september 2017

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.09.17 14:26
Hei,

kann man "Backtag" mit bakedag übersetzen?

Schreiben möchte ich:
Heute ist Backtag und das hier sind meine ersten selbstgemachten Zimtschnecken.

I dag er det bakedag og dette er mine første hjemmelagete kanelboller.

Danke, Corinna

30.09.17 15:15
Det er helt riktig.

30.09.17 13:45
Stikkord: bred bygd, bredbygd, bygd, dalbygd, fjellbygd, fjordbygd, flat bygd, flatbygd, innlandsbygd, kystbygd, smal bygd, smalbygd
Hallo,

wie übersetze ich die 2 folgenden Sätze:

Bli med oss i en av våre komfortable busser - fra de brede bygdene i Gudbrandsdalen til trange fjorder og mektige fjell på Vestlandet.

Komm mit in einem unserer komfortablen Busse - von den weiten Landschaften im Gudbrandstal zu schmalen Fjorden und mächtigen Gebirgen in Westnorwegen.

Som passasjer om bord får du oppleve fjorder og fjell, brusende fossefall og midnattsola i det høye nord - samtidig som du får se byer, småsteder og fiskevær langs kysten på nært hold.

Als Passagier an Bord kannst du Fjorde und Gebirge, rauschende Wasserfälle und die Mitternachtssonne im hohen Norden erleben, gleizeitig wie du Städte, Dörfer und Fischersiedlungen entlang der Küste aus nächster Nähe sehen kannst.

Die Satzteile bei denen ich mir besonders unsicher war hab ich als fett markiert...
Hoffe mir mag jemand helfen.

Sandra

30.09.17 15:55, Mestermann no
Ich finde, Du hast den Inhalt richtig übersetzt, aber ein Muttersprachler im Forum kann besser deine Sätze
beurteilen.

Der Begriff "brede bygder" ist eigentlich unübersetzbar, aus mehreren Gründen. "En bygd" ist oft etwas anderes
als "ein Dorf", denn gemeint hier ist "bewohnte, besiedelte Landschaft". Und bred bygd (oder bredbygd) - im
Gegensatz zu smal bygd (smalbygd) oder auch flat bygd (od. flatbygd) – bezeichnet hier, dass der Tal
Gudbrandsdalen ein meistens ein sehr weiter Tal ist, jedenfalls bis Otta.

"En smal bygd" würde bezeichnen, dass die bewohnte Tallandschaft, bzw. der Tal eng und steil ist, und en flat
bygd
od. flatbygd eine bewhonte, flache Landschaft/Gegend.

Ich finde also Deine Lösung "weite Landschaften", gut.

Vgl. auch fjellbygd, fjordbygd, dalbygd, kystbygd, innlandsbygd u.a.

01.10.17 10:04
Danke Mestermann!

30.09.17 12:06
Stikkord: liknes under ett
Hallo

Wie würdet Ihr diesen Satz übersetzen:
"Ektefeller som liknes under ett for begges samlede inntekt"

Gruß
S.

30.09.17 12:43, Geissler de
Ehegatten, deren beider Einkommen gemeinsam steuerlich veranlagt wird

30.09.17 15:16
Blir det ikke ...veranlagt werden?

30.09.17 22:31
Das Einkommen wird....

29.09.17 19:01
Abend!
Ich bin fast fertig mit den Übersetzungen von meinem Zeugnis; aber bei der Notenbeschreibung habe ich das ein oder andere Problem und hoffe, dass mir jemand hier helfen kann (ich verstehe was da steht, aber das ins gute Deutsch zu übersetzen ist sehr schwer)...

Es muss nicht Wort-wörtlich übersetzt werden;aber vom Sinn her sollte es schon stimmen

1. For den graderte skalaen gjelder følgende kvalitative beskrivelser
gradert= gestufte/gestaffelte Skala?

2. Fremragende presentasjon som klart utmerket seg
Eine hervorragende Leistung, die sich deutlich auszeichnethervorhebt die den
Anforderungen in besonderem Maße entspricht.

3. vurderingsevne=Urteilsvermögen?
Dies ist der ganze Satz: Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet

4. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendight
Der Prüfling zeigt mangelhaftes Urteilsvermögen und Selbsständigkeit

5. Karakterskalaen er brukt absolutt. Det vil si at vurderingen er kriteriebaserte.
Wie ich diesen Satz übersetzen soll, weiß ich so garnicht...

29.09.17 19:55
1. Die Bewertungsskala orientiert sich an folgenden qualitativen Kriterien:
2. Eine hervorragende Präsentation (würde ich übersetzen, aber vielleicht trifft
"Leistung" besser. Daß mußt Du beurteilen.), die sich deutlich abgehoben hat.
3. Der Kandidat (vielleicht reden wir hier auch von einer Kandidatin?) zeigt ein sehr
gutes Urteilsvermögen und einen hohen Grad an Selbständigkeit.
4. Der Kandidat / Die Kandidatin weist mangelndes Urteilsvermögen und mangelnde
Selbständigkeit auf.
5. Her må jeg melde pass. Um dies zu übersetzen, braucht es mehr Zusatz- und
Hintergrundinformationen.

30.09.17 10:10
Det heter jo også prestasjon og ikke presentasjon i originalen. Og så er det selvsagt
vurderingenenE siden de er kriteriebasertE:

https://student.uis.no/eksamen/sensur/karakterskala/

Trådstarteren burde være mer nøye i gjengivelsen...

Hva som er ment med Nr. 5 har jeg likevel ikke peiling på...

01.10.17 12:59
Ganz vielen dank!

Ja, was 5 bedeutet soll, weeiß ich überhaupt nicht und wissen auch nicht meine norwegischen Kollegen...

02.10.17 11:44
Die Aussage unter Nr. 5 hat (wohl) etwas mit absoluter vs. relativer Leistungsbeurteilung zu
tun. Im ersten Fall werden die Leistungen der Prüflinge unabhängig voneinander und nur
anhand des Erreichens der beschriebenen Qualitätskriterien beurteilt; im zweiten Fall werden
die Leistungen (auch) im Vergleich zu Leistungen anderer Prüflinge (beispielsweise aller
Prüflinge eines Jahrganges) bewertet:

I Norge har vi en nasjonal karakterskala felles for all høyere utdanning. Karakterskalaen er
absolutt i den forstand at den er basert på kriterier; det skal ikke benyttes en statistisk
normalfordeling ved vurderingen av kandidatenes prestasjoner.

Deshalb würde ich Nr. 5 einfach ziemlich wörtlich übersetzen:

Bei der Bewertungsskala handelt es sich um eine absolute Skala.
Das heißt, dass die Bewertung kriterienbasiert erfolgt.

Gruß
Birgit

03.10.17 18:46
Vielleicht ist folgende Übersetzung besser:

"... Das heißt, dass die Bewertung (ausschließlich, Anm. des Verf.) kriterienbasiert
erfolgt."

Ob das möglich und sinnvoll ist, können dir aber wohl eher die Forumsteilnehmer
sagen, die mit Übersetzungen ihr Brot verdienen.

Nochmals Grüße
Birgit

29.09.17 15:54
Stikkord: Tastaturbelegung Deutsch Norwegisch
In dem gestrigen Forumsbeitrag von Dave ging es unter anderem um das Einfügen
norwegischer Umlaute bei Verwendung einer deutschen Tastatur. Anscheinend wird noch
immer umständlich mit ASCII-Codes gearbeitet. Unter Windows läßt sich aber genau wie
bei Mac OS bei Bedarf auf eine norwegische Tastaturbelegung umstellen.
Zunächst muß die norwegische Tastatur eingerichtet werden. Das geht unter Windows 10
so:
Start → PC-Einstellungen (windows instillinger) → Zeit und Sprache (tid og språk) →
Region und Sprache (område og språk) → Sprachen (språk) → Sprache hinzufügen (legg
till et språk) und aus der Liste der angezeigten Sprachen „Norsk (bokmål)“ auswählen.

Ist jetzt mehr als eine Sprache installiert, erscheint im Infobereich der Taskleiste
ein Symbol, das die aktive Sprache anzeigt (ganz unten rechts auf dem Schirm). Bei
Deutsch als Standardsprache ist das DEU. Ein Klick auf DEU blendet eine Liste ein,
anhand derer auf eine andere Tastaturbelegung gewechselt werden kann. NOB steht dort
für Norwegisch (Bokmål).
Die norwegische Tastaturbelegung unterscheidet sich von der deutschen. Man kann sich
die jeweilige Tastatur auf dem Schirm anzeigen lassen, um Unterschiede aufzuzeigen.
Das geht wie folgt:
Start → PC-Einstellungen (windows instillinger) → Erleichterte Bedienung
(hjelpemiddel) → Tastatur (tastatur) → Bildschirmtastatur (sjermtastatur) →
Bildschirmtastatur einschalten (aktiver kontrollen for sjermtastatur) und den
Kontrollknopf von „Aus“ auf „Ein“ schieben.
Falls jemand meint, dieser Beitrag gehe über den üblichen Rahmen des Forums hinaus:
Mag sein. Es hat allerdings auch in der Vergangenheit Beiträge zum Thema gegeben, und
wenn es hilft, schneller Norwegisch schreiben zu können, paßt der Beitrag vielleicht
doch.

30.09.17 09:15
Und man kann sich sogar eine indiduelle Tastenbelegung zusammenstellen, die es ermöglicht nur die norwegischen Umlaute åæø anstelle von üäö zu nutzen, ansonsten aber auf die norwegische Exotentastenbelegung zu verzichen. Und schließlich kann man per Tastenkombination schnell zwischen den Sprachen wechseln (es sei denn man hätte mehr als zwei Tastaturbelegungen hinterlegt - dann wird es nervig)

30.09.17 12:15
Klingt interessant. Verrätst du uns auch, wie das geht?

30.09.17 12:50, Geissler de
Wenn man bei Windows mehr als eine Tastenbelegung installiert hat, kann man schnell mit
„Alt + Shift“ (gleichzeitig gedrückt) zwischen ihnen hin- und herschalten. In der
Statzsleiste unten rechts wird angezeigt, welche Sprache gerade eingestellt ist.

Ich habe auf meinem Rechner vier Sprachen installiert (DE, EN, NO, JA). Damit wechselt man
ruckzuck zwischen den Tastatur-Layouts.

30.09.17 21:27
Super, das vereinfacht das Wechseln zwischen den Sprachen enorm, danke, Geissler!

29.09.17 12:52
in dem Zeugnis, das ich übersetzen muss steht:
oppnåd grad: 01.01.2017

kann ich das "mit Grad erzielt am: 03.02.2017" übersetzen?

29.09.17 12:52
ohne das mit natürlich ;-)

29.09.17 15:05
"Grad" alleinestehend würde ich nicht schreiben. Es klingt holprig. Meine Vorschläge
wären: "Akademischer Grad erzielt am:" oder "Diplom verliehen am:" oder "Akademischer
Titel ausgestellt am:"

29.09.17 17:31
super. danke!

28.09.17 15:02, Dave
Hallo,

ich bin noch blutiger Anfänger was die Norwegische Sprache anbelangt aber ich würde
diese sehr gerne erlernen.
Könnte mir bitte jemand folgendes in Norwegisch übersetzen?

"Hallo, sie haben nicht zufällig auch ein paar Bilder aus Stavanger?"

Dankeschön im voraus :)

28.09.17 16:02, Mestermann no
Wortwörtlich: "Hallo, De har vel ikke tilfeldigvis også et par bilder fra Stavanger?" Aber in Norwegen dutzt man
sich heute fast immer, und statt "hallo" sagen wir meistens "hei". Also: "Hei, du har vel ikke tilfeldigvis også et par
bilder fra Stavanger?"

Du wird niemals gross geschrieben wie es in deutscher Korrespondenz üblich ist.

28.09.17 16:20, Dave
Ah okay, vielen lieben Dank.

28.09.17 17:31, Dave
Noch eine andere Frage, wie bekomme ich den die Norwegischen Buchstaben hin?

Es gibt ja einige mit ° über den Buchstaben und das ae direkt ineinander verschmolzen...
Gibt es da extra Tastaturen oder irgendwelche Tastenkombinationen?

28.09.17 18:49, Mestermann no
Wenn Du mit einem Mac arbeitest, wie ich, ist es einfach. Du öffnest System Preferences, wählst Keyboard
Choices und fügt das norwegische Tastatur mit der + -Taste zu Deinen bevorzugten Tastaturen. Danach kannst Du
einfach wechseln wenn Du auf die kleine Nationalfahne in der oberen Kontrolllinie auf dem Schirm drückst.

Mit Windows-Maschinen kenne ich micht leider nicht aus.

28.09.17 23:09
Das Tastaturlayout zwischen einzelnen Sprachen wechseln kann man auch auf einem Windows-PC, aber man muss dann natürlich noch wissen, auf welchen Tasten die fremden Buchstaben liegen - und dass in Norwegen das Y und das Z vertauscht sind, genau wie in den USA. Außerdem habe ich, wenn ich auf norwegisch umschalte, immer das Problem, dass ich nicht weiß, wie man da einen Akzent setzt (én, z. B.) - für einzelne Wörter halte ich das für wenig sinnvoll, aber das muss natürlich jeder für sich selbst entscheiden.

Ansonsten:
Alt + 0229 = å
Alt + 0230 = æ
Alt + 0248 = ø

Die Großbuchstaben weiß ich gerade nicht auswendig, irgendwie braucht man/brauche ich die sehr selten. Lässt sich aber leicht ergoogeln. ;-)

28.09.17 23:32, Dave
Vielen Dank für Eure schnellen Antworten =)

29.09.17 13:56
Unter Windows 10 ist es auch ganz einfach:
Einstellungen >> Zeit und Sprache >> Region und Sprache >> Sprache hinzufügen (Norsk Bokmål NOB)
Durch einen Klick aufs Kürzel der standardmässig eingestellten Sprache (meist DEU bei Deutschsprachigen) in der Statuszeile unten rechts am Bildschirm wird eine Liste aller hinzugefügten Sprachen angezeigt, aus welcher man auswählen und relativ einfach zwischen den Sprachen wechseln kann.

Tastaturbelegung: ü = å , ö = ø , ä = æ , y = z , z = y

29.09.17 17:18
Und wie mache ich da einen Akzent?

29.09.17 21:08
Bei mir (allerdings Schweizer Tastatur) geht es mit "alt gr" + der Taste direkt links von "Backspace" (rückwärts löschen): damit generiert man den Akut (accent aigu), anschließend braucht es noch ein "e" und das "é" für z.B. "dét" oder "idé" ist erstellt unter NOB.

30.09.17 16:10
Oh wunderbar, das klappt! Jetzt muss ich es mir nur noch merken. ;-)
Vielen Dank!

28.09.17 13:54
Hilsen og mange takk........ ich vergaß die automatische Worterkennung....

28.09.17 13:53
Hallo, ich versuche mich an der Übersetzung des ersten Liedes im Norsk Salmebok. (Herre Gud, ditt dyre navn).
Einige Wörter bekomme ich nicht hin, bzw die gefundene Übersetzung irritiert mich. Ich bitte um Hilfe.....
1: "alle sjele , de trette træle...." Alle Seelen, die (er)müden ??? Ich finde: træl = Schwiele....
2: "Om slekter svimler-blant stjernestimler i høye himler utallig vimler Guds grøde"
3: "akt " heißt Achtung? (von aktelse?) "tillike" heißt ebenso?

Ist das, wie in den deutschen Kirchenliedern auch häufig zu finden, eine alte Form?

Hilsen of mange takk på forhånd, Maike

28.09.17 15:58, Mestermann no
"Herre Gud, ditt dyre navn og ære" (eigentlich "Den Anden Sang" od. "HErre GUD! dit dyre Navn og Ære" ), Norsk
Salmebok nr 1, gehört zu den ältesten religiösen Liedern Norwegens, und wurde vom legendarischen, nord-
norwegischen Dichterpfarrer Petter Dass (1647-1707) geschrieben. Die ursprüngliche Ortographie und Wortwahl
sind heute nur mit Mühe verständlich und nicht mehr im Salmebok wiedergegeben, aber auch spätere Fassungen
bieten auf manch ein schwieriges Wort.

1. "alle sjele, de trette træle" = alle sjeler, de trette treller. (Treller = Sklaven).
2. "Om slekter svimler - blant stjernestimler i høye himler utallig vimler Guds grøde." = Wenn auch die
Geschlechter (gemeint ist Generationen) verschwiemeln (gemeint ist zu sterben, sein Leben verschwenden),
strömt doch in den Sterngewimmeln in hohen Himmeln unzählbar Gottes Ernte.
3. "Akt" = Achtung. "Tillike" = Zugleich, ebenso.

28.09.17 17:07, Maike-Mabice
Vielen Dank Mestermann!

28.09.17 12:30
Hei

Letztlich habe ich hier einen Beitrag zur Satzstellung gelesen - nun habe ich diesbezüglich auch eine Frage:

Nå for tida går jeg alltid ut etter middagen.

Er ordstillingen riktig?

Ulrike

28.09.17 15:59, Mestermann no
Ja.

29.09.17 18:09
Danke :)

27.09.17 13:52
Helseforskningsloven

Wie könnte man das übersetzen?

27.09.17 14:47
Ein vergleichbares Gesetz gibt es in Deutschland meines Wissens nicht. Man müßte deshalb
bei einer Übersetzung Bezug nehmen auf den Inhalt des Gesetzes. Ich würde mich dabei
orientieren an § 1 des Gesetzes (Formål) und z. B. schreiben: "Gesetz zur Regelung
fachlicher und ethischer Standards in der medizinischen Forschung
(Helseforsikringsloven)".

27.09.17 16:12
danke!

27.09.17 17:04, Geissler de
Aber nicht die Antwort einfach kopieren und einfügen, denn da steht
„Helseforsikringsloven“.

27.09.17 18:08
Beklager tabben

29.09.17 12:39
kein Problem ;-)

27.09.17 13:34
Stikkord: hjelpeverb
Hva er spesielt med "Jeg har vært"? Og kan noen lage en setning?

27.09.17 14:33, Geissler de
Dét er vel ikke noe som er spesielt med dét, eller?

Eksempler:

Jeg har vært her i to timer.
Ich bin seit zwei Stunden hier.

Jeg har vært i Paris før.
Ich war schon mal in Paris.
Ich bin schon mal in Paris gewesen.

27.09.17 13:09
Ich brauche eure Hilfe. Muss meine PhD Dokumente übersetzen und weiß nicht wie ich folgendes übersetzen soll:

"er i kunnskapsfronten innenfor sitt spesifikke ...fagområde"

27.09.17 14:35, Geissler de
Ich würde sagen:
... gehört in seinem Spezialgebiet zur Spitze.

27.09.17 16:13
danke!

26.09.17 22:45
Stikkord: hadde, Konditional - ville
Wie kann folgender Satz übersetzt werden?

"jeg tror jeg hadde likt og truffet deg"

Direkt übersetzt: Ich glaube ich hätte es gemocht, dich getroffen zu haben. Da es aber
fast keine Konditional mehr im Norwegischen gibt glaube ich dass es heissen muss:
"Ich glaube ich fände es schön dich zu treffen".

Kann mir jemand mit der richtigen Übersetzung helfen?

26.09.17 23:01
Der norwegische Satz wirkt auf mich absonderlich. Müßte er nicht lauten: "Jeg hadde likt
å treffe deg"? Dann wäre jedenfalls Deine Übersetzung zutreffend.

26.09.17 23:07, Mestermann no
Ja, den norske setningen er helt feilaktig. Den skal lyde:

Jeg tror jeg hadde likt å treffe deg.

26.09.17 23:26
Ja vielen lieben Dank - der norwegische Originalsatz ist also schwierig zu verstehen bzw.
nicht ganz richtig. Diesen Satz kann ich leider nicht ändern. Jetzt brauche ich aber
trotzdem eine möglichst passende Übersetzung.
Könntet ihr mir nochmal helfen?

27.09.17 03:29, Mestermann no
Deine eigene Übersetzungen im ursprünglichen Eintrag sind beide ganz richtig.

27.09.17 07:42
Nochmals Dankeschön !

26.09.17 11:45
hallo,

was bedeutet:"Har vi hånet og vannhelliget?"

Haben wir verhöhnt und....?

Dankeschön

26.09.17 12:42
Wenn es nicht ein Wortspiel aud vann (Wasser) sein soll, dann ist richtig:
vanhellige
van- ist eine Vorsilbe, die etwas Schlechtes ausdrückt. Oft mit ent- zu übersetzen.
Also entheiligt, entwürdigt

26.09.17 15:17
Entweihen geht auch

26.09.17 18:21, Geissler de
Eventuell auch „geschändet“.

26.09.17 07:56
Hei
wenn mir jemand sagen mag wie
"Stand der Dinge"
oder
"nicht zeitgemæss"
gesagt wird?
vielen Dank

26.09.17 08:24
Stand der Dinge : Tingenes tilstand
Nicht zeitgemäss : Ikke tidsmessig

25.09.17 15:39
Stikkord: ofte, sjelden, sjeldnere
Hallo

Sagt man : Han ringer henne ofte? oder besser: Han ringer ofte henne?

Anderes Beispiel: Før gikk jeg ut sjelden. oder besser: Før gikk jeg sjelden ut

Oder geht beides?

25.09.17 18:23
Det må hete: Han ringer henne ofte. Før gikk jeg sjelden ut.

Setningene dine er helsetninger. Tidsadverbialene( ofte og sjelden) skal stå til slutt i setningen, det vil si at de står i sluttfeltet.

Mer om ordrekkefølgen i norske setninger finner du i lenken under.
http://slideplayer.no/slide/2600206/

25.09.17 19:56
Muß das nicht heißen: Før gikk jeg sjeldent ut"?

25.09.17 21:28
Som adverb har sjelden og skjeldent ha forskjellige betydninger.
-Jeg ser henne sjelden. (ikke ofte)
–Isabelle er en sjelden(t) vakker dame. (ualminnelig, usedvanlig)

25.09.17 21:28, Mestermann no
Nei, som tidsadverb bøyes det ikke.
Jeg ser sjelden noe til ham. Vi møtes sjelden. Det hender ikke så sjelden at man tar feil.

Som gradsadverb er det vanlig å bruke det i intetkjønn:
Det var en sjeldent god vin. Hun er en sjeldent vakker kvinne.

Som adjektiv bøyes det etter kjønn og tall:
En sjelden fugl. Et sjeldent fenomen. En album med sjeldne frimerker.

25.09.17 21:28
Nein, men et sjeldent tilfelle. ( Adjektiv )

25.09.17 11:42
Hei,

kann mir jemand bei der Übersetzung folgender "Sprichwörter" behilflich sein?

De satt med hendene i fanget.
Sjefen snakket over hodet på arbeiderne.
Han ble sittende med sjegget i postkassa.
De forsvant med halen mellom beina.

Danke, Ulrike

25.09.17 12:24
Sie saßen mit den Händen im Schoße (im Sinne von nichts tun)
Der Vorgesetzte sprach über die Köpfe der Arbeiter hinweg (im Sinne von sich über sie
hinwegsetzen)
Er saß in der Klemme.
Sie verschwanden mit eingekniffenem Schwanze (im Sinne von kleinlaut sich davonmachen)

25.09.17 12:52
Danke für die schnelle Antwort !

24.09.17 01:32, chris2508
Stikkord: den det måtte angå, den det måtte vedkomme
Ich bekam neulich eine Bescheinigung auf Norwegisch zugestellt. Im Briefkopf stand: Til
den det måtte vedkomme
. Ist dies mit : An die zustaendige Person zu uebersetzen? Das
englische Aequivalent sei wohl : To whom it may concern.

Danke im Voraus,
Chris2508

24.09.17 01:57
Oder besser : ...in Norwegisch...?
Chris

24.09.17 02:07, Mestermann no
Ist das vielleicht mit "Für wen es angeht" zu übersetzen?

Auf Norwegisch auch "Til den det måtte angå".

24.09.17 09:29
Oder an die betreffende Person

An den Betreffenden

24.09.17 11:01
An die zuständige betreffende Person Abteilung / Stelle läßt sich allesamt anwenden.
So würde im Deutschen allerdings niemand schreiben. Wer in einem deutschen
Geschäftsbrief einen nicht-spezifizierten Personenkreis ansprechen muß schreibt: "Sehr
geehrte Damen und Herren" und wählt dann einen möglichst aussagekräftigen Betreff, der
dem Adressaten die Zuordnung des Schreibens erleichtert.

24.09.17 11:12
Im deutschen Privatrecht gibt es das "Geschäft für den, den es angeht". Man kann das daher wörtlich grundsätzlich schon mit "An den, den es angeht" übersetzen. Oder "für den, den es angeht." "Für wen es angeht", ist dagegen kein (gutes) Deutsch.
Allerdings dürfte die Formulierung "an den, den es angeht" außerhalb einer speziellen Konstellation der Stellvertretung im deutschen Recht kaum noch an anderer Stelle zu finden sein. Das steht zu sehr im Widerspruch zu grundlegenden Rechtsprinzipien. Auch bei öffentlich-rechtlichen Bekanntmachungen (zB Bauleitverfahren) wird eine derartige Wendung nicht genutzt. Bei einer "Bescheinigung" kann ich mir eine solch vage Formulierung auch kaum vorstellen. Eher noch so etwas wie "Dem Berechtigten nach Art. 5 I Jagdgesetz für das Jagdrevier XYZ"

01.10.17 21:47, chris2508
Danke!

23.09.17 15:37
Stikkord: legger ned, legges ned
Hallo!

Was bedeutet: "Jobben min legger ned"?

Gruß
L.

23.09.17 17:12
Der Betrieb macht dicht

23.09.17 19:39
Schicht im Schacht

23.09.17 20:13
Wenn "jobben legges ned" heißt das nicht, daß "bedriften legges ned". Korrekt wäre: "Der
Arbeitsplatz entfällt" oder "Der Arbeitsplatz wird abgebaut".

23.09.17 22:27
Da steht aber nicht "jobben leggeS ned".

24.09.17 00:17, Mestermann no
Umgangssprachlich sagt man wohl beides.

24.09.17 11:16
Aber ich glaube nicht, dass "jobben min legger ned" nur den einen, eigenen Arbeidsplatz meint. "jobben min" = mein Betrieb/meine Firma

24.09.17 23:18, Mestermann no
Nei, det kommer jo først og fremst på om den underforståtte sammenhengen er aktiv eller passiv (tidl. refleksiv):

"De legger ned jobben min" eller "jobben min (arbeidsplassen min) blir lagt ned" er et korrekt utsagn. "Hydro
legger ned flere avdelinger på Vestlandet" er også riktig. Derfor vil det være (underforstått) lett å si eller skrive at
"jobben min legger ned" = "bedriften legger ned jobben min". Men helt korrekt er selvsagt passiv: "Jobben min
legges ned."

25.09.17 00:04
Mestermann, du tolker for mye. Det er ganske opplagt en betydningsforskjell mellom "jobben min legger ned" og "jobben min legges ned". Og hva som er helt korrekt, kan vi ikke fastslå uten å vite mer om situasjonen.

25.09.17 00:51, Mestermann no
Nei, meningen er den samme, så her er det ikke rom for å fortolke. Jobben blir lagt ned/legges ned eller
bedriften/arbeidsplassen (jobben) legger ned. Det er ingen betydningsforskjell. Forskjellen består bare i at
passivformen er helt korrekt, mens aktivformen er en mer muntlig form. Betydningen er i begge tilfeller at noen
mister jobben.

25.09.17 08:07
Noen mister jobben - det er vi enige om. Men det ser ut som om vi snakker forbi hverandre. Spørsmålet er om det er snakk om én, og bare én, arbeidsplass som forsvinner, eller en hel bedrift. 20:13 mener at det bare er én, mens 11:16 og det første svaret sier at det er en hel bedrift. Jeg holder med dem.

25.09.17 10:31, Mestermann no
Jeg holder også med dem.

22.09.17 23:09, chris2508
Stikkord: Danke der Nachfrage
Servus!

Wie sagt man im Norwegischen : Danke der Nachfrage. Z.B. wie in : Wie geht es Dir? Danke
der Nachfrage, gut.
Etwa : Takk for forespørselen?
Chris

23.09.17 00:59, Mestermann no
"Takk for at du spør," oder nur "jo takk, bra".

23.09.17 11:11
Takk som spør, bare bra!

24.09.17 00:41
Danke

22.09.17 14:52
Hei,

ein norwegischer Freund hat mir ein Foto von einem Hengst geschickt und mich gefragt ob ich ihn kaufen möchte.
Folgendes habe ich mir als Antwort überlegt - bin aber nicht sicher ob alles sprachlich/grammatikalisch korrekt ist (u.a. die Stellung von ikke)

Den er flott!
Men akkurat nå er sparegrisen min ikke tykk nok - jeg må fôre sparegrisen litt mer, tror jeg....
Sparegriser er jo alltid sulten...

Soll heißen: Der ist toll! Aber im Moment ist mein Sparschwein nicht dick genugt - ich muss das Sparschwein etwas mehr füttern, glaube ich.
Sparschweine haben ja immer Hunger....

Dankeschön
Corinna

22.09.17 15:09, Mestermann no
Fast alles richtig.

Den er flott!
Men akkurat nå er sparegrisen min ikke tykk nok - jeg må fôre sparegrisen litt mer, tror jeg....
Sparegriser er jo alltid sultne...

Das "ikke" kannst Du entweder nach "akkurat nå er" setzen, oder dort wo es steht lassen. Ich würde es nach "er"
setzen, klingt mündlicher: "Men akkurat nå er ikke sparegrisen min tykk nok".

22.09.17 15:25
Ah ja, die Pluralendung ist mir durchgegangen.

Lieben Dank Mestermann!!!!

Corinna

22.09.17 10:33
Hei,
hvordan å tolke:"sich ueber etwas hinwegsetzen" ?
Noen som har peiling?
takk

22.09.17 11:06
Å sette seg ut over ( ikke utover ) noe. ( Overtre/neglisjere )
Oddy

21.09.17 17:55
Stikkord: Nanu, Verwunderung
Hallo.
Wie übersetze ich das Wort "Nanu" ins Norwegische?
Danke für Eure Hilfe!!!!
Anja

21.09.17 18:04, Mestermann no
Z.B. mit "nåda!" od. "jøss!", "du verden!". Es gibt jede Menge weitere Ausdrücke, die Überraschung ausdrücken.
"Tenk!" "Tenke seg til!" "Steike!" uva.

21.09.17 18:08
Ja vel!? (jedenfalls "på Sørlandet")
Chris

21.09.17 18:12
Tusen takk, Mestermann og Chris.
Ich suche die norwegische Variante für das Kinderspiel von Ravensburger "Nanu? Wo ist der Schuh?"
Anja

21.09.17 20:41
Neimen

22.09.17 01:42, Mestermann no
Jeg tror kanskje det spillet du leter etter, er det som på norsk har fått det lite originale navnet OOOPS!
Ravensburger bør lete etter nye oversettere.

Dette er nok ikke et spesielt kjent spill i Norge, men er vel en videreutvikling av den type hukommelsesspill som
på norsk generisk kalles for "billedlotto", der man skal huske hvor like bilder, vendt opp-ned, er plassert på
bordet.

http://www.riktigeleker.no/produkter/leker/spill/ooops-leke-gjemsel-reisespill_....

23.09.17 19:23
Nja. Spillet heter på tysk " Nanu, ich denk da liegt der Schuh", og er for barn mellom 4 -12 år.
Brikker med forskjellige bilder blir lagd på bordet. Disse blir tildekket, sammen med barna, med skiver i forskjellige farger. Nå får ungene en terning med de samme fargene som skivene har. Barna skal si/gjette hva det er som ligger under. Ball, fugl osv. Er det riktig, får barnet brikken og kan bestemme hvor skiven nå skal ligge på. Hun/han som har mest brikker vinner spillet. Fin trening for konsentrasjon og hukommelse ;)

24.09.17 00:18, Mestermann no
Ja, det er det spillet som på norsk har fått navnet OOOPS. Se linken over.

28.09.17 17:31
DANKE SCHÖN, Mestermann.

21.09.17 16:28
Hei

Tilbake sitter de eldre og de som går på trygd = Zurück bleiben die Älteren und die die Sozialhilfe bekommen.

Riktig?

21.09.17 16:55, Geissler de
Ja, abgesehen vom fehlenden Komma zwischen „die“ und „die“.

22.09.17 15:59
Nå ja, ikke bare Sozialhilfe, det kan f. eks også være Rente eller Krankengeld.

23.09.17 11:12
Rente ist nicht trygd.

23.09.17 14:49
Da er det feil det som står i Store norske leksikon (https://snl.no/trygd)?

23.09.17 14:51
Skal være: https://snl.no/trygd

23.09.17 22:39
"å gå på trygd" bedeutet nicht, Rente zu beziehen. Damit sind diese gemeint:
utgifter til behandling av sykdom, tap av inntekt på grunn av sykdom, yrkesskader, arbeidsløshet, tap av forsørger.
Jeder Rentner, der eine alderspensjon bezieht, wird sich dagegen verwahren, dass für ihn gilt "å gå på trygd". Rente hat man sich erworben, die steht jedem zu. Trygdeytelser (siehe oben) entspringen mehr einem Versicherungsgedanken und stehen einem nur unter bestimmten Umständen zu.

25.09.17 01:03
Her var det ikke tale om alderspensjon. Poenget her er at Sozialhilfe er altfor snevert for uttrykket "å gå på trygd",
F. eks. er uføretrygd: Erwerbsminderungsrente.

21.09.17 13:13
Hallo,

bei der Übersetzung folgenden Satzes habe ich Probleme:
Noen mener at denne politikken blir for dyr og hevder at folk uansett vil flytte fra småstedene i distriktene.

Hier nun mein Versuch: Einige meinen, dass diese Politik zu teuer wird und behaupten, dass die Menschen ohnehin wegziehen aus den Dörfern in den Provinzen.

Mit flytte fra småstedene i distriktene komme ich irgendwie nicht klar....

Danke schonmal, Sandra

21.09.17 13:41
Hiermit sind Leute gemeint, die in ländlichen Regionen wohnen (man kann es auch mit
strukturschwachen Gebieten übersetzen) und dann wohl lieber in die Großstädte ziehen...
Chris

21.09.17 14:27
Småsteder sind Siedlungen / Ortschaften mit geringer Bevölkerungszahl (in der Abgrenzung
des schwedischen Statistikamtes zwischen 50 und 199 Einwohner). Antonym ist "tettsted".
Distrikt meint in Norwegen nicht eine Provinz oder eine verwaltungstechnische Einheit
wie "fylke", "kommune" oder "by" sondern bezeichnet nach meinem Verständnis eher eine
Region im Sinne einer Gebietseinheit, die in Punkten wie z. B. Topographie, Ökonomie,
Siedlungsweise homogen ist. Beispiele für solche "distrikte" sind Valdres, Gudbrandsdal,
Vestoppland. Übersetzen würde ich dann etwa: "...Menschen ohnehin wegziehen aus
bevölkerungsarmen Regionen"

21.09.17 15:56
Wie ich bereits sagte: mit "distriktsnorge" oder "distriktene" meint man alle nicht
zentral gelegenen Regionen in Norwegen. Egal wo! Man könnte auch mit "auf dem platten
Land" übersetzen.
Übersetzung: Einige meinen, dass diese Politik zu teuer wird und behaupten, dass die
Menschen ohnehin aus den ländlicheren Regionen wegziehen werden. (Oder wie schon vorhin
gepostet: ...aus den strukturschwachen Regionen wegziehen werden.)
"Småsteder" sind natürlich kleinere Städte, Dörfer, Siedlungen und Gehöfte, aber das ist
hier nicht der springende Punkt!
Chris

21.09.17 16:20
Vielen Dank für´s Helfen an Chris und 14:27

Sandra

21.09.17 13:10
Stikkord: julebord, Weihnachtsfeier
Ich sehe, dass im Wörterbuch der Eintrag "Weihnachtsfeier" fehlt. Ist jemand von Euch mit
Administrator-Rechten so freundlich und fügt es mit der Übersetzung "julebord" hinzu? Ich
finde "Weihnachtsessen (n), Essengehen mit Freunden oder Arbeitskollegen in der
Vorweihnachtszeit " ist eine sehr hölzerne Übersetzung. Zwar ist sie treffend, doch wird
auch oft einfach Weihnachtsfeier verwendet!
Chris

21.09.17 15:09
Vorweihnachtsfeier ?

21.09.17 15:31
Nein! Weihnachtsfeier!!! Es ist ein üblicher Begriff für ein Zusammenkommen mit
Arbeitskollegen in der Vorweihnachtszeit! Siehe die Erklärung im Duden: anlässlich des
[bevorstehenden] Weihnachtsfests veranstaltete Feier
Chris

21.09.17 21:00
Julebord er en førjulsfest/førjulsfeiring.
Julefeiring skjer i selve julen.
Julefeiring kan altså ikke oversettes med
Weihnachtfeier , men kanskje med
Weihnachtfest ?

21.09.17 23:27
Duden Def. für Weihnachtsfeier:
anlässlich des [bevorstehenden] Weihnachtsfests veranstaltete Feier
Also vor Weihnachten, daher kein Vor- nötig.
Zeitlich und zum großen Teil inhaltlich deckungsgleich mit julebord.

22.09.17 10:03
Julebord = Weihnachtsfeier
Julefeiring = Weihnachtsfest

21.09.17 10:49
Hvordan sier jeg på norsk:

In der ersten Runde beginnt ...
In der zweiten ...

Det blir vel ikke: "i første omgang"? Det betyr noe annet, ikke sant?

21.09.17 11:04, Mestermann no
Det er litt uklart hva du mener med Runde og i hvilken sammenheng du setter det her. Ordet kan oversettes med
både runde og omgang:

I konkret betydning:
Etter første omgang var stillingen 1-0 til Lillestrøm (fotball).
Da jeg var liten, lot mine foreldre meg alltid vinne første og siste runde når vi spilte Ludo (= Mensch, ärgere dich
nicht).

I overført betydning:
Partiene på Stortinget må ta en ny runde med budsjettforhandlinger over helgen.
Han fortjener en omgang juling!
Jeg orker ikke en omgang til med den diskusjonen.

21.09.17 11:09
Unnskyld, jeg mener for eks.

In der ersten Spielrunde hüpfen alle auf einem Bein
In der zweiten Runde laufen alle Rückwärts

21.09.17 11:27
Da blir det vel
I første runde hopper vi på en bein (eller sier dere fot?)
I andre runde løper vi baklengs
I tredje runde kryper vi på alle fire...

Blir det da helt gal, nå jeg sier det slik?
Nicole

21.09.17 11:47, Mestermann no
Det er helt riktig. Bortsett fra:

I første runde hopper vi på ett bein.

:-)

21.09.17 11:54
Hjertelig takk

21.09.17 10:34
Stikkord: Ich packe meinen Koffer, mitt skip er lastet med, teselskap hos keiseren
Hei, kjenner dere leken "Ich pakke meinen Koffer..." Hva heter den på norsk?
Også "Jeg pakker kofferten min...?"

Hilsener Nicole

21.09.17 12:00, Mestermann no
På norsk heter den tilsvarende leken "Mitt skip er lastet med...":

Nr. 1: "Mitt skip er lastet med appelsiner."
Nr. 2: "Mitt skip er lastet med appelsiner og sko."
Nr. 3: "Mitt skip er lastet med appelsiner og sko og biler."
Nr. 4: "Mitt skip er lastet med appelsiner og sko og biler og en søppelkasse."
Osv.

En lignende lek, kanskje for litt større barn, er "Da jeg var i teselskap hos keiseren":
Nr. 1. "Da jeg var i teselskap hos keiseren møtte jeg Donald Trump."
Nr. 2: "Da jeg var i teselskap hos keiseren møtte jeg Donald Trump og Rihanna."
Nr. 3: "Da jeg var i teselskap hos keiseren møtte jeg Donald Trump og Rihanna og kronprins Haakon"
Osv.

21.09.17 12:10
Det er nok ikke tilfeldig at den leken har et maritimt tilsnitt i en gammel sjøfartsnasjon som Norge. :-)

21.09.17 12:19
Jeg har nettopp tenkt meg akkurat det samme. Takk for svarene. Nicole

21.09.17 12:23, Mestermann no
Hva de voksne gjør speiler seg jo i barnas lek. Et klassisk eksempel er den mest kjente elle-reglen av dem alle,
nemlig "Elle-melle". Det finnes dem som mener at denne er så eldgammel at den speiler den såkalte leidangen i
høymiddelalderens Norge, altså at de fri storbøndene var forpliktet til å bemanne skip for krig. Hvis en ung mann
var uheldig, ble han den som loddet falt på, og måtte bli med for å ro skip - da satt man to og to i spann på
toftene, rygg ved rygg:

Elle, melle,
deg fortelle:
Skipet går
ut i år.
Rygg i rand
to i spann.
Snipp snapp snute
- du er ute!

(Men det er bare en teori).

21.09.17 12:50
I Aquas lille språklige i Tønsbergs blad tirsdag 9. juli 2013, står det en forklaring på hva ordene i denne regla kan
bety, eller peke tilbake til. Reglen settes her inn i en historisk sammenheng. Vi skal da tilbake til leidangtiden i
Norge i siste halvdel av 900-tallet.

«Kong Håkon den Gode (år 955 e. Kr.) organiserte et forsvarssystem med det som kaltes leidang. Over hele
landet, langsmed sjøen, og så langt opp i elvene som laksen gikk, skulle landet deles inn i områder, såkalte
skipreider. Bøndene i et skipreide måtte bygge og utruste et seilskip. Størrelsen på skipet ble definert som et
visst antall årer. Til å begynne med var dette tallet ca. 40 årer.

Leidang innebar en plikt til å utstyre og vedlikeholde dette seilskipet (et krigsskip) med menn. Disse skulle
forsvare landet mot inntrengere og kunne brukes i sjømilitære operasjoner. Alle frie menn (bønder) hadde plikt til
å delta i eller bidra til utrustingen av leidangen. Hele leidangen ble mobilisert når fremmede skip truet landet.
Mennene ble da kalt til dåd for å forsvare Norge.

Når folk skulle varsles om fare, ble det tent ild på vetene (vardene). En vete var en forberedt bålplass som ble
brukt for å varsle ufred. I mangel av teknologisk utstyr og mobiltelefoner som vi har i dag, brukte man det som
folk kunne se lett over lange avstander; man tente opp bål på lett synlige topper i terrenget. Dette fortalte folk at
det var fare på ferde, det var et varsel om at noe viktig skulle skje eller var i ferd med å skje.

En vete er altså en del av et systematisk varslingssystem som er basert på lyssignaler. I Norge var dette brukt
allerede i jernalderen. Når ufred truet så ble bålplassene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent
slik at meldinger kunne sendes over store distanser.

Elle melle= ild på vetene (vardene, bålplassene)
Deg fortelle= dette gir deg et varsel
Skipet går ut i år = leidangskipet skal ut i år
Rygg i rand, to i spann = når man rodde satt man to og to på rekke og rad
Snipp, snapp, snute = dette kan bety et helt år på en dobbeltsidig primstav

En primstav er en stokk med merker på, som fungerer som en kalender. Hver side markerer et halvt år fra en
ende (snipp) til neste (snapp) og tilbake til den første enden (snute).

Kanskje man måtte ut i leidangtjeneste et helt år?
Hvordan ble man valgt ut til å gjøre tjeneste?
Kanskje ellet man?»

22.09.17 01:36, Mestermann no
Ja, dette er sånt som gjør det fascinerende å interessere seg for språk.

Om enn teorien om reglens opphav naturlig nok ikke entydig kan bevises, grunnet mangel på skriftlige kilder, er
det fascinerende å tenke på at det tusenårige minnet om leidangen kan ha overlevd i norske barns høytidelige
elle-regle, fra generasjon til generasjon, helt frem til den dag i dag. Et belegg for at det kan tenkes å være slik, er
at akkurat denne reglen (elle-melle, deg fortelle) eksisterer i noenlunde lik form over hele landet, mens andre
regler er preget av lokale forhold, som denne, fra Oslo:

Ellinga, vellinga, Vat'landsguten
slo til kjerringa midt på truten!
Det skal du ha, ditt stygge troll,
fordi du ikke kunne telle til tolv!
En-to-tre-fir'-fem-seks-sju-ått'-ni-ti-el've-tolv!

Både begrepet "Vat'landsguten" (en gutt fra strøket Vaterland i Oslo, altså eg. "Vaterlandsgutten") og "midt på
truten" peker på Oslo som opphav, og er sikkert ikke eldre enn 1600-tallet, da Vaterland ble bebygd. "Elle, melle,
deg fortelle" er utvilsomt eldre. For øvrig tror jeg ikke at "elle melle" betyr "ild på vetene", men "elde melde" (slik
uttalen av reglen er på mange dialekter) altså: "elden (ilden) melde".

Et annet argument som taler for at "elle, melle" er den eldste og grunnleggende elle-ramsen, er at selve verbet
som generisk begrep, "å elle", (altså ved hjelp av en ramse å peke ut én deltager), er hentet fra første ord i akkurat
denne reglen. Det er morsomt å tenke på at når barn i dag skal leke sisten og peke ut f.eks. "den som skal stå" og
sier "elle melle", så tenner de samtidig en språklig varde fra tusen år tilbake.

20.09.17 09:16
Hei ,

"De skrek og hojet"... Wie übersetzte ich "hojet" ins Deutsche?

LG

20.09.17 09:24
God morgen LG,

kan du kanskje oversette slik?: Sie schrien und johlten.

God onsdag fra Claus i Kristiansand

20.09.17 11:14
Hoiet

20.09.17 21:30
Vielen Dank!

19.09.17 18:39
Stikkord: pave
Hvem kan hjelpe med "paven" ikke tyske "Papst" i forbindelse med krabbe.
Takk på forhånd

19.09.17 19:25, Mestermann no
Paven er det vi kaller magen til krabber, hummer og kreps.

19.09.17 19:31
Tusen takk Mestermann

19.09.17 19:40
Det tyske ordet er Magensack

18.09.17 23:48, irondennis
Stikkord: drikk, drikke
Gibt es einen Unterschied zwischen drikk, m und drikke, n? Ist eines alkoholisch,
respektive auf Deutsch der Drink?

19.09.17 10:19
Der Unterschied hat nix mit Alhohol zu tun.
Drikk und drikke sind nicht ganz austauschbar.
Undefiniert wird drikke verwendet : Mat og drikke ( mat og drikk geht nicht ),
Essen und Getränke. ( Food and beverage - not food and drink )
Hva skal vi ha til drikke ? Was gibt es zum Getränk ( zum Trinken )?
Doch : Det ble servert vann til drikke : Es gab kühles Wasser zum Getränk.
Cognac er en ( bestimmt ) god drikk oder cognac er godt drikke.
Most er en forferdelig drikk ( ikke drikke ). Most ist ein entsetzliches Gesöff ( hehe ).
Also, gar nicht einfach zu unterscheiden.
Oddy

18.09.17 22:38
Hva er et tilsvarende uttrykk som dette på tysk: Jeg gidder ikke å finne opp kruttet på nytt / Det er ingen vits i å finne opp kruttet på nytt. ?

18.09.17 23:02
Warum auch sollte ich mir die Mühe machen und das Rad neu erfinden? Man muss das Rad nicht immer neu erfinden.

18.09.17 09:55
Hei på dere!
Wie ist wohl der folgende Satz zu verstehen?
Kjøper du med hjem ukebladene? - Kaufst du auf dem Heimweg die Magazine?
Ist "kjøpe med hjem" ein idiomatischer Ausdruck?
Takk på forhånd!

18.09.17 11:26, Mestermann no
Nja. "Kjøpe med (seg) hjem" ist richtig, aber steht an falscher Stelle:

Kjøper du ukebladene med (deg) hjem wäre besser. (Und noch besser mit deg.)

18.09.17 11:56
"Kjøper du med hjem ukebladene?" heißt es in der Kurzgeschichte "Ingrid Langbakke" von Kjell Askildsen.
Macht der Autor mit der gewählten Formulierung eine für norwegische Muttersprachler eindeutige Aussage über Ingrids Bildung/sozialen Status?

18.09.17 12:46, Mestermann no
Mag sein. Askildsen wird als der grosse Stilist der modernen Kurzgeschichte unserer Literatur gerechnet. Er
schreibt keinen "zufälligen" oder undurchgedachten Satz. Durch diese etwas ungelenke Formulierung versucht er
vielleicht einen mündlichen Ton zu schaffen.

18.09.17 12:56
Mange takk, Mestermann!

19.09.17 01:12
@Mestermann:

Danke dafür, dass du eine Frage beantwortet hast, die ich im Forum noch gar nicht gestellt
hatte. Ich wollte wissen, ob es im Norwegischen eine Entsprechung zum deutschen Ausdruck
"jein" gibt...

Welch ein grandioser "Service". ;-)

Herzliche Grüße
Birgit

16.09.17 18:46
Kan admin. blokkere Bjoern fra forumet, vær så snill?

16.09.17 21:44, Geissler de
Så lenge forumet er åpent for ikke-registrerte brukere, er det nok umulig.
Dessuten bryter Bjoern strengt tatt ikke noen regler, bortsett fra når han en gang iblant
kommer med politisk svada. Men de innleggene blir slettet uansett.

Likevel er det selvfølgelig ønskelig at Bjoern behersker seg litt og slutter å bruke
forumet som sitt personlige klasserom. Det er flere som har uttrykt sin misnøye i det
siste, og at de synes at forumet har blitt kjedelig pga. de innviklede og altfor lange og
spesielle innleggene hans.

17.09.17 01:18, Mestermann no
Jeg slutter meg til dette, og oppfordrer også Bjoern på vennlig vis til å legge begrensninger på seg. For meg, som
vel er den av de faste bidragsyterne som har svart ham og kanskje hjulpet ham mest, begynner dette å bli
demotiverende. Norsk er ikke noe stort språk, så dette er naturlig nok et lite forum. Jeg er litt i tvil om Bjoern
faktisk innser at hans iver også skader forumet og er en kilde til frustrasjon.

Både jeg og andre har oppfordret ham mange ganger til å vurdere sine læringsmål, måten han lærer på, og
hensikten med å forbedre sin norsk (som allerede er helt utmerket). Det virker ikke som det synker inn. Men
hverken resten av forumet eller jeg kan være privatlærere for ham. Det er morsomt og lærerikt å prøve å gi svar på
spørsmål her inne, men ikke når svarene ustanselig påhenges nye haler med innvendinger, og heller ikke når han
systematisk går gjennom ordboken for å finne feil, og spør om hvert ord han er i tvil om.

Mitt syn er at om hans mål virkelig er å pugge 30 000 gloser, så er det temmelig bortkastet som læringsmetode,
men ham om det! Men forumet må få slippe å delta i prosjektet i særlig grad. Da bør han gå til anskaffelse av en
god ordbok, elektronisk eller mellom permer. Hvis han dertil skal spørre på slikt detaljnivå, bør han finne seg en
privatlærer.

16.09.17 18:33
I HN forekommer ordene selvbetrag og nakebading. Jeg antar disse formene er skrivefeil og
rett er nakenbading og selvbedrag?

16.09.17 18:41
Kjøp deg en ordbok. Vi orker ikke mer av dette.

16.09.17 20:15
Tåler du ikke henvisningene om feil i Heinzelnisse? Synes du det skal fortsatt stå feil i
Heinzelnisse? Jeg avdukket noen flere feil om ikke jeg tar feil:
det et stridshode (og ikke en stridshode som HN påstår). Og en svekkelse er vel ikke et
verb som HN oversetter med beeinträchtigen, schwächen, men bare et substantiv. Jeg syns feil
burde rettes.

16.09.17 21:13, Geissler de
Du har kanskje ikke oppdaget det ennå, men når du søker på Heinzelnisse, finnes det en
knapp på resultatsiden som heter „forandring/innføring“ eller „Änderung/Neueintrag“.
Bruk den når du oppdager feil. Forumet er ikke det rette stedet til dette.

17.09.17 14:24
Nå har det seg slik at jeg til tiders også tar feil og en antakelig feil ikke er en feil
likevel. Hva så? Skal det ikke kunne diskuteres i et sånt tilfelle? Hva er egentlig grunnen
for at absolutt alt kan diskuteres her om fast og løst - bare ikke feil eller tvil ved HNs
ordforråd? Er ikke det litt rart?

A) Spørsmål: Hvordan oversettes "langt ute i havet" - å jada interessant spørsmål og såååå
vanskelig å komme på - ikke sant?

B) Spørsmål: Betyr glemt virkelig verschollen som det står i Heinzelnisse - æsj, kjøp deg en
ordbok selv! Er du en gjerrigknark og gramser til deg en del av vår verdifulle livstid?

Især siste argumentet er kanskje litt løyent? Er dette her et slags selvhjelpforum for
språksyke som helst vill slippe bryderiet med språket, som anser språklige drøftelser som
bør eller er dette et forum for språkbegeistrede som liker å stille og å besvare språklige
spørsmål?

Jeg samtykker at ikke alle spørsmål er like spennende og interessante. Men det er opp til
enhver å stille interessantere spørsmål da! Et kjedelig spørsmål er da i alle fall bedre enn
intet! Plassen her på siden er ikke begrenset. Og selv et kjempekjedelig eller dumt spørsmål
ødelegger neppe for andre. Så tvinges jo ingen til hverken å lese alle trådene eller til å
svare. Innlegg jeg selv er lite interessert i leser jeg ikke. Så enkelt er det for meg. Når
jeg merker at jeg ikke bryr meg særlig om et emne da leser jeg ikke ord for ord helt nøye
for å ildne og ilske meg og andre opp etterpå. Det virker jo rart dette også. Minner meg
litt om Watzlawicks historie om den gamle jomfruen i tornet og de nakenbadende...

Så har jeg faktisk gitt mange beskjeder om feil via skjemaet uten at noen ser ut til å ha
brydd seg noe særlig om dette. For eksempel er det flere måneder siden at jeg ga beskjed om
at "kortsiktig" var feilaktig oversatt som "kurzsichtig".

https://www.heinzelnisse.info/dict?
searchItem=kortsiktig&setOptions=true&dictDeNoSearch=on&dictNoDeSearch=on&dictExactSearch=on
&dictPhoneticSearch=on&wikiSearch=on&dictNynorskSearch=on&dictBokmaalSearch=checked&forumKey
wordSearch=on&suggestion=on

Jeg må innrømme at det ikke var meg som klargjorde dette selv, men en annen fast bidragsyter
her i forumet (Oddy).

Men jeg ga nå i hvert fall informasjonen om denne feilen videre.

Har det skjedd noe med feilen i mellomtiden? Har jeg fått et svar (von Dank will ich erst
gar nicht reden.) Nei. Feilen er der forsatt. Likedan som alle de andre jeg har varslet om.

Er det ikke bedre at feilen i det minste er dokumentert i forumet slik at en bruker har en
sjanse til å oppdage Oddys rettelse?

Jeg synes forresten Heinzelnisse er kjempeflott!

Om jeg har gjort noen få fremskritt i det siste så skyldes dette faktisk nesten utelukkende
puggingen ved hjelp av Heinzelnisse sitt ordforråd sammen med forklaringene fra Dokpro.
Dette er kanskje den hardeste måten å virkelig lære seg et språk men jeg anser den som den
mest effektive - etter å bo og leve i det landet hvis språk en vill lære. Det å lære et
språk bare ved å lese og slå opp de ordene en ikke er kjent med fungere ikke - med mindre
man er akkurat denne memoreringsbegavelsen det har vært snakk om i sammenheng med pugging.
Skal man innprente et ord i hukommelsen sin for godt må de fleste gjenta det flere ganger.

Å slå opp enkelte ord kan man ta seg til når man allerede kan et språk og bare nå og da en
sjelden gang støter på noe nytt. Når annen hvert ord er ukjent er ikke det en
anbefalelsverdig fremgangsmåte. Da dovner hjernen før man er kommet halvveis på en side. Og
uansett må man også da rableordene ned et ellee annet sted for å kunne repititere det
senere. Er man åkkesom nødt til dette kan det være lurt å ty til ferdige ordforråd. Selvsagt
kan den rette størrelsen diskuteres. Men Heinzelnisse kan nødig samtidig være for omfattende
og rudimentær, synes jeg. Sant nokk hopper jeg også over en del ord jeg ikke er interessert
i. Men enhver må jo få lov å bestemme for seg om Unbrakonøkkel eller marengs er ord som er
verdt å huskes...

Så. Nå kan de som reagerer så amper og iltert på mine innlegg og som liker å istemme i
ulvehylene gjerne få lov til å avstemme om dette innlegget skal sensureres (viskes eller som
det heter på Heinzelnisse: tørkes) bort. Eller om de tåler litt pluralimse også da når det
ikke helt passer inn i det egne bildet om hvordan verden og folk skal være...

Ellers mange takk for den oppbakkingen jeg hittil har fått. Og jeg mener det...

(c) Omtrent hver tredje ord i den ovenstående teksten har jeg lært meg i det siste ved hjelp
av Anki basert på Heinzelnisse...

17.09.17 19:25
Men det er i orden. Jeg skal gi avkal på å skrive noe her for det neste...

18.09.17 00:42
Mach dieses Versprechen bitte wahr.

Im Übrigen heißt es "å gi avkall på noe".

18.09.17 04:28
I stedet for å takke for at du gratis og gjentatte ganger har fått høykvalifisert hjelp og råd, mener du at det er du
som skal ha takk. Det må jo virke som et slag i ansiktet på dem som har hjulpet deg. Du er dertil uforskammet
nok til å betegne resten av forumet som ulver.

Jeg håper vi aldri ser deg igjen i forumet.

18.09.17 07:18
@04:28
Möchtest Du das denn wirklich? Würde Dir dann nicht etwas fehlen? Beispielsweise ein
Vorwand, provozierende, boshafte kleine Beiträge zu schreiben und sich dabei hinter einem
"wir" zu verstecken?

18.09.17 10:09, Geissler de
Und inwiefern ist dein (ebenfalls anonymer) Beitrag jetzt besser, 07:18?

18.09.17 22:56
Muss eine Antwort auf einen aufhetzenden, provozierend-eskalierend, in Beleidigungsabsicht geschriebenen und noch dazu die Wahrheit verdrehenden Beitrag ("i stedet for" ... - mal lesen, was ein paar Zeilen weiter oben steht) denn unbedingt netter ausfallen als derselbige?

Im Übrigen ging es in 07:18 nicht um das anonyme Wir, sondern um das feige Wir. Um das Wir desjenigen, der nicht im eigenen Namen nur für sich selbst schreibt, sondern das kollektive "vi" bzw. gleich den ganzen "resten" av forumet beansprucht, um gegen einen Einzelnen zum Hallali zu blasen. Det er likeså freidig og anmassende som det er trollete.

19.09.17 05:29
Du er jo hoppende sprø.

19.09.17 18:01
Na, so habe ich wenigstens eine deftige Beleidigung gelernt. Kann man "hoppende sprø" mit
"total bescheuert" übersetzen?

Gruß
Birgit

19.09.17 18:23
Nein, sondern hüpfend prüde ;-).

19.09.17 18:39
Lustig. Die Antwort gefällt mir. Schön, dass der Humor nicht ganz verloren geht.
LG Nicole

19.09.17 20:44
Ja, sant nok burde den opprettholdes https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=under%20alle%20slags%20forhold
Schönen Abend und LG

16.09.17 17:51
Stikkord: utferdige, utstede
Kan man egentlig si at å utstede og å utferdige er synonyme?

16.09.17 18:08, Mestermann no
Ja. De er synonyme.

16.09.17 18:26
Vielen Dank...

18.09.17 23:04
Nei, de er ikke synonyme.
Det kan utstedes et pass, men man kan ikke si at det utferdiges pass.
Som privatperson kan man utferdige/skrive en fullmakt, men man utsteder ikke en fullmakt som privatperson.
Utstede har en mer offisiell bruk / et mer offisielt tilsnitt.

19.09.17 11:47
Jo, man kan si at det utferdiges et pass, og som privatperson kan man utstede fullmakter.

19.09.17 12:46, Mestermann no
Med synonymer mener vi to eller flere ord med ulik form i tale eller skrift men med samme eller nesten samme
betydning. Forstå, begripe og skjønne er synonymer, det samme er hund, bikkje, bisk, bissevov og kjøter, eller
fort, raskt og hurtig, eller sengetøy og sengklær.

Det vil nesten alltid være en viss betydnings- eller bruksforskjell på synonymer. Synonymene sengetøy og
sengklær kan sies å være nærmest 100% betydnings- og brukskongruente, mens synonymene hund, bikkje, bisk,
bissevov og kjøter ikke er det.

For at vi skal kunne si at to ord er synonyme, trenger de altså ikke bety akkurat det samme eller brukes på
akkurat samme måten. Dersom det finnes betydnings- eller bruksforskjeller som det er vesentlig å kjenne til for en
som lærer språket, bør den som forklarer ordet, gjøre oppmerksom på dette. I dette tilfellet er forskjellene nokså
små.

Synonymene til utstede er iflg. ordboken utferdige, emittere, trassere.

Som eksempler på bruken av utstede, har ordboken for øvrig: utstede en ordre, en erklæring, en sjekk, en veksel.

Som privatperson kan man altså godt utstede både sjekker og fullmakter. Jeg er enig i at man neppe utferdiger et
pass - det er iallfall en bruk av ordet som er sjelden. Men det endrer ikke på det faktum at utstede og utferdige er
synonymer, det viser bare en bruksforskjell.

19.09.17 13:22, Mestermann no
Jeg tar tilbake at man neppe utferdiger et pass. Se f.eks. NOU 1994:13 Passloven.

"Passet skulle bl a inneholde opplysninger om innehaveren, utferdiges på norsk med oversettelse og inneholde
fotografi ..."

"Pass skulle normalt utferdiges av politimesteren i det distrikt hvor passøkeren hørte hjemme, det måtte aldri
utferdiges mer enn ett pass til en person ..."

"Etter § 10 kan pass bare utferdiges på godkjente blanketter..."

"Passloven § 19 gir også hjemmel for å utstede tjenestepass og diplomatpass. Slike pass utferdiges av
Utenriksdepartementet etter nærmere regler..."

"Er barn innført i innehaverens pass, kan det bare utferdiges inntil det eldste avdem fyller 15 år, jf annet ledd..."

"Passloven 2 § fastslår at pass utferdiges av passmyndigheten..."

"Av forordningen 17 § fremgår at tjenestepass, diplomatpass og kabinettpass bare kan utferdiges av sjefen for
Utenriksdepartementet eller den han bemyndiger..."

"Passloven 2 § fastslår at pass utferdiges av passmyndigheten..."

M.m.fl.

Jeg er nok enig i at det vanligste er å si at et pass utstedes, men det er ikke feil å si at det utferdiges.

19.09.17 14:56
Hvor 23:04 har det fra at "utstede" har et offisielt tilsnitt, er ikke godt å si. Jeg har utstedt mange fullmakter og
enda flere sjekker i mitt liv... Godt forklart av Mm.

21.09.17 00:02
Nochmals vielen Dank. Hab erst jetzt gesehen, dass es nach 18:26 noch weiterging. Sehr
interessant. Vermutlich ähnlich wie deutsch ausfertigen und ausstellen.
(17:52/18:26)

16.09.17 08:46
Stikkord: bundes-, riksrevisjon, riks-
Hallo,

Was bedeutet denn Riksrevisjon?

Danke!

16.09.17 09:57
Die Behörde heißt Bundesrechnungshof.

16.09.17 12:52, Mestermann no
Ja, das wäre die entsprechende deutsche Behörde.

Wörter, die mit riks- anfangen, bezeichnen meistens etwas offizielles, staatliches oder etwas was dem ganzen
Land betrifft, wie Wörter mit "bundes-" auf Deutsch, denn Norwegen ist kein Bund oder Republik, sondern immer
noch ein Reich (Königreich):

Riksrevisjon = wortwörtlich also Reichsrevision, weiter
Rikskringkasting = Reichsrundfunk,
Riksadvokat = Reichsanwalt,
Riksarkivet
Rikshospitalet
Riksrett
Riksantikvar
Riksvei
Riksbank
Rikseple
Riksregalier
Riksmeglingsmann
uva.

16.09.17 14:10
Worte mit "Reichs...." zu übersetzen klingt im Deutschen immer etwas schwierig und hat einen politischen Beigeschmack. Ich bin die Fragestellerin und habe mich jetzt für die Übersetzung "norwegischer Rechnungshof" entschieden.

16.09.17 14:27, Mestermann no
Ja, man sollte solche Begriffe nicht mit "Reichs-" ins Deutsche übertragen, sondern evt. mit "Staats-":
Staatsrundfunk, Staatsarchiv usw.

16.09.17 14:28, Mestermann no
Hier z.B. mit "staatlicher Rechnungshof Norwegens".

16.09.17 14:43
In Österreich heißt die entsprechende Behörde nur "Rechnungshof" und bei der EU heißt es
"Europäischer Rechnungshof". "Norwegischer Rechnungshof" wäre demzufolge wohl die
passendste Übersetzung

16.09.17 14:58, Mestermann no
Ja, sicherlich. Ich sehe, dass die EU in einigen Zusammenhängen für die Rechnungshöfe der nordischen Ländern
auch den Begriff "Oberste Rechnungskontrollbehörde (Finlands, Dänemarks usw)" benutz.

16.09.17 08:39
Stikkord: Kies, kis
Betyr kis egentlig det samme som Kies på tysk? Vanligvis omtales Kies jo som grus, aur eller
sand. Et sandtak blir vel helst en Kiesgrube. Med kis er vel noe helt annet?

16.09.17 09:26, MichaV de
Kies kan nok best sammenlignes med grus. Sand har mindre kornstørrelse enn Kies. Kis er
noe annet, ja.

16.09.17 11:03
I "Tysk blå ordbok" oversettes kis med Kies

16.09.17 12:40, Mestermann no
Selv om de vanligste oversettelsene av Kies er grus, singel eller småstein (aur er et temmelig sjeldent ord), så kan
man også si kis (uttales 'kjis'). Sml. svovelkis (pyritt), som kis ofte er en kortform av: Han trodde han fant en
gullklump, men det var bare kis.

En kis, derimot (utt. 'kis') er en kar, en fyr.

16.09.17 12:53
Jeg tror den blåe ordboken tar feil. Likedan som Heinzelnisse forresten.
Jeg er enig med Micha at Kis ikke er Kies. Det er antakelig en klassisk falsk venn. Og sand
er vel sand. Grustak eksisterer jo...

16.09.17 13:01, Mestermann no
Som sagt, enten du tror det eller ei, så har ordboken rett.

16.09.17 13:07
Ja, kis er synonymt med grus eller singel.

16.09.17 13:09
@Mestermann: Det betyr altså at man kan oversette en setning som denne:

Ich habe den Kies in der Garagenauffahrt ausgetauscht.

med

Jeg har byttet ut kisen i oppkjørselen foran garasjen.

?

16.09.17 13:10, Mestermann no
Ja. Det er helt riktig.

16.09.17 13:15, Mestermann no
Men jeg skal kanskje legge til at etter at slangordet "kis" (fyr, type) (med k-uttale) ble et vanlig forekommende ord,
så bruker man nok "kis" (grus, singel) (med kj-uttale) sjeldnere skriftlig, på grunn av forvekslingsfaren. Men det er
ikke et spesielt uvanlig ord.

16.09.17 14:56
Eine kleine Ergänzung für Mestermann:

Pyrit wird auch im Deutschen als Schwefelkies bezeichnet. Weitere (volkstümliche) Namen
dafür sind übrigens Katzen- sowie Narrengold.

Herzliche Grüße
Birgit

16.09.17 14:59, Mestermann no
Ja, schon gewusst. Auf Norwegisch auch: kattegull.

16.09.17 15:06, Mestermann no
- - - und narregull.

16.09.17 15:09, MichaV de
eben. Und sowas hat keiner vor seiner Garage liegen. Kis sind spezielle Mineralien, Kies
eine Mischung ganz normaler beliebiger "Steinchen".

16.09.17 15:21, Mestermann no
Nei, Micha. Her har kis to betydninger.

Den første betydningen er generisk for grus, singel, småstein. Man kan altså godt ha kis liggende i oppkjørselen
foran garasjen. "Straks han kom ut av huset, falt han så lang han var og ble liggende med ansiktet ned i kisen".

Den andre betydningen er når man sikter til et spesielt mineral, men bruker kortformen kis, som kan brukes for
svovelkis, kobberkis, jernkis, sølvkis og flere andre.

16.09.17 15:24, Mestermann no
Betydningen og bruken er altså helt identisk med den tyske:

1.kleine, meist runde Steine, die in großer Zahl als Ablagerungen (vor allem an Flüssen, im Erdboden) auftreten.
2. (Fachsprache) schwefel- oder arsenhaltiges, hartes und schwer zu spaltendes Erz in hellen Farben mit starkem
Metallglanz.
(Duden)

16.09.17 15:36
At betydning og bruk er lik med den tyske, er ikke så rart. Da den norske gruve- og steinindustrien kom i gang,
hentet man fagfolk fra Tyskland. Derfor har norsk en mengde mineral- og gruvedriftsrelaterte lånord fra tysk. Kis
(i begge betydninger) er bare ett av dem.

16.09.17 16:59
Hei,
vi må vi visst slå oss til tåls med at kis eksisterer i betydning av grus selv om jeg
fortsatt tviler sterkt på at kis er like kurant som grus. Ordet grus har jeg hørt og lest
minst hundre ganger, ordet kis aldri.
Forøvrig er grus antakelig også et tysk ord som kis og så mange andre ord.
https://de.m.wikipedia.org/wiki/Verwitterungsgrus
Noe jeg ikke var klar over. For det finnes "ingen" som sier Grus om grus i Tyskland i dag.
Kanskje kis og aur er like utbredte og gjengse i Norge som Grus i Tyskland...?
Takk til alle som svarte...

16.09.17 17:07
Men for søren, da! Hva du personlig har lest eller hørt eller tror, er da revnende likegyldig. Kis er et kurant ord for
grus. Det har vært påpekt i tråden at det ikke er like vanlig som grus, spesielt ikke skriftlig. Hva er problemet?

16.09.17 20:04, MichaV de
Rolig nå. Tror det er usikkerhet her fordi den første betydningen kleine, meist runde
Steine, die in großer Zahl als Ablagerungen (vor allem an Flüssen, im Erdboden) auftreten
ikke nevnes i Bokmålsordboka. Da henvises det kun til mineraler (og fyrer).

16.09.17 20:07
Jeg tror vel heller uroen kommer av at 16:59 aldri slår seg til ro med svarene, men fortsetter og fortsetter.

15.09.17 16:16
Stikkord: Pauschalurteil
Hei.

Hva betyr "Pauschalurteil", og i hvilken sammenheng blir det brukt? Skjønte ikke svarene på Wikipedia.

Perkins

15.09.17 18:42
Urteil er jo en dom og pauschal betyr jo noe som generell. En Pauschalurteil er altså en
"generell dom", men ikke i juridisk henseende men i den overførte betydningen av en mening,
overbevisning, et omdømme. Vanligvis brukes ordet som kritikk for et udifferensiert omdømme,
en fordom som for eksempel: tyskere er nazister, muslimer er terrorister, alle foretningsmen
er sleske, gjerrige slaurer eller lignende. Ikke nødvendvis må det være så ekstreme utsagn.
Et Pauschalurteil kunne også vært: i Norge regner det uavlatelig og er det kalt...

15.09.17 19:12
I svaret til 18:42 ville jeg erstatte "generell dom" med "generalisernde dom" eller
"altvor generaliserende dom"

15.09.17 19:35, Mestermann no
Ja, enig. Pauschalurteil er en generaliserende dom eller også i visse tilfeller et generaliserende utsagn.

15.09.17 19:51
Det skal jeg gjerne være enig i. Bortsett fra at det er "altfor" selvsagt. Det var det jeg
mente å forklare med kritikk for et udifferensiert utsagn. Mine eksempler er kanskje heller
ikke helt passelige. De er litt for ekstreme siden en nærmere må gå ut fra at det stikk
motsatte av utsagnene er sant. Ikke bare er vel ikke alle tyskere nynazister men tvertom
(nesten) alle tyskere ikke nazister. Likedan er nesten alle muslimer ikke terrorister og når
det gjelder forretningsmenn... vel. Et Pauschalurteil er derimot noe det i bunn og grunn er
noe i, altså noe som ikke kan ansees som helt feil - men som ikke passer for alle og
enhver og som derfor forkastes / kritiseres som et altfor alminnelig utsagn.

15.09.17 22:28
Og akkurat slik er "en generaliserende dom" eller "et generaliserende utsagn" også ment. Det betyr nøyaktig det
samme som Pauschalurteil.

15.09.17 23:19, Mestermann no
Noe av misforståelsen her beror på manglende sondring mellom generell (allmenn, alminnelig) og generaliserende
(som gjøres allmenngyldig).

For å ta eksempelet om at det i Norge regner hele tiden og er kaldt, så er det hva vi på norsk vil kalle et
generaliserende utsagn eller dom. Allikevel er det sant at det i Norge regner mer og er kaldere enn andre steder,
så det er noe i påstanden. Men den er generaliserende, med andre ord for lite differensiert eller tilpasset tilfellet,
og derfor i bunn og grunn ubrukelig.

En Pauschalurteil oversettes derfor med en generaliserende dom eller et generaliserende utsagn.

Sml. også Tysk Ordbok PONS: Pauschal: (zu) allgemein, nicht differenziert; ein pauschales Urteil. Das ist mir zu
pauschal, ich wüsste es gern genauer.

16.09.17 20:38
Takk.

Perkins

14.09.17 19:07
Guten Abend,

Was bedeutet langt til havs in folgendem Satz ? -> Store vondmøller langt til havs er regjeringens forslag for å skaffe landet mer miljøvennlig energi.

Und was bedeutet dagens Norge in foldendem Satz? -> Overskriftene over gir en pekepin om noen aktuelle temaer i dagens Norge.

Vielleicht: weit ins Meer und im täglichen Norwegen?

Danke schonmal, Sandra :)

14.09.17 21:27, Mestermann no
"Til havs" ist ein altes Genitiv, vergleichbar mit "til sjøs", "til vanns", "til lands", "til fots", und heisst "am See,"
oder "im Meer". Langt til havs: Weit draussen im Meer.

Dagens Norge: Das Norwegen von heute.

14.09.17 21:31
wörtlich "weit zur See" = weit draußen im Meer
dagens Norge = im des (heutigen) Tages Norwegen = im heutigen Norwegen = im Norwegen unserer
Zeit / der Gegenwart

15.09.17 11:39
Danke Mestermann für die gute Erklärung :)

14.09.17 10:20
Stikkord: Nervensäge
Hei hei

Wie sagt man eigentlich einer "Nervensäge" auf Norwegisch? (Kam mir so ganz spontan in den Sinn ... ;))

14.09.17 10:55, Mestermann no
Noe som går en på nervene.

14.09.17 13:12
Plageånd

14.09.17 14:52, Mestermann no
I visse tilfeller kan man nok oversette "Nervensäge" med plageånd, men ikke alltid. For plageånd oppgir ordboken
Plagegeist, Quälgeist, som på tysk bare er delvis synonymt med Nervensäge. Slik er det på norsk også.

Man kan f.eks. si om et slitsomt og vanskelig barn at "den ungen går meg på nervene", og i samme mening: "den
ungen er en skikkelig plageånd".

Men hvis man f.eks. snakker om lille Petter som blir mobbet på skolen, så betyr "plageånd" eller "plageånder"
den eller de som plager ham: "Øyvind er den verste plageånden av dem alle." Det betyr at Øyvind er den verste til
å plage Petter på mange vis, ikke at Øyvind går Petter på nervene.

Plageånd er altså ofte et tyngre uttrykk enn "Nervensäge", som bet. noe eller noen som går en på nervene,
irriterer en, belaster en.

14.09.17 20:38
Tusen takk, Mestermann!

14.09.17 08:43
Stikkord: forsvunnet, Glemt, verschollen, verschwunden
Betyr "glemt" virkelig også "verschollen" (som HN hevder).
Han er glemt i Afrika = in Afrika verschollen???
Har jeg aldri lest i denne sammenhengen.

14.09.17 09:29
Nei, det betyr forsvunnet.
Men det begynner å bli litt trettende med denne endeløse gjennomgangen av ordboken. Hvorfor kjøper du ikke
en tysk-norsk ordbok?

14.09.17 09:55
verschwunden / verschollen ist in diesem Zusammenhang ungefähr gleich.

14.09.17 20:35
Bei dere to,
mange takk for svarene.
Hvorfor jeg "simpelthen" ikke kjøper en ordbok? Vel, det er litt rart spørsmål synes jeg
nesten. Forumet her er jo uttrykkelig dedikert til "spørsmål om det norske og tyske språket
og Heinzelnissen"!? Finnes det noe som passer bedre til dette formålet enn opptrappingen,
forbedringen og retningen av Heinzelnisses ordforråd? Hvor ellers enn akkurat her er den
rette plassen til å drøfte om en oversettelse gitt av Heinzelnisse er rett eller ei? Hvor
ellers enn her skulle en gjort oppmerksom på feil i Heinzelnisse?
Så er jo svaret på mange spørsmål som oftest ikke helt så opplagt heller. Det ser man jo
godt ved dette spørsmålet her.
  1. 9:29 mener jo at glemt ikke er oversatt riktig med " verschollen " mens det ifølge 09:55 ikke er noen nevneverdig forskjell på verschwunden og verschollen. Det er ikke enig i. Verschwunden og verschollen kan neppe utbyttes uten videre. Pengepungen min er verschwunden kan man godt si på tysk. Men ikke at lommeboken er "verschollen" med mindre formuleringen er ment å være spøkefullt eller artig. Likeledes sier man ikke meine Ehefrau ist verschwunden når man mener verschollen. Og så spørs det jo om glemt virkelig betyr forsvunnet i det hele tatt. Ville man virkelig sagt noe som:"Konen min er/ble glemt på hennes siste sjøreise når man mener noe som: konen min har forsvunnet på hennes siste sjøreise - ? Det har jeg lite tro på...

14.09.17 21:36, Mestermann no
Her gjør du den vanlige feilen, nemlig at du oversetter begreper som ligner hverandre som om de har helt
kongruent bruk og betydning. Men det er slett ikke alltid tilfelle. Når en tysker sier "meine Geldtasche ist
verschwunden", vil en nordmann si "lommeboken min er blitt borte". Men når en tysker sier "das Kind ist
verschwunden", sier man på norsk "barnet er forsvunnet".

Verschollen må vi til norsk også oversette med "forsvunnet", eventuelt "forsvunnet sporløst", en sjelden gang med
"savnet".

Når det gjelder ditt prosjekt om å revidere Heinzelnisses ordbok, så synes jeg det er helt i orden, men pass på at
det ikke tar for mye plass. Ideen om å kjøpe seg en god ordbok er uansett ikke så dum, da kan du nemlig slå opp
selv og trenger ikke spørre hver eneste gang du er i tvil.

14.09.17 22:07
Ja, hvis du er den som har som prosjekt å pugge 30000 norske gloser, så bør du definitivt ikke bruke
Heinzelnisses ordbok som utgangspunkt. Den ordboken er ment som en støtte til forumets brukere, men kan ikke
sammenlignes med ordbøker redigert av profesjonelle filologer og leksikografer. Til det er den for rudimentær.
Hvis du virkelig mener noe med hobbyen din, må du skaffe deg en ordbok. Det har alle de jevnlige brukerne her.

14.09.17 22:38
Savnet er en veldig god oversettelse for verschollen (vermißt) synes jeg.

Forresten skrev jeg jo ikke at jeg ville ha brukt "forsvunnet" - men "verschwunden" om
pengepungen - skjønt jeg ikke skal benekte at det kunne ha vært fare for at jeg nettopp
ville ha gjort det ;-).

Så betyr det jo at verschollen - likedan som verschwunden - er ganske tvilsomme
oversettelser av glemt. En glemt bok pengepung by jakt skat blir vel helst til en
vergessenesr Buch, Geldbeutel, Stadt, Yacht, Schatz og ikke til en verschollenes /
verschwundenes Buch, ...

Das verschollene Bernsteinzimmer blir vel ikke det glemte ravromet men det savnete,
forsvunne ravromet?

14.09.17 23:18, Mestermann no
Altså, nok en gang: verschollen og verschwunden kan ikke oversettes med "glemt".

Det er da heller ingen i tråden som har hevdet dette. Du fikk korrekt svar allerede klokken 9:29 i dag morges. Jeg
tror det er tendensen til å vidløftiggjøre en enkel spørsmål/svar-problematikk som irriterer endel
forummedlemmer.

For aller, aller siste gang: Verschollen må stort sett oversettes med "forsvunnet". Noen ganger med "sporløst
forsvunnet" og en ytterst sjelden gang med "savnet". Das verschollene Bernsteinzimmer er på norsk "det
forsvunne ravkammeret".

15.09.17 01:13
@22:07
Jeg vet at Heinzelnisse ikke er perfekte. Det finnes en del feil i HN. Jeg har inntrykk av
at oversettelsene av norske ord til tyske er mange ganger tilbakeoversettelser av de
tydningene, synonymene, tolkningene, forklaringene som gis av Dokpro. Og noen ganger er det
helt opplagt at foreldrene til HN gikk i falske-venn-fellen. For eksempel da kortsiktig er
oversatt med kortsynt.

På grunn av disse svakheter har jeg tilføyet innholdet i dokpro til hvert ord i
Heinzelnisse. Derved blir det mye lettere for meg å avsløre feil i Heinzelnisse. Og jeg får
en atskillig bedre og skapere, nøyere forklaring for ordene enn bare fra de tyske ordene som
står i Heinzelnisse. Jeg finner for det meste eksempler og informasjoner om vendinger og
preposisjoner som ofte brukes sammen med det ordet som akkurat belyses.
Jeg vet at også Dokpro ikke er perfekte. En kombinasjon av to ufullkommne kilder gir enda
ikke en perfekte enn. Med tilsammen er begge kildene bedre enn en hver for seg. Det å ha
både en ordbok og synonymbok i ett forenkler puggingen også litt siden man lære seg flere
lignende ord på et brett.

Jeg skal likevel være enig om at en profesjonell ordbok som kanskje Hustad ville vært ennå
bedre å pugge av. Eller til å slå opp ord med for så å overføre dem til ens egen
flashcardprogram. Men så sikker som denne fremgangsmåten ville ha vært enda profesjonellere
så sikkert ville det vært ennå mer tidskrevende. Faktisk ville det blitt så møysommelig at
et vanlig menneske med alminnelige resurser ikke kan makte dette.

Det er litt synd at det tredve år etter begynnelsen av den digitale revolusjon enda ikke
finnes bedre og frie elektroniske ordbøker enn Heinzelnisse som ikke engang ville ha
eksistert uten et enestående privat engagement. Om femti år vill ordbøker som Hustad
forhåpentligvis eksistere elektronisk og være gratis. Så spørs det jo om folk da i det hele
tatt snakker fremdeles norsk og tysk eller om disse språkene har blitt rasert, utryddet av
språk som engelsk eller kinesisk.

Men enn så lenge må vi jo lempe oss etter forholdene og ta til takke med det som finnes og
det som vi selv har klart å lage eller forbedre.

15.09.17 01:19
@Mestermann: Danke für die Klarstellung. Nå er det helt klart.

15.09.17 03:08, Mestermann no
@01:13: Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.

Så la meg begynne med det nest siste: det finnes en rekke gode ordbøker tilgjengelig på nett. Men på samme
måte som man må betale for å kjøpe en ordbok i bokhandelen, må man også betale for netttilgang til en ordbok.
Det er ikke gratis å ha en stab av kompetente filologer og leksikografer i fullt arbeid. NAOB (Det norske akademis
ordbok) som blir utgitt på nett mot slutten av året, har for tiden 14 ansatte. Arbeidet har tatt 20 år. Ordboken
finansieres som et spleiselag mellom Staten, private sponsorer og betaling fra brukerne.

Du gjør i din språklæring uansett klokest i å legge bort både Heinzelnisses og Dokpros ordbøker. Den første er for
rudimentær, den andre er for deskriptiv. Det klokeste du kan gjøre er å kjøpe deg en ordbok mellom to permer,
eller skaffe deg tilgang til en eller flere ordbøker digitalt mot betaling. Det er definitivt ikke lurt å føye Dokpros
definisjoner til Heinzelnisses ordbok. Ikke bare fordi de ofte er dårlige, men også fordi dette strengt tatt er ulovlig.
Heinzelnisses ordbok bør ikke være en kopi av Dokpro.

Jeg merker at jeg begynner å bli irritert selv. Din private hobby - å pugge et astronomisk antall norske ord etter
ordboken - tar mye plass i forumet. Dette til tross for at du igjen og igjen får gode råd om hvordan du lettest lærer
og utvikler norsken.

Din tendens til å henge stadig nye haler på alle svar du får (haler som så må korrigeres eller kommenteres), gjør at
jeg ytterligere mister motivasjonen både til å hjelpe deg personlig og til å være i forumet generelt. Jeg synes ikke
du har nok respekt for at andre bruker adskillig av sin tid på å svare deg.

Mitt korte råd er: Kjøp deg en ordentlig ordbok og en god norsk grammatikk, og få deg eventuelt en privatlærer.
Slik har vi andre lært språk.

Mitt lengre råd har du fått før, uten at det noen gang synes å synkehelt inn: Bruk språket, ikke pugg det. Les,
lytt, skriv og snakk. Du trenger ikke flytte til Norge for å gjøre det. Slå opp og spør i forumet når du har faktisk
behov, ikke hver gang det er et hull i det jævla kartoteket/flashcardopplegget ditt.

Dette sagt i aller beste mening, men med håp om litt aktelse for den frustrasjonen både jeg og andre har gitt
uttrykk for. Og for tidsbruken.

15.09.17 12:07, Geissler de
Tiltredes uten forbehold.

15.09.17 16:38
Når vi ser bort fra innholdet i 01:13, er det jo ikke så mye å utsette på det som står der, rent språklig sett. Jeg tipper du er advokat. Bare følg Mestermanns råd: les, lytt, snakk.

15.09.17 17:07
Enig. Nå begynner det langsomt å bli nok. Hvis 01:13 vil lære seg 30000 gloser utenat, må han i det minste gjøre
seg selv og oss den tjeneste å kjøpe seg en ordentlig ordbok å pugge fra. Gjerne en grammatikk i samme
slengen. Det er det minste man kan vente av en som vil lære seg et språk skikkelig. 01:30s holdning er useriøs.
Han kaster bort sin egen og andres tid. Jeg er sikker på at alle de faste bidragsyterne her inne har minst én tysk-
norsk og flere norske ordbøker. En lærer er også lurt. MM har vært tålmodig og gitt 01:13 de beste
språklæringsråd det er mulig å gi.

15.09.17 17:17
Slutter meg til. 01:13 er direkte uforskammet. Noen ordbok vil han ikke kjøpe, men han synes det er greit å
spørre i det uendelige i forumet. Enten er han monoman eller gjerrig. Men han er generøs med andres tid, selv
om han nekter å følge innstendige råd. Det er frekt og respektløst. Nå må han enten skaffe seg en ordbok eller
pelle seg ut av forumet med Flash-kortene sine.

13.09.17 22:01
Stikkord: nederlag
Heinzelnissen mener at det kan bli "en" nederlag for eine Abfuhr, men "et" nederlag for eine
Niederlage. Jeg holder en knapp for at det førstnevnte ikke er rett. Tar jeg feil?

13.09.17 22:09, Mestermann no
Nederlag er alltid intetkjønn.

14.09.17 00:46
Vielen Dank. Da vant jeg denne knappen...

14.09.17 17:41
Gratulerer.

Willst du deine Überlegenheit demonstrieren oder im Sinne aller das Wörterbuch verbessern? Das wird nicht immer ganz klar ...

13.09.17 14:14
Stikkord: solemerke
Hallo liebe Sprachkundigen,
"og vi skal etter alle solemerker holde festen" soll etwas beschreiben, was nach der Trauung unseres Patensohnes geschieht - vermutlich eine Riesenparty, aber ich verstehe das Wort "solemerker" nicht und finde es weder im blauen noch im gelben Wörterbuch. Kann mir bitte jemand helfen

13.09.17 14:37, Geissler de
"Solemerke", wörtlich ein "Sonnenzeichen", könnte man als "Himmelszeichen" übersetzen. Es
ist Teil des festen Ausdrucks "etter alle solemerker (å dømme)", den man auf Deutsch mit
"alles deutet darauf hin" oder "aller Wahrscheinlichkeit nach" wiedergeben könnte.

Der Satz scheint mir unvollständig; geht er danach noch weiter? Denn so bedeutet er "und
wir werden aller Wahrscheinlichkeit das Fest feiern", und das scheint mir eine komische
Einladung ("Komm am Samstag, ich werde wahrscheinlich Geburtstag feiern").

13.09.17 14:52
Jetzt verstehe ich es. Ja , der Satz geht noch weiter mit Ortsangabe und so weiter, aber ich wollte Euch nicht langweilen! Hab herzlichen Dank! Ulrike

13.09.17 09:09
Stikkord: omsetningsoppgave, Umsatzsteuer-Voranmeldung
Hallo zusammen,

ich habe eine Frage: Wie könnte man das Wort "Umsatzsteuervoranmeldung" ins Norwegische übersetzen?

Die Steuererklärung ist ja glaube ich "selvangivelse". Das gibt es aber nur für Privatpersonen, oder?
Müssen Unternehmen in Norwegen auch eine Umsatzsteuervoranmeldung machen? Bin etwas ratlos, wie man das übersetzen könnte...vielleicht weiß hier jemand bescheid :)

Tusen takk på forhånd!

13.09.17 13:30, Mestermann no
Omsetningsoppgave. Wird sechs mal im Jahr den behörden geschickt.

13.09.17 15:28
Takk skal du ha!

13.09.17 21:40
Fullstendig : Omsetningsoppgave
for merverdiavgift. ( Mva - oppgave ).

13.09.17 08:36
Stikkord: einen Narren fressen, være gal etter noe
Hallo,

wie sagt man auf norwegisch, dass man an etwas einen Narr gefressen hat?

13.09.17 11:43, Mestermann no
F.eks. å være gal etter noe/noen.

13.09.17 13:37, Geissler de
Es heißt übrigens einen Narren fressen. „Narr“ gehört zur N-Deklination.

13.09.17 04:43
Stikkord: trykke ut, uttrykke
Går det både an å uttrykke noe og trykke noe ut?

- Han uttrykte sin misnøye.
- Han trykte sin misnøye ut.

Sistnevnte setningen høres litt rart ut for meg.

Så går jeg ut fra at "å trykke ut" (om det er lov i det hele tatt) bare betyr "ausdrücken" i
betydning av å formulere, gi uttrykk for men ikke i betydning av å presse (frem) som i å
presse frem siste liten fra en tannkremtube? Han trykte ut det siste som var igjen av
tannkrem i tuben, høres feil ut.

13.09.17 08:15
Er du sikker på at du ikke mener det akkurat omvendt? (Det som står etter "så går jeg ut fra...)

13.09.17 08:37
Egentlig ikke. Ikke hvis det ikke akkurat er sånn at "trykke ut" kan bety "presse frem".
Trykke ut en kvise for eksempel. Men sier man noe sånt på norsk? Tviler litt...

13.09.17 11:40, Mestermann no
Det er akkurat motsatt av det 04:43 antar.

Å uttrykke noe er å sette ord på noe, formidle noe, meddele noe, gjøre kjent med (sml. også begrepet uttrykk og å
gi uttrykk for noe).
Å trykke ut noe er å presse ut noe av noe, presse noe frem.

Uttrykke: Han uttrykker seg elegant. Han uttrykte sin mening. Dansere uttrykker seg ved hjelp av kroppen.

Trykke ut: Det kan være vanskelig å trykke ut den siste resten av tannkremen fra tuben. Jeg forsøkte å trykke ut
en kvise. Hun trykker ut de siste dråpene av teposen.

Den eneste gangene uttrykke og trykke ut sammenfaller, er i noen sjeldne tilfeller, som adjektiv:
Han er farens uttrykte bilde (ligner ham på en prikk) og
en uttrykt kvise.

Man kan

13.09.17 12:21
Det gjelder ikke hvis du er trønder:
De nøtte itj å tænk så stort at de itj går an å få trøkt de ut

13.09.17 12:28
Nei, men her forholder vi oss for det første til bokmål eller nynorsk, og for det andre stemmer det ikke helt. På
trøndersk kan man godt si "uttrøkk sæ" og "uttrøkt det".

13.09.17 19:46
Mange takk 08:15, Trønder og Mestermann,
da er det - nesten - som jeg formodet.

Å uttrykke er IKKE synonym med å trykke ut.
Det går ikke an "å trykke ut" sin mening om noe når en ved dette har tenkt å gi uttrykk for
sin mening.

I motsetning som det jeg trodde går det likevel an å bruke verbet "trykke ut". Det har i så
den betydningen som jeg lurte på at det kanskje kunne ha - nemlig "presse frem" - skjønt jeg
forkastet denne tanken.

13.09.17 20:56
...har tenkt seg å gi...
...i motsetning til det (som) jeg trodde..
...i så fall...

At det går an å gjøre så mange feil i en avsats!
Det nytter jo lite at en blir var dem etterpå :-(.

13.09.17 22:09, Mestermann no
Og ikke "avsats", heller. :-)

14.09.17 08:15
...avsnitt...

12.09.17 18:23, Jørg
Stikkord: Nichts am Hut haben
Vær så snill, kan noen foreslå en adekvat vending for det tysk idiom „mit etwas nichts auf dem Hut haben"? F. e.: „Meine
Frau hat mit Musik nichts auf dem Hut“ oder ”Mit Fußball habe ich nichts auf dem Hut“. — Tusen takk

12.09.17 18:48
Nichts am Hut haben

12.09.17 19:17
Hustad hat: ikke ville ha noe å gjøre med noe/n

12.09.17 19:25, Mestermann no
Dette praktiske, tyske idiomet kan ha svært mange betydninger, alt etter sammenhengen det brukes i. Det kan
dessverre ikke oversettes direkte til et tilsvarende norsk universaluttrykk. Men her kommer noen muligheter til
forskjellige sammenhenger:

Noe interesserer en ikke, man liker ikke noe, man kan ikke fordra noe, man har ikke peiling på noe, man skjønner
ikke noe av noe, man bryr seg ikke om noe, man er helt blank i noe, man er ikke glad i noe, man har ikke noe med
noe å gjøre, man gir blanke i noe osv.

12.09.17 22:35
bryr jeg meg ikke det plukk om,
bryr jeg meg ikke i det minste om
er jeg fullstendig likeglad i

12.09.17 22:37
Fotball gir jeg blaffen i.

13.09.17 00:03, Mestermann no
@ 22:35:

...bryr jeg meg ikke det minste om (ohne "i")
...er jeg fullstendig likeglad med.

12.09.17 13:35
Hallo,

Es geht in meiner Frage um die aktuelle Wahl:
Was bedeutet: "Høyre-oppslutning på 25 prosent "
und "valgvake"

Bei dem zweiten Begriff kenne ich zwar die Bedeutung,aber nicht das deutsche Wort dafür.

Vielen Dank!

12.09.17 15:24
25 % der Wähler hat die Partei Høyre unterstützt.

12.09.17 20:07
"Valgvake" heißt auf Denglisch "Wahlparty". Die Definition des Duden lautet: "Feier von Mitgliedern, Freunden und Wahlhelfern einer Partei am Abend des Wahltages während oder nach der Auszählung der Stimmen."

16.09.17 15:23
Im Deutschen steht das Verb nach "25 Prozent der Wähler" im Plural:

25 Prozent der Wähler haben die Partei Høyre unterstützt.

Gruß
Birgit

11.09.17 23:26
Når det her

https://www.valgresultat.no/?type=st&year=2017

er snakk om "forkastete stemmesedler" er det da meningen at velgerne selv forkastet dem
eller at de forkastetes av valgkommisjonen?

Er det forresten ikke uhyre få ugyldige sedler?

12.09.17 00:17, Mestermann no
En forkastet stemmeseddel avgitt som forhåndsstemme eller på valgtinget er en stemmeseddel som er forkastet
av valgstyret.

Den forkastes dersom den ikke oppfyller betingelsene i valgloven §10-3.

1. Ifølge valgloven skal en stemmeseddel godkjennes dersom:
a. den har offentlig stempel når den er avgitt på valgtinget,
b. det framgår hvilket valg stemmeseddelen gjelder,
c. det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på, og
d. partiet eller gruppen stiller liste i valgkretsen.

Stemmeseddel beregnet på en annen valgkrets kan bare godkjennes dersom den gjelder et registrert parti.

2. En avgitt stemmeseddel anses å være enslydende med den offisielle valgliste.

3. Dersom velgeren har benyttet en trykt stemmeseddel som ikke er enslydende med den offisielle valglisten, skal
det ses bort fra eventuelle endringer foretatt av velgeren. Dersom en stemmeseddel har en eller flere avvik i
forhold til disse betingelsene, må stemmeseddelen forkastes.

Det pleier ikke være mange ugyldige stemmeseddel.

12.09.17 00:37, Mestermann no
Stemmesedler, skulle det naturligvis stå til slutt.

For å utdype dette noe - selv om det er litt på siden av språklige spørsmål - så betyr altså dette at man i Norge i
prinsippet kan levere en stemmeseddel man har skrevet selv, så sant den oppfyller betingelsene i valgloven. Dette
er i tråd med et gammelt prinsipp i vår statsforvaltning, nemlig at det som hovedsak ikke hersker skjemaplikt i
Norge.

Det betyr f.eks. også at man kan skrive sin egen selvangivelse, dersom bare de elementene loven forutsetter skal
være med i en slik, er med. Man er ikke egentlig forpliktet til å bruke skjemaet. Myndighetene foretrekker
naturligvis at flest mulig bruker standardiserte skjema og det er visse saker der man må bruke standardiserte
skjema, men valgtinget er ikke en av dem.

11.09.17 21:25
Guten Abend!

Gibt es so etwas wie "betreutes Wohnen" in Norwegen? Falls ja, wie heißt das auf Norwegisch?

Danke im Voraus!

11.09.17 21:34
Omsorgsbolig.
Oddy

11.09.17 21:40
Danke, Oddy!

11.09.17 19:19
Guten Abend,

bei der Übersetzung folgenden Satzes habe ich Probleme:
Det er sikkert en overgang å bo i en småby, men jeg tror det er enklere å bli integrert og fulgt opp enn i større byer.

Das "fulgt opp" macht mir Probleme und auch die Heinzelnissse Übersetzung für "å følge opp" = nachgehen, hilft mir da nicht.... :(

Vielleicht kann jemand helfen...

Sandra

11.09.17 19:29
Es bedeutet, dass sich jemand um dich kümmert, dir hilft (zB bei Arbeidssuche, Bekanntschaften machen)

11.09.17 20:17
Jemanden sich selbst nicht ueberlassen.

11.09.17 20:57
...betreut werden...

B.

12.09.17 18:41
Dankeschön

10.09.17 13:03
Stikkord: sengegavl
Hei hei,
was bedeutet das norwegische Wort "sengegavl" auf Deutsch? Von einer Bettgabel hab ich noch nie was gehört...
Danke für eure Hilfe! :)

11.09.17 08:40
Gavl = Giebel.
Also Bettgiebel, der Abschluss des Bettes am (Kopf)Ende. Dazu auch fotgavl für das Fußende.

10.09.17 12:21
Stikkord: gjenfortelle, nacherzählen, wiedererzählen
Gjenforteller eller også etterforteller tillatt som oversettelse av Nacherzähler?

11.09.17 10:15
Hei god morgen,
gjenfortelle = wiedererzählen
etterfortelle = nacherzählen
Hilft das?
God mandag fra Claus i Kristiansand

11.09.17 11:31, Mestermann no
Etterfortelle (eller etterforteller) er dessverre ikke noe norsk ord. Både wiedererzählen og nacherzählen må man
oversette med gjenfortelle.

11.09.17 22:32
Hei Claus og Mestermann,
mangel takk. Det ante meg at etterfortelle kanskje var galt.

10.09.17 11:17
Tsjekkere, dansker, tyskere, svensker og serberer

Vet noen hvorfor det er

En danske, en svenske men
En tysker, en tsjekker og en serber - ?

Og tilsvarende flere

dansker, men mange tyskere?

Finnes der en regel for denne bøyinga forskjellen?

Jeg husker en dansk film som het "Den serbiske dansker"

Hvorfor er en dansk borger på dansk en dansker, men på norsk bare en danske?

11.09.17 08:53, Geissler de
Hvis det finnes en regel eller logikk her, har jeg ikke klart å oppdage den ennå.

Men: Det er jo nøyaktig det samme på tysk. Vi har „ein Pole, Däne, Schwede, Portugiese,
Tscheche“ på den ene siden, men „ein Schweizer, Spanier, Norweger, Belgier, Italiener“ på
den andre. Hvorfor „ein Japaner“, men „ein Chinese“?

Her gjelder det rett og slett å pugge.

11.09.17 11:00, Mestermann no
Som Geissler skriver: Det finnes nok ikke noe "hvorfor". Som 11:17 ganske riktig påpeker, sier danskene selv "en
dansker", mens vi sier "en danske". Svenskene sier "en svensk", mens vi sier "en svenske". Svenskene sier
"svenska" om språket sitt, eller om en svensk kvinne.

Man kan spekulere på om det er gamle femininumendelser eller flertallsendelser som har overtatt som eneform for
noen av betegnelsene, mens det er gamle maskulinumendelser som har blitt eneform for andre. Mest sannsynlig
er det bare språklig utvikling og sedvane. I eldre norske tekster vil mans stundom finne former som "en dansker"
(flere danskere) og "en irer" (flere irere), mens vi i dag sier "en danske", "flere dansker" og "en ire", "flere irer".

Noe mønster, regel eller årsak her er umulig å oppdage, like lite som på tysk, som Geissler ganske riktig skriver. Vi
har også helt andre nasjonalitetsbetegnelser, som faller utenfor mønsteret: En nordmann, en islending, en
grønlender, en polakk, en brasilianer, en portugiser, en kongoleser, en guatemalteker m.fl.

11.09.17 21:20
Geißler \ Mestermannn
Mange takk. Sant nok er det jo ulogisk på tysk også. Tja, da er det ikke 30.000 gloser å pugge, men 30.100. Faktisk så syns jeg at akkurat dette er ganske vanskelig. Sannsynligvis fordi det er ulikt mellom de forskjellige skandinaviske språkene. Antakelig ikke så lurt å lese / høre norsk, svensk, dansk samtidig så lenge man ikke enda kan et språk skikkelig.

12.09.17 00:23, Mestermann no
Siden de skandinaviske språkene er så like, er det ikke spesielt lurt å beskjeftige seg med alle tre språk samtidig.
Det blir som å lære spansk og italiensk på samme tid. Det er bedre å lære seg ett av språkene godt først, og
deretter kan man lettere forstå forskjellene.

Å pugge 30.000 gloser systematisk vil jeg definitivt ikke anbefale. Det fører garantert ikke frem. Det som fører frem
når man har fått et godt grunnlag i språket, er å lese, lytte og tale, og slå opp eller spørre når man støter på et ord
man ikke forstår eller er usikker på bruken.

12.09.17 13:55
OK.

Men jeg har allerede gått gjennom de første 7000 ordene. Klarer bare ikke å huske alt.
Fordelen med denne fremgangsmåten er at den er mer effektiv enn å lære ord når de dukker
opp.

Jeg startet først med den andre fremgangsmåten fordi jeg trodde at jeg bare manglet et par
hundrede eller noen få tusen ord. Jeg måtte fort innse at det er mange flere. Bortimot en
tredje del av Heinzelnisse sit ordforråd er mer eller mindre ukjent for meg.

Selvsagt omfatter HN også mange ord som jeg ville ansett som overflødige - fra pikekyss over
åtle til atgeir eller "absorberende anlegg" og rare betegnelser til enda rarere dyrearter
jeg ikke engang klarer å fraskille på tysk. De kan man jo gi avkall på å pugge.

Men så finnes også ord som antakelig er litt skjelden som f.e. å grynne eller å mingle som
kan være godt å pugge selv om man ikke har snublet over dem aktuelt.
Men sant skal være sant: det tar sinnssykt med tid å pugge på denne måten.

12.09.17 16:46, Mestermann no
Det er vanskelig å anslå hvor mange ord det gjennomsnittlige, aktive ordforrådet til en voksen nordmann består
av. Men man pleier å anta at dersom en som skal lære seg norsk skal tilegne seg et brukbart forråd av såkalt
frekvente almenord, så kommer han eller hun langt med 3-4000 ord i det aktive ordforrådet. Det er omtrent som
på andre språk Det er altså ikke nødvendig å pugge titusener av ord for å bli god i et fremmedspråk.

Når det gjelder det passive ordforrådet, så oppnår man heller ikke her særlig gode resultater ved å pugge.
Hjernen er ikke et kartotek. Man lærer ord best når de på en eller annen måte er viktige for en.

Typisk vanskelig kan være å huske betegnelser fra flora og fauna på et fremmedspråk. Det er ord som de fleste
moderne mennesker bruker nokså sjelden. Man kan dem passivt på sitt eget språk, men ikke på det andre. Jeg
vet godt hva en lomvi er på norsk, men jeg må slå opp for å finne det tyske ordet, Trottellumme. Likedan er jeg
ofte i tvil om flere av fiskeslagene på en tysk restaurantmeny. Da slår jeg opp.

Likedan vil man i litterære tekster komme over en rekke ord man ikke alltid forstår umiddelbart eller kjenner den
helt riktige bruke av. Det er heller ikke nødvendig. Kommer man over et ord man ikke forstår, som f.eks.
"pikekyss", slår man det opp.

Det er på denne måten, ved å støte på ord i bruk og slå dem opp, at man utvider ordforrådet sitt, både det aktive
og det passive. Det er ved bruk eller fordi det er viktig å forstå hva et ord betyr, at vi merker oss ordet. Så fremt
man ikke er en mnemoteknisk spesialbegavelse, som har lett for å pugge noen tusen ord i slengen og siden
faktisk huske dem for alltid, har det null hensikt å sitte og pugge ord fra ordboken. Dette har jeg sagt til deg før.

12.09.17 22:24
Fra et rent fornuftig perspektiv har du mest sannsynlig uforbeholden rett...

13.09.17 00:21, Mestermann no
Det er bare et godt råd fra en som har lært seg flere fremmedspråk.

For å sette det litt på spissen, så vil man ha større utbytte av å bruke tiden på å gjøre seg kjent med alle opusene
i Köchelwerkverzeichnis enn av å pugge 20-30000 gloser.

Som nevnt før: Du skriver et utmerket norsk, så feilfritt som en utlending kan regne med å få det til. I stedet for å
pugge gloser, burde du kanskje vurdere å heller bruke tiden til å lese et bredt utvalg av nyere, norsk
skjønnlitteratur. Da vil du ganske sikkert støte på ord og vendinger du ikke kjenner, og dem kan du så slå opp og
merke deg bruken av. De ord og vendinger som du ikke støter på hos et spekter av våre beste forfattere, vil du
garantert ikke møte ellers, hvis det ikke er tale om rene fagtermina.

Ved å lese skjønnlitteratur får du også det litterære, kunstneriske utbyttet med på kjøpet - og i tillegg lærer du
selvsagt en mengde ting om Norge, ut over det du måtte lære rent språklig. På den måten bruker du språket til
noe, og et språk er til for å brukes, ikke for å "kunnes" per se. Det er også gjennom passiv og aktiv bruk at vi
utvider ordforrådet og språkforståelsen lettest, ikke ved pugging. Jeg har også tidligere antydet andre måter å
bruket språket på.

Men jeg tror det er siste gang jeg nå nevner dette for deg, siden jeg har nevnt det så mange ganger før. Det er et
godt råd, som sagt.

13.09.17 20:47
Ja, mange takk. Jeg har forstått hva du mener, tenker jeg.

Jeg skal i hvert fall være litt mer varsom med å lese danske hhv svenske tekster eller å
lytte til dem. Det blir for mye rot ellers.

Angående puggingen har jeg også forstått anbefalingen din. Det kan være noe i det at det er
mer effektivt å lytte til norske tekster istedenfor å pugge enkelte ord.

Puggingen er slitsom og jeg samtykker at de aller fleste ikke kan holde på med å pugge så
mye som 30.000 gloser og uttrykk.

Den mest effektive måten å lære seg et språk er mest sannsynlg å dukke dypt og fullstendig
ned i det språklige miljøet en har tenkt seg å bli fortrolig med.

Dette burde man helst flytte til Norge for - for en liten stund i det minste.
Ettersom jeg ikke har denne anledningen må det skje på andre måter. Hvorvidt jeg fortsetter
puggingen har jeg enda ikke bestemt meg for. Selv om det sikkert ikke er den mest effektive
måten å lære norsk på er den jo ikke heller direkte skadelig. Faren er bare at en blir lei
det hele når man for tredvete gang ikke husker forskjellen på slapsevær, sludd, snøfokk og
snøflye eller på uhildet og ugild. Men om en ser på dette som et slags tidsfordriv, en
hobby, da gjør det ikke så mye lenger.

Selvsagt er det ikke fornuftig. Men er det fornuftig å lære seg et språk som man faktisk
ikke har det aller minste gavn av? Når jeg til tiders bereter om mitt lite språkprosjekt da
høster jeg som vanlig vantroe blikk etterfulgt av et spørsmål som dette: "Hva er det du
har tenkt seg med dette sjeldne språket som nesten ingen prater eller forstår på denne
kloden? Hvorfor lærer du deg ikke noe som det blir satt pris på i næringslivet som spansk
eller kinesisk? Hvorfor spanderer du ikke denne tiden til å bli ennå bedre i engelsk eller
fransk?"

Det har jo lite med fornuft å gjøre. Er man allerde ufornuftig kan en like godt forsette med
å være ufornuftig i det ufornuftige.

Men jeg skal passe på at det ikke bare forkommer fullstendig til en eneste stupid pugging.

15.09.17 03:47, Mestermann no
Ikke lytte. LES!

10.09.17 09:40
Hallo,
meine Tochter sagt zu einer Wippe immer "domple", weil sie das im Kindergarten so gelernt hat. Doch als ich einmal die richtige Schreibweise herausfinden wollte, habe ich dieses Wort nicht gefunden. Stattdesen fand ich in versch. Übersetzungen nur das Wort "vippe". Doch das kannte meine Tochte wiederrum nicht.

Hat jemand eine Erklärung?
Vielen Dank

10.09.17 10:07
"domp" skrives sannsyligvis "dump" som i dumphuske:

https://www.google.de/search?client=ms-opera-
mobile&dcr=0&biw=320&bih=208&tbm=isch&sa=1&ei=uG0WeuSCYTcwAKm3YwBw&q=dumphuske&oq=dumphusk
e&gs_l=mobile-gws-
img.12..0i19k1.14757.15576.0.16675.6.6.0.0.0.0.217.825.2j3j1.6.0....0...1.1j4.64.mobile-gws-
img..1.1.128.NZInscGwnfc

Men hvorfor det heter "dumple" kan jeg ikke svare på. Kanskje noen andre har en forklaring
for det?

12.09.17 18:37
Det er nok barnespråk.

09.09.17 18:51
Stikkord: innlagt
Hallo,

wie kann man "Innlagt vann" übersetzen? Ich kenne innlagt = Preßverbindung und vann = Wasser, aber das ergibt keinen Sinn für mich???

09.09.17 19:31
Preßverbindung sagt mir rein gar nichts. Aber der Ausdruck innlagt vann ist mir natürlich geläufig. Innlagt vann heißt trivialerweise nichts anderes als "fließendes Wasser im Haus", innlagt = hineingelegt / im Inneren verlegt...

Heute dürfte das wohl vor allem bei Ferienhütte noch eine relevant Information sein

10.09.17 05:01, Mestermann no
Ja, 19:31 hat ganz recht. Innlagt vann = fliessendes Wasser.

"Innlagt" heisst generell, dass eine allgemeingesellschaftlivhe Leistung vorhanden (innlagt = "eingelegt") ist:
innlagt vann, innlagt kloakk, innlagt strøm, innlagt telefon.

10.09.17 09:39
Hei Mestermann,
ich sehe grade aufgrund Deiner Erläuterung, dass innlegge zwei Bedeutungen zu haben scheint,
nämlich in der Tat wohl auch so etwas wie "erbringen", "erwerben". "Å innlegge seg
fortjenester" gibt Dokpro als Bsp an. Das kann man wohl nur als "sich Verdienste erwerben"
übersetzen. Danach könnte ich die Bedeutung zwar richtig erläutert haben, aber den
etymologischen Hintergrund nicht ganz richtig. Ich hatte innlagt immer so platt verstanden
wie dass etwas "nach innen verlegt / gelegt" worden ist. Ganz wichtig sicher früher in der
Abgrenzung zu "utedo".

Innlegge scheint durchaus auch diese Bedeutung zumindest grundsätzlich zu haben - nämlich
wenn davon die Rede ist, dass jemand ble innlagt på sykehuset.

Ist es trotzdem nicht dieser simple Bedeutungsstrang bei innlagt strøm, etc? Können auch
außerhalb eines Gebäudes Leistungsmerkmale "innlagt" worden sein - also nicht hineinverlegt,
sondern "erbracht" als Teil eines Gebäudes? Also zum Beispiel "innlagt solcellepanel"?
"Innlagt naust"?

Oder verschwimmen hier die beiden Bedeutungsstränge ineinander, so dass man gar nicht mehr
klar differenzieren kann zwischen der "hineininvestierten" Arbeitsleistung und der "drinnen"
/ im Gebäudeinneren befindlichen Sache selbst? Aber es ist immer ein im Inneren
befindliches Merkmal, nicht wahr? Ganz gleich, ob man nun das physische Hineinbringen oder
das eher abstrakte Leistung erbringen mit innlagt assoziiert -?

11.09.17 12:49, Mestermann no
Doch, die urspr. Bedeutung von z.B. "innlagt vann" ist natürlich, dass man das Wasser nicht mehr von der Pumpe
im Hinterhof holen musste. Aber inzwischen benutzt man "innlagt" auch für andere Leistungen, wie Strom,
Kloake, Telefon usw. Entweder hat man Elektrizität im Haus oder gar nicht, man kann ja den Strom nicht irgendwo
holen und mit ins Haus bringen. Innlagt strøm, vann, telefon usw. heisst eigentlich nur dass die jeweilige
gesellschaftliche Leistung im Haus vorhanden ist:

Hytta har innlagt vann, men ikke kloakk.
Det er ikke innlagt telefon eller nettilkobling i leiligheten.
Jeg har fått lagt inn strøm i annekset.

Für solcellepanel, naust, TV-antenne und andere Fazilitäten ausserhalb des Gebäudes, benutzt man nicht
"innlagt". Det er montert solcellepanel på taket, det er satt opp en TV-antenne på mønet, det er bygd til et
vedskjul usw.

11.09.17 21:04
Mange takk, Mestermann!
19:31...

09.09.17 15:45
Hallo,

bedeutet "Stå på!" ungefähr "Halte durch!"?

In meinem Lehrbuch wurde "ikke gi opp" als Synonym angegeben.

09.09.17 16:38, Geissler de
Genau.

09.09.17 17:27
Vielen Dank

09.09.17 09:25
Stikkord: bommert, Schnitzer, skivebom
Hei, wie übersetze ich den folgenden Satz:
Nå er jeg også skivebom sett ut fra målgruppen, fordi jeg er eldre.
(Es geht um skivebom: unpassend?)
Vielen Dank, Julia

09.09.17 09:47, Mestermann no
Skivebom ist ein Ausdruck aus dem Schiesssport, und heisst eigentlich "totaler Fehlschuss"; man trifft nicht
einmal die Zielscheibe: Skive = Zielscheibe, bom = Fehlschuss.

In übertragener Bedeutung heisst skivebom dass etwas ganz verfehlt ist, einen Schnitzer machen, einen Bock
schiessen, eine Dummheit, das etwas gar nicht passt, nicht betrifft, irrelevant ist, unpassend, falsch.

Vgl. übrigens auch bommert, Schnitzer.

09.09.17 10:54
Danke!

09.09.17 08:09
Hei, wie sage ich "in Fahrtrichtung links aussteigen"? Kann man "gå av i kjøreretning til venstre" sagen?

09.09.17 08:15
Im Zug (NSB) sagen sie:
utgang på venstre/høyre side
Jeder versteht, dass damit in Fahrtrichtung gemeint ist.

09.09.17 09:23, Mestermann no
Oder sie sagen: "Avstigning på høyre/venstre side" oder "plattform på høyre/venstre side". Aber wie 08:15
schreibt, wird Fahrtrichtung nicht erwähnt.

10.09.17 08:30
Vielen Dank!!

08.09.17 13:09
Hallo,

gibt es jemanden, der mir erklären kann, wann ich deilig, lekker, vakker, pen, fin, nydelig verwende?

Aus dem Forum konnte ich schon entnehmen, dass man in Bezug auf die Schönheit von Personen oder Dingen meist vakker oder pen benutzt.
Aber was ist mit den anderen ?

Ulrike

08.09.17 15:07, Mestermann no
Pen wie vakker heisst nur schön, hübsch.

Nydelig kann man auch in Bezug auf Schönheit benutzen (hun var nydelig, det var en nydelig utsikt), aber
eigentlich heisst nydelig "geniessbar", von nyte = geniessen, und hat allmählich eine erweiterte Bedeutung
bekommen. Nydelig kann man also für alles mögliches benutzen, en nydelig hund, en nydelig opplevelse, et
nydelig måltid, en nydelig kropp.

Lekker hatte auch ursprünglich die Bedeutung "lecker", wie auf Deutsch, und ist wohl auch ein deutsches
Leihwort. Man kann es aber auch in der erweiterte Bedeutung benutzen, vor allem in Bezug auf körperliche
Schönheit, aber pass mal auf: Lekker klingt mehr salopp: En lekker dame = eine sexy Dame.

Fin heisst dass etwas fein ist, aber manchmal auch hier die Doppelbedeutung: Schön, hübsch, süss. "Du er så
fin!"

09.09.17 09:42
Vielen, vielen Dank Mestermann für die ausführliche Erklärung!!!

Ulrike

08.09.17 12:34
Hallo

Heute habe ich folgenden Satz gelesen:
Dattera mi skal begynne på skolen om en måned.

Hätte dort nicht stehen müssen "om èn måned???

Lieben Dank für´s Helfen, Sandra :)

08.09.17 13:30
Es wäre zumindest nicht falsch, "én" (mit accent grave!) zu schreiben, wenn man én betont. Das Zahlwort en kann man auch ohne Akzent schreiben. Aus et wird jedoch ett, wenn das Zahlwort gemeint ist.

08.09.17 13:37
Gemeint war: nicht mit accent grave, sondern mit accent aigu

08.09.17 14:49, Geissler de
... welche, nebenbei bemerkt, im Deutschen als Gravis bzw. Akut bezeichnet werden.

09.09.17 12:11
Dankeschön 13:30

11.09.17 14:39
Und im Norwegischen als gravis und akutt.

08.09.17 07:54, mati
Guten Morgen,

Gibt es eine norwegische Redewendung fuer 'wohin das Auge blickt'?

mati

08.09.17 13:32
So sehr Redewendung ist das doch nicht. Es wäre einfacher, einen ganzen Satz zu übersetzen.

09.09.17 13:57
Redewendung: feste Verbindung mehrerer Wörter zu einer Einheit, deren Gesamtbedeutung sich nicht unmittelbar aus der Bedeutung der Einzelelemente ergibt.
ZB "ein Auge auf jemanden werfen"
Das macht man ja nicht konkret.

06.09.17 16:07
Stikkord: lunte, Zündschnur
Hei,
Jeg fant ikke ordet "Zündschnur" på ordboka.
Kan man si tenntråd eller?
Die Zündschnur = tenntråden?
Takk på forhånd

06.09.17 16:16
Die Zuendschnur : Lunta ( die Lunte )

06.09.17 17:39
Takk

05.09.17 19:22
Stikkord: von Pontius zu Pilatus schicken
God kveld,

im Deutschen gibt's die Redewendung "jemanden von Pontius zu Pilatus schicken" (also von einem zu anderen)- kann man das direkt ins Norwegische übertragen "å sende noen fra Pontius til Pilatus"? Oder gibt es einen ähnlichen Ausdruck im Norwegischen?

Takk for svar!

05.09.17 21:04
Å bli sendt fra det ene kontoret
til det andre. Verantwortungsweigerung.

06.09.17 01:04, Mestermann no
Auf Norwegisch gibt es auch den Ausdruck "å bli sendt/å måtte løpe fra Pontius til Pilatus", aber er kommt sehr
selten vor. Etwas häufiger kommt wohl der ursprüngliche Ausdruck "å bli sendt fra Herodes til Pilatus" vor, aber
auch dieser Ausdruck gehört wohl nicht zur modernen Alltagssprache.

06.09.17 09:52
Dankeschön für die Antworten, dann kann ich es ja doch so verwenden.

Wünsch euch einen schönen Tag!

04.09.17 19:08
God ettermiddag.

Maria lebt in einer kleinen Stadt und kennt keine anderen Mädchen, die auch
mechaniker sind.

Er dette en riktig setning? På norsk : Maria bor i en liten by og vet ikke om noen
andre jenter som også er tohjuls mekanikere.

Takk for hjelp!

04.09.17 19:41
Mechaniker wird groß geschrieben. "Tohjuls" ist Zweirad und könnte übersetzt werden mit
Zweiradmechaniker oder konkreter z. B. Fahrradmechaniker oder Motorradmechaniker.

05.09.17 15:32
("Großgeschrieben" wird zusammengeschrieben.)

06.09.17 13:21
großgeschrieben wird kleingeschrieben

06.09.17 14:42
Aber nicht, wenn es am Satzanfang steht!!!

08.09.17 14:40
!!!!!

04.09.17 16:18
Stikkord: arve
Fra en artikkel i Aftenposten om arv:
Testament med sekundærarv kan være en løsning, forteller advokaten.
- Det betyr at det bestemmes at det mannen arver fra konen, skal gå tilbake til hans barn når hun dør.

Det gir ikke mening for meg. Betyr arve fra noe annet enn "erben von"?

04.09.17 16:38, Mestermann no
Arve fra betyr bare "erben von". Jeg fikk heller ikke dette til å gi mening, og jeg mistenkte at det har gått fort i
svingene for journalisten. Jeg sjekket artikkelen. Det bør antagelig stå:

– Det betyr at det bestemmes at det konen arver fra mannen skal skal gå tilbake til hans barn når hun dør. På
den måten kan han sørge for at ektefellen har en god økonomi mens hun lever og samtidig sikre sine egne barn
arv.

Det gir mening.

04.09.17 17:38
Takk, Mestermann.

05.09.17 14:04, Mestermann no
Jeg sendte en mail til journalisten om dette, og hun kunne bekrefte at det var en feil. Den skal nå være rettet.

04.09.17 15:01
Möchte einen Aushang am schwarzen Brett im Supermarkt machen - und würde gern wissen, ob ich das so schreiben kann:

Leter etter en dyktig person, som kan slakte (på en skånsom måte) høns og gjøre dem gryteferdig - og i tillegg utføre noen enkle håndverklige arbeid hos meg.

(drunter meine Telefonnummer)

Geht das so oder sind da Fehler oder auch nur Unübliches drin?

Dankeschön für die Antwort!

04.09.17 15:13, Mestermann no
Ist schon OK, aber hier ein bisschen mehr idiomatisch:

Jeg leter etter en dyktig person som kan slakte høns (på en skånsom måte) og gjøre dem gryteferdige - og i tillegg
utføre noen enkle håndverksarbeid hos meg.

04.09.17 15:25
Ja, das ist besser - tusen takk, Mestermann.

03.09.17 20:21
Stikkord: forglemmelse, Forsømmelse, glemmeboka, Vergessenheit, Vergeßlichkeit, Versäumnis
Finnes en god oversettelse for forglemmelse? HN foreslår Vergeßlichkeit. Det er visst feil eller misledende. Men jeg kommer ikke på et bra alternativ.

03.09.17 22:35, Mestermann no
Vergessenheit.

03.09.17 22:57
Ja det passer sikkert godt for en del av sammenhengene! Men hva med en kontekst som den følgende:

"Det skyldes en forglemmelse". Her passer jo hverken Vergeßlichkeit (som sikkert er feil uansett) eller Vergessenheit. Man sier på tysk etter mine begrep ikke: Dies ist auf eine Vergeßlichkeit zurückzuführen. Eine Nachlässigkeit /Versehen (forseelse), ja. Men ikke Vergeßlichkeit.

04.09.17 01:27, Mestermann no
Såvidt jeg vet kunne man iallfall på eldre tysk si "das ist reine Vergessenheit" der vi på norsk sier "det er en ren
forglemmelse." Det er mulig at uttrykket er for gammelmodig. Noen nærmere direkte oversettelse finnes ikke,
såvidt jeg er kjent med. Man kan i visse sammenhenger bruke Nachlässigkeit/Versehen, slik du foreslår, i andre
tilfeller også "Versäumnis"

04.09.17 05:13
Vergessenheit funker bare som i «in Vergessenheit geraten», dvs «forglemthet». Det er
absolutt ikke det samme som Versäumnis...

04.09.17 06:52
Hei Mestermann og 05:13,
mange takk. Versäumnis høres bra ut skjønt jeg er litt i villrede om det gjengir helt
meningen av forglemmelse. For forglemmelse er formodentlig noe som ikke skjer forsettelig,
ikke med viten og vilje, mens Versäumnis på tysk - tror jeg - kan være noe som skjer med
full viten. Vergessenheit passer godt for oversettelser av forglemmelse i betydning "gått i
glemmeboken" - ist in Vergessenheit geraten. Kan noe gå eller falle i forgemmelse også på
norsk? Men for "skjedd av forglemmelse" passer Vergessenheit ikke lenger for dagens tysk
mener jeg. Kanskje det ikke eksisterer et helt tilsvarende ord på tysk. Det var muligens
derfor Vergesslichkeit landet i HNs ordforråd. Og Vergesslichheit må vel bli noe som
glemmskhet eller glemsomhet på norsk.
Nochmals Danke und Euch einen schönen Tag.

04.09.17 08:47, Mestermann no
For å ta betydningen på norsk, så er en forglemmelse: det å glemme å gjøre noe, en glemsomhetsfeil, en inkurie,
en uaktsomhet, en forsømmelse, et utslag av glemsel eller glemsomhet.

05.09.17 09:53
Hei Mestermann,

nochmals vielen Dank. Ja, det samsvarer med hva jeg forestilte meg herunder.
Og jeg mener nesten vi har ikke et helt tilsvarende begrep for forglemmelse på tysk.
Versäumnis er kanskje det nærmeste og beste en komme. Men sånn som jeg forstår ordene kan et
Versäumnis være bevisst. Et Versäumnis betegner ein schuldhaftes Unterlassen. Visstnok
handler det helst ikke om overlegg med tanke på følgene av en unnlatelse, forsettlig skyld,
men om noe skjer av vanvare/uaktsomhet.

Men til forskjell fra det norske forglemmelse dreier Versäumnis seg ikke
speziell/utelukkende om noe som ble glemt. En forglemmelse er en slags spesifikk forsømmelse
- en forsømmelse hvis årsak består i noe som ble glemt.

Og det finnes ikke et ord for på tysk. Noe som er meget overraskende. Ikke fordi tysk var
ordrikere enn norsk (det motsatte er muligens tilfelle), men pga at den tyske straffeloven
regnes for en av verdens mest innfløkte, systematiske. Og likevel finnes ikke en gang et ord
for en spesiell kategori av skyld. Det er artig...

05.09.17 14:06, Mestermann no
Ja, noen ganger er det slik at et tilsvarende, betydningskongruent ord ikke vil finnes i det andre språket.

For øvrig er forglemmelse heller ikke på norsk et juridisk begrep. Også på norsk vil vi i juridiske sammenhenger
bruke "forsømmelse".

05.09.17 19:46
Mange takk.

03.09.17 19:48
Hallo
Das erfordert viel Zeit,kann ich das übersetzen mit "det krever mye tid"
Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

03.09.17 21:56, Aunekris no
Hallo

Das ist eine sehr gute Übersetzung.

03.09.17 23:08
Oder: Det er (veldig) tidskrevende.

04.09.17 10:58
Tidkrevende.

04.09.17 13:35
tidkrevende/tidskrevende - begge er mulig

03.09.17 16:50
Nora wählte diesen Beruf, weil sie es schien spannend denkt.

Er dette riktig oversettelse av : Nora valgte dette yrket fordi hun synes det virket
spennende?

03.09.17 17:01, Aunekris no
Hei

Oversettelsen din blir nok litt rar. Denne er kanskje bedre "Nora wählte diesen Beruf,
weil sie dachte, dass er spannend schien. Jeg er ikke morsmålsbruker, men denne
oversettelsen er ihvertfall en forbedring.

03.09.17 17:37
... og riktig tysk, mens versjon i OP er feil senest etter "es".

03.09.17 19:21, Geissler de
Forslaget til Aunekris er helt korrekt tysk.

En litt kortere versjon, og kanskje hakket mer idiomatisk:

Nora wählte diesen Beruf, weil er ihr spannend erschien.

02.09.17 11:40
Stikkord: Drive fram
Betyr drive fram virkelig "austreiben" som det oversettes av Heinzelnisse? Ordboken har en
helt annen tydning:

[drive fram]:
dyrke i kunstig klima; hogge og hente ut tømmer

Dette blir jo ikke "austreiben"...?

02.09.17 12:26
Man kann auch den Teufel austreiben.

02.09.17 13:20, Mestermann no
Austreiben: Drive ut, utdrive, fordrive, fortrenge
Drive frem: Antreiben, spornen, anbauen, züchten, hochbringen

02.09.17 14:50
Mange takk!

02.09.17 10:50
Stikkord: Smårutete
Smårutete eller smårutet?
Er ett vindu smårutet eller er det smårutete? Eller kan det være både og?

02.09.17 13:14, Mestermann no
Både og i entall, i flertall smårutete.

03.09.17 00:09
Vielen Dank!

01.09.17 17:40
Hei hei,

ich habe mal eine eher grammatikalische Frage.

Heute habe ich in einem Buch gelesen: De er glad i hagearbeid.

Müsste dort nicht stehen de er glade i hagearbeid?

Vielleicht kann ja jemand helfen?

Ulrike

01.09.17 18:16
"Glad i" er adverbet, entall og flertall.

"Glad i" er adjektivets entall. "Glade i" er adjektivets flertall.

Her skal det være adverb, så "de er glad i" er riktig.

Sammenlign sangen: "Syttende mai/er vi så glad i".

01.09.17 18:52, Geissler de
Denne forklaringen overbeviser meg ikke. Etter former av å være står det vel ikke
adverb?

01.09.17 19:34, Mestermann no
Nei, det er nok riktig.

Selv om vi vanligvis samsvarsbøyer adjektiver på bokmål: "jeg er glad" - "vi er glade", så er "å være glad i" et fast
uttrykk. Det bøyes ikke. Det heter derfor: "jeg er glad i hagearbeid" - "de er glad i hagearbeid". Videre "vi er glad i
henne", "vi er glad i hverandre", og naturligvis "syttende mai/er vi så glad i".

Sammenlign tilsvarende faste uttrrykk: "vi er takknemlig for", "de gjorde seg klar", "de er opptatt av nyhetene",
"de beste resultatene er oppnådd".

På nynorsk samsvarsbøyes også slike uttrykk. I talespråket vil det ofte være slik at det sniker seg inn en "e" i slike
uttrykk. Det ser man derfor også ganske ofte skriftlig: "vi er glade i". Men det skal egentlig være "vi er glad i".

01.09.17 20:14, Geissler de
For å presisere: Jeg tviler ikke på at „glad“ er riktig her, det er bare forklaringen jeg
ikke tror er riktig.

01.09.17 21:46
De som er klare i toppn er glad i faste uttrykk. ;)

01.09.17 23:14
toppen

02.09.17 01:10, Mestermann no
@Geissler: Da jeg skrev: "Nei, det er nok riktig", mente jeg at det du skrev var riktig. Grunnen til at "vi er glad i"
ikke samsvarsbøyes, er fordi det er et fast uttrykk. Ikke fordi det er et adverb.

02.09.17 09:40
Og hva med denne setningen her:
Vi er glad (for) at det endelig regner litt.
Eller skal det hete:
Vi er glade (for) at det regner?

02.09.17 11:39
Vielen, Vielen Dank für die Erklärungen an Mestermann, Geissler und die anderen :)

Ulrike

02.09.17 13:14, Mestermann no
Det samme med "vi er glad for".

02.09.17 15:05
Betyr det at det ikke bare i sjeldne tilfeller / faste uttrykk blir entall istedenfor flertall men ofte når adjektivet blir spesifisert ("abverb") på en måte?

For antakelig blir det vel også

Videdere er bekymret, trist, fortvilet over at...

og ikke

Videdere er bekymrete, triste, fortvilte over at ....

Men hva når det ikke står noen tilføying ved adjektivet:

Videder er bekymretetristefortvilte. - ?

Eller har det noe med følelser å gjøre? Hva så med:

Videdere er uberegnelige, kloke, farlige, sunne, svake, strie - ?

02.09.17 15:10
Det skulle selvsagt hete:

Betyr det at det ikke bare i sjeldne tilfeller / faste uttrykk blir entall istedenfor flertall men ofte når adjektivet blir spesifisert ("abverb") på en måte?

For antakelig blir det vel også

Vi/de/dere er bekymret/trist/fortvilet over at...

og ikke

Vi/de/dere er bekymrete/triste/fortvilte over at .... - ?

Men hva når det ikke står noen tilføying ved adjektivet:

Vi/de/dere er bekymrete/triste/fortvilte. - ?

Eller har det noe med følelser å gjøre? Hva så med:

Vi/de/dere er uberegnelige/kloke/farlige/sunne/svake/strie - ?

02.09.17 22:25, Mestermann no
De er triste fordi...

Men ellers:

de er fortvilet
de er bekymret

Det er faste uttrykk.

For øvrig: de er uberegnelige, kloke, farlige, sunne, svake, strie

03.09.17 00:37
Altså er det fullstendig vilkårlig og en må bare vite (eller lære seg) åssen det heter.
De er desperate
De er fornøyd
De er tilfreds
De er engstelige
De er altererte
De er obsternasige
De er helt sprø
De er helt vill
De er gal

01.09.17 11:14
Stikkord: forelegg, forlegg, Strafzettel, Vorlage
Skrivefeil i Heinzelnisse?

"Vorlage" oversettes med "forlegg". Må det ikke hete "forelegg" som i det såkalte "forenkelt forelegg"?

01.09.17 11:27
Nei.

Et forlegg er et mønster, forbilde, Vorlage.
Et forelegg er en bot, Strafzettel.

01.09.17 11:36
Mange takk. Da er det ingen feil i Heinzelnisse her trass i at ordet forlegg ikke forekommer i Dokpro. Men det virker for meg som om forskjellen på forelegg og forlegg ikke er altfor stor. For ifølge Dokpro kan også forelegg bety et slags forbilde, i hvert fall i sammenheng med skrift:

forelegg = manuskript som det skrives av etter

Da er et forelegg kanskje et skriftlig forlegg.

Blir det i så fall:

Forlegget til tragedien Romeo og Julia var den antikke historien Pyramus et Thisbe

eller

Forelegget til tragedien Romeo og Julia var den antikke historien Pyramus et Thisbe

?

01.09.17 11:57
Dokpro må du slutte å stole på. Mye av det som står der er beskrevne feil, ikke normativt riktig.

01.09.17 11:59
Det er galt, det som står i Dokpro.

Er forelegg er en bot, et forlegg er et mønster, for eksempel noe det skrives av etter.

01.09.17 19:38
Mange takk, 11:57 og 59.

P.S.: Jeg har ingen annen kilde enn Dokpro :-(. Og så er jo Heinzelnisse ikke akkurat til å stole på til 100% heller.

Det finnes flere steder i Heinzelnisse der en kan se at Heinzelnisse til dels er bygget opp på Dokpro.

Det er nesten litt rart at Dokpro er så feilaktig siden det er selve språkrådet som står bak.

01.09.17 19:51, Mestermann no
At språkrådet står bak, er nok litt av forklaringen. Dette har å gjøre med hvilken type språkfilosofi som ligger til
grunn for det leksikografiiske arbeidet. Deler av det norske fagmiljøet er først og fremst opptatt av at leksemene
skal være deskriptive, ikke preskriptive eller normative. Jeg vil ikke ta stilling til om dette er klokt eller uklokt, men
det gjør det utvilsomt vanskeligere å forklare dem som lærer språket hva som er riktig og galt, hvilke av de valgfrie
formene som passer sammen osv.

Det er mange andre ordbøker som kan anbefales. Det største forlaget for ordbøker er Kunnskapsforlaget, som
eies av Gyldendal og Aschehoug i fellesskap. Derfra kan man bestille ordbøker, eller abonnere på digitale
ordboktjeneser:

https://kunnskapsforlaget.no

03.09.17 21:36
Jeg trodde jo språkrådet var "uangripelig" - like som Duden. Vielen Dank for forklaringen.

04.09.17 01:30, Mestermann no
Du kan nok finne mange gode råd og kunnskap om språk på Språkrådets nettsider, men Språkrådet funger på en
helt annen måte og etter helt andre prinsipper enn Duden.

04.09.17 01:58
Auch der Duden ist nicht mehr "unangreifbar". Sein Inhalt ist nicht länger verbindlich,
und manche Dinge, die im Duden stehen, sind sogar falsch. Das hatten wir hier auch schon.

Gruß
Birgit

04.09.17 07:00
Und doch hat Mestermann vermutlich recht, wenn er schreibt, dass man Duden und språkrådet
nicht vergleichen kann. Als höchste Instanz in Sprachsachen dürfte der Duden den meisten
Menschen noch immer gelten. Was wäre denn die Alternative?

05.09.17 15:44
Ich habe Mestermanns (!) Aussage doch gar nicht angezweifelt...

Gruß
Birgit

05.09.17 19:52
Har jeg jo ikke påstått heller :-).
Ingenting er fullstendig uangripelig. Men Duden regnes fortsatt nærmest uangripelig for de
fleste mens språkrådet - ifølge MM - antakelig ikke har samme stilling i Norge...

01.09.17 10:54
Stikkord: Det slo meg at
"Det slo meg at" oversettes av Heinzelnisse med "es fiel mir auf, dass".
Es fiel mir auf, dass ville jeg oversatt med noe som " jeg la merke til at" eller "jeg ble
var at...".
Ville det ikke vært bedre å oversette "det slo meg at" med "mir wurde schlagartig klar,
dass..."? Er ikke det med i det norske uttrykket at kunnskapen kommer bratt og plutselig?

01.09.17 11:56
Nei, det er helt riktig som det står i ordboken.

01.09.17 17:35, Mestermann no
"Det slo meg" er uttrykket på norsk for "es fiel mir auf".

Selv om ordet inneholder "slo", betyr det ikke at det ligger noe bråere eller hardere eller mer plutselig enn i det
tyske uttrykket, som inneholder "fiel", "falt". Det er bare det at de to språkene har landet på forskjellige måter å
uttrykke det samme.

Hvis man skal uttrykke at "mir wurde schlagartig klar", vil man på norsk si: "Det ble med ett slag klart for meg",
eller "det traff meg som et slag".

01.09.17 19:45
Ok, verstanden. Da er Dokpro atter en gang villende. For der står det under ramme (!):

"det slo meg at dette var noe å satse på = syntes plutselig klart"

01.09.17 19:52, Mestermann no
Jo, men det kan godt være plutselig. Bare ikke veldig hardt.

01.09.17 23:54
Da blir det: "Mir wurde plötzlich klar/bewusst" :-) Det ligger midt i mellom "Es fiel mir auf" und "Es wurde mir schlagartig klar"... Danke.

02.09.17 02:55, Mestermann no
Nei.

"Es fiel mir auf" oversettes til norsk med "det slo meg". Det betyr akkurat det samme, og brukes på akkurat
samme måte. Det ligger ikke "i et grenseland" mellom de utsagnene du angir. Begge utsagn på begge språk har
dessuten flere mulige betydninger, f.eks. at noe slår en i forbifarten, at noe blir klart for en en der og da, at noe
plutselig blir klart for en, at noe slår en eller blir klart for en ved nærmere ettertanke, at noe slår en eller blir tydelig
for en ved betraktning, at noe kommer sigende, at noe assosiativt blir klart for en, at man får en usikker men
muligens relevant tanke osv.

02.09.17 09:31
Vel, vel. Jeg tror jeg har forstått det i mellomtiden selv om jeg mener at det ikke blir
helt klart fra det som står oppe.

For går vi ut fra at "det slo meg" betyr noe som "det ble plutselig klart" eller "det
syntes plutselig klart" da må det nesten bli til "es wurde (mir) plötzlich klar". Ikke
bare er dette den direkte oversettelsen av "det ble plutselig klart", men så mangler det
også i "mir fiel auf" at det skjer plutselig. Et plutselig moment er ikke med i "es fiel
auf".

Men det kan tenkes at det nettopp ikke er trykk på at noe skjer plutselig i "det slo meg",
men at det heller er trykk på at noe er oppsiktsvekkende eller bedre sagt påfallende
(auffällig).

Jeg tror i mellomtiden nesten at det er her den dypere meningen av "det slo meg" ligger:
Det slo med at ingen sto i styrehuset = det syntes påfallende for meg at ingen sto i
styrehuset." = "jeg la merke til som påfallende, at..."

Og da blir det også godt noe som "es fiel mir auf". For opprinnelig betydde vel "auffallen"
nettopp det at en registrerte noe som "auffällig".

Selv om jeg følelsmessig ville ha sagt at det opprinnelig helt opplagt auffällige momentet
er gått tapt litt i "auffallen". "Mir fiel auf, dass" og "ich bemerkte, dass" er etter mine
begrep nok så beslektet i betydningen, nærmest synonyme. Men da blir det vanskelig eller
umulig å finne et 100% passende uttrykk og "es fiel mir auf" er vel det nærmeste en kan
komme. "Es schlug mich, dass" går jo ikke ;-)

02.09.17 13:16, Mestermann no
Du tenker for komplisert. :-)

02.09.17 20:26
Ist das nach dem englischen Vorbild "it struck me" gebildet? (Das heißt übrigens auch "es
fiel mir auf" und nicht "es wurde mir klar".) Oder haben sich die beiden idiomatischen
Wendungen im Englischen und im Norwegischen unabhängig voneinander entwickelt?

Mit interessierten Grüßen
Birgit

02.09.17 22:23, Mestermann no
Det er nok dannet uavhengig av hverandre. Det samme begrepet (noe slår en) brukes også på dansk og svensk
("det slo mig at..", "det slog mig att...") men også på italiensk, "mi è colpito, che..." og på fransk "j'ai été frappé
par le fait que...".

03.09.17 14:40
Lieben Dank für deine prompte und aufschlussreiche Antwort, Mestermann.

Dass es die fragliche Redewendung auch in den verwandten skandinavischen Sprachen (vor allem
im Dänischen) gibt, hatte ich schon vermutet, aber an Italienisch und Französisch habe ich
wirklich nicht gedacht... ;-)

Herzliche Grüße
Birgit

03.09.17 20:23
Ja, mange takk også fra meg (TO).

september 2017

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned