04.04.16 06:39
Google er en trussel mot filologer som mener man bare kan støtte seg på korpus i papirdatabaser fra det forrige århundre, som mener de er språkets navle.

Google er din venn!

05.04.16 09:29, Mestermann no
Sammenstillingen "det kan argumenteres at", gir ikke god mening. Man kan nemlig vanligvis argumentere for eller
mot noe, og det vanlige er at man angir hva det argumenteres for eller mot. Å argumentere på norsk vil si at man
fremsetter argumenter i diskusjon, man diskuterer med argumenter som begrunnelse for og imot.

"Jeg argumenterer for mitt synspunkt" er den riktige og vanlige formuleringen, "jeg argumenterer mitt synspunkt"
er åpenbart ikke korrekt norsk. Følgelig må det også hete "det kan argumenteres for at mitt synspunkt er riktig",
slik det også "kan argumenteres for det motsatte synspunkt".

Formuleringen "det kan argumenteres at", er åpenbart påvirket av engelsk: "It could be argued that...", men på
engelsk betyr "argue" ikke bare å argumentere (diskutere), men også å hevde, påstå, fremsette en påstand, jf.
"arguably", som på engelsk betyr "muligens", "kanskje".

Hvis vi bytter ut "argumenteres" i det uttrykket vi diskuterer her, med "hevdes" eller "påstås", ser vi det straks: Da
trenges ikke "for" eller "mot": "Det kan hevdes at", "det kan påstås at."

Det kan tenkes at usus av ordet er på gli på norsk, det ville ikke forbause meg. Men jeg tror ikke denne
formuleringen er gjengs norsk forløpig, og iallfall ikke det vi kaller god eller stilsikker norsk. Det smaker for mye av
det engelske uttrykket. Da vil jeg nok anbefale å bruke "hevdes" eller "påstås".

Et trunkert søk gir forøvrig for meg 19.000 resultater for "det kan argumenteres for at", mot 4.700 resultater for
"det kan argumenteres at".

05.04.16 14:08
Bra argumentert, Mestermann!

29.03.16 17:29
Stikkord: gammel innskrift på byport
På byporten i Freiberg/Sachsen leste jeg følgende innskrift: " Eintracht bricht Not , Zwiwtracht
bringt Tot, gemeinwohl geht über dein Mahl"

Hva betyr dette? Kan noen hjelpe? Kanskje det er noen fra Freiberg som vet. Håper jeg har skrevet
av korrekt. Kanskje skrevet på dialekt fra gammelt av?

Hilsen Jeanette

29.03.16 18:06, Mestermann no
Innskriften skal lyde "Eintracht bringt Not, Zwietracht bringt Tod, Gemeinwohl geht über dein Wohl".

Det betyr: Enighet bringer nød, splittelse bringer død, allmenhetens beste går fremfor ditt beste.

29.03.16 22:08
"bricht" var vel riktig, ikke "bringt" som ikke gir særlig mening:
enighet bryter nød

30.03.16 00:10, Mestermann no
Det har 22:08 selvsagt helt rett i. Ellers gir det jo ikke mening.

Altså: Enighet bryter nød, splittelse bringer død, allmenhetens beste (det almenne vel) går foran ditt beste (ditt
vel).

28.03.16 18:06
Stikkord: eine Frage stellen, stille et spørsmål
Hallo! Wie sagt man auf Norwegisch: "Darf ich dir eine Frage stellen?" Fa jeg stille deg et spörsmal? (sorry, ich hab hier keine norwegischen Sonderzeichen...)
Danke!

28.03.16 20:32
Får/kan jeg stille deg et spørsmål?
Kan jeg spørre deg (om) noe?

29.03.16 09:06, Geissler de
Apropos Sonderzeichen:
Wenn du mit Windows arbeitest,
å = Alt + 134
ø = Alt + 155
æ = Alt + 145

(Die Zahlen auf dem Nummernblock, nicht über den Buchstaben.)

28.03.16 11:31
Hallo Knut , sehr gutes Handicap

28.03.16 22:38
Tusen takk. :-)

27.03.16 13:27
Hallo und guten Tag und Frohe Ostern,
Kann mir bitte jemand sagen was butterdose und frühstücksbrettchen auf norwegisch heißt?
Vielen Dank

27.03.16 23:22, Mestermann no
Frohe Ostern!

smørskål
brødfjøl/frokostfjøl

28.03.16 16:29, Mestermann no
29.03.16 18:49
"Smørdåse" er også brukt på norsk, (hvis den har lokk).

26.03.16 18:34
Stikkord: Ostern, påske
"Påske" (norr. paskar, fl.t.) har opphav i hebraisk. Hva viser "Ostern" tilbake på?
Takk.

26.03.16 23:02, Mestermann no
Mens påske, páskar, påsk, pasqua, pâques, páscoa, pasen, pascua, Па̣сха osv. kommer fra hebraisk "pesach",
"gå forbi" (den jødiske høytiden til minne om utfrielsen av Egypt, (eng. bet. for den jødiske høytiden også
"passover")), så henger det tyske Ostern og det engelske Easter sammen med betegnelsen på den første
vårmåneden, Ēosturmōnaþ, (tilsv. april) som skal være oppkalt etter en hedensk gudinne, Eostre, på
gammelhøytysk kalt Ostara, som ble feiret i denne måneden. Altså en vårgudinne. Men etymologien er en smule
usikker og omdiskutert. Man mener at navnet på gudinnen i gammelt angelsaksisk og germansk evt. stammer fra
en protogermansk rot, Austron, betegnende morgenrødens gudinne (sml gresk Eos og latin Aurora); i tilfelle
beslektet med øst, Ost, aust, east, este osv.

Her litt om mytologien:

https://www.forlagsliv.no/blog/2016/03/26/paskeegg-og-andre-paskesaker/

27.03.16 23:58
Mange takk, Mestermann.

25.03.16 23:35
Hei
wäre dankbar für eine Antwort.
Es geht um den Begriff "erwiderte Liebe" ..z.Zt. häufig in der Presse
Bin mir unsicher ob "gjengjeld kjærlighet" diesen Begriff richtig beschreibt???
Was kommt dem deutschen Begriff am Nächsten?
Vielen Dank!
Annette

26.03.16 00:28, Mestermann no
Gjengjeldt kjærlighet ist schon der richtige Begriff.

24.03.16 19:15
Stikkord: bakglatt, Före, føre, geführig, Geführigkeit, kjelkeføre, Rennwolf, Schubschlitten, spark, sparkføre, sparkstøtting
Hei!
Hva heter bakglatt og sparkføre på tysk (ifm vinteraktiviteter)?

24.03.16 23:06, Geissler de
Det var et vanskelig spørsmål. Vi har, såvidt jeg vet, ikke noe adjektiv som uttrykker det samme som bakglatt.
Du kan si "Der Ski rutscht zurück" eller "Der Ski rutscht durch".

Enda vanskeligere blir det med sparkføre. Vi bruker ikke spark i Tyskland, en direkte oversettelse blir dermed
umulig, Kanskje "feste Schneedecke"?
Kom gjerne med bedre forslag!

25.03.16 01:44, Mestermann no
Selv om man ikke har spark i Tyskland, har man jo kjelker. Godt sparkføre er det samme som godt kjelkeføre
(begge deler betegner hardpakket, kald snø på gate eller vei, der stålmeier kan gli godt).

Så hvordan ville en tysktalende betegne kjelkeføre? "Schlittenföre"? (Det gir ingen treff på internett).

Og hva heter egentlig "føre" på tysk? I mine ordbøker står både "före" (bl.a. "Schiföre") og "Geführigkeit"; det
første åpenbart et norsk lånord til tysk (en filologisk godbit) - men jeg kan ikke huske å ha hørt hverken det ene
eller det andre ordet brukt på tysk.

25.03.16 13:53
Ski und Schlittenbedingungen?

25.03.16 16:16, Geissler de
Vi har rett og slett ikke noe ord som tilsvarer norsk føre. Lånordet "Före" har jeg aldri hørt, og det samme gjelder

"Geführigkeit", begge ordene ser ut til å være veldig lite utbredt.
Adjektivet "geführig" derimot er jeg kjent med, men utelukkende i en (bayersk/østerriksk) dialektsammenheng.
Det finnes en noenlunde kjent vise med tittelen "Zwoa Brettl, a gführiger Schnee".

Setningen "Det er godt skiføre" kan man muligens gjengi slik på tysk: Der Schnee ist geführig. Men blir det forstått
av folk flest? Det tviler jeg litt på.

Nå kommer vi til spørsmålet rundt spark/kjelke. En tysk kjelke gir helt andre assosiasjoner enn en norsk spark,
fordi en Schlitten brukes nesten utelukkende til aking i en bakke, dvs. den er i grunnen et leketøy. Dessuten burde
snøen i akebakken helst ikke være for hard, slik at man ikke slår seg for hardt når man detter ned.
I gatene og på fortauene er det forresten som oftest strødd med grus, slik at det ikke er godt sparkføre der uanstt
hvordan snøen er.
Derfor blir det vanskelig å finne et tysk uttrykk som både betegner hardpakket snø og inneholder et ord som tyder
på kjelke eller spark.

Foreesten finnes det jo en del norske lånord i tysk; de fleste har nok med ski å gjøre: der Ski, die Loipe, der
Bakken, der Telemark, der Fjord ...

25.03.16 18:41, Mestermann no
Takk for opplysningen, Geissler. Noen burde kanskje sende et tips til Kunnskapsforlaget om at disse to ordene,
som står i deres ordbøker, ikke kan sies å ha allmen utbredelse på tysk.

Gjenstår da fremdeles spørsmålet fra OP 19.15. Hva skal man kalle "sparkføre"? Geissler har foreslått "feste
Schneedecke". Hvis meningen er å forklare at dette føret er spesielt egnet for det særnorske fremkomstmiddelet
sparkstøtting, så oversetter ordboken det med: eine Art Tretschlitten, der Schubschlitten, der Rennwolf. Jeg aner
ikke om det vil bli forstått (internett har noen treff), men dersom det blir det, så kan man kanskje kalle "sparkføre"
for:

"feste Schneedecke, für den Schubschlitten/den Rennwolf geeignet".

26.03.16 13:02
Vel, det skal vel helst litt mer enn bare "hardpakket sne" til før man har "godt sparkeføre", Skal det bli noe skikkelig fart på saken bør det helst være en slags holkeføre i bånn - altså noe mer a la is. Men et tynt lag med litt hardpakket sne oppå holken igen er jo ypperlig for å få god styring i tillegg til høy fart.

Hve heter "holke(føre)" på tysk?

26.03.16 17:04, Mestermann no
Man kan forsåvidt bruke en spark på holkeføre, men det er ikke hva jeg forbinder med sparkføre, fordi man ikke
kan styre sparken, og foten glir på holken. Hardpakket, kald sne i et jevnt, ikke for tynt lag, skal til. Det spiller da
mindre rolle om det er holkeføre under.

Dette bildet viser ideelt sparkføre:

https://scontent.cdninstagram.com/hphotos-xpa1/t51.2885-
15s320x320e15/108819861516430958619167892890709_n.jpg

Denne diskusjonen må fortone seg en smule eksotisk for våre tyske venner. ;-)

27.03.16 15:20
Und schon wieder ein deutsches Wort gelernt: Rennwolf. Das war mir ebenso wenig bekannt wie “Före“ und
“Geführigkeit“. Aber ich bin auch keine Skifahrerin. Ich würde “spark“ übrigens mit “Tretschlitten“ übersetzen,
denn mir kommen die Dinger wie Tretroller in Schlittenform vor. Die Bezeichnung “Tretschlitten“ findet sich auch
ab und an im Internet.

Österliche Grüße
Birgit

28.03.16 00:05
24.03.16 16:29
Stikkord: gaga
Hei,

wie übersetze ich das auf Norwegisch, wenn ich sagen möchte "jemand ist völlig gaga"? Passt hier "gal"?

24.03.16 17:00, Mestermann no
Da gibt es sehr viele Möglichkeiten... :-)

Noen er: gal, fullstendig gal, helt gæern, sprø, koko, klin kokos, sprøyte gal, spenna gæern, ravgal, riv rav
ruskende gal, blindegal, klin gæern, splitter pine gal, tussete, fra forstanden, forrykt, ikke vel bevart, vanvittig.

25.03.16 18:38
Danke, Mestermann! Da kann ich mir ja wirklich etwas aussuchen... :-)

26.03.16 12:56
Enig i alle Mestermanns forslag, bortsett fra "blindegal". Hvor kommer det uttrykket fra?

Ytterligere forslag:
Tullerusk, helt fjern, helt loka, (helt) skrudd, (fullstendig) på bærtur. (Bærtur-uttrykket brukes imidlertid også om å ta veldig feil i en enkelt sak.)

26.03.16 15:32, Mestermann no
Jeg har i farten skrevet feil, det skal være bindegal (og ikke blinde-). Uttrykket (også bindegælen) betegnet
opprinnelig at noen er så gal at vedkommende bør bindes, mens det i dag betyr at noen er helt gal, spenna
gæern. Det er muligens et arveord fra dansk. Det brukes fremdeles, bl.a. i Bergen, og står i flere ordbøker.

24.03.16 11:15
Stikkord: Gjensyn, Wiedersehen
Hei!

Wenn man jemanden nach langer Zeit mal wieder getroffen hat, kann man zu der Person zum
Abschied "Takk for/ Det var et hyggelig gjensyn " sagen?

Danke für eine Antwort
Sophie

24.03.16 13:00, Mestermann no
Wenn nach relativ kurzer Zeit: Takk for sist!
Nach langer Zeit: Det var lenge siden! + Hyggelig å se deg igjen!

Det var et hyggelig gjensyn kann auch benutzt werden.

24.03.16 14:34, Mestermann no
Entschuldigung, ich habe Deine Frage nicht genau gelesen. Die Antwort, die ich oben gegeben habe, bezieht sich
auf die Begrüssung.

Beim Abschied kann man z.B. sagen:

Takk for nå/takk for i kveld/takk for denne gang - det var et hyggelig gjensyn/det var hyggelig å se deg igjen.

22.03.16 18:40
Hei! Hva heter "Audiobotschaft" på norsk, det vil si en melding på mobiltelefon eller
internet som består av et lydopptak?

22.03.16 19:31
"opptak", "lydopptak", "lydfil", "lydsnutt", (("avspilling"))

23.03.16 19:32
Det er ord som kan brukes for alle slags filer som inneholder lyd, men jeg tror det 18:40 leter etter er "lydmelding", som er litt mer spesifikk for nettopp meldinger på mobil som består av et lydopptak heller enn skriftlig tekst.

Aenne

23.03.16 22:19, Mestermann no
Da bruker man vanligvis "beskjed", eller "melding".

Du kan legge igjen en beskjed etter pipetonen.
Etter pipet kan du legge igjen en melding.

23.03.16 22:59
Jeg er jo ikke 18:40, og nå ble jeg faktisk litt usikkert på det tyske ordet, men jeg trodde "Audiobotschaft" var ordet for et lydopptak som ikke blir lagt igjen på en telefonsvarer, men som blir sendt til en mobil akkurat som en tekstmelding. Istedenfor å sende en skriftlig melding eller ringe noen, tar man altså opp noen ord og sender opptaket til mottakeren, som kan spille av meldingen.

Ser selv ikke helt vitsen med denne funksjonen, men brukerveiledningen kaller det altså for "lydmelding".

Hvis det er snakk om en telefonsvarer er jeg enig i at man bruker beskjed eller melding.

Aenne

23.03.16 23:55, Mestermann no
Skjønner. En lydmelding er sikkert det riktige ordet i en brukerveiledning, i omgangsspråk ville man kanskje brukt
ordet "lydsnutt".

21.03.16 08:02
Stikkord: forhekse, fortrylle, fortryllende, fortryllet, verzaubern
God morgen!
Jeg er av og til usikker når det gjelder norske proposisjoner.
"Etwas in etwas verzaubern" - Er det: Å fortrylle noe til noe?

På forhånd takk for svar!

21.03.16 08:59, Mestermann no
Preposisjoner er alltid vanskelige. Men her er det verbet, ikke preposisjonen, som er galt. Her skal "verzaubern"
oversettes med "forhekse": Prinsen ble forhekset til en frosk.

Å fortrylle er riktignok et verb, men det brukes i dagens norsk mest i fortidsform som adjektiv for å beskrive at
man er er betatt av eller begeistret for noe, eller at noe virker overnaturlig vakkert : "Han var som fortryllet av
musikken". "Barna så helt fortryllet på sirkushestene". "Skogen virket helt fortryllet". Det kan også brukes
adjektivistisk i presens partisipp for å betegne noe som er betagende, sjarmerende, forførende: "Hun hadde
fortryllende øyne." "En fortryllende, ung dame".

21.03.16 09:17
Takk for svaret, Mestermann!
Hm, ville man sagt at sola forhekser verden?
Jeg synes at "fortrylle" høres mye finere ut...

21.03.16 11:23, Mestermann no
Nei, forhekse kan du ikke bruke i eksempelet med sola.

Jeg siktet til ditt første eksempel, altså når noe eller noen ved magi blir forvandlet til noe annet. Da er "forhekse"
riktig.

Sola kan evt. fortrylle verden, men også kaste trolldom over verden, legge verden i et fortryllende lys, et magisk
skinn osv.

21.03.16 13:09
Da blir det:
Sola fortryller verden til et vidunderlig og grønt sted. -?

21.03.16 16:29
Nja, etter min mening betegner "fortrylle" noe som skjer med vår persepsjon. Det skjer ikke noen reell endring - det er ikke noe som ved trolldom/tryllekunstner faktisk endrer seg. Den foreslåtte setningen - "Sola fortryller verden til et vidunderlig og grønt sted" - gir meg derimot mer en oppfatning om en reell endring ("fortrylle ... til").

Hvis du skal beskrive hvilken sanseopplevelse jeg får, må du derfor kombinere et uttrykk a la de Mestermann indikerte, og så mer eksplisitt si noe om hvordan du opplever det. F.eks. "Solen la verden i et fortryllende lys, og jeg så omgivelsene/naturen som et vidunderlig og grønt sted", eller "I solens fortryllende lys fremsto verden som et vidunderlig og grønt sted".

Alternativt vil jeg sagt "Sollyset tryllet verden om til et vidunderlig og grønt sted."

21.03.16 19:58, Mestermann no
Enig med 16:29.

22.03.16 01:43
Könnte man in dem Satz mit der Sonne auch das Verb “forvandle“ benutzen? Also etwa:

Sola forvandlet verden til et vidunderlig og grønt sted.

Das deutsche Pendant “verwandeln“ kann man sowohl wörtlich, also im Falle einer tatsächlichen Änderung, als
auch figurativ benutzen (einen Prinzen in einen Frosch verwandeln; du kommst mir wie verwandelt vor). Geht
das auch mit dem norwegischen Wort “forvandle“?

Gruß
Birgit

22.03.16 04:22, Mestermann no
Ja, forvandle kan godt brukes på den måten Birgit foreslår..

Problemet med "verzaubern", når det skal oversettes fra tysk til norsk, er at selv om man kan oversette det
leksikalsk, og ordene er de samme, er betydningen man legger i det forskjellig.

20.03.16 12:25
Stikkord: Floskeln und Redewendungen
Hallo!
Ich habe voriges Jahr angefangen
Norwegisch zu lernen, und
mir zu diesem Zweck einen kleinen
Sprachführer und ein
Wörterbuch besorgt. Manchmal sind in
dem Sprachführer
einzelne Wörter falsch, deshalb habe ich
mir angewöht alle
Wörter im Wörterbuch zu kontrollieren.
Jetzt bin ich allerdings bei dem Kapitel
"Floskeln und
Redewendungen". Da wird die Kontrolle
im Wörterbuch etwas
schwierig. Deshalb hier die Frage ob
diese Floskeln so stimmen
beziehungsweise ob man das überhaupt
so sagt:

Seg deg for da mann! - Pass doch auf,
Mann!
Gi plass! - Mach Platz!
Hei karer! - Hallo Leute!
Hei på dere! - Hallo, ihr alle!
Tenk det! - Stell dir vor!
Aner ikke! - Keine Ahnung!

Danke im Voraus für eure Hilfe! :)

20.03.16 15:38, Mestermann no
Sehr gut. Nur:

Mach Platz: Gjør plass!
Hei karer = hallo, Kerle/Jungs. Für "hallo, Leute" lieber: "hei, folkens!"

20.03.16 17:18
und
se (ohne g) deg for

19.03.16 20:37
Stikkord: eksterne pådrivere
Hei, weiss jemand was mit "eksterne pådridrivere og innleide konsulenter" gemeint ist? Es geht um die verschiedenen Akteure auf dem Arbeitsplatz...
Gruss

19.03.16 13:34
Stikkord: i hjemmel
Hei, klarer ikke å oversette denne setningen. Noen som kan hjelpe??
"forskriften fastsettes i hjemmel av loven"
Hilsen Ingeborg

19.03.16 18:18, Mestermann no
Die Verordnung wird nach dem Gesetz festgelegt.

19.03.16 12:09
Arne Paasche Aasen har skrevet diktet "De nære ting". Første verselinje lyder: "Ditt sinn monne flyve så vide omkring". Hjelpeverbet monne er lite brukt på denne måten i dag (preteritumsform),og det betyr ifølge ordboka "ville, skulle". Forslag til oversettelse: "Dein Gemüt möchte fliegen so weit herum". Kanskje bruker man et anna hjelpeverb?

19.03.16 17:12, Mestermann no
Her kan du bruke mag (pr. 3. p. sing. av mögen), eller kanskje også konjunktivformen möge (men det vil virke
veldig høytidelig).

20.03.16 13:52
Eine kleine Ergänzung:

“Herum“ ist in diesem Zusammenhang sehr umgangssprachlich. Besser ist es, “omkring“ hier mit “umher“ zu
übersetzen.

18.03.16 15:34
Hei! Finns det et norsk ord for det tyske
"maiengrün" ? Et lyst, men kraftig grønn? Takk!
Kati

18.03.16 17:08, Mestermann no
Maigrønn, vårgrønn.

18.03.16 20:44
Takk for hjelpen! Ha en fin kveld, hilsen fra Kati

18.03.16 13:42
Hallo,

wie heist es richtig "Da vil mange blir glade." oder "Da vil mange blir glad". Ich würde auf Nr. 1 tippen, bin jedoch bei dieser Wortstellung immer unsicher.

Vielen Dank

18.03.16 13:55
glade
blir > bli

17.03.16 14:08
Hi,

Gibt es ein norwegische Sprichwort für das "etwas in den Knochen stecken"?
Der Tod meiner Oma steckt mir noch in den knochen5oder der Marathon steckt mir noch in den
Knochen.

Danke

17.03.16 14:11
"...kjenner jeg enda på kroppen"

17.03.16 14:54
ok danke :)

17.03.16 18:23
Maratonen kan du si "sitter fremdeles i kroppen".

17.03.16 13:25
Stikkord: havnet på hæla
Hallo
Was bedeutet"havnet på hæla når det gjelder..."

17.03.16 13:42, Epsilon no
"på hæla/hælene": Zu passiv zu sein oder nicht bereit zu reagieren zu sein. Z.B. ist es
als Fußballtorwart wichtig nicht "å stå/være på hæla", sowohl buchstäblich als auch im
übertragenen Sinne.

"når det gjelder": vielleicht kann man "im entscheidenden Moment" sagen.

17.03.16 13:54
In die Defensive geraten, wenn es um....

17.03.16 12:19
Stikkord: gutta på gulvet
Hei, kann mir jemand bei dieser Übersetzung einen behilflich sein?
Bin mir mit den worten Trend und "gutta på gulvet" unsicher.
"kan du si noe om hvordan disse trendene innenfor prosedyrer, rutiner og prosesser har påvirket gutta på gulvet?"

Mein Versuch:
Kannst du erklären inwieweit der Trend innerhalb Prozeduren, Rutinen und Prozesse die Mitarbeiter "auf der Basis" beeinflusst hat?

17.03.16 12:48
Gutta på golvet : Die " unten "
Ledelsen : Die " oben "
Oddy

18.03.16 08:32
Diejenigen, die "på gulvet" arbeiten, sind oft die, die praktische Arbeit ausfuehren,
z.B. im Krankenhaus das Pflegepersonal auf der Station, waehrend Leitung, Administration
und die mehr theoretisch Arbeitenden salopp als "de der oppe" bezeichnet werden.

16.03.16 13:08
Hallo,

Wie könnte ich am besten "basevirksomhet" übersetzen?
Es handelt sich hierbei um einen Tätigkeitsbereich in einem Betrieb.

Dankeschön!

16.03.16 12:14
Stikkord: coachende lederstil
Og enda en ting:
"en mer coachende lederstil har blitt vanlig i dag"
geht das so:
ein etwas mehr wegweisender Führungsstil ist heute mehr üblich??

16.03.16 16:12
Ein Coachender Führungsstil.

16.03.16 10:53
Stikkord: ledd
"færre ledd mellom topp og bunn i organsisasjonen"
noen som også kan hjelpe meg med denne?

16.03.16 15:39
Verflachung der Betriebshierarchie.

16.03.16 10:40
Stikkord: populærkultur
Hei,
har litt vanskeligheter å få oversatt denne setningen på tysk. Noen som kan hjelpe?

"I dag har organisasjon,styring og ledelse blitt en del av populærkulturen som vi alle har en kjennskap og en mening om"

(det dreier seg om endringsprosseser i bedrifter for å være konkurransedyktig)

15.03.16 20:43
Hallöchen, eine kleine Frage : wieviel Einwohner hat Deutschland heut zu tage, die
Flüchtlinge mit gerechnet ? Zbs Belgien hat 11 million Einwohner statt 10 million die
Flüchtlinge mit gerechnet. Gruß aus Flandern, Lode.

15.03.16 22:47, Mestermann no
Du bist im falschen Forum. Hier werden ausschliesslich Fragen zur norwegischen und deutschen Sprache
diskutiert

15.03.16 09:17
Stikkord: avik
Nå maser jeg veldig...går det greit å si dette sånn?
"Behandling av et avvik (HMS)" kan man sie det sånn på tysk?
"Bearbeitung unerwünschter Vorfall"

15.03.16 10:51
Vorfall betyr kort og godt hendelse. En uønsket hendelse kan for såvidt
være et avvik fra en eller annen standard,men allment heter avvik
Abweichung eller Abweichen ( von ).
Oddy

15.03.16 11:21
Takk Oddy

15.03.16 11:58
"Bearbeitung eines unerwünschten Vorfalls" er en bra oversettelse.

15.03.16 08:43
Stikkord: ytre miljø
Noen som vet hva man sier for "ytre miljø" på tysk? (Det er snakk om saksområder på arbeidsplassen?)

15.03.16 10:40
Beispiel :
Die soziale Umwelt des Betriebes beeinflußt die inneren Prozesse.

15.03.16 11:15
Statt "die Umwelt" auch "das Umfeld"

15.03.16 11:55
Kanskje heller "die soziale Umgebung" statt Umwelt eller Umfelt. Jeg synes ikke at Umwelt passer noe særlig i denne sammenhengen.

15.03.16 17:36
"das soziale Umfeld" er mest brukt (prøv Google)
"die soziale Umgebung" forekommer, men er mye mindre brukt (prøv Google). Likeså "die soziale Umwelt"

14.03.16 14:47
Stikkord: forholde seg
Hei, jeg lurer på om dette er riktig oversatt?
"Aktivt og løpende forholder seg til arbeidsgiver"
Aktiv und laufend zum Arbeitgeber verhalten

Takker!

14.03.16 17:01
Det høres greit ut, det.

14.03.16 17:24
Den tyske oversettelsen høres overhodet ikke greit ut.
Dette kan ikke oversettes ordrett fra Norsk til Tysk.
Det må nok formuleres litt annerledes og er litt litt avhengig av konteksten (som alltid).
For eksempel:
"Sich im Beruf engagiert und loyal verhalten"

Hilsen, habo

14.03.16 17:49
Beklager, jeg (17:01) trodde det dreide seg om oversettelse fra tysk til norsk ...

15.03.16 11:56
den Arbeitgeber aktiv aufsuchen

15.03.16 20:30, Mestermann no
"...aktivt og løpende forholder seg til arbeidsgiver" hører til den type moderne formuleringer som klinger veldig
flott, men det er ikke så godt å si hva det egentlig skal bety. Det gjelder spesielt når de inneholder frasen
"forholde seg til" samt honnørordet "aktivt". :-)

16.03.16 01:57
Hvordan oversettes "honnørordet" til tysk i denne konteksten?

JM

16.03.16 13:45
Was ist eigentlich das Subjekt in "...aktivt og løpende forholder seg til arbeidsgiver" - das Verb ist ja gebeugt, ist also kein Infinitiv. Irgndwie komme ich damit nicht klar.

13.03.16 21:36
Stikkord: papirbunke
Papirbunk = Stapel Papier?

13.03.16 21:47, Mestermann no
Papirbunke. Ja, ein Stapel Papier od. ein Haufen davon.

13.03.16 21:33
Stikkord: erlauben, sich herausnehmen, ta seg friheter, tillate seg
Hei,

was heißt "sich herausnehmen" im Sinne von erlauben?
Takk

13.03.16 21:35
Skal jeg bare bruke tillater meg?

13.03.16 21:48, Mestermann no
Ja. Sich herausnehmen = tillate seg, od. ta seg friheter.

13.03.16 14:51
Stikkord: hunkjønn og hankjønn
Hei til alle sammen, jeg pröver aa spörre paa norsk: paa norsk er det jo mulig aa bruke hanskjönn artikkel istendenfor hunskjönn. Dvs. Solen istedenfor sola. Men finnes en regle naar nordmen bruker den ene eller den andre? Jeg tror at de fleste foretrekker for eksempel solen og paa den andre side stranda. Sola og stranden brukes sjeldener. Forstaar dere spörsmaalet mitt?

13.03.16 17:34, Mestermann no
Ja, forstår spørsmålet, men det finnes ikke noen regel for dette.

Om du velger å bruke a-endelser på hunkjønnsord på bokmål, og hvor mange av hunkjønnsordene du vil bruke
dem på, er dels noe som reflekterer din dialekt og sosiale tilhørighet, dels er det skriftlig et spørsmål om stil og
om hva du foretrekker. Mange vil variere formene mens de snakker, men når man skriver skal man helst forsøke å
være mest mulig konsekvent.

Det finnes såvidt jeg vet ikke noen holdbar oversikt over hvilke former som brukes mest. Det vil dessuten variere
fra sted til sted og miljø til miljø.

Situasjonen reflekterer at vi historisk har flere rettskrivninger:

I det moderate bokmålet/riksmålet er det entydig flere en-endelser på ord av hunkjønn (eller felleskjønn, som man
tidligere disse ordene), men det er fullt mulig å bruke a-endelser der man synes det måtte passe av hensyn til stil
eller innhold. Det er noen få ord der ordboken angir at a-endelser er normen, og det er typisk rurale ord som kua,
jenta, hytta osv., men i f.eks. Bergen er det vanlig å bruke en-endelser konsekvent også på slike ord.

I det noe mer radikale bokmålet, skolebokmålet, brukes flere a-endelser, og her anbefaler ordlistene a-endelse
som eneste form på flere ord, mens en lang rekke nå er gjort valgfrie.

I det såkalte samnorsk, som skal være en overgang mellom bokmål og nynorsk, brukes bare a-endelser på
hunkjønnsord, og det gjør det selvsagt også på nynorsk.

De språkhistoriske årsakene til at det er slik - i et så lite språk - er nokså komplekse, og jeg lar dem ligge her. Jeg
håper du har fått svar på spørsmålet ditt.

PS, til en annen gang: Det er hankjønn og hunkjønn (ikke hanskjønn og hunskjønn).

13.03.16 17:58
Tusen takk Mestermann, det var kjempe interesant til å lese. Jeg har i hvert fall skjønt at jeg har stort sett fritt valg. Da tar jeg det bare som det er og håper at jeg velger mest mulig det hva som blir mest brukt. Synes det er gøy med norsk og jeg har alltid lyst til å utvide det, selv om jeg er tilbake til Tyskland. Derfor hjertelig takk for forklaringen.

Nicole

14.03.16 17:48
Jada, vi vingler i vei. For egen del bruker jeg f.eks. både "sola" og "solen", men jeg sier aldri "ei sol", bare "en sol". Denne miksen av kjønnsvariasjon kan dermed godt skje i en enkelt setning - jeg både sier og skriver "Da kom det en ku, men det var ikke den samme kua som vi hadde sett før." Når det gjelder f.eks. "øy", er jeg derimot helt konsekvent: "En øy - øya".

Hvorfor det er blitt slik? Tja ....
Som Mestermann er inne på, er det imidlertid noen forholdsvis få ord hvor mange av som vanligvis unngår hunnkjønn, likevel (noen ganger) bruker a-form.

((Men, Mestermann, hvorfor "jenta" brukes til å eksemplifisere "rurale" ord, kan en jo lure litt på. "Budeie", derimot ...))

14.03.16 18:16, Mestermann no
Ja, "jente" er kanskje ikke noe ord vi idag ser som ruralt, men opprinnelig var det et særnorsk ord som ble brukt
på landet og blant allmuen, men ikke blant de dannede, som mest skrev pige eller (sa) pike. Men allerede
Wergeland bruker det som nasjonalt markørord, og vel og merke med a-endelse: "Han havde havt den fornøjelse
at styre gjenta (i dansen)".

Wergeland var ellers tidlig ute med å bruke a-endelser i visse sammenhenger, som i dette morsomme, lille
oppfordringsdiktet til allmuen, hvor alkoholmisbruket i vide kretser til og med overskred Wergelands eget:

Væk med fylla!
Boka, men ikke Flaska paa Hylla!

:-)

12.03.16 20:51
Stikkord: anke kjæremål, Erinnerung (jur.)
Hallo!

Ich bin auf der Suche nach dem norwegischen Wort "Erinnerung" in Zusammenhang mit einem Gerichtsurteil. Es geht um die möglichen Rechtsmittel, die gegen eine Kostenfestsetzung eingelegt werden können. Hier werden die Rechtsmittel "sofortige Beschwerde" = anke und "Erinnerung" =? genannt.
Ist es so banal und einfach mit "påminnelse" übersetzbar?
Vielleicht kann mir jemand helfen?
Danke sagt Mattis

12.03.16 21:55, Mestermann no
Nein, påminnelse ist es jedenfalls nicht, denn dass wäre eine Mahnung.

Ich schlage im Deutsch-Norwegischen Wörterbuch nach, finde aber keine Übersetzung des juristischen Begriffes.
Wikipedia hat auf diese Seite - https://de.wikipedia.org/wiki/Erinnerung_(Recht) - keinen Hinweis zu Seiten in
anderen Sprachen.

Ich bin kein Jurist, aber ich vermute dass anke genügt.
I norsk rett anker man en rettsavgjørelse, eller man påkjærer den (det er synonymer).

Der Eintrag im deutschen Wikipedia macht mich nicht viel klüger; vielleicht könnte jemand in Laiensprache
beschreiben, worin der Unterschied zwischen Beschwerde und Erinnerung besteht?

12.03.16 22:04
Das Problem ist, dass es im Deutschen offenbar einen Unterschied zwoschen der "sofortigen Beschwerde" und der "Erinnerung" gibt. Wenn ich im Norwegischen jedoch recherchieren komme ich für beides auf "anke"...
Gruß Mattis

12.03.16 23:00
Erinnerung gleich innsigelse ?

12.03.16 23:10, Mestermann no
Hier die Definition von innsigelse im Jusleksikon:

innsigelse: innvending på rettslig grunnlag mot krav eller påstander fremsatt av motparten.

12.03.16 23:11, Mestermann no
Und hier von Store norske leksikon:

Innsigelse, i rettergang en innvending som går ut på å bestride riktigheten av et krav eller en påstand fra
motpartens side. En materiellrettslig innsigelse gjelder selve det reelle forholdet, f.eks. at en viljeserklæring er
ugyldig på grunn av tvang eller svik. En prosessuell innsigelse går ut på at saken eller et enkelt rettergangsskritt
av formelle grunner ikke kan fremmes.

13.03.16 19:32
Vielen Dank Westermann für Deine tolle Unterstützung.
Gruß Mattis

13.03.16 19:33
UPS, ich meine natürlich Mestermann.

14.03.16 18:16
NEI, NEI, NEI!

1. Anke og kjæremål har aldri vært det samme - annet enn at de begge HAR representert angrep mot en rettsavgjørelse, men mot hver sine avgjørelsestyper.

2. Siden 2008, (da den nye tvisteloven trådte i kraft), forsvant begrepet "kjæremål" fra norsk rett, (både i sivilprosess og straffeprosess). Nå heter ALLE formelle angrep på rettsavgjørelser med rettsmidler "anke". Ordet kjæremål eksisterer altså ikke lenger i aktivt rettsspråk.

(Innen forvaltningen heter formelle angrep mot avgjørelser "klage" så lenge de er rettet til et overordnet forvaltningsorgan. Dog unntak for angrep på klageinstansens avgjørelse i trygdesaker. Disse kan påklages videre med en "anke" til Trygderetten som formelt er et forvaltningsorgan.)

At pressen aldri fikk med seg pkt 1, og knapt heller har fått med seg pkt 2, er et sørgelig, (men i noen grad forståelig), faktum.

Når det gjelder forholdet mellom "anke" og "innsigelse", så brukes "innsigelse" på to litt forskjellige måter i rettssammenhenger:

For det første kan det brukes som betegnelse på det enkelte argument i en anke. f.eks. "I anken fremmes flere innsigelser mot dommen". Det kan også representere en muntlig klage under en prosess: "Aktoratet har innsigelser mot at forsvareren vil legge frem disse dokumentene for retten, uten at aktor har fått se dem først." - som det som regel tas stilling til muntlig der og da, uten mer formaltieteter. En slik (muntlig) prosessledende avgjørelse, kan jo da imidlertid avstedekomme en formell saksbehandlingsanke fra den som ikke fikk rettens medhold.

"Innsigelse" har imidlertid ingen spesifikk juridisk betydning. Begge eksemplene ovenfor gjenspeiler i grunnen bare ordets bruk i språket i alminnelighet.

14.03.16 18:18, Mestermann no
JA, JA, JA, jeg er som jeg nevnte ikke jurist, så dette var en viktig oppklaring. Jeg har bare gjengitt hva ordbøkene
skriver, her f.eks. Synonymordboka:
påkjære:appellere, anke, bringe inn for høyere rett

12.03.16 12:30
Stikkord: lehren, lernen, lære, lære seg
Hallo, was ist richtiger?
Det er gøy å lære norsk.
Det er gøy å lære seg norsk.
Danke!!

12.03.16 20:42, Mestermann no
Das norwegische Verb "lære" beinhaltet diese zwei Bedeutungen: jemandem etwas beizubringen, oder dass
jemand etwas beigebracht wird, bzw. dass man sich selbst etwas beibringt (wie im Deutschen "lehren" und
"lernen" und im Englischen "teach", "learn").

"Å lære norsk" kann also heissen, dass man Norwegisch lehrt oder lernt; normalerweise wird es wohl als
"Norwegisch lernen" aufgefasst. (Wenn man es lehrt, wird man oft, der Klarheit wegen "bort" hinzufügen: Å lære
bort norsk.)

Å lære seg norsk heisst eindeutig, dass man etwas lernt.

Beide Sätze sind also richtig.

13.03.16 09:38
Takk Mestermann for den gode opplysningen. Jeg trodde allerede at jeg har hört begge setninger för, men var lit usikker om betydningen. Det er kjempe fint aa faa forklaringen i tillegg.

13.03.16 10:40, Mestermann no
Bare hyggelig. Jeg vil kanskje tilføye at den siste setningen med "seg" også angir et mer aktivt, personlig aspekt,
som i setninger med "sich" på tysk.

11.03.16 15:19
Hallo, ich schreibe grade mein erstes Cv auf norwegisch und möchte gerne rein schreiben, dass ich bei Privat- und Betriebskunden war, um dort Gärten und Betriebsgelände zu pflegen und auch bei Neuanlagen von versch. Grünflächen geholfen habe.

Hab einfach keine Ahung, wie ich das formulieren kann und bin mir stellenweise auch mit der Wahl der richtigen Vokabeln unsicher.
Vielen Dank schon mal

11.03.16 17:35
Direkte oversatt: Jeg har praksis både fra private og bedriftskunder med pleie/vedlikehold/drift/stell av hager og bedriftsområder samt hjulpet til ved nyanlegg av ulike slags grøntanlegg,

men du kan vel korte det ned til:

Jeg har erfaring med vedlikehold av private hager og bedriftsområder. Dessuten har jeg assistert ved nyanlegg av ulike slags grøntanlegg.

15.03.16 15:03
Danke, das hat mir sehr weiter geholfen.

10.03.16 17:50
Hei! kan noen være så snill å hjelpe meg med oversettelsen på disse tre setningene?

Den berømte professoren leste en gammel bok.

En vennlig danske betalte den store regningen.

Den unge kvinnen har en liten bror.

Takk på forhånd :)

10.03.16 18:00
Så snille er vi nok ikke, men vi retter gjerne din oversettelse.

10.03.16 20:03
Der berühmte Professor las ein altes Buch
Eine freundliche dänische bezahlte die große Rechnung
Die Junge Frau hat einen kleinen Bruder

Her er det jeg kom frem til når jeg prøvde selv, er grammatikken her rett?

10.03.16 20:48
Fast richtig:-) Die Grammatik ist richtig, nur 2 Kleinigkeiten:
Ein freundlicher Däne.....
Die junge Frau.....

10.03.16 21:25
Danke :-)

10.03.16 10:03
Stikkord: foilside
Hallo, wie nennt man die Folien einer Präsentation in PowerPoint?
Ist das richtig mit Foilside? Oder nennt man das Lysbilde?

Danke!

10.03.16 10:36
Hos oss bruker vi "slide", uttalt slaid.

10.03.16 10:41
Språkrådet foreslo for en del år siden "lysark" - og det er i grunnen et godt alternativ.

10.03.16 10:59
Er det virkelig det når det ikke blir brukt?

Det er flott med nye norske ord som ikke er engelsk, men det er kanskje litt for seint for lysarket?

10.03.16 14:18
"Plansje" er ofte brukt

12.03.16 16:45
"En slide, flere slides", uttalt shlaid, er nok vanligst etter min mening.

10.03.16 09:47
Stikkord: pappskalle
Hi, hva er en "pappskall"?
....fordi denne pappskallen av en ingeniør som ...
Takk på forhånd
Heiner

10.03.16 09:56
Den personen har ikke noe annet enn papp i skallen, antar jeg at det betyr.
Altså en dum person.

bkm

10.03.16 10:36
Holzkopp/Holzkopf

10.03.16 10:40
Nettopp, og derfor heter det da også "en pappskallE".

10.03.16 09:39
Stikkord: etterlevelse
Rettslige konsekvenser ved mangel på system og etterlevelse.
Rechtliche Folgen bei Mangel des Systems und der Nachlebung (?)

Hallo, ich bin mir mit dem Wort "etterlevelse" nicht sicher. Kann mir jemand helfen?
Gruss

10.03.16 10:39
mangel på etterlevelse - ungenügende Beachtung (der Regeln)

10.03.16 12:12
Danke!

10.03.16 08:15
Hei, wie würde man denn "einen Gleittag nehmen" auf Norwegisch sagen? Für Gleitzeit habe ich fleksitid
gefunden, wäre das dann etwas wie "fleksidag"?

10.03.16 08:50
Ja, und Gleittag nehmen : Flekse.
" Vi flekser på tirsdag ".

10.03.16 14:20
Avspassering!

10.03.16 15:07, Drontus no
avspasering

10.03.16 18:35
aha, vielen Dank!!!

11.03.16 14:08
!!!

10.03.16 08:15
Stikkord: varslingsklima ytringsklima
Varslings- og ytringsklima. Kann man das mit Ankündigungs und Äusserungsklima übersetzen? Finde es hört sich etwas seltsam an.

10.03.16 14:24
ytringsklima ist im Sinne der Meinungsfreiheit (ytringsfrihet) zu verstehen.
Varslingsklima kann man auch nicht direkt übersetzen. Man muss den Satz zusammenhängend lesen und formulieren. Beim Klima geht es um Haltungen der Angestellten im Unternehmen.

10.03.16 18:08
Varsling ist hier wohl nicht Ankündigung, sondern das Anzeigen / Aufzeigen / Enthüllen / Aufdecken von Missständen (whistle blowing).

09.03.16 21:31
Hallo, wäre super wenn mir jemand bei der Übersetzung helfen kann:
Denna norsken har kommet seg fært gett.
Ich glaube dass es heißen soll: dein norwegisch hat sich verbessert.
Aber was heißt fært und gett? Konnte ich nirgends finden.
Vielen Dank schonmal!

09.03.16 21:49, Geissler de
fært: fælt
gett: gitt

Hilft das weiter?

09.03.16 22:09
ah ok und was bedeutet der Satz dann?
Dein norwegisch hat sich verschlechtert?

09.03.16 22:33
verbessert.

09.03.16 22:39
Nei, "fælt" står sammen med "kommet seg" som beskriver en positiv utvikling, og da fungerer ordet - til tross for sin egentlige negative betydning - som en forsterker på det positive som det står sammen med.

Dette er tilsvarende som f.eks.
- Dette smaker forferdelig godt.
- Hun var fryktelig pen
- Det var ille bra (Fredrikstad-dialekt)
- Han er vanvittig klok
osv.

Så betydningen blir: Dieses Norwegisch hat sich verbessert, ja.

09.03.16 22:39, Geissler de
Fælt wird als Verstärkungsadverb im Sinne von "sehr" verwendet. Dein Norwegisch hat sich also brutal
verbessert. ;-)

09.03.16 22:44
- dvs. at forsterkningen med "fælt" bør lede til en tilsvarende forsterkning av "verbessert" med sehr, viel e.l.

09.03.16 22:52
OK, tusen takk!

09.03.16 20:07
Hallochen,ich bin Flame und habe ein Problem um etwas zu übersetzen weil es etwas amtlches ist. Stehen hier Fehler derin oder ist dies verständlich ? : Nach der gültichen Anordnung "Homologation" sollte einmal pro Jahr die proportionale Verteilung des Betrags für die Gläubiger zur Veteilung übergeben werden." Gruß aus Flandern, Lode

10.03.16 06:33
Das ist grammatisch richtig, aber nicht verständlich. Da steht: die (...) Verteilung (sollte) (...) zur Verteilung übergeben werden. Das ergibt für mich keinen Sinn.

10.03.16 09:16
eine gültige Anordnung

10.03.16 09:16
Haha, ich meinte: eine gültigUnterstrichener Texte Anordnung

10.03.16 11:51
Hihi, also: eine gültige Anordnung

10.03.16 11:53
Hoho, oder so: eine gültige Anordnung

09.03.16 13:16
Hallo, kann mir jemand helfen das ins norwegische zu übersetzten?
Es wäre toll euch mal wieder zu sehen.
Bis jetzt habe ich: Det ville være stor å ser dere igjen.
Danke schonmal!

09.03.16 14:07, Geissler de
Gar nicht schlecht. Mein Vorschlag:
Det ville være fint/flott/hyggelig/... å se/treffe dere igjen.

Statt ville være kannst du auch ville vært oder hadde vært sagen.

09.03.16 10:45
Stikkord: HMS kurs
Hallo, ich übersetzte einen norwegischen HMS Kurs (Online) ins Deutsche. "HMS" ist für mich ein bisher unbekanntes Gebiet so viele Worte sind mir sowohl im norwegischem als im deutschem nicht geläufig. Hat jemand hier vielleicht bereits einen HMS Kurs übersetzt?
Liebe Grüsse
Ingeborg

09.03.16 14:02, Geissler de
Um was geht es eigentlich? Doch nicht ums Klettern, oder? Ich kenne HMS nur in der Bedeutung
Halbmastwurfsicherung.

09.03.16 14:12
Helse - miljø - sikkerhet.

09.03.16 15:25
Hallo, es geht um den Arbeitsschutz im Betrieb.

09.03.16 15:56
Heisann,
also einen HMS Kurs habe ich noch nicht übersetzt, aber ein norwegisches HMS-Handbuch erstellt. Also wo hängst du fest?

Hilsen
Iris.de

10.03.16 08:13
Hallo Iris, habe schon einige Begriffe hier im Forum geklärt. Währe nur interressant gewesen eine Übersetzung zu lesen..
Gruss

10.03.16 21:39
Wäre nur interessant gewesen, ...

Außerdem heißt es “Gruß“. (Es sei denn, du bist aus der Schweiz.)

08.03.16 13:20
Liebes Forum,
ich brauche eine "besondere" Formulierung auf Norwegisch. Das ist die Situation:
Ich möchte gerne einen Auftrag bekommen, will aber nicht direkt danach fragen, sondern wünschte mir, die Firma käme durch meine Fragestellung selbst darauf, daß sie mich brauchen..... Klingt das verständlich??
Hier meine Beispiele auf Deutsch:
"Wäre euch daran gelegen, daß ich den Auftrag übernehme"
"Ist eine erneute Zusammenarbeit vorstellbar"

Leider habe ich keine wirkliche Vorstellung, wie ich es auf Norwegisch formulieren könnte, ohne zu "direkt" zu klingen.
Vielen Dank für Eure Hilfe!
Gruß von Malin

10.03.16 04:57, Mestermann no
Bitte Forumregeln beachten! Dann bekommst du sofort Hilfe.

10.03.16 08:59
Hallo Mestermann,
danke für die Antwort! Welche der fünf Forumsregeln habe ich gebrochen? Dann kann ich darauf reagieren. Gruß, Malin

10.03.16 09:19
4. Regel, 2. Satz (denke ich mal) ;-)

10.03.16 09:30
Danke für die Interpretation.... Dieser eine Satz, den ich suche, IST die schwierige Passage, die ich alleine nicht hinkriege.... Ich (als Deutsche), hätte schlicht und einfach gesagt: "Skal jeg jobbe igjen for dere" oder "vil dere, at jeg jobber igjen for dere også i 2016".
Ich brauche aber die feine Nuance, die den Norweger nicht "verschreckt", wenn man, typisch Deutsch, gleich mit der Tür ins Haus fällt. Es ist nun mal so im norwegischen Geschäftsleben, daß man sich etwas "zurückhaltend" ausdrückt, was mir schon schwerfällt... Warum kann ich es nicht einfach so sagen, wie es ist.... ;-)
Gruß, Malin

10.03.16 10:45
Jeg står gjerne til rådighet i 2016.

10.03.16 10:51
Tusen takk! Det høres bra ut! Hilsen fra Malin

10.03.16 14:02
Kan et samarbeid i 2016 også være aktuelt for dere?
Eller: Bare ta kontakt med meg, dersom det er ønskelig med videre samarbeid i 2016.

10.03.16 16:15
@14:02
Tusen hjertelig takk for ditt innspill. Jeg setter stor pris på dette. Begge uttrykkene er meget bra! Hilsen fra Malin

10.03.16 19:52
Bare hyggelig :-)

07.03.16 12:52
Stikkord: tellemåte, uttale av tall
Hei. Hvordan sier man 1989, 1990 og 1961

07.03.16 15:08
nittenåttini, nittennitti, nittensekstien

http://forskning.no/sprak/2008/08/enogseksti-eller-sekstien

07.03.16 15:24
Hvor langt er man per idag kommet i Tyskland?

http://www.verein-zwanzigeins.de/

07.03.16 17:30, Mestermann no
Ja, svaret 15:08 gir er selvsagt helt riktig, men det er altså svært mange norsktalende som ikke sier det på denne
måten, som er hva normen foreskriver, men bruker den gamle rekkefølgen man kjenner fra tyske tallord, og som
på norsk kalles "den gamle tellemåten".

Det kan tenkes det er denne forvirringen som er grunnen til at spørsmålet er blitt stilt, og derfor fortjener det et
mer utdypende svar:

Nittenåttini (1989) og nittensekstien (1961), som er den anbefalte normen, blir også ofte uttalt:
Nittenniogåtti, nittenenogseksti (altså analogt til tysk)

Tilsvarende gjelder for alle tallord over fra 20 til 99. Man vil høre "enogfemti" omtrent like ofte som "femtien".

Når det gjelder tallene i rekkene 20-40 kommer dessuten nok en alternativ, utbredt uttale til, iallfall på østnorsk og
i det store byene, nemlig at
20 kan uttales tjue eller tyve
30 kan uttales tretti eller tredve
40 kan uttales førti eller førr.

Husk også på at tallet 7 kan uttales sju eller syv.

Tallet 27 kan altså uttales: tjuesju, tjuesyv, sjuogtjue, syvogtjue, syvogtyve (men aldri tyvesyv/tyvesju).
Tallet 35 kan uttales: trettifem, femogtretti, femogtredve (men aldri tredvefem).
Tallet 41 kan uttales: førtien, enogførti, enogførr (men aldri førrén).

Den nye tellemåten, som logisk nok setter tallene i riktig rekkefølge, slik at tierne kommer foran enerne, og
dermed blir regnet for å være vanskeligere å misforstå, ble innført i 1951, altså for 65 år siden, men har ikke greid
å fortrenge den gamle. I stedet eksisterer de side om side. En av årsakene er antagelig at den nye tellemåten ikke
følger det typisk tung-lette uttalemønsteret på norsk, mens den gamle gjør det, og derfor lettere melder seg,
spesielt i østnorsk tale.

Se også: https://no.wikipedia.org/wiki/Den_nye_tellemåten

07.03.16 21:41
Det må jeg si var et utførlig og godt svar, Mestermann!

08.03.16 01:19
Super Zusammenfassung, Mestermann, habe ich mir ausgedruckt und zum Nachschlagen abgelegt.
Vielen Dank für die Mühe!

@ 15:24
På tysk bruker alle fortsatt "den gamle tellemåten".

JM

08.03.16 09:34
På tysk bruker alle fortsatt "den gamle tellemåten".
Men merkelig nok får jeg (tysk) meg ikke til å si tallene på norsk på den tyske måten.

12.03.16 12:05
Jeg brukte trettiende og ble ikke forstått, men tredevte var mitt i blinken ;) Ellers har jeg begynt å bruke stort sett den gamle måten å uttrykke tallene fordi alle nordmenn rundt meg bruker den. Kun min norsklærer er ikke innforstått, han mener jeg skal bruke den "riktige" måten, og når jeg bruker kjem korrigerer han med en gang: du mener kommer ;)

13.03.16 21:49
Hvilken måte man benytter er nok også aldersbetinget. Jeg bruker utelukkende den nye
måten, og tror også at de fleste på min alder (tidlig i 20-årene) gjør det samme.
Derimot benytter foreldrene mine stort sett den gamle måten. Muligens er den nye måten i
ferd med å ta over, bare at det går veldig sakte.

13.03.16 22:21, Mestermann no
Veldig sakte. Og jeg tror det er mer avhengig av miljø og sted enn alder, for blant dem jeg kjenner som er tidlig i
20-årene, er det nokså vanlig å si tyve, tredve og førr, iallfall nesten like vanlig som tjue, tretti og førti. De fleste
tenker ikke så mye over det, slik at det er vanlig å blande former, og det tror jeg gjelder i alle aldersgrupper.

Du kan altså risikere at du ber noen om telefonnummeret, og så svares det "toogtyve førtién tjuetre treogførr". Det
er jo ikke spesielt klart. Eller kanskje det er en strategi for at du ikke skal oppfatte telefonnummeret. :-)

14.03.16 07:17
Jeg tror den personen mente hvordan man sier det på tysk og ikke norsk.

14.03.16 22:48, Mestermann no
Hvis du sikter til 21:49, så antar jeg at vedkommende er norsk og refererer til norske forhold. Det finnes riktignok
en forening i Tyskland som vil innføre tilsvarende tellemåte også der, men jeg har aldri møtt noen - uansett alder -
som i fullt alvor faktisk sier "zwanzigeins", og ikke einundzwanzig.

07.03.16 11:32
Stikkord: adaptere
Hei,
"evnen til å adaptere å ta i bruk ny teknologi" Was bedeutet "adaptere"??

Gruss Lola

07.03.16 12:36
Das Vermögen neue Technologie zu adaptieren ( anpassen ) und in
Gebrauch nehmen.
( Evnen til å adaptere OG ta i bruk ...)
Oddy

07.03.16 14:36
Ich falle auch immer noch viel zu oft auf den blöden “å/og-Fehler“ herein. Wahrscheinlich hätte Lola den
norwegischen Satz mit dem richtigen “og“ sofort verstanden. Deshalb vielen Dank an dich, Oddy, für deinen
Hinweis.

Schöne Grüße
Birgit

07.03.16 20:48
Danke für Hilfe und Hinweis!! Wie immer sehr nützlich!
Gruss Lola

10.03.16 14:31
Glaube ich nicht. Man muss den gesamten Satz im Zusammenhang lesen.
Das Adaptieren (Anpassen) betrifft sicher nicht die Technologie als solche. Es geht eher um das Anpassungsvermögen des Mitarbeiters, neue Techniken (z.B. Instrumente, Software etc.) zu erlernen und zu benutzen.

07.03.16 11:24
Stikkord: nedbemanning
Wie sagt man "nedbemanning i en bedrift" auf deutsch?

07.03.16 12:25
Den Personalbestand verringern.
Oddy

07.03.16 20:49
Danke Oddy!!

10.03.16 14:32
Personalabbau oder betriebsbedingte Kündigung.

04.03.16 15:27
Stikkord: forskrift om tiltaks- og grenseverdier
kann mir jemand "Forskrift om tiltaks- og grenseverdier" übersetzen?
ist in verbindung mit den neuen Arbeitsschutzvorschriften (arbeidsmiljøforskriftene).
Hilsen Lola

04.03.16 18:12, Mestermann no
Mit forskrift ist Vorschrift oder Verordnung gemeint.
Mit tiltaksverdier sind die Werte gemeint, wo Massnahmen laut der Vorschrift bereits erforderlich sind, während
grenseverdier die absoluten, nicht zu überschreitenden Grenzwerte bezeichnet.

05.03.16 08:15
Danke! War ne super Hilfe!!

04.03.16 13:24
Stikkord: partene i virksomheten
• Alle virksomheter over 50 ansatte skal ha et AMU
• Sammensatt av partene i virksomheten

Was ist mit partene gemeint? Aus verschiedenen Bereiche des Betriebs?

04.03.16 17:58, Mestermann no
Es ist wohl die Arbeitgeberseite als auch die Arbeitnehmerseite gemeint.

04.03.16 12:51
Stikkord: tjenestepensjon
Lässt sich der norwegische Begriff tjenestepensjon sinngemäß mit der deutschen Betriebsrente oder betrieblichen Altersversorgung übersetzen?

Vielen Dank für jede Hilfe,
Elisa.

04.03.16 12:10
Stikkord: flapsig
Hei,
habt ihr einen Ausdruck/Synonym fuer "flapsig"?
In Zusammenhang mit "Ich habe keine Lust auf die flapsigen Sprueche der anderen!"

Takk!

04.03.16 17:54, Mestermann no
Slyngelaktige, nedsettende, uforskammede

05.03.16 01:34, Mestermann no
Auch, in milderer Form: Flåsete

04.03.16 11:52
Stikkord: velferdsmessig
Was ist mit "velferdsmessig standard" gemeint?

04.03.16 11:57
könnte man das mit "angemessenen Standard" übersetzen?

04.03.16 18:03, Mestermann no
Velferd = Wohlfahrt, Wohl, Wohlergehen. Hier ist vielleicht die allgemeinen Standarden für die Arbeitsumgebung
gemeint. Ohne mehr Kontext kann man das nicht mit Sicherheit beantworten.

04.03.16 10:50
Stikkord: Stellvertreter, vara, varamedlem, vararepresentant
"Arbeidsgiver (skal ha personlig vara" Weisst jemand was mit "vara" gemeint ist?

04.03.16 11:38
Möglicherweise Daialekt für være ( sein ) aber nicht vara in Perfekt.
Hallingdal : E vil ikkje vara den som ....
E vil ikkje ha vore deg dersom ...
Oddy

04.03.16 12:01
"vara" er en forkortelse for vararepresentant (en stedfortreder).

04.03.16 17:51, Mestermann no
Ja, vara, für vararepresentant, varamedlem = Stellvertreter, stellvertretender Repräsentant, stellvertr. Mitglied.

04.03.16 09:22
Stikkord: verarschen
wie sagt man : ich fühle mich verarscht. hat jemand eine idee.

04.03.16 10:47
Jeg føler meg lurt.
Lola

04.03.16 17:49, Mestermann no
Nja, das kommt auf den Zusammenhang an.

Jeg føler meg gjort narr av, jeg føler at noen har drevet gjøn med meg, holdt meg for narr, lurt meg, dritet meg ut,
drevet ap med meg, usf.

03.03.16 18:44
Hei, hallochen,Wer kann mir bitte sagen wie ich dass machen soll mit der Tastatur um die Buchstabe ss in zbs Gruss zu bekommen ? Ich hab'es vergessen ! Grûss aus Flandern, Lode

03.03.16 18:53, Geissler de
Wenn du mit Windows arbeitest und einen separaten Ziffernblock auf der Tastatur hast,
kannst du die Alt-Taste gedrückt halten und auf dem Ziffernblock 225 tippen, dann bekommst
du ß.

03.03.16 19:11, Mestermann no
Zusätzlich: Und wenn du mit Mac arbeitest, dann wechselst du zur deutschen Tastatur in der Kontrollinie oben
rechts.

03.03.16 20:26
Danke

03.03.16 17:39
Stikkord: Eindruck machen, gjøre inntrykk
Hei,

was heißt "Eindruck machen wollen" - vise seg fra beste siden? Andere Vorschläge?

Danke :-)

03.03.16 18:54, Geissler de
Das kannst du wörtlich übersetzen: å ville gjøre inntrykk (på noen)

03.03.16 15:19
Und noch eine Frage: Mit "Verneombud" ,ist dmit Arbeitsschutzbeauftragter oder Sicherheitsbeauftragter gemeint?

06.03.16 12:29, Mestermann no
verneombud: der Betriebsobmann (für den Arbeitsschütz), der/die Sicherheitsbeauftragt(e).

03.03.16 08:18
Stikkord: Eierskap
"Eierskap" kann man das mit Besitzgefühl gleichsetzen?
Hilsen Lola

03.03.16 08:55
Nein, meiner Meinung nach hat das nichts mit "Gefühl" zu tun.
Es ist einfach nur das Besitzen.

03.03.16 10:56
Eierskap in der Bedeutung "tilhørighetsfølelse, engasjement for en sak" kann meiner Meinung nach durch Besitzgefühl wiedergegeben werden. Der Begriff beschränkt sich im Norwegischen nicht auf reines Besitzen von Eigentum.

Lektor emeritus

10.03.16 14:41
Eierskap wird in verschiedenen Zusammenhängen benutzt.
Gegenstände: Man HAR eierskap til noe = jeg eier = ich besitze
Aufgaben: Ledelsen har eierskap til dette prosjektet = die Geschäftsleitung steht hinter diesem Projekt, fühlt sich ihm verbunden, identifiziert sich damit.

02.03.16 18:39
Stikkord: Arbeidstilsyn
Hei,kann mir jemand das Wort "Arbeidstilsynet" übersetzen?

02.03.16 20:51
Aebeidstilsynet ist fuer die Ueberwachung
der Arbeitsschutzvorschriften zustaendig.
In Deutschland beispielsweise Gewerbeaufsichtsmt
oder
Amt fuer Arbeitsschutz.
oddy

03.03.16 08:18
Danke!!

02.03.16 13:24
Hi,

hvordan sier man på norsk:

"Nicht erst dann reagieren, wenn das Kind schon in den Brunnen gefallen ist."

Takk på forhånd

Heiner

02.03.16 16:47, Mestermann no
Bedre føre var enn etter snar.

02.03.16 20:26
Vi har også et uttrykk som er noe i retning av "Det er for sent å lukke låvedøren når kua er ute" e.l.

02.03.16 20:41
- skulle nok vært "fjøsdøren" ("døren til fjøset") ...

02.03.16 20:56
Det er for sent å snyte seg når nesen
er av.
Oddy

01.03.16 20:16
Stikkord: rasender Reporter, stuntreporter
Hei!

Auf Deutsch gibt es den Ausdruck "der rasende Reporter". - Wie würde man den auf Norwegisch nennen?

01.03.16 22:17
Den paniske eller ustyrlige reporteren

02.03.16 07:08
Danke! Das klingt allerdings viel krasser als im Deutschen...

02.03.16 08:29, Mestermann no
"Panisk" od. "ustyrlig" ist nicht die richtige Übersetzung. Reisende eller omstreifende reporter, stuntreporter.

02.03.16 20:27
Men en stuntreporter er da noe helt annet enn en reisende reporter?!

03.03.16 02:16, Mestermann no
Ja, men det finnes ikke noen helt god, norsk ekvivalent.

"Der rasende Reporter" betyr på tysk det samme som "a roving reporter" på engelsk, men vi har ikke noen helt
bra oversettelse for dette begrepet på norsk. Det betegner en reporter som, ofte frilans, er ute blant folk og på
gata.

04.03.16 05:49, Mestermann no
Ein rasender Reporter er, etter sammenhengen, altså en frilansreporter, en fast bidragsyter, en stringer, en
stuntreporter.

01.03.16 18:03
Hei alle sammen
.bruker tyskere samme uttrykk for å skru av lyset Som for å skru av tv?
Einschalten/ausschalten
Mvh Mats

01.03.16 18:39
ja, eller anmachen, ausmachen.

01.03.16 21:00
Takk for det. Slike ting er ofte litt vanskelig å få tak på...

01.03.16 18:02
Stikkord: dein Freund und Helfer, Polizei
Hei,

gibt es im Norwegischen einen Ausdruck für die dt. Redewendung "die Polizei, dein Freund und Helfer"? Ist vielleicht gebräuchlich "politiet, venn og hjelper" - oder sagt man das nicht?

Takk for svar!

02.03.16 08:26, Mestermann no
"Politiet, din venn og hjelper" wäre die direkte Übersetzung, aber einen ähnlichen Ausdruck als solches, gibt es
m.W. im Norwegischen nicht.

02.03.16 20:31
(Tja, "onkel politi" kan jo tolkes i den retningen (også).)

04.03.16 15:58
Tusen takk!

01.03.16 07:43
Stikkord: fingerløyse, Kapuzenhandschuh, pulsvanter, Pulswärmer, vanter med fingerhette
Hei! Weiß jemand, wie man auf Norwegisch Kaputzenhandschuhe nennt? (Das sind Fingerhandschuhe mit freiliegenden
Fingerkuppen, wo man eine auf dem Handrücken befestigte "Kaputze" über die Finger ziehen kann, sehr praktisch ...)

01.03.16 08:50
Fingerløse vanter ( eventuelt m/overtrekk )

01.03.16 15:08
Hansker uten fingertupper heter "pulsvanter" - i hvert fall hvis de er av strikket materiale.

01.03.16 15:35, Mestermann no
Ja, pulsvanter ist das gesuchte Wort.

01.03.16 15:55, Geissler de
Nei, det er ikke ordet 07:43 er ute etter. Kapuzenhandschuhe (som forøvrig staves uten t) er pulsvanter med en
ekstra "hette" som er festet i vanten og som kan trekkes over fingertuppene, slik at vanten forvandles til en vott.
Men hva de heter på norsk, det aner jeg ikke.

01.03.16 16:17
Takk til alle som har prøvd seg har! Får kanskje bare gå til sportsbutikken for å sjekke der :-) skal si ifra i tilfelle jeg
finner noe ut. hilsen, Rolf

01.03.16 21:52
Kapuzenhandschuhe habe ich in norwegischen Strickanleitungen als "votter med fingerløyse" bezeichnet gesehen. Wenn man den Begriff googlet findet man ähnliche Bilder wie bei Kapuzenhandschuhe.
Pulsvanter sind Pulswärmer.
Julia

02.03.16 08:20, Mestermann no
Aha, ja, da kan man prøve med f.eks. vanter med fingerhetter.

http://smartfritid.mamutweb.com/Shop/Product/Fleecehansker-med-fingerhette-L/40...

03.03.16 12:04
Her kan du prøve med sykkelhansker, som vanligvis er uten fingerhetter, selv om det finnes de med fingerhetter for vinterbruk også.

Lektor emeritus

mars 2016

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned