juli 2017

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.07.17 08:15
Stikkord: Fratre et embete
Heter det egentlig å "fratre er embet" eller "fratre er embete"?

31.07.17 08:17
Menge selvsagt:
Fratre et embet eller fratre et embete

31.07.17 08:18
fratre eT embetE

01.08.17 23:21
Hei 08:18,

mange takk. Nettopp, ja. Men i så fall står det feil her:

https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=fratre%20et%20embet

Skal legge igjen en beskjed.

30.07.17 20:00
Stikkord: griselangt
Was bedeutet "griselangt"? Der vollständige Satz lautet: "Psykogeir er griselangt ute aa kjoere." Ist das vielleicht eine Redewendung?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

30.07.17 21:30
Når du leiter etter ordet griselang i en god søkemaskin, for eksempel her:

https://duckduckgo.com/?q=griselang&atb=v65-1&ia=web

da ser du fort at det bare dreier seg om en slags forsterkning. Anbefalt oversettelse: "elend lang" oder eben "saulang" ;-).

31.07.17 01:44
Und was bedeutet "være ute å kjøre", wenn ich mich da einmischen darf?

31.07.17 06:08, Mestermann no
In Schwierigkeiten sein.

31.07.17 09:05
Mange takk, Mestermann!

31.07.17 16:48
Ich wusste gar nicht, dass "duckduckgo" auch Norwegisch kann. ;-)

02.08.17 21:05
Duckduckgo ist eine Suchmaschine, die kann sogar klingonisch und Telefonnummern ;)

04.08.17 20:24
;-) Det er sant. Og i tillegg snuser DuckDuckGo i motsetning til Google ikke i din privatsfære...

30.07.17 18:05
Stikkord: varetekt
I Heinzelnisse sitt ordforråd forekommer ordet "varetek":

https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=varetek&setOptions=true&di...

Jeg kjenner bare til ordet varetekt. Dette er vel bare en feil i Heinzelnisse, ikke sant?

30.07.17 13:39
Stikkord: anhänglich, borre, klenge, klengete, Klette
Wie nennt man eine Menschliche Klette (anhänglich)
Borre?
Du bist so eine richtige klette, weißt du das?
Du er ............., vet du det?
Takk for hjelpen på forhånd :)

30.07.17 14:14, Mestermann no
Man kan si at noen klenger seg på en som en borre, eller bare at noen er klengete eller klenger seg. Av nyere dato
er uttrykket: Limete.

30.07.17 21:30
Hun henger på meg som en klegg.

01.08.17 21:30
Tusen takk for hjelpen :)

30.07.17 12:48
Stikkord: Haferplätzchen, havreflarn, knäckflarn
Hei,
ich suche den deutschen oder norwegischen Namen von Keksen, die im schwedischen 'Knäckflarn' heissen.
På forhand takk
RS.de

30.07.17 14:10, Mestermann no
De kalles havreflarn.

30.07.17 14:21, Mestermann no
Jeg finner også denne oversettelsen til tysk: Schwedische Haferplätzchen.

Vær oppmerksom på at Knäckflarn for det meste er laget av havre, men at det også finnes knäckflarn med
mandler og andre ingredienser.

31.07.17 17:13
Takk for svaret.Jeg har oppskriften på svensk og skal finne tilsvarende oppskrift på tysk
eller norsk.

30.07.17 11:07
Stikkord: synes, syns
Å synes oversetter Heinzelnisse med gefallen. Noe som sikkert er rett siden ordboken bruker
synonymet å like som forklaring. Jeg er kommet litt i stuss hvordan å synes brukes
sammenlignet med "syns".
Om ikke jeg tar feil nå så heter det jo:
"Hva syns du om dette?" i betydning av "Hva mener du om dette?".
Hvordan ville man derimot brukt å synes i en setning? På en lignende måte som på svensk "
tykke"? "Han synes om henne"? "Han syntes ikke noe særlig om dette prosjektet"? "Hvordan
synes du om det"? Det sistnevnte høres jo litt rart ut. Men hva skulle man ellers sagt for å
få uttrykt et spørsmål om gradvis forskjell i det å like noe?

30.07.17 14:06, Mestermann no
Det er ikke rart du stusser over forskjellen mellom "synes" og "syns", for det er ikke noen forskjell. :-)

"Syns" er (kanskje etter svensk påvirkning eller oppstått selvstendig) kommet inn i språket som en sideform av
synes, og brukes ofte muntlig, sjeldnere skriftlig. Men det er synes som er den korrekte skriftlige formen på
bokmål, og det er også den formen du vil finne som hovedform i ordbøkene. Så selv om du vil høre og noen
ganger også lese f.eks. at "jeg syns ikke dette var noe gøy", så er det "jeg synes ikke dette var noe gøy" som
er riktig. Unntaksvis brukes "syns" skriftlig når det er en muntlig tone man vil angi, f.eks. muntlig ironisk: "Jeg
syns jeg ser det!"

Når denne lille misforståelsen er oppklart, så kan vi se litt på bruken.

Egentlig er det jo merkelig at vi bruker en passivform som "synes" aktivt: "jeg synes". Opprinnelig har det hett
"meg synes", eller "det synes meg som". Synes betyr jo egentlig at noe er synlig eller virker synlig (sml. tysk
scheinen: Mir scheint es, es scheint als ob...). Med tiden har synes på norsk fått to betydninger:

1. Den opprinnelige betydningen, nemlig at noe er synlig: Båten synes i det fjerne.
2. At man mener, tror eller antar noe: Jeg synes jeg ser båten (jeg tror jeg ser den), jeg synes ikke tysk er gøy.

Av og til ser man i betydning 2 den opprinnelige måten verbet ble brukt på, nemlig at noe virker som noe, tyder på
noe: "Det kan synes som om det blir regjeringskrise", "det synes ikke spesielt realistisk", "det synes meg å være
en dårlig løsning", og enkelte ganger i en slags mellomform: "det synes å herske enighet".

Bruken av betydning 2 er ellers bare delvis sammenfallende med svensk "tycka", fordi svenskene også bruker
dette aktive verbet, sammen med "om", for å uttrykke hva de liker og misliker. På svensk kan man si "jag tycker
inte om henne", på norsk vil vi oftest si "jeg liker henne ikke". Det går allikevel an å si "jeg synes ikke om henne",
men det forekommer heller sjelden i moderne språkbruk, og gir ikke det samme direkte og konkrete uttrykket som
"jag tycker inte om". Sier man "jeg syntes ikke noe særlig om maten", så er det nærmest en eufemisme for "jeg
likte ikke maten".

Synes i betydning 2 brukes altså hovedsaklig som uselvstendig verb for å uttrykke hva man mener, antar eller tror:
Jeg synes ikke sommerværet er godt i år, jeg synes synd på deg, jeg synes du virker trett, eller altså for å gi
uttrykk for hvordan noe virker å være: Det synes ikke realistisk.

30.07.17 15:13
Et beslektet spørsmål (ikke fra OP):
Hva tenker du, Mestermann, om det at folk stadig oftere tenker enn synes eller mener :(

30.07.17 16:31, Mestermann no
@15:13: Det korte svaret er at det synes jeg ikke er særlig bra.

At folk mer og mer "tenker" noe i stedet for å synes eller mene noe er selvsagt innflytelse fra engelsk ("what do
you think?"). Språket er jo konstant i forandring, så det er sikkert det språkforskerne kaller naturlig utvikling og
kanskje ikke så mye å gjøre med. Men det betyr ikke at man er nødt til å like det eller anbefale det eller godkjenne
det som god stil og korrekt norsk. Iallfall ikke sånn uten videre.

Hverken grammatikk, rettskrivning, tegnsetting eller stilprinsipper er hugget i stein, men er forskjellige former for
konvensjoner. De har sin berettigelse til de en dag ikke lenger har det, men de bør ikke være helt flytende, heller.
Inntil videre vil vi nok si at på norsk betyr å tenke noe annet enn å synes eller mene, og at det derfor er dårlig stil
og dårlig norsk å bruke "tenke" der det skal stå "synes" eller "mene".

30.07.17 18:32
Hei Mestermann,

hjertelige takk for den uførlige forklaringen din. Ganske mye informasjon å fordøye.

Når alt kommer til alt da må man jo nesten anse oversettelsen i Heinzelnisse som feil likevel - i motsetning til det jeg trodde først selv.

For "gefallen" og "mögen" har jo helt forskjellig betydning ord på tysk.

Når hun synes om ham (eller han) da "gefällt" jo ikke hun ham, men han henne. Eller rettere sagt: Hun mag ham, fordi han gefällt henne ;-).

Ifølge dine forklaringer burde man dessuten antakelig heller gripe til oversettelsen "schätzen" i stedet for "mögen", siden dette ordet uttrykker en mindre sterk følelse enn å tykke på svensk hvor det nærmere er snakk om en slags forelskelse.

Skal gi beskjed om feilen...

30.07.17 19:31, Mestermann no
Synes oversettes til tysk slik:

1. i betydningen vises, være synlig: sehen, sichtbar sein, ansehen
2. i betydningen se ut til: Scheinen, den Anschein haben
3. i betydningen mene, ha inntrykk av, forekomme: finden, meinen, scheinen, vorkommen, denken
4. i betydningen like, synes om: mögen, gern haben, leiden

30.07.17 19:52, Bjoern de
Mange takk. Har allerede varslet om feilen med henvisning og lenke til denne tråden.

28.07.17 21:56
Stikkord: fuge-s, tonelag, tonem
Fuge-s: Finnes det egentlig noen Regler når fuge-s-et skal brukes? Jeg fant order
begravelseagnet i Heinzelnisse og det virket feil for meg. Jeg ville foretruket
begravelsesagent. Men jeg klarer ikke å si med bestemthet om begravelseagent ikke også kunne
vært rett. Her finnes det med s:
http://www.vg.no/forbruker/arbeidsliv/marcus-24-elsker-jobben-som-
begravelsesagenta23554339/

28.07.17 23:30, Mestermann no
Dessverre finnes det ikke noen helt allmenne regler for hvordan fuge-s-en skal brukes, for det finnes så mange
unntak og variasjoner, men her følger en lenke til en side som gir deg ganske god oversikt over bruken på
bokmål/riksmål:

https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/hvordan-bruker-man-binde-s-og-binde-e/

29.07.17 10:41
Hei Mestermann,
mange takk. En veldig sammensatt forklaring dette. Men ganske entydig når det gjelder
begravelsesagenten. Her skal det nok stå en fuge-s som det ante meg følelsesmessig. Så
dette er nok en liten feil i Heinzelnisses ordforråd.
Leste noe om tonem1 og 2 før uten å bli klok ut av det. Men ut fra de gitte eksemplene
ville jeg jo sagt at det er bare forskjell i trykket eller lengden i uttalelsen det går ut
på.
I dagbok uttales a-en jo lenge og betont mens den blir kort i dagsmama. Er det det dreier
seg om ved forskjellen på tonem 1 og 2?

29.07.17 13:58, Mestermann no
Tonem 1 og 2, eller også kalt tonelag 1 og 2, har ikke med trykk eller lengde i uttalen å gjøre, men "melodien",
dvs. intonasjonen eller tonefallet. Dette er særegent for norsk og svensk, men forekommer ellers sjelden i
indoeuropeiske språk. Noen få, norske dialekter har ikke tonem.

Tonem er ofte betydningsdannende, som i tømmer (treverk) T1 og tømmer (seletøy) T2. Disse to ordene består av
de samme fonemene (lydene), trykket er også likt, men intonasjonen, tonemet, angir betydningsforskjellen.

Her noen få eksempler:
Bønder - bønner
Landet (substantivet) - lande (verbet)
Suset - suse
Bøter (substantivet, pengestraff) - bøter (verbet, reparerer)
Skriver (verbet) - skriver (substantivet, en som skriver)
Bærer (verbet) - bærer (substantivet, en som bærer)

Mange som lærer norsk synes at dette er det vanskeligste av alt når det kommer til uttalen. Forskjellen kan være
vanskelig å høre og enda vanskeligere å få til riktig. Men umulig er det ikke.

29.07.17 16:42
Ich persönlich habe für mich irgendwann beschlossen, die Sache mit dem tonem einfach zu ignorieren - ich krieg's einfach nicht hin. Ja, manchmal spreche ich ein Wort dann nicht ganz richtig aus, aber der Kontext ist doch fast immer so eindeutig, dass mein Gegenüber mich trotzdem versteht. Ich bewundere (und beneide) Lernende, die die Unterscheidung hinbekommen, aber meine Energie ist nicht endlos und ich verwende sie lieber auf Dinge, bei denen sowohl Nutzen als auch Aussicht auf Erfolg höher sind. Ich möchte das hier nicht zur Nachahmung empfehlen, aber man kommt schon auch so durch. ;)

29.07.17 16:59
Mestermann, wie werden denn die Wörter in deiner Liste gesprochen? Das erst mit T1 (bønder), das zweite mit T2 (bønner)? Oder ist das wild gemischt? Skriver, bærer (die Verben) haben doch T2.

29.07.17 17:12
Hier ein früherer Beitrag zum Thema Tonem:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18190

29.07.17 19:03, Mestermann no
@16:59: Nei. Skriver og bærer (verbene) har T1, wie bønder, landet, suset, bøter (subst.).

En skriver og en bærer har T2, som lande, bønner, suse, bøter (verb).

Det er slett ikke lett for en utlending, og som 16:42 skriver, klarer man seg oftest uten å beherske forskjellen.

29.07.17 19:08
Ja, artig å lese. Jeg har ikke det plukk anelse om jeg snakker med eller uten tonem. Jeg hører jo selv forskjell når jeg uttaler dag i dagbok og dagmama. Men etter mine begrep er dette bare et spørsmål om lengde og betoningen. Så kanskje jeg snakker uten tonem? Finnes der tonem i Bergensk eller klarer Bergenserne seg uten?

29.07.17 22:26
Hadde alle nordmenn snakket samme dialekt, hadde nok dette med tonem vært en del enklere for oss utlendinger.
Jeg husker å ha lest en studie som indikerte at selv ikke nordmenn klarer å høre i tonemene i dialekter som er veldig forskjellige fra deres egen dialekt...

29.07.17 22:59
Ich (16:59) habe ein Wörterbuch, in dem Tonem angegeben wird. Dort sind zumindest die Infinitive skrive und bære mit T2 markiert. Ändert sich das bei der gebeugten Form? Das wäre allerdings merkwürdig.

30.07.17 02:29, Mestermann no
@22:59: Det er riktig som du formoder, at i verbene skrive og bære endrer tonemet seg fra infinitiv (T2) til presens
(T1). Slik er det også med andre verb, f.eks. hive, skyve, komme, mens atter andre verb ikke endrer tonem fra
invinitiv til presens, som vente, høre, sende. Det kan synes merkelig, men slik er det. Det vil bl.a. si at
tonemforskjellen angir en hørbar betydningsendring mellom "(en) skriver" (T2) og "(han) skriver" (T1), men ikke
mellom "(en) sender" (T2) og "(han) sender" (også T2), som begge uttales med samme tonelag.

@19:08: Jeg er ikke sikker på om du helt har forstått hva som menes med tonem. Lengden på vokalene har
absolutt ingen ting å si, det er melodien i ordene som er utslagsgivende. Ordene du nevner, nemlig "dagbok" og
"dagmamma", uttales med samme melodi/tonelag (og forøvrig også med samme lengde i "dag-" i begge ordene).
Det gjelder også for bergensk uttale, som her sammenfaller med østnorsk. Når det gjelder tonelagsforskjell i
bergensdialekt, så har bydialektene dette på samme måte som i østnorsk, men ikke dialektene i områdene
omkring Bergen.

@22:26: Det er visse forskjeller i tonelagene mellom dialektene, men hovedsaklig er de sammenfallende mellom
de store dialektgruppene. Denne tråden begynte med et spørsmål om regler for fuge-s i norsk. I det svaret jeg
lenket til, står følgende: "Den som har følelse for forskjellen mellom tonem 1 og 2, og som altså kan bruke sin
uttale som grunnlag, kan merke seg at sammensetninger med -s- har tonem 1: DAGSFORM, SKOGSSTI, mens
sammensetninger uten -s- har tonem 2: DAGMAMMA, SKOGSTI". Dette var grunnlaget for at diskusjonen her
etter hvert har kommet til å handle om tonemer mer enn om fuge-s.

Generelt når det gjelder tonem for utlendinger som lærer seg norsk, så er det nok riktig at man kan klare seg godt
uten å beherske dem. Det er da også nokså vanskelig. I de aller fleste tilfeller vil sammenhengen angi hva man
mener. Jeg hadde på videregående en klasseforstander som var engelskmann; han snakket et nydelig, korrekt,
nyansert og rikt norsk riksmål/moderat bokmål. Bare av og til gjorde han en feil, og det var så å si alltid en
tonelagsfeil. Det hadde vi elever selvsagt litt moro av, men han tok det stoisk med bemerkningen "some mysteries
can be solved, some you have to be born to master".

30.07.17 09:01
Ok, da ser jeg (22:59) et mønster. Verbene som har tonem 2 i infinitiv, men ikke i presens, har sterk bøyning: skrive - skrev, bære - bar, hive - hev, skyve - skjøv, komme - kom
De andre har svak bøyning og tonem 2 hele veien: vente - ventet, høre - hørte, sende - sendte.
Wikipedia vet mer om disse tonemene: http://de.wikipedia.org/wiki/Akzente_in_den_skandinavischen_Sprachen

30.07.17 14:50, Mestermann no
For den som vil øve seg i å enten høre eller uttale de to tonelagene på norsk, så følger her et par linker:

https://www.youtube.com/watch?v=MA6zdnfaYbU

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Exercices_sur_l%27accent_norvegien.ogg

30.07.17 18:24
Og nok en gang ser "på norsk" ut til å bety "på Oslomål"..

30.07.17 19:26, Mestermann no
Beklageligvis er ikke alle 950 norske dialekter representert på internett med hver sin uttale.

31.07.17 11:58
Man kunne jo i hvert fall tatt med et eksempel på en høytonedialekt, men men.

31.07.17 15:14, Mestermann no
Hvis du finner det, så kan du jo legge en lenke til det her. Jeg fant det ikke.

01.08.17 21:36, Wowi
Ikke 950, men "bare" 55:
http://www.hf.ntnu.no/nos/source.php
Jeg aner ikke om en høytonedialekt er blant dem.

01.08.17 23:59
Hei Mestermann og Wowi,

jeg (21:56, 10:41 og 19:08) sier atter en gang mange takk for denne interessante tråden. Jeg mente forresten dagsform og dagmama, ikke dagbok og dagmama som riktignok ikke bare har samme tonem men også samme betoningen. Men jeg har forstått at det ikke først og fremst dreier seg om betoningen men om tonehøyden av enkelte vokaler i forhold til hverandre. Det står fremdeles ikke helt klart for meg om jeg snakker norsk med eller uten tonemer. Jeg snakker jo ikke rent bergensk men strilamål. Så det kan vel være både og ? Sikkert blitt til en blanding av alt mulig i mellomtiden.

Især takk for lenken til http://www.hf.ntnu.no/
:-). Fin og stilig er de jo alle sammen, syntes jeg.

Men man kan jo si hva man vil. Er ikkje det avgjort klareste og tydeligste målføret dette her da: http://www.hf.ntnu.no/nos/dialect.php?k=Bergen ? ;-)

02.08.17 00:15, Mestermann no
@wowi: Takk for linken. Det er alltid artig å høre. Men det er nok ikke "bare" 55 dialekter i Norge; siden du lenker
til viser bare noen prøver. I virkeligheten er det mange flere. Akkurat hvor mange det er, kommer an på hvordan
man definerer en dialekt. Man pleier å anslå at det i snitt er ca. to dialekter pr. kommune (visse kommuner har
flere, andre kommuner har samme dialekt som nabokommunen(e)). Siden det er 426 kommuner i Norge, bør 950
dialekter være noenlunde riktig. Men det kan godt tenkes at det er færre. Eller flere. Det er iallfall mange.

02.08.17 08:50
Selv om alle har sitt særpreg er det jo egentlig overraskende lite forskjell på dialektene.
Litt "di" og "dem" her og der, litt "krangle" og "kjegle", litt blest, blas, blås og blåst,
litt "jo desto" eller "des des", men egentlig veldig likt likevel :-). Jeg la forøvrig merke
til at en del dialekter er fra helt forskjellige steder virket ganske like. I Nord fantes
det dialekter som hver for seg kunne minne om vestlands eller østlands dialekt.

02.08.17 10:51
Hafrsfjord i Hordaland har høytonedialekt, mens dialekten på Nordstrand i Oslo er eksempel på lavtonedialekt.
Det ville vært interessant om en av deltakerne på forumet kunne sammenligne noen ord fra de to dialektene med
henblikk på tonemer.

28.07.17 20:56
Stikkord: å skifte, å skiftes
Heinzelnisse byr på verbet "å skiftes" - altså "skifte" i s-passiv, oversatt med abwechseln. Nå kjenner jeg selvsagt til verbet "å skifte". Men jeg kan ikke huske å ha sett det i s-passiv. Forekommer det virkelig i en egen s-passiv form?

Selvsagt kan bruke det i vanlig s-passiv: "boltene skiftes" Men i så fall er det jo ikke eget ord og jeg ville heller oversatt det med "auswechseln".

Er dette en feil i Heinzelnisse?

28.07.17 23:26, Mestermann no
Ja, det forekommer en sjelden gang: De skal skiftes på å holde vakt (abwechseln). Men det vanlige er å skifte noe
(auswechseln), evt. at boltene skiftes med vanlig s-passiv.

29.07.17 06:56
Takk så mye. Da er det jo ikke noe feil i Heinzelnisse. Men oversettelen i Heinzelnisse
burde antakelig heller vært refleksiv: "sich abwechseln"

28.07.17 20:13
Stikkord: forpakte, pachten, verpachten
Heinzelnisse tyder forpakter som Pächter. Jeg mener det forpakter er det stikk motsatte av en Pächter, nemlig Verpächter'en.

Tar jeg feil?

28.07.17 20:45
Hört sich für deutsche Ohren merkwürdig an, aber:
forpakter = Pächter
forpakte = pachten

Ausdruck: forpakte sannheten = die Wahrheit gepachtet haben

28.07.17 21:05
Ja, men Dokpro tyder "forpakte" også som:

leie ut bruksretten til
forpakte bort garden

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=forpakte&ant_bokmaal=5&ant_nyn...

Betyr dette at zu pachten blir til å "forpakte bort", mens zu pachten blir "forpakte"?

Så rart. Hvem i fortiden forklarte hvem hvilket ord feil? ;-)

28.07.17 21:37
Du mener vel:
zu verpachten blir til å "forpakte bort"
riktig.

28.07.17 22:01
Ja. Stimmt. Natürlich meinte ich das.
Also:
pakte = forpakte = pachten
Forpakte bort = verpachten

Und forpakter ist der Pächter.

Fragt sich jetzt nur noch, was der Verpächter ist. Der "fester" ist auch der Pächter, oder?

28.07.17 18:17
Stikkord: trass, tross
Heinzelnisse oversetter trotz med "i trass". Her er det antakelig gått noe galt. Det skulle vel formodentlig hete "trass i"???

28.07.17 19:22, Mestermann no
Man kan gjøre noe i trass eller på trass, altså egensindig, oppsetsig.

Eller noe skjer trass i at det ikke burde skje; dvs. til tross for at det ikke burde skje.

Legg merke til at trass og tross ikke brukes helt likt.

Man trosser noen i/på trass, trass i at man ikke burde gjøre det; til tross for at man ikke burde gjøre det.

28.07.17 20:03
Ja, skjønner. I hvert fall delvis.

Men nettopp det betyr jo at oversettelsen i Heinzelnisse er feil.

For "trotz" er en preposisjon og det er etter det jeg forstår fra din forklaring ikke det som er ment med "i trass" eller "på tross".

"I trass" er en preposisjon plus substantiv som betyr antakelig det samme som "zum Trotz" på tysk:

De dårlige anmeldelsene i trass forsatte han sin karriere som skuespiller.
Den schlechten Kritiken zum Trotz setzte er seine Karriere als Schauspieler fort.

Trass i de dårlige anmeldelsene forsatte han med sin virksomhet som ...
Trotz der schlechten Kritiken setzte er seine ...

Semantisk er det vel nær sagt det samme. Men grammatikalsk må man vel gjøre en forskjell og oversette "i trass" med "zum Trotz" og "trass i" med "trotz".

For en kunne vel ikke kombinert "i trass" med en etterfølgende preposisjon, dvs konstruere noe sånt som

"IPå trass ifor den dårlige anmeldelsen forsatte han sin ..."

Her må det vel bli enten:

Til tross for den dårlige anmeldelsen

eller

Trass i den dårlige anmeldelsen

Ikke sant?

Jeg har forstått at "trass i" og "til tross for" er synonyme. Det har vi jo også vært borti før. Og dette gjelder både bruken som subjunksjon og som preposisjon:

trass i = til tross for = trotz
trass i at = til tross for at = selv om = skjønt = obwohl

"i trass" har sin berettigelse i Heinzelnisse sin ordforråd. Men det må oversettes med "zum Trotz": http://www.duden.de/rechtschreibung/Trotz

I hvert fall om jeg har forstått forklaringen din.

Mange takk og en hyggelig kveld.

28.07.17 23:24, Mestermann no
Stort sett har du forstått det helt riktig. Bare en liten oppklaring:

Enten: Til tross for de dårlige anmeldelsene fortsatte han som skuespiller
Eller: Tross de dårlige anmeldelsene
Eller: Trass i de dårlige anmeldelsene fortsatte han som skuespiller.

Man kan ikke si "de dårlige anmeldelsene i trass".

Hvis noe skjer i eller på trass, er det en personlig, motstrebende egenskap som er ment: En trassig unge. Det er
mye trass i tenåringer. Han gjorde det bare i trass/på trass (for å være trassig, vanskelig, umulig).

Hvis noe skjer trass i noe annet, er det det samme som på tross av noe eller å trosse noe. Da trosser man ytre
omstendigheter og motstand, man gjør noe selv om et hinder står i veien, man viser evt. sågar mot. Han trosset
stormen og la ut med sin lille båt for å redde liv. Trass i alle ondsinnede rykter ble han stående med rak rygg. På
tross av sitt handicap levde han et liv med mye fysisk aktivitet.

29.07.17 05:47
Okei! Men da er den rette oversettelsen av "i/på trass" hverken "trotz" (somit Heinzelnisse
foreslår) eller "zum Trotz" (som jeg omsider antok) men simpelthen "aus Trotz".
Ellers har jeg forstått hva du vill frem til tror jeg. Det er egentlig ikke særlig vanskelig
sett fra et tysk perspektiv siden det finnes den samme ambivalense på tysk. Også på tysk kan
det å trotzen både ansees som barnslig oppførsel eller heltemodig motstand ;-).
Grammatikalsk ble det nå enda variasjonsrikere med siste innlegg siden det antakelig også
forekommer "tross" og "på "tross av" i betydning "til tross for" eller "trass i".
Nochmals vielen Dank.

27.07.17 23:24, chris2508
Stikkord: fra og med, gjenoppta, oppta
Servus!
Der Satz:
Die Parteien wollen ab heute Nachmittag die Gespraeche wieder aufnehmen, wird wohl
wie Folgend ins Norwegische uebersetzt : Partene vil fra og med ettermiddag
gjenoppta samtalene
. Ist es auch korrekt zu sagen : Partene vil fra i ettermiddag
av gjenoppta samtalene
?

Mfg,

Chris

28.07.17 00:28, Mestermann no
Ja, beides richtig, wobei ein i in der ersten Übersetzung fehlt: "...fra og med i ettermiddag..."

28.07.17 07:37
Ist das "av" in der zweiten Version nicht überflüssig/falsch?

28.07.17 10:12
Partene vil i ettermiddag gjenoppta samtalene
langt schon.

28.07.17 11:22, Mestermann no
Akkurat hvordan man skal formulere seg her blir vel dels en smakssak, dels en presisjonssak.

@07:37: I den andre versjonen skal "av" egentlig være med. Sammenlign uttrykk som "fra nå av", "fra i morgen
av". Imidlertid er det etter hvert mange som sløyfer "av" i slike sammenhenger og sier/skriver "fra nå", "fra i
morgen".

Ellers er jeg enig med 10:12 i at det normalt vil være nok å skrive "partene vil i ettermiddag gjenoppta samtalene",
eventuelt "partene vil fra i ettermiddag (av) gjenoppta samtalene" (dersom man vil presisere at samtalene kan
tenkes å vare lenger enn ut ettermiddagen i dag).

Chris' spørsmål handlet imidlertid om hvorvidt de to alternativene han oppga, begge var riktige. Det er de (på den
manglende i-en nær).

28.07.17 11:57
Partene kan nå bare oppta samtalene én gang, når de først er i gang blir det vanskelig å oppta dem igjen. Med mindre det tar lang tid å oppta dem...

28.07.17 17:58, Mestermann no
@11:57: jeg vet ikke om jeg har forstått deg riktig, men det er forskjell på å oppta og å gjenoppta. Samtalene eller
forhandlingene man opprinnelig opptok kan ha vært lagt på is, suspendert, avsluttet inntil videre. Når man så
begynner å forhandle på ny, gjenopptar man samtalene. Man opptar dem på ny, dvs. igjen.

Sml. å gjenoppta en sak (prøvet på ny), gjenoppta virksomheten (etter en nedleggelse), bli gjenopptatt som
medlem (f.eks. etter en utmeldelse eller en eksklusjon).

28.07.17 19:03
Nei, det var ikke det jeg mente, mer at det å oppta er en punktuell aksjon, og dermed skjer på et tidspunkt, ikke fra et tidspunkt (av).

Hilsen 11:57

28.07.17 19:19, Mestermann no
Jeg skjønner hva du mener. Men jeg er ikke enig i at bruken "gjenopptatt fra" derfor er feil.

Sml. "NN. får i disse ukene sin sak gjennoptatt for Eidsivating lagmannsrett" (= gjenopptagelsesprosessen foregår
fremdeles)
"Bombardementet er gjenopptatt fra kl. 17 norsk tid" (= ble gjenopptatt kl. 17 og pågår såvidt vi vet ennå).

28.07.17 23:54, chris2508
Vielen Dank!

29.07.17 20:32
@ Mestermann:
Ok, så det du sier, er at "oppta"/"gjenoppta" ikke er punktuelle, men durative aksjoner. Enkelt og greit :)

Hilsen 11:57

30.07.17 02:31, Mestermann no
Nja, jeg vil vel si at de i hovedsak er punktuelle handlinger, men at de i visse sammenhenger kan brukes for å
betegne durative tilstander.

27.07.17 17:20
Stikkord: Komm mal klar
Hei!
Kunne noen hjulpet meg med en god oversettelse av "Komm mal klar"? Som i setningen: Hier
ist ein Schein für die Bar, komm mal klar Alter".

27.07.17 17:30
Er "skjerp deg" et godt alternativ?

27.07.17 18:04, Geissler de
Was bedeutet "Komm mal klar"?

27.07.17 21:08
Dialekt fuer heiter ? ( gut gelaunt )

27.07.17 23:09
"Komm mal klar": Entspann dich, nimm's gelassen, reg dich nicht so auf.

Vorschlag: Her får du en hundrings til baren, slapp av mann.

28.07.17 12:08
Det ga mening! Takk!

26.07.17 11:19
Hallo,
Hva heter hyrekontor på tysk?

26.07.17 11:40
Hustad hat für hyrekontor: Arbeitsamt für Seeleute, Heuerbüro

26.07.17 12:52
Konteksten min er sjøfolk. Mange takk.

26.07.17 15:40
Heutzutage :
Crewing - Agentur.

26.07.17 10:26
Hei,

gibt es im Norwegischen eine gängige Redewendung, die dem deutschen "wie von Zauberhand" entspricht? Ich wollte sagen "Wie von Zauberhand hat sich die Kaffeekanne wieder gefüllt" ohne dass ich auf etwas Passendes kam.

Vielen Dank

26.07.17 11:03
wie von Zauberhand, wie durch Zauberei = som ved et trylleslag

25.07.17 23:54, chris2508
Guten Abend !

Koennte mir jemand bei der Uebersetzung des folgenden Satzes ins Norwegische behilflich
sein :
Det er begjært oppbud i firmaet ABC AS i Hønefoss.
Vielen Dank!
Chris

26.07.17 00:16, Geissler de
Der Satz ist schon norwegisch.

26.07.17 23:24, chris2508
Sorry!

Ich meine selbstverstaendlich ins Deutsche uebersetzen.

Mfg,

Chris

27.07.17 00:42
Die Firma ABC AS in Hønefoss hat Insolvenzantrag gestellt.

27.07.17 22:47, chris2508
Danke!

25.07.17 18:36
Å tørke av (seg på) beina på dørmatten (v)

står det i Heinzelnisse sin database.

Må det ikke i stedet hete:

Å tørke seg av på beina - ?

25.07.17 20:45
Tørk av deg på beina !

26.07.17 09:26
Vielen Dank!

25.07.17 16:21
Stikkord: ufordragelig, unausstehlich
Gibt es ein norwegisches Wort für Unausstehlich?
Danke

25.07.17 16:22, Geissler de
ufordragelig

25.07.17 09:03, thisi6067
Hallo,

gibt es im Norwegischen so etwas wie die Dudenrechtschreibhilfe wie in DE? Ich meine nicht das bokmålsordboka, sondern eins, wo man ganze Texte korrigieren kann.

Danke schon mal im Voraus.

25.07.17 10:32, Mestermann no
Nicht, dass ich wüsste.

25.07.17 10:42
Für WORD kann man norwegische Rechtschreibprüfung installieren. Für Browser gibt es plug-in dafür.

25.07.17 11:34
danke

24.07.17 18:46
Komma i denne setningen?
Økningen skyldes A og at B ble større.

Jeg mener at man ikke setter komma foran og, men andre insisterer på komma. Hva er riktig?

25.07.17 00:35, Geissler de
Jeg ser ingen grunn til å sette komma foran og.

24.07.17 11:22
Hei

Bei folgender Formulierung bin ich etwas unsicher:
Ich möchte sagen: Die Patienten die chronisch krank sind, können Medikamente mit einem blauen Rezept bekommen.

Hier nun mein Vorschlag:
Pasientene som er kronisk syke kann få medisin på blå resept.

Bin mir nicht sicher, ob man "kroniske" schreiben muss, weil es ja nach "er" steht und es mehrere Patienten sind?????
Vielleicht weiß jemand von euch Rat oder kann es erklären....

Danke, Sandra

24.07.17 12:36
Kronisk syke pasienter ist richtig, nicht kroniske syke pasienter.
Willst du den bestimmten Artikel verwenden oder unbestimmt?
Die (bestimmten, jene) Patienten ... Pasientene.
Generell, unbestimmte Patienten ... Pasienter.

Kronisk syke pasienter kan få medisin på blå resept. Kan mit nur einem "n".
Oder Pasienter/Pasientene som er kronisk syke kan få medisin på blå resept.

24.07.17 12:38
Kronisk (ohne e) ist richtig. Kronisk ist hier Adverb zu syk. Es bekommt aber nicht das sonst übliche "t", weil Adjektive mit der Endung -isk im Intetkjønn Einzahl ungebeugt bleiben. Damit ist Adverb = Adjektiv. Achtung: bei Wörtern wie frisk, fobisk ist das "i" nicht Teil der Endsilbe, sondern gehört zum Wortstamm. Die bekommen ein "t".

24.07.17 13:00
Vielen, vielen Dank für die schnelle Hilfe :)

Also ist "kronisk" einfach das Adverb zum gebeugten Adjektiv "syk".

Sandra

24.07.17 17:22
Ja, denn es geht nicht um chronische Patienten, sondern um chronisch kranke Patienten. Das
ist im Deutschen genauso.

Gruß
Birgit

22.07.17 07:42
Stikkord: et - intetkjønn, mellommåltid
Heinzelnisse angis at mellommåltid er m/f. Etter mine begrep er måltid derimot intetkjønn. Kan det også omtales som "en mellommåltid"?

22.07.17 11:19
Du har rett.

22.07.17 11:46, Mestermann no
Det er alltid intetkjønn.

22.07.17 11:56, Bjoern de
Vielen Dank, jeg har meldt det.

24.07.17 17:26
Als interessante Ergänzung vgl. die Diskussion unter:

https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/16089.

22.07.17 07:29
Stikkord: bli venn med, bli venner med
Sich mit jemandem anfreunden oversetter heinzelnissen med "bli venn med". Jeg kjenner uttrykket bare i flertall - bli venner med.
Heter det altså:

Grete ble venner med Gry

eller

Grete ble venn med Gry

Mange takk

22.07.17 14:37
Begge deler er mulig. Å bli venn med er strengt tatt det korrekte når det er tale om én person som blir venn med
en annen: Ole ble venn med Knut.
Men: Ole og Knut ble venner.

Men å si at Ole ble venner med Knut er en vanlig feil, som få vil reagere på.

22.07.17 14:49
Nettopp. Mange takk. Men da står det jo rett i Heinzelnisse ... Fra et tysk perspektiv er det jo også mer logisk med entall, skjønt jeg aldri har hørt noe annet enn "venner med"...

21.07.17 19:38, MikiNorge
Stikkord: fremtidsrettet, zukunftsweisend
Leider finde ich das Wort "zukunftsweisend" nicht im Wörterbuch. Hat jemand einen Tipp für
mich? Geht es in die Richtung: framtidsvisende (pures Raten meinerseits)? Oder sollte man
eher so etwas wie framskrittsvennlig nutzen?
Vielen Dank schonmal :-)

21.07.17 20:09, Mestermann no
Fremtidsrettet.

20.07.17 23:04, Juliana87
Hey, bin auf der Suche nach einem guten Geburtstagsspruch für meinen Norwegischen
Freund. Auf der Seite, von der ich sonst immer meine Geburtstagssprüche beziehe,
bieten leider nur deutsche Sprüche an
(https://deinegeburtstagswuensche.com/geburtstagssprueche/).

Würde mich freuen, wenn mir jemand ein paar gute norwegische Geburtstagssprüche geben
könnte. Spreche nämlich kein Norwegisch und möchte meinem Freund zu seinem 33.
Geburtstag eine Freude machen :)

Ich bedanke mich schonmals im voraus.

21.07.17 14:21
Antwort wird nicht gespeichert.

21.07.17 14:22
Versuche zu antworten, aber der Text verschwindet einfach.

21.07.17 14:23
Der von Mestermann angegebene Link führt zu "lustigen" Geburtstagsgrüßen. Schwer zu sagen, ob dein Freund die auch lustig findet. Hier sind einige von den mehr neutralen darunter:
Så mange lys… Så lite kake! --- So viele Kerzen, so wenig Kuchen!
Er det varmt her, eller er det bare alle lysene på kaken din? --- Ist es warm hier, oder sind es nur die Kerzen auf deinem Kuchen?
Bursdager er naturens måte å fortelle oss at vi bør spise mer kake! --- Geburtstage sind die Art und Weise der Natur, uns zu sagen, dass wir mehr Kuchen essen sollten.
Gratulerer med dagen til deg som har den peneste, smarteste og beste vennen noen sinne. Bare tulla, du er ikke så verst du heller. --- Herzlichen Glückwunsch zum Geburtstag für dich, der die schönste, klügste und beste Freundin hat, die es jemals gab. Nur Spaß, du bist auch nicht so übel,
Gratulerer med dagen, kjære. I dag trenger du ikke å ta oppvasken. Den vil fortsatt være der i morgen. --- Herzlichen Glückwunsch zum Geburtstag, mein Liebster. Heute brauchst du dich nicht um den Abwasch zu kümmern. Der ist morgen auch noch da.

21.07.17 14:24
Lag am smiley.

20.07.17 21:11
Stikkord: gerieben, gerissen, revet
Heinzelnissen oversetter revet med "gerieben". Det føles litt galt. Betyr ikke revet "gerissen"?

20.07.17 21:36
geriebener Käse: revet ost

20.07.17 21:51
In der kueche hat Julia schneller
gerieben als Hans.

20.07.17 22:51
Betyr ikke revet "gerissen"?
Ja, auch.

21.07.17 01:40, Mestermann no
Ja, "revet" kan som 22:51 og de andre sier, bety både gerieben og gerissen:

Huset er revet
Osten er revet

21.07.17 08:02
Mange takk. Noe sånt ante meg nesten. Men heinzelnissen burde tilføye gerissen ved siden av gerieben som oversettelse av revet. Hovedbetydningen av å rive er da til tross for alt reißen og ikke reiben.

21.07.17 08:14, Geissler de
Men når "revet" blir brukt som adjektiv, er det som oftest i betydningen "gerieben", vil
jeg tro.
Ellers er "revet" bare et partisipp, og partisipper og andre verbformer er som regel ikke
oppført her i ordboka.

21.07.17 09:56, Mestermann no
Ja, Geissler har nok rett. Som adjektiv brukes revet nesten utelukkende i betydningen "gerieben".

21.07.17 13:18
Ein gerissenes Segel : Et revnet seil
Ein gerefftes Segel : Et revet seil

22.07.17 13:49
Hei 13:18,

mange takk for suppleringen / henvisningen. For de som er mindre språkkyndig burde man kanskje tilføye at det ved disse formene er snakk om helt andre verb enn å rive:

å rive - reißen


å reve - reffen
å revne - aufreißen

revet kan både være ppp av rive og av reve.

20.07.17 20:20
Stikkord: at, ikke noen, ingen, intet
I denne setningen skal det være to feil:

Ikke rart det var ingen penger igjen!

Riktig må det lyde:

Ikke rart at det ikke var noen penger igjen!

Nå er jeg enig i at det er atskillig penere med "ikke noen" istedenfor "ingen". Men hvorfor er det feil med "ingen"?

Og enda mer mysteriøs: Må eller skal man til og med på norsk bruke "at" (likeledes som på tysk) eller er det lov å sløyfe denne subjunksjonen som det er på engelsk?

Jeg trodde jo (at - ?) det var lov å sløyfe "at" nesten i like grad som på engelsk. Tok jeg feil? Eksisterer det regler hvorvidt og når det er tillatt å sløyfe "at"?

20.07.17 21:39
"Ikke rart det ikke var penger igjen" høres i mine ører best ut. Du har rett i at "at" kan sløyfes i en del sammenhenger. Noe skurrer med "ingen", men jeg kan ikke helt legge fingeren på hva. Kanskje en av våre grammatikere vet.

21.07.17 07:45
Hei 21:39,

mange takk for bekreftelsen angående at. Selve reglene står enda litt uklart for meg. Men så lenge jeg ikke kjenner til reglene må jeg nesten gå ut fra at jeg gjør det rett uansett helt automatisk.

En gruppe er forresten lett å identifisere. Den følger samme reglene som på tysk:

Sløyfingen av "at" ser ut til å være tillatt ved verb som uttrykker et synspunkt, en mening, en overbevisning.

Ich denke, [₩:dass] hier gibt es eine direkte Parallele zum Deutschen und Englischen.
Jeg tror, [₩:at] her har vi en direkte parallel til tysk og engelsk.

Men når det gjelder særtrekkene av de andre gruppene famler jeg i blinde.

21.07.17 09:32
Hei,

jeg husker to regler som står i sammenheng med leddsetninger:

I leddsetninger
-kan du ikke bruke "ingen" i objektet og
- heller ikke når ordstillingen i leddsetningen blir forandret i forhold til helsetningen.

Da bruker du ikke noen. Hjelper det?

Hilsen Nicole

21.07.17 16:50
Helsetning: Det var ingen penger igjen = Det var ikke noen penger igjen.
Hovedregel: Vi bruker ingen/ikke noen om flertall. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingen eller ikke noen.

Leddsetning:
1-at det var ingen penger igjen. vs 2-at det ikke var noen penger igjen.

Begrunnelsen for at setning 2 er korrekt er følgende. Det er obligatorisk med nektelsen «ikke» foran det finitte verbet i leddsetninger; dermed blir ordstillingen i leddsetning 2 forandret i forhold til hovedsetningen, der «ikke» står bak det finitte verbet.

22.07.17 11:49
Hei Nicole og 16:50,

hjertelig takk. Jeg har forstått det tror jeg.

For sikkerhetens skyld:



I en entall skal det alltid - både i hel- og i leddsetninger - være "ikke noe" og ikke "ingen"? Altså:

"Det var ikke noe mat igjen."
IKKE: "Det var ingen mat igjen."

Men hva med denne setningen:

"Det fantes ingen bil igjen på gaten."

Må det også her bli til:

"Det fantes ikke noen bil igjen på gaten." ? Det høres litt kunstig ut syns jeg.

Og hva med:

Jeg så ikke ett (eneste) menneske på gaten.
Jeg så intet menneske på gaten.



I leddsetninger som blir innledet med en subjunksjon skal det brukes "ikke noe/ikke noen" mens i leddsetninger som innledes av en konjunksjon råder samme reglen som i helsetninger:

Han tok toget fordi han ikke hadde noen andre muligheter til å ta seg frem.
Han tok toget for han hadde ingen andre muligheter til å ta seg frem - ELLER -
Han tok toget for han hadde ikke noen andre muligheter til å ta seg frem.

22.07.17 18:54
"Det fantes ikke noen bil igjen på gaten." kan virke noe stivt. "Det var ikke noen bil igjen på gaten." er nok ledigere språkbruk i denne sammenhengen. Hva med setningen."Det fantes ikke noe "atombombeprogram" i Tyskland"? Synes du denne overskriften fra Dagbladet også høres kunstig ut?

"Jeg så intet menneske på gaten."
Intetkjønnsformen "intet" blir neppe brukt på norsk;det er en svensk form. Vi ville ha sagt: "Jeg så ikke noe menneske på gaten."

Leddsetninger blir innledet med underordnende bindeord, subjunksjoner, f.eks. at. Helsetninger bindes sammen med sideordnende bindeord, konjunksjoner, f.eks. for (= denn).

"Han tok toget, for han hadde ingen andre muligheter til å ta seg frem." = "Han tok toget, for han hadde ikke noen andre muligheter til å ta seg frem."

Dersom det skulle være av interesse, finner du noen øvelsesoppgaver med forklaringer på siden under.
http://tekstlab.uio.no/igin/test.php?exid=5_10&type=1&level=2

22.07.17 19:57
Hei 18:54,

hjertelig takk. Da er jo reglene bekreftet i praksis også.

Men jeg syns litt rart at du påstår "intet" blir ikke brukt på norsk i det hele tatt - ? Intet er jo et helt vanlig pronomen også på norsk!? Eksempler fra DokPro:

"intet nytt = ikke noe"
"intet folk har lidd mer = ikke noe" ?

Kanskje jeg blander her?

Så finnes der vel også unntak? Jeg tenker på noe som f.e.:

"Han vet ingen verdens ting!" Her blir det vel ikke: "Han vet ikke noen verdens ting!" Eller må det bli det likevel?

Mange takk for øvelsene. Her dukket jo en ytterligere regel opp...

Om jeg ser det rett burde det alltid være riktig med "ikke noe"

22.07.17 21:57
Hei, jeg var altfor kategorisk da jeg på stod at intet neppe ble brukt på norsk. På bokmål har vi jo ordet intetkjønn.
Du har rett. Men Lexin påstår at ordet er alderdommelig.
Hilsen
18:54

23.07.17 01:47, Mestermann no
Intet kunne være mer galt enn å påstå at "intet" ikke er i bruk på norsk, eller er alderdommelig. Tvert om lever det
i beste velgående. Som kvantor brukes det adjektivistisk i sammenhenger som har vært nevnt her (intet nytt, intet
lys, intet folk, intet menneske) og substantivistisk i sammenhenger som alt eller intet, intet mindre, bli gjort til intet
(el. tilintetgjort), det store intet, et intet. I sammensatte ord finner vi det i intetkjønn, tilintetgjørelse, intetanende,
intethet, intetbetydende. Det kan ikke automatisk erstattes med synonymet "ingenting".

23.07.17 03:24
Hallo, 18:54 und Mestermann,
vielen Dank für die Präzisierung.
Mir war überhaupt nicht klar, wie
kompliziert das ist!

20.07.17 19:38
Stikkord: for - fordi
Vet noen reglene for bruken av "for" i forskjell til "fordi"?

Denne setningen her er antakelig feil med "for":

"Og vi valgte X eller Y for vi tenkte det skulle bli bedre med en Z-regjering."

Ifølge min språkfølelse er det ikke noe i veien med denne konstruksjonen.

I tysk er det jo en klar forskjell på "denn" (for) og "weil" (fordi) med tanke på ordstillingen, selv om dessverre mange unge tyskere virker å ikke beherske grammatikken lenger (engelsk og sannsynligvis også tyrkisk kontaminasjon).

Men som sagt: Her skal det visst stå fordi og ikke for på norsk. Men hvorfor?

21.07.17 18:33
Det skal stå fordi. Fordi-setningen er årsaken eller intensjonen, som tidsmessig ligger foran helsetningen «Og vi valgte X eller Y.»

20.07.17 18:33
Stikkord: de - dem
Er blitt litt usikker dersom jeg ble rettet. Spørsmål:
Er det rett med "de" i objektformen på norsk.
Jeg tror faktisk det er lov med "de" likeledes som med "han" og "hun" i stedet for "ham" og "henne".

For å gi et eksempel:

"Vi ville ha de vekk."

Riktig, eller galt? Må det nødvendigvis hete:

"Vi ville ha dem vekk." - ?

Mange takk for ethvert svar.

20.07.17 19:35
"de" som objekt er dialekt.
"han" kan være objekt, men bare på nynorsk.
Det må derimot alltid hete "henne". Skal man skrive nynorsk, blir objektformen "ho".

20.07.17 19:54
Hei 19:35,

mange takk for svaret ditt.

Men er du sikker når det gjelder hunhenne og hanham?

Jeg vet at en del nordmenn bruker "ham" og "henne" istedenfor "han" og "hun".

Men jeg har fått soleklar beskjed fra nordmenn at "han" og "hun" i stedet for "ham" og "henne" er definitivt tillatt på bokmål. Og jeg ville jo sagt at dette i så fall måtte gjelde for "de" og "dem" i like måte - ?

20.07.17 20:09
P.S.:
Om jeg tyder det rett er det ifølge ordboken rett med "han" og "hun" i objektform:

Jeg så både han og hun.
Hun ga både han og hun en klem.

Men - surprise - ifølge UIB må det antakelig bli "dem" i objektformen:

Jeg så dem (og ikke de).
Hun ga dem (og ikke de) beskjed om å ikke komme.

Så rart at det er forskjell her... Jeg ville jo brukt "de" uansett (dialektalt). Men godt å vite at det egentlig ikke er riktig med "de"...

20.07.17 22:10
Objektregelen gjelder for alle personformer.
Jeg så vi på film skal selvfølgelig være oss.
Jeg så du på film skal selvfølgelig være deg.
Vi så ham/henne på film.

20.07.17 22:44
Kast ordboken! Og bli bekjent med andre nordmenn!
Hva folk sier, er en ting. Hva som er godt, skriftlig bokmål er ofte noe annet.
"Han" er tillatt som objektform, "hun" er bare subjektform, og objektformen er "henne".
I noen tilfeller kan man imidlertid bruke både objekt- og subjektform, for eksempel ved sammenligning med "enn":
jeg er større en hun/henne

21.07.17 02:03, Mestermann no
I objektform bør det på bokmål hete ham og det skal alltid hete henne:

Jeg ga henne en bok, jeg så henne i går
Jeg sendte ham et brev, jeg så ham på gaten

Det er direkte feil å bruke "hun" i stedet for henne. Det skal i objektform alltid hete "henne". Selv om det formelt
sett er mulig å bruke "han" i stedet for "ham" som objekt, så støter dette mot alminnelig skriftlig stil og kan
dessuten virke uklart: "Han så han".

Grunnen til at dette er blitt tillatt, er fordi man en gang i tiden hadde som språkpolitisk mål å skape økende likhet
mellom nynorsk og bokmål, altså et såkalt "samnorsk". På nynorsk kan man som kjent bruke "han" som objekt. At
det fremdeles er mulig å bruke "han" som objektform på bokmål, er altså språkideologisk motivert.

Når det gjelder de og dem, så skal det på bokmål alltid hete "dem" i objektform. Jeg så dem på gaten, jeg ba dem
komme hjem til oss.

Når endel nordmenn feilaktig bruker "de" der det er riktig å bruke "dem", så skyldes det et fenomen som kalles
hyperkorreksjon. I dialekter som gjerne ble eller blir betraktet som plebeierske, brukes nemlig "dem" som subjekt:
"dem kommer," "dem er ikke riktig kloke" osv. Dette ble eller blir blant folk som tror seg å være "finere" korrigert
på den måten at man tror det er galt å bruke "dem" i alle sammenhenger. Man korrigerer altså også der det er feil
å korrigere. Å si "jeg så de" eller "jeg sendte de et brev" kan altså i en viss forstand oppfattes som et tegn på
uvitenhet kombinert med parvenyholdning og snobberi. Det er ikke bare feil, men også dårlig stil.

Ellers er det riktig som 22:44 skriver, at man ved sammenligning kan si og skrive "jeg er større enn han/hun", slik
man også kan si "jeg er større enn du" eller "de er større enn de". Men det vanligste er nok å si og skrive "jeg er
større enn ham/henne" og "jeg er større enn deg" og "de er større enn dem". Det er like korrekt, og dessuten
tydeligere.

Jeg er også enig med 22:44 i at du bør kaste ordboka, iallfall den fra UiB. Den er nokså ubrukelig.

21.07.17 12:31
Nå ble jeg litt forvirra her. Er ikke Dokpro en av våre standardreferanser? Eller falt den i unåde etter at den ble flyttet over til UiB??

21.07.17 15:46
Dokpro er iallfall nokså ubrukelig for brukerne av riksmål/moderat bokmål. Men det fins andre varianter av norsk.
Trolig ligger Dokpro nærmere bokmål/radikalt bokmål. Samnorsk er ikke lenger en aktuell språkvariant i Norge.

21.07.17 17:44, Mestermann no
Du kan iallfall være sikker på at du ikke skal skrive "hun" eller "de" der disse står som objekt. Det er ikke korrekt
på bokmål i noen form. Det er heller ikke tilrådelig å skrive "han" som objektform, det tar seg merkelig ut.

På nynorsk stiller det seg annerledes.

Problemet med den nevnte ordboken er at den for det meste er deskriptiv, og ikke normativ eller preskriptiv.

21.07.17 18:42
Mestermann, friskmeldte du Dokpro på nynorsk nå? Jeg bruker den ofte sammen med Lexin når jeg (tysk) en sjelden gang skriver nynorsk. Dokpro på bokmål bruker jeg nesten ikke i det hele tatt lenger (unntatt for Scrabble kanskje :) )

21.07.17 20:10, Mestermann no
Nei, jeg synes Dokpro er dårlig på begge målformer, og dessuten mangler rett og slett endel helt alminnelige ord.

22.07.17 11:22
Hei Mestermann, 12:31 og 19:35,

(jeg som stilte spørsmålet, 18:33, 19:54 og 20:09):

Mange takk for svarene deres.

For å sammenfatte:

Formelt sett lyder objektformene i den tredje person:

entall: han eller ham og henne
flertall: dem

Ellers er det mange nordmenn som også bruker "hun" og "de" som objektform. Men mens det er tillatt å bruke "han" i objektformen på bokmål, regnes bruken av "hun" og "de" i objektformen som dialektalt.

Dette tilsvarer også utsagnet i UIB (jeg tok feil angående "hun", det er bare "han" som utvises som korrekt objektform.)

Siden veldig mange nordmenn bruker "hun" og "de" også i objektform ville jeg foreslått å se en smule mindre nedlatende på denne bruken.

Hva som ansees som rett eller feil i et språk er faktisk et fullstendig vilkårlig vedtak.

I Øst-Norge uttales for eksempel "s" som i "Anders" ofte som "sch", altså som "Andersch" (Breivik).

Siden dette er et fenomen som angivelig bare forekommer i Øst-Norge og dermed ikke kan regnes for "ekte eller riktig" norsk kunne en også tydd dette som en slags jålete, parvenyaktig form for hyperkorreksjon.

Det samme gjelder for Martin Schulz når han skal si "europäisch" som blir til "europäich" hos han - noe mange i nordrhinvestfalia - især fra arbeidermiljøet gjør "feil" og som regnes for et typisk eksempel av tysk hyperkorreksjon blant en del språkvitenskapsmenn.

Men kanskje vi burde se på dette som særegenheter som bare finnes og burde tolereres?

Foruten samtykker jeg jo med 12:31 at "Dokpro" = "ordboken UIB" er en standardreferanse her siden mange oversettelser av norske ord til tyske i Heinzelnisse helt opplagt er basert på Dokpro. Det er helt opplagt at noen har brukt Ordboken UIB som en hovedkilde for å oversette ordene til tysk.

At også Dokpro selvsagt kunne ha vært enda bedre det er bare sånn det er.

22.07.17 12:18, Mestermann no
For det første er feilaktig bruk av "de" som objektform en hyperkorreksjon. Den tykke sh-lyden man hører i mange
strøk på Østlandet (for eksempel i "Oshlo") er derimot ikke det, det er dialektuttalen fra gammelt av. Slik som
også den vanskelige, udefinerbare rl-lyden i "Karl", som nesten bare innfødte i Oslo-området får til, er det.

Den hyperkorrigerende bruken av "de" for "dem" er et nyere fenomen som først og fremst har fått utbredelse i de
siste 30-40 årene, og er landsgyldig, men særlig utbredt på Østlandet. Årsaken har jeg forklart tidligere. Et trist
eksempel er politikeren Carl I. Hagen, som er så redd for å ta det plebeiiske ordet "dem" i sin munn at han
utelukkende sier "de". Han er så redd for å gjøre feil ("dem så dem") at han gjør feil ("de så de"). "Kan de ikke
ordentlig norsk så kast de ut av landet," er et typisk utsagn fra Hagen. (Ut med Hagen, altså).

Det er liten grunn til å se med særlig toleranse på feilaktig språkbruk her, fordi det direkte angriper formverket for
bokmålet. Utsagn som "de ga hun" og "han sendte hun" og "hun ba han" viser hvorfor. Ikke bare blir utsagnene
hjelpeløst tvetydige, det er stilistisk langt utenfor det som har vært normen i skriftlig norsk i århundrer. Det støter
altså mot så vel norm som språkfølelse, stilistikk og tradisjon.

Når det gjelder UiBs ordbok, ofte kalt "Dokpro", så er den stundom farget av offisielle, språkideologiske føringer.
Det gjør at den i en del tilfeller er upålitelig, dessverre. Den forteller deg ikke alltid hva som er riktig, bare hva som
er mulig.

22.07.17 14:25
Det er sikkert riktig at "de" som objektform regnes som en hyperkorreksjon på østlandet. Men på vestlandet, særlig i Bergen, er dette den helt vanlige dialektformen:

"I folkemålet i Bergen er de personlige pronomenene:

eg (e) – meg
du – deg
hann – hann
honn – honn eller hinnar
vi – oss
dåkkar – dåkkar
di – di "

(hentet fra https://snl.no/dialekter_i_Bergen )

Det er ingen som sier "henne", "ham" eller "dem" der. Det er hun, han og de. Med unntak av "han" er dette antakelig formelt sett ikke "rett". Men hyperkoreksjon er dette i Bergens-område like lite som ifølge din forklaring uttalelsen av "s" som "sh" på østlandet.

Og for en som er vant med "hun", "ham" og "de" i objektform er det litt nifst og trist å skifte over til noe annet som virker ganske fremmedartet og tilmed gammeldags (især "ham" - som jeg for første gang bevisst leste i Hamsuns verker).

22.07.17 14:39
Å påstå at "ingen" sier henne, ham eller dem i Bergen, er jo bare vås. Det er rett og slett ikke sant.

22.07.17 15:11
Eg mente jo skikkelige Bergensere selvsagt ;-). Ikke dem som tok seg dit fra en eller annen annen kant.

22.07.17 15:44
Det er forskjell på hvordan en tjuagutt og en butikksjef snakker, også om begge er født i Bergen. At Bergen har et
folkemål er forøvrig irrelevant. Også Oslo har det. Det blir allikevel ikke mer korrekt eller godt bokmål å skrive
hun, de og han istf. henne, dem og ham på objektplass. Like så lite som det er korrekt å skrive "dem" eller
"henner" som subjekt, fordi det i deler av Oslo er vanlig å si det.

Hvis du første gang støtte på "ham" hos Hamsun, kan du jo ikke ha åpnet en norsk avis i hele ditt liv. Heller ikke
Bergens Tidende, som er en riksmålsavis. :-)

22.07.17 16:07
Hamsun skrev sine bøker lenge før BT oppdaget internettet ;-). Butikksjefer er ikke akkurat den høyeste intellektuelle eller språklige målestokken jeg kan forestille meg.

Og jeg skrev ikke om hva som var "godt" skriftlig bokmål men henviste til faktumet at bruken av "de" som objekt i Bergen ikke er noen form for hyperkorreksjon. Det er dialekt. Det er greit for min del at du ikker liker det. Men det er sånn er det.

Kanskje det også ville vært mer korrekt bokmål hvis østlendingene sluttet med å uttale s som "sh"? Men de gjør det jo ikke for det. Fordi det er deres dialekt.

22.07.17 16:48, Mestermann no
Du misforsto visst hva jeg skrev tidligere. Jeg skrev at denne hyperkorreksjonen (de for dem) er landsgyldig, men
særlig utbredt på Østlandet. Det vil si at man kan møte den mange andre steder enn østpå. Man møter den f.eks.
også i Trøndelag.

At mange i Bergen bruker "de" som objektform, er jeg klar over. Men det er langt fra alle. Det kommer an på
hvilken bergenser du snakker med. Det vil variere etter oppvekststrøk, bakgrunn og utdannelse.

Når det gjelder uttalen av bokmål, så finnes det ikke noe som er normativt "korrekt bokmål", slik du formoder.
Bokmål kan uttales med bergensk eller vestlandsk tonefall eller med østlandsk tonefall, med sørlandsk, nordnorsk
og midtnorsk tonefall og uttale, med tynne eller tykke s-er, man kan skarre eller rulle på r-ene, ha muljerte lyder
osv. Det er i hovedsak grammatikken og ordvalget som avgjør om det er bokmål eller dialekt, ikke uttalen. I
uttalen av bokmål er det få ting som er (delvis) preskriptive, og det er bl.a. betoningen av visse ord (banan, ikke
bannan), samt at man holder på tonemene (gjør forskjell på "hunden" og "hunnen"), samt at visse konsonanter
skal være stumme.

Det virker noe underlig at du først skal ha møtt formen "ham" hos Hamsun. Da må Hamsuns bøker i tilfelle ha
vært de første tekster du har lest på bokmål. I bøker på bokmål/riksmål møter man nesten utelukkende "ham"
som objektform. Det gjelder også for bøker av dagens bokmålsforfattere. Du finner det i størstedelen av
bokmålspressen og i nær sagt enhver annen publikasjon eller tekst på bokmål, inklusive Donald Duck & Co, selv
om bruken av "han" som objektform nok har tiltatt i enkelte aviser de senere år. Så jeg tror du egentlig har møtt
denne formen skriftlig riktig mange ganger, men kanskje bare ikke lagt merke til den før du leste Hamsun.

22.07.17 19:06
Alles gut. Jeg mente dette med Ham-sun ikke så "ølalvorlig" men med et lite blunk.

Selvsagt vet jeg ikke lenger nøyaktig når jeg for første gang leste - bevisst - ordet "ham".

Men av en eller annen grund assosierer jeg det med Hamsun - antakelig ikke bare pga hans navn men grunnet den gammeldagse stilen i sine tekster.

Jeg har etterforsket litt på nettet hva andre nordmenn mener om "ham" og "han" og det ser ut til å være ganske delt. Noen hater "han" og andre tviholder på sin rett til å bruke "han" fordi de syns at "ham" virker så antikvert og umoderne.

Ellers så kan vi gjerne avslutte emnet derved.

Det er jo helt klart nå hva som er tillatt for tiden henholdsvis hva som ansees som galt eller rett.

Og det andre spørsmålet om "de" alle steder i Norge må regnes som en slags hyperkorreksjon eller om det ikke simpelthen er dialekt fra før av det er jo ikke så viktig når alt kommer til alt.

Jeg fant ut at det til og med er vanlig med "du" som objektform visse steder i Aust-Agder. Da blir det (for mine ører) rare setninger som for eksempel: "Jeg tenkte på du" (!)

Schönen Abend noch...

22.07.17 20:25
Det er ikke noe "gammeldags" ved å bruke "ham"!
Å skrive ham som objekt er det aller vanligste.

24.07.17 17:54
"Kan de ikke ordentlig norsk så kast de ut av landet!"

Hihi, ob der Herr Hagen wirklich will, dass man ihn beim Wort nimmt?

19.07.17 10:10
Stikkord: Erfrischen
Guten Tag,
wie heißt "sich erfrischen" (z.B. im Badezimmer)? Gibt es andere Ausdrücke/Redewendungen als "vaske seg"?

19.07.17 10:19
Å friske seg opp.

19.07.17 08:04
Stikkord: kante
God morgen,

Heinzelnissen oversetter å kante med "einfassen; umsäumen; kanten"

UIB tyder ordet som velte, ramle over ende. Noe jeg ville oversatt med "umkippen" (trans./in
nstrans.) og hinfallen, umstürzen.

Kanten på tysk betyr derimot "stille på kant". Især altså på stålkantene av ski eller i
betydning av å holde på skrå (for eksempel for å få en stor kasse / et stort møbel gjennom en
dør).

Hva er riktig?

19.07.17 08:41
UiB hat auch:
sette kant på
kjolen var kantet med fløyel

Ob "kanten" ein korrekter nähtechnischer Fachausdruck für "einfassen, umsäumen" ist, ist mir nicht bekannt. Aber so ist der Eintrag gemeint. Er könnte um die andere Bedeutung erweitert werden.

19.07.17 09:50, Mestermann no
Å kante kan bety en lang rekke, høyst forskjellige ting:
1. falde, bremme, besette, sette kant på et stykke tøy
2. ramme inn, omgi, flankere
3. skjære hon av en tømmerstokk
4. falle, ramle, velte
5. sette på kant, stable

Norsk-Tysk Teknisk ordbok oversetter det med:
besetzen; bordieren; ecken; einfassen; fasen; kanten; kippen; klöppeln; rändern; umrändern

20.07.17 02:20
Mange takk, dere to. Da mangler i Heinzelnisse betydningnen av å falle, ramle (over ende), velte. Dette mangler også i norsk-tysk ordboken antakelig. På tysk altså noe som umkippen....

18.07.17 23:10, chris2508
Stikkord: unverzagt
Guten Abend!

Weiss jemand das norw. Wort fuer dt. unverzagt?

MfG,
Chris

19.07.17 00:54, Mestermann no
Uforferdet, ustoppelig, pågående, som ikke har tatt skrekken, urokkelig, uten å nøle, fryktløs.

19.07.17 10:18
Også, særlig i eldre språk: uforsagt.

19.07.17 12:42, Mestermann no
Ja, vgl. dem berühmten Zitat aus Peer Gynt:

For den Sags Skyld vær uforsagt; –
man dør ej midt i femte Akt.

Ibsen, Peer Gynt, 5. Akt, HIS s. 691

19.07.17 16:26
Nur kurz: Es heißt "vgl. das berühmte Zitat ..." :)

Glaube ich.

19.07.17 23:43, chris2508
Danke

18.07.17 17:02
Stikkord: ausstechen, ausstempeln, den Löffel abgeben, stemple ut
Bedeutet "å stemple ut" den Löffel abgeben, ins Gras beißen?

18.07.17 17:53, Mestermann no
In übertragener Bedeutung, ja.

Stemple ut macht(e) man normalerweise am Arbeitsplatz wenn es Feierabend war: Man stach seine Karte in die
Stempeluhr/Stechuhr (norw. stemplingsur).

Stemple ut kann daher in übertragener Bedeutung heissen, das man mit etwas fertig ist, dass etwas vorbei ist,
Schluss ist, wom. dass jemand tot ist.

Vgl. den Ausdruck "ta inn skiltet", das Schild einnehmen, was früher hiess (auch auf Deutsch) dass der
Handwerker in seinem Laden so viel zu tun hatte, dass er die Kunden nicht zu bedienen vermochte, oder dass der
Laden schliessen musste. Heutzutage bedeutet der Ausdruck auf Norwegisch, dass jemand fertig ist oder gar tot.

18.07.17 20:06
Die Unsicherheit betraf folgenden Satz (aus Loe, Vareopptelling) und da lag ich wohl schon richtig mit meiner Vermutung, ikke sant?

"Hvis jeg bare klarer til å klore meg fast her i sofaen i ett år til, må staten fø meg til jeg stempler ut."

Tusen takk, Mestermann

19.07.17 00:49, Mestermann no
Ja, stimmt.

19.07.17 08:40
Das deutsche Wort für "stemple ut" in der ursprünglichen Bedeutung ist übrigens
"ausstechen".

Gruß
Birgit

19.07.17 14:18
Ja, genau, Birgit, vielen Dank!

An Mestermann: Ich habe zu "ta inn skiltet" im Internet recherchiert, bin aber nur auf ganz physische Beispiele gestoßen, hier ein recht lustiges Missverständnis: https://www.nrk.no/ho/vil-lupinene-til-livs-1.6697437

Wenn ich einmal auf "ta inn skiltet" irgendwo in der Literatur stoße, werde ich mich gerne an deine Erklärung erinnern; in den Wörterbüchern findet man nämlich nichts dazu.

19.07.17 15:39, Geissler de
Auch "ausstempeln" ist ist ein geläufiger Begriff.

18.07.17 13:36
Stikkord: taupe
Guten Tag!

Wie übersetzt ihr die Bezeichnung der Farge "taupe" ins Norwegische bitte?

18.07.17 14:08, Mestermann no
Auch auf Norwegisch heisst die Farbe mit englischem Namen: taupe.

http://www.ifi.no/taupe-det-nye-fargebegrepet

21.07.17 23:05
(Ist "taupe" nicht ein ursprünglich französisches Wort?)

18.07.17 11:54
God dag!

Gitt at man henvender seg til en offisiell webside tilhørende en by i Tyskland, og man ikke vet navnet på den som skal motta meldinga. Hvilken frase skal man da bruke? Kan vi skrive «Für jemand der zuständig ist»?

18.07.17 12:56
Sehr geehrte Damen und Herren !
Oddy

18.07.17 23:08
Kein Leerzeichen vor dem Ausrufezeichen. Heutzutage ist es aber auch im Deutschen üblich, nach der Anrede ein Komma zu setzen und dann klein weiterzuschreiben.

"Sehr geehrte Damen und Herren" ist nicht falsch, man liest heute als unpersönliche Anrede auch häufig "Guten Tag" - was nicht jedem gefällt. "Sehr geehrte Damen und Herren" ist höflicher, wirkt auf einige aber auch ein wenig antiquiert oder übertrieben förmlich. Es ist eine Geschmacksfrage.

19.07.17 04:25
Sehr geehrte Damen und Herren,

ist die geläufige Art und Weise, einen Brief oder eine Mail an eine unbekannte Person zu
schreiben, insbesondere im Berufsleben oder im Kontakt mit Behörden oder Ämtern. Antiqziert
ist diese Formulierung sicherlich nicht.

Gruß Nicole

19.07.17 07:34, Geissler de
Ich sehe das wie Nicole. Eine E-Mail an jemand, den man kennt, kann man schon mal mit
„Guten Tag“ beginnen (wenn man diesen Gruß überhaupt benutzt, ich sage/schreibe „Grüß
Gott“), ein Schreiben an eine Behörde eher nicht.

19.07.17 07:37, Geissler de
Und wichtiger Hinweis von 23:08:
Nach dem Komma schreibt man klein weiter. Deutsch ist nicht Englisch.

19.07.17 11:31
Ich hatte mit dem Widerspruch gerechnet, der auch prompt kam. ;-) Trotzdem bleibe ich dabei, dass man "Guten Tag" immer häufiger liest, was aber nicht jedem gefällt (mir übrigens auch nicht), dass "Sehr geehrte Damen und Herren" manchen antiquiert vorkommt (was nicht dasselbe ist, wie antiquiert zu sein), aber höflicher ist, und dass es letztlich eine Geschmacksfrage ist.

19.07.17 12:28
Ich dachte, hier im Forum geht es darum, dem Fragenden zu helfen und ihn nicht durch irgendwelche weiteren Möglichkeiten zu verwirren oder um andere zu einem Widerspruch herauszufordern. Ich zumindest habe noch nie ein Schreiben oder eine E-Mail von Fremden erhalten oder an Fremde geschrieben, die mit "Guten Tag!" beginnt und ich habe sehr viel Schriftverkehr mit fremden Personen. Beim Mittag habe ich mit einer Kollegin darüber gesprochen. Sie würde die Anrede "Guten Tag" sogar eher als unhöflich einstufen.

Neben "Guten Tag" kann man sicher auch ein saloppes "Moin!" anbringen (zumindest in Norddeutschland), aber das würde ich wenn dann eher privat verwenden- (z.B. bei EBAY-Kleinanzeigen).

Gruß
Nicole

20.07.17 09:22
Und wenn man das E-mail morgens um 9 Uhr schickt :
" Guten Morgen " oder auf Schwäbisch : " Morge. " ( hehe )
Oddy

20.07.17 12:37, Mestermann no
For å svare konkret på det spørreren opprinnelig ville vite, uten å forvirre:

Standard hilsningsfrase i slike henvendelser og brev er, som 12:56 skriver, "Sehr geehrte Damen und Herren".
Man behøver ikke lenger sette noe utropstegn etter frasen, det holder med et komma.

20.07.17 15:39
Mange takk.

17.07.17 11:25
Stikkord: Erfolgsgeschichte, suksesshistorie
Hallo.

Wie übersetzt man "Erfolgsgeschichte" am besten? Das Wort steht in eine Werbetext. Danke

17.07.17 11:37, Mestermann no
Suksesshistorie.

17.07.17 10:30
Hei på dere!

Ich verstehe den unterstrichenen Teil im folgenden Satz nicht. Was bedeutet "føle" in diesem Zusammenhang?

På biblioteket: De har utsatt og forlenget lånet, som om det var verdens minste sak, de har følt at det bare skulle mangle.

Takk på forhånd!

17.07.17 11:12
De så bort fra reglene og heller fulgte sine følelser. ( innvilget forlengelse,
som de fant både rett og rimelig ).
Oddy

17.07.17 21:08
Takk skal du ha, Oddy!

16.07.17 21:23, Drontus
Hallo liebes Forum,
nach fast 20 Jahren in Deutschland besteht jetzt erstmalig ein potentieller Arbeitgeber auf einen Gleichwertigkeitsnachweis meines norwegischen akademischen Grades mit einem deutschen Studienabschluß... Dafür brauche ich als erstes einen Übersetzer für meine Zeugnisse (bislang habe ich meine eigene Übersetzung mitgeliefert, und alle waren zufrieden). Aber wie finde ich einen Übersetzer? Kann ich jeden x-beliebigen Treffer in den gelben Seiten beauftragen, oder muss ich etwas besonderes beachten? Es wird ja auch nicht jeder Übersetzer Norwegisch im Programm haben, oder? Da hier offensichtlich auch Übersetzer unterwegs sind, hoffe ich, dass ihr mir weiterhelfen könnt.
Vielen Dank schonmal vorab!

16.07.17 21:48, Mestermann no
Det du antagelig trenger, er en oversettelse ved en statsautorisert translatør. En statsautorisert translatør har
translatøreksamen og kan påføre et stempel som garanterer for at oversettelsen er korrekt. Prøv f.eks. under
denne linken:

https://www.translatorportalen.com

16.07.17 23:26, Drontus no
Tusen takk for lenken, Mestermann! Der fant jeg faktisk en ikke så langt fra her jeg bor, også.

16.07.17 16:55
Stikkord: Rundum-Sorglos-Paket
Suche eine gute norwegische Übersetzung für "Rundum-Sorglos-Paket" und bin für jeden Vorschlag dankbar.

16.07.17 17:11, Mestermann no
Totalpakke, od. full pakke med alt inkludert.

16.07.17 10:15
Stikkord: Bequemlichkeit, Einrichtung, fasilitet, fasiliteter
Fasiliteter - finnes det en bra oversettelse til tysk for fasiliteter?
Heinzelnisse foreslår "Bequemlichkeiten" - antakeligvis i en ordrett oversettelse av
forklaringen gitt i UIB:

fasiliteter (pl)[fasilitet] m1 (eng. facilities, flertall) særlig i
flertall: bekvemmeligheter; lett adgang til nødvendig utstyr

Men Bequemlichkeiten er jo ingenting som heter på tysk. Heller Annehmlichkeiten. Men det er
vel ikke meningen med fasiliteter?

Facilities betyr jo noe som sanitæranlegg, sanitäre Einrichtungen. Jevnfør: facility manager
= vaskekone. Er det det fasiliteter også betyr på norsk?

16.07.17 11:39
God morgen,
Hustad schlägt zu Bequemlichkeiten auch noch "verfügbare Hilfsmitteln" vor. Das ist doch nicht falsch?
God søndag fra Claus i Kristiansand

16.07.17 12:46, Geissler de
Eventuell passt "Einrichtungen". Ohne Kontext ist es, wie so oft, schwierig.

Im Übrigen ist "Bequemlichkeit" auch ein obsoleter Euphemismus für das Klo.

"Die Bequemlichkeit befindet sich auf der halben Treppe".

16.07.17 15:23
Hei dere to,
vielen Dank.
Einmal mehr ein nicht übersetzbarer Begriff, wie mir scheint.
Bequemlichkeit als Synonym für WC habe ich noch nie gehört ;-). Im Plural schon gleich gar
nicht. Gefühlt würde ich auf österreichischen Verwendungshintergrund tippen?
Vielleicht könnte "Komforteinrichtungen" einigermaßen passen - sofern es sich bei fasiliteter
nicht notwendig um Bad und Toilette handelt. Sonst eben Sanitäreinrichtungen. Oder die von
Claus nach Hustad zitierten "Hilfsmittel".
Bequemlichkeiten im Plural scheint mir aber keine gute Übersetzung.
Schönen Nachmittag!

16.07.17 15:43, Mestermann no
Fasiliteter kan på norsk bety flere ting. Vi har lånt ordet inn i norsk fra engelsk, som i sin tid lånte det inn fra
fransk.

Opprinnelsen til ordet er imidlertid latin facilitas, som ganske riktig betyr bekvemmelighet.

På engelsk har ordet facility eller facilities mange, mange flere betydninger enn på norsk. På engelsk kan man
f.eks. tale om "to grant facilities" (innrømme noen en fordel) eller "available facilities" (tilgjengelige tjenester) og en
lang rekke andre sammenstillinger, der facilities kan bety de forskjelligste ting.

På norsk betyr fasilitiet(er) imidlertid bare:
Bekvemmelighet
Innretning
Lokale eller anlegg (egnet for et bestemt formål)
Utstyr, hjelpemidler
Sanitæranlegg, toalett (eufem.)

Oversettelsen "Bequemlichtkeit" er altså ikke så gal, og det er også den Norsk-Tysk Ordbok angir. Den bør
imidlertid kompletteres med flere andre oversettelser av ordet.

16.07.17 22:40
Facility manager = vaskekone???

Nein, ein Facility Manager ist weder Putzfrau noch Hausmeister, sondern vielmehr ein
Anlagenmanager, Liegenschaftsverwalter, Betriebsleiter etc.

17.07.17 10:13
Så har man fasilitet som anglosisme både på tysk og norsk:
Fazilitätfasilitet( Kredtrahmenkredittramme )innen finansverdenen.
Oddy

18.07.17 00:40
22:40:
Ein facility manager kann das von Dir bezeichnete Berufsbild bezeichnen. Aber es ist ein allgemein bekannter Wortwitz, dass angesichts insbesondere aus dem amerikanischen Raum zu uns schwappender, immer hochtrabenderer Berufs- und Tätigkeitsbezeichnungen damit auch die Klofrau gemeint sein kann: http://www.gamestar.de/xenforo/threads/spektakul%C3%A4re-namen-f%C3%BCr-eher-un...

16.07.17 08:23
Stikkord: aufmerksam, lauwarm, lunke, lunken, lunkent, lunket, wach, årvåken
Heinzelnissen tyder lunken blant annet som kühl (kjølig) på tysk og årvåken som wachsam. I
begge tilfeller er jeg litt uenig.
Lunken er ikke kjølig etter mine begrep. Og årvåken har jeg alltid heller forstått som
"hellwach".
Hvem har rett?

16.07.17 11:34
God morgen,
ich hätte "lunket" eher mit lau/lauwarm nicht richtig warm und nicht richtig kalt übersetzt.
"Årvåken" ist bei mir hellwach - sehr aufmerksam. Folgt sehr gut mit (im Unterricht z.B.)
God søndag fra Claus i Kristiansand

16.07.17 13:41, Mestermann no
Lauwarm er riktig. Men altså ikke "lunket", det er svensk ("lunket vatten").

Lunkent er det norske adjektivet. Lunket forekommer bare som fortidsform av å lunke, som kan bety to ting: Å
lunke avgårde (gå langsomt), eller å lunke på kjelen (varme opp langsomt).

Ordbøkenes definisjon av årvåken er å være vaktsom, påpasselig, oppmerksom, anspent oppmerksom. Både
wachsam og sehr aufmerksam passer altså som oversettelser, alt etter omstendighetene. På eldre norsk kunne
det også bety å være våken tidlig om morgenen (av årle = tidlig).

16.07.17 15:36
Hei Claus og Mestermann,
vielen Dank. Skal foreslå å slette kühl som oversettelse av lunken i Heinzelnisse sin
database. Og å tilføye "hellwach", "sehr aufmerksam" til tydningen av årvåken selv om wachsam
altså ikke er direkte feil. Det Mestermann skriver om herkomsten forklarer jo godt hvorfor
det heter som det heter og hva det opprinnelig en gang betydde.
Hyggelig aften...

14.07.17 13:48, Geissler
Stikkord: tøff
"Tøff" kan ja so manches bedeuten.
Mir fällt im folgenden Satz keine gescheite deutsche Übersetzung ein, die wiedergibt, dass
Training draußen eine tolle Sache ist und gleichzeitig coole Mädels und Jungs stark macht
(das steckt ja alles ein bisschen drin):

Det er tøft å trene ute.

Hat jemand eine Idee?

15.07.17 00:43, Mestermann no
Ikke så enkelt, det der. Tøff er jo et lånord fra engelsk "tough", men betyr på norsk mye mer enn det engelske
begrepet. I tillegg til at noe kan være hardt og utholdende, betegner tøff også at noe er stilig, kult, fett, diggbart.
Kanskje kan du bruke "cool"? Ein cooles Auto = en tøff/stilig/fet bil

13.07.17 18:59
Stikkord: Auwald, flomskogsmark
Of hvordan "Auwald"

13.07.17 20:12
Flomskogsmark

15.07.17 14:32
Takk, både for opplevelsesti og flomskogmark

13.07.17 18:58
Stikkord: opplevelsessti, Walderlebnispfad
HeiJa, hvordan oversetter jeg "Walderlebnispfad" på norsk?

13.07.17 20:08
Opplevelsessti.

12.07.17 23:42
Stikkord: Gemeinschaftsbesitz, Gemeinschaftseigentum, Mitbesitz, Miteigentum, sameie
Sameie oversettes av Heinzelnissen med
"Mitbesitz". Er dette rett? Betegnes eie
ikke eiendom og ikke besittelse?

13.07.17 01:00, Mestermann no
Sameie kan på norsk bety litt forskjellige ting, både i juridisk forstand og i allminnelig språkbruk.

Et sameie i juridisk forstand betyr at to eller flere eier et formuesgode sammen, fordelt etter en bestemt brøk. Man
kan også (noe ukorrekt) betegne felleseie (i ekteskap) som sameie. Endelig betyr sameie også i vanlig språkbruk
en boligeiendom med flere seksjoner, der hver sameier eier sin seksjon + fellesarealene sammen.

Kunnskapsforlagets Norsk-Tysk Ordbok oversetter slik: sameie: der Gemeinschaftsbesitz, gemeinsamer Besitz,
gemeinschaftlicher Besitz, das Gesamtgut; (felles eiendom) der Mitbesitz -es/.

13.07.17 08:05
Hei Mestermann,
mange takk! Jeg tror faktisk du har forklart betydningen riktig mens kunnskapsforlaget har
gitt en feil oversettelse. På tysk er det en klar forskjell på eie(ndom) og besittelse. I
daglig tale forekommer en blanding av disse to begrepene også på tysk. Men juridisk sett er
dette helt forskjellige fagord. Det du beskriver burde oversettes til tysk med
Gemeinschaftseigentum, Miteigentum - ikke "Besitz".
Hyggelig dag!

12.07.17 14:54
Stikkord: brakking, eng, fangvekst
Hi. Was bedeutet "brakking, eng und fangvekster?

11.07.17 22:29, chris2508
Stikkord: Berliner Schnauze
Guten Abend!

Kann mir jemand sagen, ob es im Norwegischen ein entsprechendes Wort fuer dt. /Berliner
Schnauze/ gibt.

MfG,

Chris

12.07.17 00:05
Nein. Man sagt: berlinerdialekr, berlinerslang.

12.07.17 09:14
Berlinerdialekt, natürlich.

12.07.17 12:38
Schnauze heter på norsk snute eller kjeft. Det er munnen og nesa på et dyr. Brukt nedsettende til mennesker sier vi f.eks. «Hold kjeften din!», eller vi betegner en person som «storkjeftet».

Berliner Schnauze er språkbruk med grov humor og gruff på berlinerdialekt. Muligens kan «berlinsk flåkjeft» passe. Flåkjeft er 1.uvøren talemåte eller 2.person med respektløs talemåte.

http://www.live-like-a-german.com/germany_related_articles/show/The-meaning-of-...

18.07.17 22:59, chris2508
Ok, vielen Dank.
Meine, dass ich irgendwann die Bezeichnung "bergensisk skravlebøtte" gehørt habe,
weiss nun aber nicht genau, ob dies personbezogen oder generell typisch fuer Leute aus
Bergen gemeint war (wegen ihres starken Lokalpatriotismus).

Chris

11.07.17 18:47
Guten Abend :)

Ich möchte gerne einem Bekannten gratulieren, der mit der norwegischen Mannschaft zu einer großen Sportveranstaltung fährt.... (Die Mannschaftsaufstellung wurde gerade bekannt gegeben und ich fahre als Zuschauer ebenfalls hin)
Folgendes habe ich mir überlegt zu schreiben:

Gratulerer så mye!
Kommer og heier på deg!
Lykke til på VM.

Bin mir unsicher ob man "kommer og heier på deg" sagen kann. Hatte das mal in Norwegen so gehört...
Unsicher bin ich mir auch bei "på VM" - manchmal liest man "på VM" manchmal aber auch "i VM"

Danke für´s Helfen

11.07.17 21:09
Lykke til med VM.

11.07.17 21:15
Lykke til i VM.
Arrangøren ønsker vi lykke til med VM.

11.07.17 15:44
Hei,

jeg hadde et slikt spørsmål før, men hadde vært veldig glad om noen kunne hjelpe meg igjen.

Er denne setningen rett? Etter mitt tyskspråklige hodet er den ikke det.

VI ER BARE TO SJØMENN SOM VIL BRUKE KVELDEN TIL Å MORE OSS.

Jeg ville sagt: "... til å more seg."

På forhånd takk for hjelpen.
bkm

11.07.17 15:55
Setningen er korrekt.

De er bare to ............til å more seg.

11.07.17 23:09
Det har blitt diskutert før, og vel så det.

12.07.17 08:16
Er det da forbudt å poste flere slike problemstillinger?

bkm

12.07.17 15:33
Nja, her er det jo snakk om akkurat samme problemstilling, ikke "flere slike".

http://lmgtfy.com/?q=site%3Aheinzelnisse.info+seg+oss

https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/24032

12.07.17 22:14, Geissler de
Og likevel ser det ut som om vi er nødt til å diskutere dette.

15:55 hevder at "...til å more oss" er riktig.

Nå har du, 15:33, hjulpet oss med å google lignende problemstillinger, og i et av de
første treffene man får, diskuteres setningen
"Jeg er opplagt ikke den eneste som bekymrer meg."
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/11145

To av de norske som deltar i debatten, Staslin og Ida, mener at korrekt norsk ville
vært "Jeg er ikke den eneste som bekymrer seg."

For meg som tysker høres det helt klart riktig ut, men det ser altså ut til å være litt
uenighet blant nordmenenne om dette.

Refleksivpronomenet "seg" skal jo brukes når det viser tilbake til subjektet. Subjektet
i leddsetningen "som vil bruke kvelden til å more seg/oss" er da "som", og etter min
forståelse krever det tredje person, altso "seg", i og med at det er avhengig av
"sjømenn" og ikke av "vi".

Det kan godt hende at jeg tar feil, men da må det være mulig å begrunne det hvorfor det
skal være "oss", særlig når habile språkbrukere som Staslin ikke støtter denne
oppfatningen.

12.07.17 23:27
Hei Geissler,
obwohl mehr Deutscher als Norweger
hätte ich den Ausgangssatz zunächst
auch als korrekt angesehen. Das hat
mich zur Überlegung geführt, ob die
Sache denn im Deutschen wirklich so
eindeutig ist, wie sie es - auch mir - auf
den ersten Blick schien.
Ich versuche das mal als advocatus d.
infrage zu stellen mit einer Konstruktion,
von der ich meine, dass sie zwar
antiquiert, aber gleichwohl noch zulässig
wäre:

Wir sind zwei Seeleute, die wir uns gern
einen Abend lang vergnügen wollen.

Zulässig? Falls ja: vielleicht die Erklärung
für die gegensätzlichen Meinungen auch
im Norwegischen. Jeg er ikke sikker på
om det finnes en tilsvarende konstruksjon
på norsk. Altså: vi er to sjømenn som vi
vil gjerne kose oss litt om kvelden. Det
høres litt rart ut for meg. Men tanken kan
jo være der selv om konstrul

12.07.17 23:31
...om konstruksjonen formelt sett ikke er
rett.

Kom på feil knapp på mobilen. Unnskyld.

Das mal nur als Idee...

13.07.17 09:21
"Problemet" slik jeg ser det er at den tyske tenkemåten er mer grammatikalsk akkurat her, mens nordmenn tenker kanskje mer på semantikken:

"Norsk": (Vi er to sjømenn) som morer oss.

Fordi to sjømenn refererer til "vi".

"Tysk:" Vi er (to sjømenn som morer seg).

Fordi "seg" peker tilbake på "sjømenn", som helt klart er tredje person plural.

Selv er jeg tysker, men har ingen problemer med at norsk er mindre rigid akkurat her. Så jeg skjønner ikke helt problemet deres. Nok et tilfelle "sånn er det bare" - språk er rett og slett forskjellig.

Hilsen 15:33

13.07.17 09:23
*... forskjellige

13.07.17 10:44
Geissler, ich teile deine Auffassung. Ich hatte genau dieselben Gedanken.
Aber belassen wir es nun beim "oss".

Danke für alle Kommentare.

bkm

13.07.17 12:44
1.Wir sind zwei Seeleute, die wir uns gern einen Abend lang vegnügen wollen. vs
2.Wir sind zwei Seeleute , die sich gern einen Abend lang vergnügen wollen.

I tysktimene på skolen lærte vi at setning 1 er korrekt. I slike setningskonstruksjoner skulle vi gjenta subjektet «wir» iden relative leddsetningen. Relativpronoment «die» viser tilbake på korrelatet «zwei Seeleute» i hovedsetningen. Men «zwei Seeleute» er predikativ, og det er semantisk overenstemmelse mellom «Seeleute» og subjektet «wir». Kan man på tysk si at begge setningene er grammatisk korrekte?

13.07.17 15:07
Hei 12:44,

jeg ville påstått at begge setningene fremdeles er korrekte. Det er spennende å lese at dere
tilmed ble lært opp å benyte dere av variant 1 istedenfor 2. Jeg ville i dag ansett 2. som
den vanlige måten å uttrykke seg på.

Men der er noe i din forklaring og det skulle ikke forundret meg om variant 1 gjalt som den
mer dannete, finere måten også i Tyskland. Men vi må vel nesten en liten stund tilbake i
fortiden. Geisler har mest peiling om dette.

Er det forresten mulig å kombinere som og vi på en tilsvarende måte på norsk (..."som
vi"...)?

Hilsen

23:27

13.07.17 17:45
Hei, 23:27,

Nei,I denne konteksten kan vi ikke kombinere slik du foeslår på norsk. Men vi kan omskrive setning 1.
>Wir, die wir uns gern einen Abend lang vegnügen wollen, sind zwei Seeleute.

Regel: Personlige pronomen av første og andre person gjentas vanlgvis etter relativpronoment, da dette er subjekt, og relativsetningens predikat retter seg etter dette gjentatte pronomenet.

Jf. Ich, der ich dein Freund bin, will dir helfen.(Jeg, som er din venn, skal hjelpe deg.)

Hilsen
12:44

13.07.17 18:01
Foreslår, vergnügen, vanligvis ;-)

13.07.17 19:59
Hei 12:44,

mange takk for svaret skjønt jeg er litt forvirra. For jeg mente jo om det gikk an å
kombinere "som vi" på norsk - ikke på tysk.
Eksemplene er likevel interessante for de viser at denne kombinasjonen av "die wir..uns" ikke
bare er mulig, men til og med nødvendig, når relativpronomenet er direkte tilknyttet til et
personalpronomen.
Men tilbake til spørsmålet:

Vi to sjømenn, som vi hadde tenkt oss en hyggelig kveld, ble fryktelig skuffet.

Dette går altså ikke på norsk - ikke sant?

Hyggelig kveld.

13.07.17 20:46
Hei 12:44,

Til oppklaring.

På norsk kan vi ikke si "som vi" i denne konteksten. Det må hete: "Vi to sjømenn, som hadde tenkt oss en hyggelig kveld på byen, ble fryktelig skuffet." eller "Vi to sjømenn, vi som hadde tenkt oss en kveld på byen, ble fryktelig skuffet." Den siste setningen har et muntlig preg.

Ordrekkefølgen på norsk er altså motsatt av "som vi". Det var derfor heller uvant for meg å ta i bruk konstruksjonen "Ich, der ich dein Freund bin,...".

Ha en fin kveld.

14.07.17 19:56
Hei 20:46,

nettopp! Takk for utredningen.

Hyggelig kveld og helg!

11.07.17 14:45, Sarwie
Hei, wie übersetzt man "eingefahren" auf norwegisch?
z.B. eingefahrene Gewohnheiten

11.07.17 15:08
Innarbeidede vaner.

11.07.17 10:26
Stikkord: ablegen, in See stechen, legge utpå, stikke til sjøs
Hei,
Hvordan sier man " in See stechen" på norsk?
Mange takk
Andy

11.07.17 11:22
Stikke til sjøs, forlate hava.

11.07.17 11:23
havna

11.07.17 22:31, chris2508
Auf gut Norwegisch wohl eher: havnen.

MfG,

Chris

11.07.17 23:10
Nein, "havna" passt.

12.07.17 00:06
Beides passt

13.07.17 01:42, Mestermann no
For å være litt pirkete:
Å forlate havnen eller havna er ikke det samme som å stikke til sjøs.

Jeg forlater havna/havnen enten når jeg spaserer hjemover fra den etter å ha sittet der og drukket en øl, eller hvis
jeg legger ut fra den med en båt, og går med båten innaskjærs videre. Jeg kan selvsagt også forlate havna med
båt for å stikke til sjøs, men å forlate havnen eller havna er betegner bare at man forlater den.

Når man stikker til sjøs, legger man utpå. Man forlater land og setter kursen rett utover mot rom sjø.

10.07.17 20:30
Stikkord: knappe, kneppe
å knappe opp oversettes av Heinzelnisse med "aufknöpfen". UIB derimot tolker det å knappe opp som

feste med knapper, kneppe

- knappe opp skjorta
- knappe (igjen) frakken

Hvem har rett?

10.07.17 21:25
I Trøndelag knepper vi skjorta både
opp og igjen ( ikke knapper)
Dessuten knapper vi inn på både
maten og forspranget.( Se UiB som
knapper av på mat og forsprang )
UiB befinner seg som bekjent i Bergen.
Oddy

10.07.17 21:35
Hei Oddy,

mange takk. Men når dere knapper eller knepper skjorten OPP - åpner dere da skjorten eller lukker dere den? Er det å kneppe skjorten igjen det samme som å kneppe skjorten opp? Jeg ville ville jo samtykket Heinzelnisse at det å kneppe eller å knappe noe OPP betyr å åpne det. Men UIB setter jo feste med knapper, eller kneppe likt med "knappe opp skjorta"... altså det motsatte.

P.S.:
UIB Ordboken henholdsvis dens ordforråd stammer jo fra universitet i Oslo ;-) Det er jo ikke så lenge siden UIB overtok ordboken fra UIO.

10.07.17 21:50
Ohne Zweifel :
Når man knepper ( eventuelt knapper)
opp skjorta så er det for avkjøling eller
for å vise at man har hår på brystet.
Mangler man hår på brystet bør man
kneppe igjen. ( hehe )
Oddy

10.07.17 21:57
8-0, ;-)
Mange takk!

10.07.17 23:52, Mestermann no
Ja, det er som regel forskjell på å kneppe og å knappe.

Man knepper en skjorte opp eller igjen.
Man kan også kneppe igjen munnen.
Man knapper inn på noen (forspranget blir knapt).

Vanligvis vil det være nok å si: "Knepp skjorta!" når man mener at den skal kneppes igjen, men man må alltid si at
den skal "kneppes opp", når man mener at den slal åpnes.

13.07.17 01:37, Mestermann no
Siehe übrigens zu kneppe/knappe/kneppe igjen diesen klassichen Sketch mit Rolv Wesenlund und Kari
Simonsen:

https://www.youtube.com/watch?v=xeYbQXfhTZ8&list=PL9AOoeqf6yimGHotpV30PRMZ7O...

10.07.17 18:52
Stikkord: All verden, allverden
"i all verden" eller "i allverden"? Heinzelnisse foreslår "i allverden" men jeg er ikke enig eller tviler litt i hvert fall. Jeg kjenner til "allnatur", men "allverden" har jeg bar set som "all verden" - helst i utrykket: "Hva i all verden er det du gjør?"
Heinzelnisse oversetter "i allverden" med "in aller Welt". Ja, sant nok: om det dreier seg om "Hva i all verden er det som skjer?" passer jo dette. Men eller ellers ville jeg jo heller sagt noe som "i hele verden stiger temperaturene".

Er det likevel rett med "i allverden" og den generelle oversettelesen "in aller Welt"?

10.07.17 19:05
Det er mulig å skrive begge deler:

Du store allverden
Du store all verden

Det første (allverden) er nok vanligst i dette faste uttrykket for forbauselse (du store allverden, hva i allverden).
Det siste (all verden) er nok vanligst når man spør etter eller angir sted: hvor i all verden er Hans?
Men det finnes ingen bestemt regel for dette.

Uttrykkene uttales likt, uansett skrivemåte.

10.07.17 19:29
Mange Takk, 19:05!

P.S.:
Men i hele verden stiger temperaturene, ikke sant? Ikke "i allverden" stiger temperaturen - ?

10.07.17 20:44
Javisst, eller overalt i verden stiger
temperaturene.

10.07.17 21:36
Nettopp. Mange takk :-).

10.07.17 14:38
Stikkord: vendbar jakke, Wendejacke
Hallo,

wie heißt "Wendejacke" auf norwegisch?

10.07.17 14:46
Vendbar jakke.

08.07.17 05:07
Hei.Hvordan oversettes Human etisk forbund til tysk?

08.07.17 20:14
smart tips.Takk

07.07.17 23:09
Når vi hører nevnt John Le Carre, tenker vi på romaner om spionasje. Men mannen var mer. Han interesserer seg for språkkunnskaper hos landsmennene sine. Han har nylig skrevet en kommentar i The Guardian der han streker under at kunnskaper om andre språk, særlig tysk, er viktigere i dag enn noen gang. Bare gjennom dem kan vi holde debatten om framtidens Europa sømmelig og sivilisert. Derfor bør tyskundervisningen i skolen styrkes, mener han.

theguardian.comeducation2017jul02/why-we-should-learn-german-john-le-carre

11.07.17 02:16, Kalabrese
Fint, da kan jeg bli tysklærer :-)

07.07.17 16:06, Bjoern
Stikkord: snedig, snerten
Hei tilsammen,

jeg lurer litt på om snerten burde oversettes med "schnittig" eller "schneidig".

UIB gir jo disse eksempler:

nett, kjekk, smart
et snertent redskap
jenta var fiks og snerten

Ein schnittiges Werkzeug kan kanskje tenkes men ein schnittiges Mädchen blir jo rart. Selvsagt kunne en person jo være en Schnitte men det utrykket har jo en litt spesiell betydning.

Men ein schneidiges Werkzeug høres jo også litt løyen ut. Og dessuten tenker en jo "snedig" sammen med ordet "schneidig". Riktignok gir UIB også eksemplet "et lett og snedig redskap" for ordet snedig.

Så hva passer best? Schneidig eller schnittig? Jeg har jo aldri hørt om en vindsnerten bil. Har dere?

07.07.17 17:34
Werkzeug? Schnittig? Ich denke, ein Auto kann schnittig sein... genauso schneidig. Messer sind scharf ;)

07.07.17 20:01
Hustad gibt für snerten eine ganze Reihe Übersetzungen an:
flott, schick, elegant, kess, schnittig, handlich, wendig, geschickt, gewandt, rasch

09.07.17 06:56
Mange takk, dere to!
Da er det antakelig liten forskjell på snerten og snedig.
Schönen Sonntag!

10.07.17 00:53, Mestermann no
Ordboken til UiB er ikke alltid spesielt god, men det viktigste er:

Å være snerten er ikke det samme som å være snedig.

Snedig betyr lur, smart, listig, kløktig.
Opprinnelig kommer begrepet fra "snei", som betyr list, knep. Det har NB ikke noe med "schneidig" å gjøre,
det er en såkalt "falsk venn". Det betyr før som nå å være lur:
Det var en snedig løsning på problemet.
Han hadde en snedig måte å si tingene på (lur, med dobbeltbunn).

Snerten betyr fiks, elegant, pen, smart (i betydningen chic eller stilig). Det har ikke noe med tysk "schnittig" å
gjøre, men kommer fra "snert" (som i piskesnert): Glimt, flik, smell, kort slag.
Hun tok seg riktig snertent ut i sin nye kjole.
Det var en snerten jente
Han har fått seg en snerten bil

De to begrepene sammenfaller bare en sjelden gang:
Han hadde et snertent håndlag (elegant, dyktig)
Han hadde et snedig håndlag (dyktig, elegant)

10.07.17 07:59
Mange takk for utdypingen, Mestermann.

Heinzelnisse oversetter jo snerten med "schnittig". Antakelig kan denne oversettelsen også passe - især når det gjelder biler. For da har schnittig akkurat denne betydningen som du gir for snerten:

http://www.duden.de/rechtschreibung/schnittig

Men å oversette snerten bare med schnittig er muligens litt misvisende.

"von eleganter, sportlicher Form, gut geschnitten, schnittig, rassig, schick, sportlich"

ville kanskje vært en litt bedre beskrivelse av snerten.

Artig nok er det tyske schnittig antagelig beslektet med schneidig.

10.07.17 11:12
De mange mulige oversettelsene av de to ordene som de norsk-tyske ordbøkene angir, viser at det ikke finnes
noen enkle, direkte 1:1-oversettelser av snedig og snerten. Slik er det med mange ord, spesielt særnorske
begreper som disse. Sml. særnorske uttrykk og ord som kjelkete, føre, samling i bånn, døgn, skippertak, pålegg,
dugnad m.fl.

07.07.17 14:42, moonie
Stikkord: vinstein, Weinstein, Weinsteinbackpulver
Ich habe in einem Kochrezept die Zutat "Weinsteinbackpulver" gefunden. Weiss jemand, wie das auf norwegisch heisst?

07.07.17 19:56
Backpulver ist ganz simpel bakepulver. Ich dachte immer, Weinstein sei ein Markenname?

07.07.17 22:45, Mestermann no
Neida, det heter bakepulver med vinstein. Prøv Helios, for eksempel.

07.07.17 12:13
Wie ist der folgende Satz wohl zu verstehen? Ein Bandmitglied sagt:

Vi spilte skjorta av både mannfolk og kvinnfolk, ser du.

07.07.17 13:14
Sowohl Männer als auch Frauen waren sehr begistert.( Begeistert wie ein Fußballer, der nach einem Tor das Trikot/ das Hemd vom Körper reisst.)
Oddy

07.07.17 15:21
I denne konteksten er metaforen brukt om musikere som har gjort lykke hos sitt publikum med godt spill, som Oddy skriver.

Men vanligvis betyr «å spille skjorta av noen» at man gjør noen «skjorteløs» eller kler av noen. Denne metaforen brukes ofte i fotballspill om et lag som vinner overlegent over at annet lag. Tyskland spilte skjorta av Norge i siste landskamp.

07.07.17 19:48
Takk skal dere ha!

06.07.17 21:09
"Det skal jeg ha", "det skal du ha" etc. - Ist da die Bedeutung "das muss man mir / dir ... lassen"?

06.07.17 22:28, Geissler de
Genau.

07.07.17 06:42
Danke!

06.07.17 08:09
Heinzelnisse angir "beziehen" (ved siden av "ziehen") som oversettelse av å trekke
Jeg kommer ikke på en sammenheng der trekke kunne bli brukt i mening av beziehen.
Etter mine begrep trekker man verken en bolig, dyne eller trygd som man på tysk kan eine
Wohnung beziehen, eine Bettdecke eller Sozialversicherungsleistung.
Tar jeg feil? Ellers ville jeg jo heller tilføyet ordet zurückziehen: trekke seg fra
yrkeslivet, trekke et forslag... ?

06.07.17 09:45
Das Bett beziehen kann nicht mit " å trekke sengen " übersetzt werden.
Auf Norwegisch heisst es " å re sengen. "
In der Baracke oder auf dem Schiff gibt es Kojen( køyer ).
Auf Norwegisch haben wir den Begriff " køyestrekk. " Das Bett muss sauber und gepflegt
sein: Laken und Deckbett glätten und straff ziehen !
Sonst hat ja beziehen andere Bedeutungen :
Jemanden in die Sache beziehen : Å trekke noen inn i saken.
Waren Beziehen: Sikre seg varer ( leveranse ).
Ich beziehe mich auf Ihren letzten Brief: Jeg viser til Deres siste brev.
In Bezug auf Ihren Brief.... med henvisning til Deres brev ...
Oddy

06.07.17 12:27
Ist "re senga" nicht "das Bett machen"? Also bloß die Bettdecke ausklopfen etc.?

06.07.17 13:43
Da hast du recht.
Für Bett beziehen passt wohl besser " skifte sengetøy/skifte laken "
Oddy

07.07.17 13:35
Mange takk, Oddy og 12:27
Da går vi ut fra at også dette er en liten feil i Heinzelnisse sitt ordforråd...

05.07.17 22:40
Hallo,
was heißt denn auf Norwegisch "etwas in Ehren halten", z.B. ein Erbstück oder etwas Ähnliches??

05.07.17 22:44
Holde i hevd. ( ? )

05.07.17 23:51
Vielen Dank!

06.07.17 10:01
Holde i ære, vise stor respekt.

05.07.17 15:51
Hei

heute habe ich in einem Lehrbuch folgenden Satz gelesen:

Hvor arbeider det flest folk i dag?

Müsste dort nicht stehen "det fleste folk" oder gehört "hvor arbeider det" zusammen?

Oder gibt es dafür noch eine andere Erklärung?

05.07.17 17:07
"Hvor arbeider det flest folk i dag?" Svaret kan for eksempel lyde: Det arbeider flest folk i byene. I den siste setningen er "Det" foreløpig subjekt, og det foreløpige subjektet står her i begynnelsen av setningen. Men på norsk kan "det" også stå inne i en spørresetning, slik som i den setningen 15.51 spør om.

I utgangssetningen fungerer ikke "det" som adjektivets bestemte artikkel,og "det fleste folk" er derfor grammatisk ukorrekt i denne sammenhengen.

06.07.17 17:38
Vielen Dank für die Erklärung!

05.07.17 01:18
Stikkord: Ferd
Heija, jeg har er lite spørsmål: Forstår jeg det riktig, når noen sier: jeg
gleder meg ferd.

Til vanlig kjenner jeg uttrykket ferd for eks. i dettee sammenheng: jeg er i
ferd med å...

Jeg lurer på om første "ferd" kanskje kan være en forkortelse av forferdelig?
Dvs Ich freue mich schrecklich?

God natt
Nicole

05.07.17 01:57, Mestermann no
Jeg gleder meg "ferd" har jeg aldri hørt, men det betyr jo ikke at det ikke forekommer. Da er det nok en forkortelse
av "forferdelig" = jeg gleder meg forferdelig = jeg gleder meg veldig. Å bruke et negativt ord (her: forferdelig) er
som på tysk ikke uvanlig for å uttrykke noe positivt: ich freue mich schrecklich.

Jeg vil ikke anbefale deg å bruke "jeg gleder meg ferd". Det er ikke godt språk.

"Ferd" som i uttrykket "være i ferd med noe" er derimot ikke en forkortelse av forferdelig, men er etymologisk det
samme ordet som tysk "Fahrt": reise. Er man i ferd med noe, er man altså underveis med noe, eventuelt skal man
akkurat til å begynne å gjøre noe. Tilstanden er ikke avsluttet.

Jeg er i ferd med å lese boken.
Jeg var akkurat i ferd med å begynne, da du minnet meg på det.

05.07.17 06:46, Geissler de
Kan det hende at det Nicole hørte, var „Jeg gleder meg fælt“?

05.07.17 07:32
Ja, det kan hende det!! Tusen takk Geissler! Selvfølgelig også for forklaringen din Mestermann!
Når har jeg det!! Gleder meg fælt!

Hilsen Nicole

05.07.17 10:30
Det skal nok være fælt, som av de aller fleste
uttales fært ( mit langem æ ).
Oddy

05.07.17 12:56
Takk Oddy, da hørte jeg allikevel ikke så feil ;-)

06.07.17 12:28
Joda.
"ferd" med kort e,
"færd" med lang æ :)

06.07.17 12:29
Beklager, det skulle være "fælt" så klart.
12:28

04.07.17 19:29, jannicketran
Stikkord: vorgeschaltet, Vorschalten
Hei alle sammen

Tekst: Bei jeder sichtbaren Darmblutung muss einer weiterführenden Diagnostik der Test
auf okkultes Blut vorgeschaltet werden.

Hva betyr vorschalten?

04.07.17 21:55
Der Satz klingt ziemlich "beamtendeutsch", normale Menschen würden schreiben:
Bei jeder sichtbaren Darmblutung muss vor einer weiterführenden Diagnostik der Test
auf okkultes Blut vorgenommen/durchgeführt werden.

05.07.17 14:55, jannicketran
Danke schön, es war von einer Heilpraktikerprüfung:)

06.07.17 12:32
Nein, normale Menschen würden schreiben:
Wenn der Darm sichtbar blutet, muss man erst nach "okkultem" Blut schauen, bevor eine weitere Untersuchung durchgeführt wird.

04.07.17 10:30
Stikkord: innestemme, utestemme, Zimmerlautstärke
Ordene "innestemme" og "utestemme" - finnes det noen tyske oversettelser av disse?

04.07.17 12:04, Geissler de
Direkte oversettelser finnes det ikke, såvidt jeg vet.

Vi har „in Zimmerlautstärke reden“, men det blir ganske klossete, sammenlignet med det
norske „innestemme“.

Og jeg kommer slett ikke på noen oversettelse for utestemme.

05.07.17 01:58, Mestermann no
Tyske barn bruker som alltid høflig og stillfaren innestemme, enten de er utendørs eller innendørs. :-)

04.07.17 10:29
Hallo, wie heißt "Hometaste" auf Norwegisch? Danke!

04.07.17 11:53, Geissler de
Was ist das?

04.07.17 12:42
Meinst du Home-Taste, also wie beim IPhone?

"hjem-knapp"

04.07.17 07:47
Stikkord: Kortsiktig, kortsynt
Finnes der egentlig en forskjell på kortsiktig og kortsynt eller er ordene til 100% synonyme?

04.07.17 09:01
Det er en klar forskjell.
Kortsiktig: Kurzfristig : ( für ) kurze Zeit.
Kurzfristige Finanzierung.
Kortsynt : Kurzsichtig ( konkret und übertragen )
1. Han ser knapt 10 m foran seg.
2. Han tar ikke hensyn til de langsiktige konsekvensene.
Oddy

04.07.17 13:17
Hei Oddy,

mange takk. Faktisk ante det meg siden jeg så hvordan UIB forklarte ordet kortsiktig.

Men i så fall er oversettelsen gitt av Heinzelnissen feil
For Heinzelnisse oversetter kortsiktig med kurzsichtig:

https://www.heinzelnisse.info/dict?
searchItem=Kortsiktig&setOptions=true&dictDeNoSearch=on&dictNoDeSearch=on&dictExactSearch=on&
dictPhoneticSearch=on&wikiSearch=on&dictNynorskSearch=on&dictBokmaalSearch=checked&forumKeywo
rdSearch=on&suggestion=on

Skal gi beskjed om feilen ved skjemaet her.

Danke Dir einmal mehr!

Bjørn

04.07.17 14:40
Also ist "kortsiktig" mal wieder der klare Fall eines falschen Freundes. Gut zu wissen!

05.07.17 12:37
Ja, so verstehe ich Oddys Antwort jedenfalls...

03.07.17 23:21
Alle gutter er ikke dårlige, og alle jenter er ikke skolelys
http://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2014/11/alle-gutter-er-ik...

"Alle er ikke" / "alle har ikke" istedenfor "ikke alle er" / "ikke alle har", som jeg ville ha forventet, leser jeg ganske ofte. Jeg synes at den første versjonen (alle først) uttrykker det motsatte av det som menes. Så jeg lurer på om nordmenn oppfatter det anderledes og at det er entydig for dem siden det motsatte ville vel heller bli uttrykt med "ingen": ingen er / ingen har.

04.07.17 01:48, Mestermann no
Det er stilistisk bedre norsk å skrive "ikke alle gutter er dårlige, og ikke alle jenter er skolelys", men alle vil ikke
være enig med meg i dette. ;-)

Betydningen blir den samme uansett hvilken vei man skriver det.

04.07.17 13:12
Takk, Mestermann. Jeg er enig med deg!!!

03.07.17 16:27, jannicketran
Stikkord: barselgruppe, Krabbelgruppe
Hei, finnes det barselgrupper i Tyskland som i Norge? Hva heter det på tysk?

03.07.17 16:31, jannicketran
Eh, jeg fant svaret(pinlig)

03.07.17 17:13, Geissler de
Når du først har funnet svaret selv, kan du godt dele det med oss andre også. Gjerne ved å
tilføye stikkord. Takk!

03.07.17 18:30
Krabbelgruppe er vel det som er mest brukt.

03.07.17 18:56, Geissler de
Enig, men det hadde vært interessant å høre hva Jannicke har kommet fram til. Det finnes
jo også Mutter-Kind-Gruppe, Eltern-Kind-Gruppe, og en del annet.

04.07.17 19:27, jannicketran
Ja, jeg fant ordet Krabbelgruppe. Vet ikke om det finnes andre ord for det.

04.07.17 19:30, jannicketran
Å, jeg fant også Mutter-Kind-Treffen

03.07.17 11:42
Hallo

Ich möchte gerne sagen " mein bester Freund...."

Ich würde sagen "min best venn" (da ich das MEIN betonen möchte, hab ich es nach vorne gestellt und daher habe ich venn auch in der unbestimmten Form geschrieben)

Aber was ist mit best? Therorethisch ist das ja dann Superlativ und müsste in der unbestimmten Form stehen, da venn ja auch unbestimmt ist....???

Bei Google liest man aber "min beste venn"???

Gibt es jemanden der mir da helfen kann?

03.07.17 11:52
Min beste venn
ist richtig.

03.07.17 12:21, Geissler de
Das Adjektiv steht immer in der bestimmten Form, wenn es zusammen mit einem
Possessivartikel steht.

min kjære søster
hans nye bil
vårt gamle hus

03.07.17 12:52
1000 Dank Geißler :)

04.07.17 14:50
(Da es sich bei "Geissler" um einen Eigennamen aus der norwegischen (!) Literatur handelt,
wird er trotz des Diphthongs mit "ss" geschrieben. ;-)

Gruß
Birgit)

05.07.17 10:37
Hallo Birgit, kannst du da noch etwas konkreter werden, ich meine mit "Geissler" aus der norwegischen Literatur?

06.07.17 06:34, Geissler de
Wenn man beispielsweise „Geissler norsk litteratur“ googelt, verraten einem die ersten
Treffer sogleich, dass es sich um eine Figur aus Knut Hamsuns Roman „Markens grøde“ (zu
Deutsch „Segen der Erde“) handelt.

06.07.17 11:21
Å, tusen takk, lensmann Geissler!

03.07.17 01:00
Stikkord: følge med på
Wie würde man die folgenden Sätze übersetzen?

Jeg følger med på TV-serien Simpsons. Jeg følger med på fotballaget Liverpol.

Wird es 'folgen auf'?

03.07.17 07:13
Ich würde eher sagen:

Ich verfolge die Bundesliga und die Fernsehserie Simpson.

Gruß
Nicole

02.07.17 11:11
Stikkord: fus
Dette her er sikkert en skriveleif, ikke sant:

https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=bli%20nummeren

Ment er vel "å bli nummer en" og ikkje "bli nummeren" - ?

Kunne man forresten også sagt: "å bli fus"?

02.07.17 12:55
fus- å bli førstemann i lek.

03.07.17 00:59, Mestermann no
Det 12:55 er riktig, men kan misforstås. Å bli eller være fus, betyr å bli eller være førstemann ut til å gjøre noe i en
lek. Når noen roper: "Hvem vil være fus til å velge lag?" eller "hvem vil kaste først?" gjelder det å rope "fus!"

Å bli nummer en, betyr at man f.eks. har vunnet en konkurranse eller et spill. Da bruker man ikke uttrykket "fus",
det brukes alltid før spillet.

03.07.17 11:51
Takk, Mestermann. Du forklarer bedre enn Dokpro.:)

juli 2017

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned