mars 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.03.19 22:24
Hei sammen,

ich übersetzte gerade Emil fra Lønneberget :) Nun hab ich bei zwei Wörtern Probleme bekommen, weder bei Heinzelnisse
noch bei Google kommt eine Übersetzung.
Was heißt treman -> Holzmann? Die geschnitzten Figuren?
Was heißt teljet -> da hab ich garkein Idee :)

Vielen Dank tusen tank
Hilsen Betty

31.03.19 22:46
tremann (nn) = Holzmann
telje = schnitzen

31.03.19 22:56
31.03.19 22:57
31.03.19 23:06, BeKa de
Zur Ergänzung:

"Telje" ist nicht falsch. Es ist nur eine andere Schreibweise (Nebenform?)
von "telgje".

Gruß
Birgit

31.03.19 23:28
Vielen Dank für die schnelle und ausführliche Antwort.
Hätte ich auch drauf kommen können, dass es etwas mit schnitzen oder der Holzbearbeitung zu tun hat :)
Tusen takk

01.04.19 11:50
Å telje (-tel-talde-har talt) ist nynorsk und bedeutet zu zählen. Das Verb å telje gibt es
nicht auf bokmål; da schreibt mant å telle.

01.04.19 12:22
Å telgje eller å telje (begge former forekommer) betyr på bokmål å spikke eller tilhugge et emne av tre.

På nynorsk brukes bare telgje eller telgja i denne betydning.

Å telje eller telja betyr på nynorsk å telle.

01.04.19 12:43
Apropos tremann. Ville ikke "mannsperson av tre" være et bedre utgangspunkt for
oversettelsen? Duden :"Leider haben wir zu Ihrer Suche nach 'Holzmann' keine Treffer
gefunden".

01.04.19 13:49
I hvilke ordbøker finner man verbet "telje" på bokmål i betydningen "å spikke eller
tilhugge et emne av tre"? Jeg mener fortsatt at verbet skal skrives "telgje". At noen
forfattere har brukt "teljet" i preteritum på bokmål, er nok riktig. Men spørsmålet er om
det er korrekt språkbruk?

01.04.19 14:09
Se NAOB. Ordet skrives på forskjellige måter.

01.04.19 14:31
Alt det som kom etter takk for svaret, er flisespikkeri.

01.04.19 16:35
tremann = Holzfigur

05.04.19 15:37, Geissler de
Men flisespikkeri passer utmerket til denne tråden, 14:31!

31.03.19 20:55
Hei! Hvordan skriver man dette på tysk "Egenskapene du burde ha for å bli advokat er for
eksempel: bestemt, empatisk, overbevisende, kritisk og kunne tenke logisk"?

31.03.19 21:58
Eigenschaften, die man als Anwalt aufweisen sollte, sind etwa bestimmtes Auftreten, Empathie, Überzeugungsvermögen, kritisches und logisches Denkvermögen.

Legg merke til at jeg forandret den norske utgangssetningen litt. Det ville blitt nokså dårlig, for ikke å si grovt feil tysk om jeg oversatte ordrett med:

Die Eigenschaften, die Du haben solltest, um Anwalt zu werden, sind beispielsweise: bestimmt, empathisch, überzeugend, kritisch und logisch denken zu können.

Nettopp den siste delen er grusomt og ville bli ansett som Satzbruch. Jeg vet ikke om dette går på norsk, men på tysk må det rent stilistisk følge substantiver etter "Egenskapene". "empatisk" er ingen egenskap. Det er empati. Selvsagt kan du også kombinere:

Die Eigenschaften, die Du haben solltest, um Anwalt zu werden, sind beispielsweise: Empathie, Überzeugungsvermögen, kritisches und logisches Denkvermögen.

Alternativer og litt mer ordrett:
Die Eigenschaften, die man haben sollte, um Rechtsanwalt zu werden, sind beispielsweise: bestimmtes Auftreten, Einfühlungsvermögen, Überzeugungskraft, kritisches und logisches Denkvermögen.

03.04.19 08:34
Mange hjertelige takk for den råkule hjelpen!

31.03.19 14:32
Hei! hvordan skriver man på tysk "jeg liker å diskutere, og jeg tenker at det er en jobb
som passer meg?"

31.03.19 15:10
Du kan f.eks. skrive: ”Es macht mir Freude zu diskutieren, und ich denke, die Tätigkeit
(alternativt: Beschäftigung, Arbeit, Stelle, Position) paßt (alternativt i nyere
skirvemåte: passt) zu mir.“

31.03.19 19:13
Tusen takk!

31.03.19 19:56
"passt" ist keine Alternative, sondern die einzig gültige Schreibweise. Der Satz
klingt nach Bewerbungsschreiben, da sollte man sich an die neue Rechtschreibung
halten, wie auch immer man persönlich zu ihr steht.

31.03.19 22:01
Enig! Hadde samme tanken. Hater den nye rettskrivingen men her må det bli den.

31.03.19 22:55
Ich habe nicht die Absicht, hier eine Diskussion über deutsche Rechtschreibung vor
und nach den Änderungen von 1996 zu beginnen. Es ist allerdings völlig daneben, zu
behaupten, daß "passt" die "einzig gültige Schreibweise" sei. "Passt" ist die
Schreibweise, die verbindlich an Schulen gelehrt wird, und es ist Behörden, Verlagen
und anderen freigestellt, ihren Mitarbeitern "passt" im Schriftverkehr
vorzuschreiben. Das Bundesverfassungsgericht hat in seinem Urteil zur
Rechtschreibänderung aber folgendes festgestellt: "Soweit dieser Regelung (nämlich
der Rechtschreibsänderung) rechtliche Verbindlichkeit zukommt, ist diese auf den
Bereich der Schulen beschränkt. Personen außerhalb dieses Bereichs sind rechtlich
nicht gehalten, die neuen Rechtschreibregeln zu beachten und die reformierte
Schreibung zu verwenden. Sie sind vielmehr frei, wie bisher zu schreiben". Damit ist
es weiter möglich, "paßt" zu schreiben, und niemanden steht es zu, hierüber
apodiktisch zu urteilen, wie 19:56 es sich anmaßt!!! Nota bene: Wenn 14:32
anscheinend mit einem Anwaltsbüro in Kontakt steht, halte ich eine konservative
Orthografie für gar nicht einmal unangemessen.

31.03.19 23:24, BeKa de
Trotzdem gibst du hier dem Fragesteller Steine statt Brot, wenn du bei
deinem Übersetzungsvorschlag die alte Rechtschreibung anwendest.

Im Übrigen wird in allen Anwaltskanzleien, die ich kenne (und das sind
einige) nach den "neuen" Rechtschreibregeln geschrieben.

Gruß
Birgit

28.03.19 08:31
Kan man egentlig si noe som "Det finnes ingen vei for å oppnå et variert språkbruk annen
enn å pugge gloser"? Eller høres det løyent ut? Mange takk.

28.03.19 08:44
Nei.
Det finnes ingen annen vei ... enn ...
Din versjon er direkte oversatt fra engelsk: ... other than ...

28.03.19 09:00
Det finnes ingen annen måte å oppnå et variert språkbruk på
enn ved å pugge gloser.

28.03.19 09:22
Er dere helt sikre på dette? For jeg mener å ha støtt på det!

28.03.19 12:18, Mestermann no
Hva du har støtt på, er ikke egentlig så interessant. Du kan ikke skrive eller si det som står i ditt opprinnelige
spørsmål, det er feilaktig og dessuten en anglisisme.

Det 09:00 skriver er den riktige måten å uttrykke det på.

28.03.19 12:34
Og du kan ikke bruke uttrykket løyent. Det betyr morsomt, gledelig.

28.03.19 13:27, Mestermann no
Dvs. 09:00 ligger nesten rett:

Det finnes ingen annen måte å oppnå en variert språkbruk på
enn ved å pugge gloser.

28.03.19 20:35
Løyen betyr rart på Vestlandet. Jeg bare sier det.

Ellers mange takk for svarene - især til Mestermann for sitt hyggelige avklarende svar.

Det kan godt hende jeg kommer tilbake til spørsmålet litt senere i kveld når jeg har klart
å komme meg hjem og har kunnet saumfare det hele litt nøyere.

Det kan godt hende jeg blander denne ikke xyz annen greie med noe annet. Men det er
sikkert og visst at det ikke er engelsk selv om jeg faktisk kan engelsk nesten på samme
nivå som norsk. Enten det nå anses som passelig bra eller tvert imot.

At det er "en" og ikke "et" bruk må jeg nesten tygge litt på. Det er jo et jordbruk,
ikke sant? Ja, men likevel er det jammen bruken av et verb.

Så da blir det selvsagt språkbruken og ikke språkbruket. Hufda. Språket er da ikke en
åker, skjønt det også skal dyrkes for å omsider kunne høste språkets grøde. Hver dag, hver
dag, hver...

28.03.19 21:15
Jeg fant ut hva jeg ble forvirra av. Det var faktisk forklaringen Mestermann gav meg for en liten stunden siden på mitt spørsmål her:

https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/27857

Så Mestermann konkluderte på trådens ende helt riktig med at jeg ikke enda hadde forstått det hele fullstendig. Det fremstår fortsatt som litt rart med denne

"Før han hadde rukket å komme frem til noen fornuftig forklaring annet enn den
åpenbare, svingte politibilen inn ved ..."

Jeg forandret visst i hukommelsen dette til

"Før han hadde rukket å komme frem til noen fornuftig forklaring annen enn den
åpenbare, svingte politibilen inn ved"

Jeg forstår Mestermanns eksempelsetning:

"Det var ikke noe å gjøre, annet enn å gi opp".

Men dette er etter mitt grammatikalsk skjønn en annen konstruksjon med "noe annet" som selvstendig objekt enn "noen fornuftig forklaring annet enn den åpenbare" der "annet" ser ut til være et adjektiv til forklaring - ser man bort fra at det står i feil kasus.

29.03.19 01:47
Kan noen endelig sette en stopper for dette meningsløse skvalderet?

30.03.19 11:07
Heisan Forum!

Jeg ville også vært meget interressert i svar på spørsmåle i 21:15.

Hassan

30.03.19 13:04
Det er bjoern som skriver disse innleggene.

30.03.19 13:05, Mestermann no
Ja, det er vi klar over. Moderatorene vil nå gå til forumets eiere og be om at forumet lukkes for andre enn
registrerte brukere. Denne aktiviteten er helt ødeleggende. De fleste andre faste brukere har forlatt forumet pga.
"ausufern" fra én enkelt persons side.

31.03.19 12:20
Sånn har han holdt på i flere år med å gjøre dette forumet til sin egen norskkurs. Enig i at forum lukkes for andre
enn registrerte brukere.

01.04.19 00:17, Geissler de
Enda et langt innlegg der du retter helt ubegrunnede anklager mot Mestermann. Sånt sletter
jeg selvsagt.
Jeg er faktisk enig i at verbalinjurier ikke bør ha noen plass her i forumet, de slettes
også.

27.03.19 16:00
Hei:)
Hva kaller man en kvinnelig brannmann?

27.03.19 18:18
på tysk eller på norsk?

27.03.19 19:26, Mestermann no
Den offisielle yrkesbetegnelsen er brannkonstabel.

26.03.19 23:00
Stikkord: ad gangen, av gangen, om gangen
Er det egentlig riktig med

"Hvorfor ble det brukt kun ett helikopter av gangen?" ( https://resett.no/2019/03/26/norge-blir-igjen-verdensmester-i-selvskryt/ ) ?

Jeg ville jo skrevet "om gangen".

26.03.19 23:54, Mestermann no
Det kan hete: om gangen, av gangen, ad gangen. Betydningen er i alle tilfeller den samme, så her kan man
velge det som faller naturlig for en.

(En ytterligere, foreldet form er "i gangen", men det skriver og sier man ikke lenger.)

27.03.19 00:03
Mange takk! Det hadde jeg ikke trodd. Så bra at jeg ikke foreslo å rette på feilen...

27.03.19 00:27, Mestermann no
Hvis du går til NAOB og taster inn "av gangen" kommer du rett til oppslaget som forklarer dette. Jeg håper ikke
innlegget ditt ble opprettet for å kunne lenke til enda en artikkel i resett.

27.03.19 08:45
Hvis du vil rette noe, (så) er det den overstadige og unødvendige bruken av "så".

26.03.19 11:10
Stikkord: Pronomen i ordboka
Jeg synes det burde vises hvilket pronomen de ulike verbene tilhører. Eks. Denke an

26.03.19 12:47, Mestermann no
Eller denke nach, denke über, denke von. Hvilken preposisjon synes du er den riktige å angi?

Hvis du slår opp i f.eks. Kunnskapsforlagets norsk-tyske ordbok, finner du eksempler på de mange måtene verb
og preposisjoner brukes sammen.

27.03.19 12:45
Det kan også være til hjelp å slå etter i "Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache":

https://www.dwds.de/

25.03.19 07:32
Heter det egentlig i det siste eller på det seineste? Eller går det an å si begge deler?

25.03.19 09:45
Begge deler, men det heter på det seneste.

25.03.19 10:21, Mestermann no
Jeg vil vel hevde at "på det seneste" er en svesisme dannet etter "på det senaste", og at "i det siste" er det
riktige, norske uttrykket. "I den seneste/senere tid" er derimot gangbart.

Om man derimot vil velge "seneste" eller "seineste" er helt valgfritt; "sein" er den mer radikale formen skriftlig.

25.03.19 10:43
Enig med MM. «På det seneste» er ikke norsk, men svensk.

25.03.19 14:51
På sistone ( hehe )

25.03.19 22:53
Jeg har det jo fra en dansk film. Men så sier vi det at det heller skal hete "i det siste". Det er det som jeg er kjent med fra før også.
P.S.: "Seineste" eller "senaste" eller "seinaste" er det jo mange som sier...men jeg innrømmer at det stod "seneste" i underteksten....

Mange takk.

26.03.19 05:08, Mestermann no
Dansk er ikke norsk.

26.03.19 15:23
"I senere tid" er også mulig.

24.03.19 14:35
Stikkord: Cordhose, kordbukse, kordfløyelsbukse
Wie nennt man eine Cordhose auf norwegisch?

24.03.19 15:24
kordbukse

24.03.19 20:16, Mestermann no
Også: Kordfløyelsbukse.

22.03.19 21:14
Jeg stilte et spørsmål i morges om det var riktig med et uttrykk som "gratulerer med gjenoppreist" leg leste et eller annet sted på nettet.

Men det ser ut til å være vekke! Eller har det blitt slettet? I så fall: Hvorfor det!?

22.03.19 22:31, Mestermann no
Uttrykket er iallfall svært merkverdig. Man kan ellers gratulere med det meste, f.eks. med dagen, med vel
overstått, med vel gjennomført osv., men jeg har aldri støtt borti at noen gratulerer "med gjenoppreist". Det lyder
feil i mine ører. Men man finner mange rare språkblomster på nettet.

23.03.19 06:00
Mange takk! I så fall er det feil. Noe jeg også ville sagt. Man sier jo heller ikke
"Gratulerer med gjenåpnet" om en butikk som har vært stengt en stund. Enda verre:
"gratulerer med oppusset".
Nei, her må det nok et substantiv til: gratulerer med gjenoppreisning, gjenåpning,
oppussing.

21.03.19 16:45, Anna Dotothee
Hallo Forumsnutzer,

Wie würdet ihr am besten den Ausdruck "schon noch" übersetzen,
z. B. in
- "Warten Sie nur", sagte der Verkäufer zum Elch, "Sie werden schon noch eine Gasmaske
benötigen". oder
- "Dafür wird sich schon noch eine Lösung finden" oder
-"Das wird er schon noch bereuen".

Im zweiten Beispiel würde ich einfach nur "nok" gebrauchen, aber bei den beiden anderen?

Im Voraus vielen Dank für eure Vorschläge!

21.03.19 16:51, Anna Dotothee no
Ich meine natürlich: Hallo Forumsnutzende :-) bzw, Forumsnutzer und -nutzerinnen! :-)

21.03.19 18:03, Mestermann no
"Schon noch" er en fast, retorisk frase som ikke uten videre kan oversettes med en annen, fast frase. Både
"schon" og "noch" kan til norsk i visse tilfeller oversettes med "nok", men også med andre ord og på andre måter.

"Bare vent," sa selgeren til elgen, "De kommer garantert til å trenge en gassmaske".
"Dette kommer det nok til å finnes en løsning på"
"Dette kommer han sikkert til å angre på".

21.03.19 19:45
"schon noch" = "nok engang"

"Men pas på du kommer nok engang til at bøde for det" (Henrik Ibsen: En folkefiende)

21.03.19 19:55
P.S.: Man kann vielleicht über die Notwendigkeit von "engang" diskutieren.

Man kann "nok engang" auch als "schon noch einmal" übersetzen.

Aber als Halbnorweger würde ich bei spontan-intuitiver Übersetzung von "schon noch" das "engang" an das "nok" anhängen.

Selvsagt kunne man utelatt "engang" også: "Men bare vent, du kommer nok til å bøte for det."

Men i så fall ville jeg heller oversatt med: "Aber warte nur, Du wirst schon dafür büßen." Det mangler "noch" på en måte selv om "nok" er det samme som "noch"...

21.03.19 20:35
Schon noch kan bare av og til oversettes med «nok engang», og ikke i de tilfellene OP spør etter. Det 19:45 (+
19:50) skriver, er derfor bare egnet til å forvirre.

21.03.19 21:15
Fint om «der Halbnorweger» snart kan slutte å stole på intuisjonen sin. Den tar nemlig som oftest feil.

21.03.19 21:56
I visse sammenhenger kan " saktens benyttes.

21.03.19 22:53, Mestermann no
Ja, såvel "saktens" som "vel", "nok", "antagelig" og flere andre ord og vendinger er mulige å bruke. Som tidligere
nevnt er "schon noch" en retorisk frase. Den kan ha flere innhold. Alle språk har slike fraser som ofte ikke gir
mening hvis man oversetter dem direkte, ord for ord. Sml. f.eks. engelsk "as it were", som slett ikke betyr "som
det var", men "så å si", "liksom", "på en måte".

22.03.19 08:58, Anna Dotothee no
Herzlichen Dank für Vorschläge und Erklärungen.

Ja wirklich, solche rethorischen Füllwörter und Frasen sind echt selten mit ein und der
gleichen Frase übersetzbar - und erst beim Übersetzen fällt mir auf, wie viele solcher
Ausdrücke wir gemeinhin verwenden.;-)

21.03.19 11:48
Hei i Heinzelnisse-land,

hvordan oversetter man: Er kann nicht einmal über den eigenen Tellerrand sehen!
Han kan ikke en gang se ???????..........

Takk for hjelpen fra Claus i Kristiansand

21.03.19 12:56, Geissler de
Han har en meget snever horisont.

21.03.19 17:18
Han ser ikke lenger enn til sin egen nesetipp.

22.03.19 14:01
Hei Geissler, hei kl. 17.18.

Takk skal dere ha for forklaringene.
Jeg synes den tyske uttrykk er morsommere enn den norske oversettelsen. Er der kanskje noen som vet hvor det kommer fra med "Tellerrand"?

God helg fra Claus i Kristiansand

22.03.19 14:54, Mestermann no
Vet ikke, men det er jo nærliggende å tenke seg at den som har tallerkenkanten som horisont, bebor en meget
liten verden.

21.03.19 09:04
Heter det egentlig "i mangt henseende" på norsk?

21.03.19 09:28, Mestermann no
Det er feil. Henseende er hankjønn, og kan derfor ikke være "mangt", som står til intetkjønnsord: mangt et hus,
mangt et barn.

Mang en henseende brukes imidlertid så godt som aldri.

Den vanligste formen er med flertall "i mange henseender" eller mer gammeldags "i mange henseende".

22.03.19 05:08
Mange takk!

21.03.19 07:45
Innlegg fra et forum:

"Senegaleseren uttaler at ønsker å demonstrere..."

Er dette rett norsk med "at ønsker"? Jeg mener å ha kommet over dette allerede noen ganger
før. Såvidt jeg husker er vel også at den gamle dansk-norske formen for "å"? Danskene
bruker vel fortsatt en den "at" der man i dagens norsk ville brukt "å". For eksempel: Han
visste ikke at hjelpe seg på en annen måte enn...

Men i det siterte innleget er det ikke bare brukt at istedenfor å, men også den flekterte
formening "ønsker" i stedet for infinitiven "ønske". Det virker jo rart...

21.03.19 09:23, Mestermann no
Det er en trykkfeil.

Infinitivsmerket på moderne norsk er alltid "å": Å hoppe, å gå, å høre. På dansk er det "at": At hoppe, at gå, at
høre. (På svensk er det "att": att hoppa, att gå, att höra). I tekster som er mer enn 70 år gamle finner man
stundom også på norsk "at" som infinitivsmerke, men i den siterte teksten mangler ganske enkelt et ord.
Setningen skal lyde: "...uttaler at han ønsker å demonstrere".

22.03.19 05:12
Mange takk! Det lyder meget plausibelt at han ble glemt i setningen!

20.03.19 18:10
Stikkord: Schermaus, vånd, Wühlmaus
Hei,
vet noen av dere (som kanskje er biolog eller naturvitenskapelig interessert i tillegg) hva "Wühl- oder Schermaus" heter på norsk? Har dessverre ikke funnet svaret i ordbøkene mine.

20.03.19 19:40
Der lateinische Name ist Arvicolinae
Damit findest du sicher etwas Passendes auf norwegischen Seiten, zB hier:
https://snl.no/korthalemus

20.03.19 19:41, Geissler de
Når man stiller spørsmål om navn på dyre- og plantearter, anbefales å bruke det
vitenskapelige navnet, ellers kan det bli rot.

Når det er sagt, går jeg ut fra at du sikter til dyret Arvicola amphibius, som på tysk
heter Ostschermaus eller simpelthen Schermaus. Dette dyret heter vånd på norsk.

Mener du derimot underfamilien Wühlmäuse (Arvicolenae), så kalles disse korthalemus
norsk.

20.03.19 21:15, Mestermann no
Et enkelt tips til hvordan man kan finne slike begreper på andre språk:

1. Gå til Wikipedia og finn artikkelen om begrepet på tysk. Taster man inn Schermaus på tysk Wikipedia, blir man
sendt videre til: https://de.wikipedia.org/wiki/Ostschermaus

2. Se nærmere på oppslagssiden i Wikipedia. I spalten til høyre finnes en rekke lenker med blå skrift, bl.a. en
gruppe lenker som heter "In anderen Sprachen". Der finner du en rekke språk, bl.a. en lenke merket "Norsk".
Trykker du på den, blir du sendt videre til den norske artikkelen om det samme begrepet:
https://no.wikipedia.org/wiki/Vånd

På den måten slipper andre å lete på internett for deg.

20.03.19 14:12
U-lyd
Ble det i gammelnorsk tid skilt mellom uttalen av u-lyden i «hus» og u-lyden i «munk»?
Dersom uttalen av disse to ordene var lik den gangen, må det ha skjedd en lydforskyvning
i mellomnorsk tid. (1350-1500) Og denne lydforskyvningen er ikke markert i skrift.
Ordene «hus» og «munk» blir skrevet med samme vokal, sjøl om uttalen er forskjellig.
Slik sett må det være krevende for en utlending som skal lære norsk å holde greie på
uttalen av disse ordene. Jf «spülen», «spulen».

20.03.19 15:46
Skrivemåte på gammelnorsk: hús,n munkr,m.
Er det slik at dagens skriftsystem gjenspeiler den uttalen disse ordene hadde i
gammelnorsk?

20.03.19 16:37
ja

20.03.19 21:35, Mestermann no
Dette er vanskelig for utlendinger som skal lære norsk, og vanskelig for norske barn som skal lære å skrive.

Ordet sukker kan som kjent bety verbet (å sukke) når det uttales med den spisse u-lyden ("u") (og tonem 2), mens
det betyr substantivet sukker (søtningsmiddelet) når det uttales med rund u-lyd ("o") (+ tonem 1).

Følgen er at barn som lærer å skrive, til å begynne med gjerne skriver "sukker" når de mener å sukke, men
"sokker" når de mener søtningsmiddelet. Da må de voksne forklare at det ganske riktig finnes noe som heter
"sokker", men som slett ikke uttales med o-lyd, men som "såkker", og betegner et plagg vi har på føttene. Det de
voksne ikke forteller, er at det også finnes et ord "sokker" som faktisk uttales med o-lyd, men som er et slangord,
et verb som betyr at noen utfører fellatio.

Så det er ikke helt enkelt. Norsk rettskrivning er ikke lydrett, men historisk. Vi har en rekke ord som skrives litt
annerledes enn de uttales, som "regn", "tjern" osv. Ordet "jeg" uttales som kjent "jæi" og ikke "jegg". Men en
gang i tiden har det vært uttalt omtrent som "jek". Den eneste trøsten får være er at engelsk ortografi er enda
vanskeligere. På engelsk kan ord stundom skrives fullstendig ulikt uttalen, inklusive helt vanlige ord som "girl",
"shoe", "eye" osv. Man må rett og slett lære seg dem ett for ett, som på norsk. Av den grunn er det svært vanlig
med stavekonkurranser i skolen i engelskspråklige land. Dette ville kanskje vært et eksempel til etterfølgelse i
Norge.

21.03.19 07:36
Hva er annerledes i uttalen av regn og tjern i forhold til skrivemåten?
Jeg ville jo sagt "rein" om regn, men jeg kjenner til nordmenn som uttaler regn nøyaktig
sånn som det skrives. Og tjern er vel bare tjern?

21.03.19 09:24, Mestermann no
Den vanligste uttalen av regn er "ræin", og av tjern "kjærn". Litt etter hvor i landet du kommer fra, vil uttalen av
disse ordene variere.

21.03.19 12:42
«Ordet sukker kan som kjent bety verbet (å sukke) når det uttales med den spisse u-lyden
("u") (og tonem 2), mens substantivet sukker (søtningsmiddelet) når det uttales med rund
u-lyd ("o") (+ tonem 1).»

I språkhistoria kan man lese at u-lyden opprinnelig ble uttalt som o, altså på samme måte
som på tysk. Jeg tolker det slik at "hús" først ble uttalt med rund u-lyd («o»).Siden har
det skjedd en lydforskyvning, og hus blir uttalt med spiss u-lyd («u»).

På tysk bruker man bokstaven ü for å gjengi lyden i verbet «spülen», en såkalt
omlydsvokal. Er den spisse u-lyden(«u») på norsk en u-omlyd? Kunne man ha brukt den
latinske bokstaven ü eller bokstavene ue for å gjengi den spisse u-lyden?

21.03.19 17:54, Mestermann no
Vokalforskyvningene i norsk fra senmiddelalderen og fremover er et stort og innfløkt tema.

Den spisse u-en kan ikke regnes som en omlyd, tvert imot. Det vises bl.a. ved at standarduttale av vokalen, slik
den står i alfabetet, er spiss eller trang, som i "sukke". Det er når den uttales som en norsk standard-"o" (som i
"lukke") at man sier at uttalen er forskjøvet. Tilsvarende gjelder for "o", (som uttales som tysk "u"). Det er
standarduttalen av bokstaven, som i "bord", "Tor". Når uttalen blir som "å" (tysk "o"), er uttalen forskjøvet, som i
"morken", "for".

Den spisse, norske u-en og tysk ü er ikke samme lyd. Ü eller ue kan derfor ikke erstatte u i skrift eller uttale. I
lydskrift bruker man tegnet ʉ for det som kalles rundet, trang u-lyd, som i "hus". Den tyske ü-lyden har såvidt jeg
husker tegnet ũ.

Som tidligere forklart i denne tråden, er allikevel ü-lyden det nærmeste man på tysk kommer den norske, trange
u-en. Av didaktiske grunner bruker man ofte den som hjelpemiddel når en tyskspråklig elev skal finne en
akseptabel uttale av vokalen, som i likhet med norsk y er vanskelig.

21.03.19 18:10
Den spisse u-lyden på norsk er kanskje en heving fra heving fra "o" til "u" heller enn en
u-omlyd?

München: heving, så i-omlyd med diftongering o > u > ui?/ (Hebung, dann i-Umlautung mit o >
u > ui?)

12:42

21.03.19 18:32
Vokalforskyvninger er et stort og spesialisert tema. I denne sammenheng har det vel mest teoretisk interesse.

20.03.19 08:07
Stikkord: Asbjørn, Esben, Espen
Er fornavnet Esben på skandinavisk det samme som Sebastian på tysk? Ser at det finnes folk
som heter Esben Sebastian Karlsen eller lignende. Som tyder på at Esben og Sebastian er
forskjellige navn. Men er det det? Jeg holder en knapp på at "Esben Smed" (som er
"kjempesjovt" i den aktuelle sesongen av bedrag III) betyr Sebastian Schmied.

20.03.19 08:29, Geissler de
Esben har ikke noe med Sebastian å gjøre. Det er en moderne variant av det norrøne navnet
Ásbiǫrn. Som mange norrøne navn er også dette sammensatt av to ledd, "Áss" (en norrøn gud)
og "biǫrn" (bjørn).

20.03.19 10:16, Mestermann no
Legg ellers merke til at navnet på norsk fortrinnsvis staves med p: Espen (som i Espen Askeladd). Esben er
vanligvis den danske varianten.

21.03.19 07:23
Mange takk. Fint navn for en skuespiller i den absolutte særklasse.

18.03.19 22:55
En journalist skriver det følgende:

"Da er det ikke sikkert at det er de mest bombastiske utsagnene som bør frem."

Er det noen som vet hva det betyr å "bø frem"? Finner ikke ordet hos NAOB! I Heinzelnisse
står det noe om å skremme en. Men det passer jo ikke. Mange takk.

18.03.19 23:03, Geissler de
Jeg forstår det slik at det er modalverbet burde som her brukes uten verb i infinitiv;
man kan kanskje tenke seg „komme“ i tillegg:
... som bør [komme] frem.

19.03.19 02:10, Mestermann no
Som Geissler skriver, er det ganske riktig burde vi møter her.

Verbet bøyes slik: å burde - bør - burde - har burdet.

Betydningen er: som passer, sømmer seg, som tilkommer, som er plikt, som er rett, rimelig, tilrådelig, ønskelig
samt også: som er sannsynlig.

Man bør passe på å gjøre lekser
Ingen bør snakke stygt om en annen
Det bør komme regn snart!
Hvis gråværet fortsetter, bør det komme regn i ettermiddag

Sml. også uttrykket "som seg hør og bør", tilsv. tysk "wie es sich gehört und gebührt".

Eksempelsetningen som 22:55 gir, er fullstendig uten tillegget av "komme", som Geissler foreslår, men er heller
ikke feilaktig med "komme".

19.03.19 07:19
Mange takk! Kjenner jo selvsagt til verbet bør. Men det hadde ikke jeg kommet på her at det dreide seg om "bør" uten ytterligere verb. Jeg ville foretrukket "når frem" eller lignende.

19.03.19 18:51, Geissler de
For å presisere: Jeg mente ikke at setningen ikke var riktig eller fullstendig uten
"komme". Det foreslo jeg bare for å tydeliggjøre meningen.

At modalverb brukes uten etterfølgende infinitiv i visse sammenhenger, er jo ikke
ukjent, hverken på norsk eller på tysk:

Hvor skal du?
Ich muss in die Stadt.

Og, blant yngre tyskere:
Kann ich ein Eis?

20.03.19 08:35
Nei, jeg forsto det ikke sånn heller at du mente si det manglet noe her heller. Jeg er
også klar over at hjelpeverb til tider brukes uten hovedverbet. Setninger som kann ich ein
Eis anser jeg derimot som feil. Jeg synes fortsatt det er noe som skurrer ved reporterens
setning med "bør". Og jeg tror jeg vet hva det er også. Jeg synes det mangler et passende
hovedverb. "Komme frem" passer ikke sånn helt. For det handler seg ikke om noe som skjer
av seg selv. Betydningen jo: som bør brukes, bør settes inn. Og det passer ikke til
"frem". Kanskje man kunne brukt "utsagn som bør trekkes frem". Trekker man frem et utsagn
på norsk? Tviler nesten litt.
Men glem det. Jeg har jo forstått hovedpoenget. Det her er snarere et spørsmål om fint
norsk. Et stilistisk spørsmål. Kanskje det også er idiomatisk for seg selv med å "burde
eller skulle frem" uansett uten at jeg har fått dette med meg.

20.03.19 10:45, Mestermann no
Du får tvile alt du vil, men det er ikke noe i veien hverken med setningen som den står ("bør frem"), eller dersom
den hadde inneholdt "komme frem".

Det du driver med kalles overkorreksjon, noe som er vanlig når man lærer et fremmedspråk. Man er opptatt av at
man skal tale og skrive helt korrekt, og derfor lager man gjerne ekstra innviklede, men formelt riktige
konstruksjoner.

En konstruksjon som "Hallo, Peter, würdest du bitte mitkommen um Lebensmittel einzukaufen?" er naturligvis like
riktig som "Peter, kommst du mit einkaufen?", men det er fortrinnsvis den siste som brukes muntlig.

Uttrykket "fint norsk" er forøvrig ikke gangbart. Å snakke "fint" betyr at man forsøker å vise at man tilhører
overklassen (= "de fine") ved å bruke spesielle signalord og vendinger som ikke er naturlige for en. Derimot betyr
uttrykket "godt norsk" at man snakker riktig, idiomatisk og variert.

18.03.19 07:55
Står man ved terskelen til en ny verdenskrig eller på terskelen av en krig?

18.03.19 07:57
Her brukes preposisjonen til:

På terskelen til huset
På terskelen til et nytt liv

19.03.19 07:19
Mange takk!

18.03.19 05:32
Stikkord: kjære vakre vene, kjære vene, ven, vene
Hva betyr egentlig "Men kjære vene"?
Synes det virker rart. Men går ut fra at den som skriver dette er dannet nok for ikke å
skrive vene istedenfor venner. Mange takk.

18.03.19 07:48, Mestermann no
Nei, det har ikke noe med "venn" å gjøre, men med ven, som er et positivt adjektiv og betyr pen, vakker, snill,
elskelig, god: En ven gutt, vene folk. På dagens norsk er det nok temmelig arkaiserende eller litterært, men har
overlevd i faste uttrykk som:

"Men kjære vene" = "men snille deg", "du store min", "hva er det du sier?".
"Men kjære vakre vene" = et uttrykk lånt direkte fra folkeeventyrenes vokabular, og betyr "vær så snill".

18.03.19 21:49
Mange takk! Spennende.

17.03.19 12:29
Hei

Kann ich folgende Begriffe so übersetzen

Abendlektüre - kveldslektyre
Sonntagslektüre - søndagslektyre
Wochenendlektüre - helgelektyre

Danke euch!

17.03.19 14:09
Kannst Du. Statt "-lektyre" kannst Du auch "-lesning" übersetzen.

17.03.19 15:00
Danke dir!

16.03.19 11:49
Om det at bilen blir tildekket av snø som følge av kraftig snøfall: kunne man sagt at
bilen blir snødd igjen eller at den blir snødd til? Eller begge deler tilmed?

16.03.19 12:09
Snø igjen bruker man om passasjer eller romlige forhold: oppkjørselen var snødd igjen, gårdsplassen var snødd
igjen.

En bil, derimot, er nedsnødd.

16.03.19 12:13
At noe er snødd til brukes også mest om romlige forhold og flater: plenen var snødd til. En gjenstand eller person
er nedsnødd.

16.03.19 13:18
Mange takk, dere to.

Da kan man altså si begge deler angjeldende arealer, mens man heller ville benyttet seg av "nedsnødd" i forhold til personer eller enkle ting.

I Heinzelnisse står det "snødd igjen" som oversettelse av zugeschneit.

Terrenget var snødd igjen, men også hele området var snødd til. Hva gjør man om man har bruk for det tilsvarende adjektivet?

I det tilsnødde landskapet sto det en ensom nedsnødd snøscooter?

Jeg ser at det også finnes ordet gjensnødd (men ikke igjensnødd!?) slik at man antakelig også kunnet befinne seg i gjensnødde områder...?

16.03.19 19:40
Blås i hva som står i Heinzelnisses ordbok. Skaff deg en ordentlig ordbok.

13.03.19 00:38
Hi igjen.

I en diskusjon over noen pils fremførte jeg påstanden om at bruck i Innsbruck og brücken i Saarbrücken ikke refererer til broer, men knekk på elvene Saar og Inn. Er jeg helt på jordet?

Perkins

13.03.19 08:53, Wowi
Fra Wikipedia:
Innbruck:
Aus diesem befestigten Markt- und Handelsplatz entstand das erstmals 1187 urkundlich erwähnte und mit dem Marktrecht ausgestattete „Insprucke“.[13] Der lateinische Name Innsbrucks Oeni Pons oder Oenipontum (von oenus Inn und pons Brücke) ist darauf zurückzuführen.

Saarbrücken:
Der Name der Stadt bedeutet genau das, als was er heute erscheint: Eine Brücke über die Saar. Der Name geht auf ein frühalthochdeutsches *Sara-bruggia zurück.

Du er på villspor.

13.03.19 09:28
Ja, "bruck" er en sørtysk / dialektalt variant av bro.
Über sieben Brücken mußt du gehen ville blitt til
Über sieben Brukk'n mußt du gehen ;-).

13.03.19 10:57, Geissler de
Enig med Wowi og 09:28.
Jeg lurer forresten på hvilket ord du tenkte på som kunne referere til en knekk i elva og
som så skulle blitt til bruck eller brücken.

13.03.19 11:18
Så fint at jeg nå vet at jeg har broer over elvene til å komme meg tilbake fra villsporet!

Takk.

Perkins
PS. Til dere som ikke vet hvor "Über sieben Brücken mußt du gehen" kommer fra er dette en sang av DDR gruppen Karat, utgitt i 1975.

Og, joda, jeg vet at Peter Maffay hadde en hit med den i 1980 (D # 4).

13.03.19 12:26
Hei Geissler kl. 10.57,

Jeg kunne tenke meg at Perkins har kanskje tenkt på "Bruch"?

Vennlig hilsen fra Claus

13.03.19 14:40
For ordens skyld: „Brücke“ i „Saarbrücken“ kan ha to betydninger. For det første kan det
henvise til en bro. For det andre kan ”Brücke” oversettes med ”brygge” og referere
derved til en plass, der båter legger til. Historisk sett tenker jeg at det først fantes
en brygge ved Saarbrücken før tettstedet vokste til slik at det oppsto behov for en bro.

14.03.19 08:42
Brygge er jo phonetisk nærmere Brücke enn bro er det! Selv om hovedbetydningen av Brücke i
dag er bro / bru. Utover dette betegner jo Brücke også det stedet der en styrmann på et
skip holder til. Hva noe mere det blir på norsk... Det er vel ikke brygge det og?
P.S. Visste ikke jeg at låten hadde blitt stjelt fra en østtysk gruppe. Tja, der ser man..

14.03.19 09:22
Styrmannen på et skip står på broen.

14.03.19 10:30
Står på broen i styrhuset.

14.03.19 11:14
Nei, en farkost kan ha et styrhus, men ingen bro, eller en bro, men intet styrhus.

15.03.19 08:50
Der tar 11:14 selvsagt helt feil. Bare les her:
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bro_(skip)
Så det heter faktisk også bro på norsk når det er snakk om Brücke på et diggert skip.
Akkurat som på tysk. Det spørs tilmed hvilket av de to språkene som har leiet inn begrepet
fra det andre. Men tanke på hvem som før var stormakten på sjøden ville det ikke virket
rart om den opprinnelige bruken stammer fra norsk.

15.03.19 08:54
P.S. Jeg har muligens missforstått 11:14. Om han ikke mente si at det ikke finnes en bro
på store skip, men at det enten eller er et styrehus eller en bro på et fartøy.
Det kan ikke jeg si noe om. Det lyder plausibelt. Jeg kunne tenkt meg at en båt har et
styrehus og et skip har en bro.

15.03.19 10:38
@08:54: Du har misforstått det 11:14 skriver. En bro på et sjøgående fartøy er ikke det samme som et styrhus.
En bro på et skip kan være åpen eller innebygd.

Mindre farkoster uten bro kan allikevel ha styrhus.

16.03.19 07:23
Mange takk, 10:38.

20.03.19 11:24
@14.40: Habe eben mal bei Wikipedia vorbeigeschaut; es war wohl so, dass es zuerst die Brücke (und davor wahrscheinlich eine Furt)gab, die dann später zu einer Ansiedlung führte. Aber 'Brücke' war es auf jeden Fall und nicht etwas Stegähnliches.
Mvh RS.de

12.03.19 13:30
Stikkord: fullrigget, Rahsegel, Schratsegel, skvær-rigget, Vollschiff
Liebes Forum,
könnt Ihr mit bitte sagen, was ein "skvær-rigget seilskip" auf Deutsch ist?
Danke sehr und viele Grüße von Malin

12.03.19 14:37
Skvær-rigget oder fullrigget seilskip heisst auf Deutsch
ein Vollschiff - hat mindestens drei Masten.
Rigg : Takelung
Oddy

12.03.19 15:03
Tusen takk, Oddy!
Hilsen, Malin

15.03.19 14:13, Geissler de
Auf Englisch heißt das square-rigged und heißt so, weil die Segel viereckig (square) sind.
Den Typ Segel nennen wir auf Deutsch Rahsegel, er steht immer quer zum Kiel des Schiffs.

Alle anderen Segeltypen stehen mehr oder weniger parallel zum Kiel; diese nennt man
"Schratsegel", engl. "Fore-and-aft rigged sail"

16.03.19 17:02
Hei Geissler,

takk for opplysningen om "Schratsegel". Jeg hadde til idag kun hørt begrepene "Rahsegler" for segelskip mit "Rah" og "Gaffelsegler" for skip som fører segl som ligger langs skipet. Hvorfor heter det på tysk "Schrat"? Hva betyr "Schrat" tysk?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

17.03.19 15:14
schrat/schrad ist niederdeutsch und bedeutet schräg. (eigentlich schräg geschnitten, dazu gehören auch Schrader / skredder)

17.03.19 19:58, Geissler de
Og dette ordet er også opphavet til det norske ordet skrå.

12.03.19 10:55
Stikkord: Aussichten, vy, vyer
Hei.

NSB bekjentgjorde i dag at de nå har skiftet navn til "VY". Vil tyskere som kommer i billettluken for å bestille uttale dette som "FY", eller regnes dette som et "fremmedord" der V skal uttales V?.
"FY" er jo forøvrig en bra betegnelse på NSB`s virksomhet.

Perkins

12.03.19 12:16
Det blir kanskje " Why " på engelsk ?

12.03.19 12:54
Jeg testet dette på mine foreldre, som har litt kjennskap til norsk og uttalereglene,
men ikke egentlig snakker språket, og de trodde det var en forkortelse som skulle
uttales "Vau Ypsilon" på tysk eller tilsvarende på norsk uten at de viste hva bokstavene
heter på norsk.

13.03.19 10:29
Vy av fransk vue, avledet av voir "se". På norsk brukes vel ordet helst i flertall, vyer.
Tidligere NSB skal etter navneskifte bli en bedrift med store vyer om framtida.
Hvordan oversetter man vyer til tysk?

13.03.19 10:55
Hei,

vielleicht könnten man "Aussichten" für vyer benutzen?
Ein Betrieb mit rosigen-guten-phantastischen-hervorragenden-usw. Aussichten.

Vennig hilsen fra Claus i Kristiansand

13.03.19 11:07, Geissler de
Jeg går ut fra at tyskere vil uttale ordet som et fremmedord, altså med „norsk“ v.

Det er nok mer usikkert hva som kommer til å skje med y'en. Jeg kan tenke meg at en del
tyske turister vil bli fristet til å uttale den som /ai/.

„Aussichten“ er en bra oversettelse, forresten.

13.03.19 12:01
En vue uttales ifølge Duden [ɑ̃ˈvyː].Kan man på tysk uttale norsk vy (av fransk vue) [vyː]?

13.03.19 13:16
I internasjonal lydskrift gjengis fransk u og tysk ü med y. Det er en norsk uvane / feil å erstatte fransk u med y i ord som vue/vy, revue/revy, menu/meny. La en nordmann uttale München som Mynchen (høres ganske feil ut) og som Munchen (høres ganske riktig ut).

Som Geissler sier, vy kan bli vai, ev. vü. På Lufthansa fly til Oslo har jeg hørt at flytoget ble til flaituget (fly to get).

13.03.19 17:36
På norsk blir franske ord som vue og revue gjengitt etter prinsippet om lydrett eller
ortofon skrivemåte. Det samme prinsippet gjelder både på dansk og på svensk. Det er
Språkrådene i de tre landene som bestemmer.

Norsk: vy-vyen-vyer-vyene/revy-revyen -revyer-revyene.
Dansk: vy-vyen-vyer-vyerne/revy-revyen-revyer-revyerne.
Svensk: vy-vyn-vyer- vyerna/revy-revyn-revyer-revyerna.

Ad «norsk uvane/feil»: Her er det nok heller to forskjellige prinsipper for gjengivelse
av franske ord som støter sammen. Tyskland holder på en etymologisk skrivemåte, som viser
ordets opprinnelse.I Norden legger man vekt på en lydrett skrivemåte.

Ut fra hvilket prinsipp kan "vy bli vai"?

13.03.19 19:00
Du tar feil når du mener at gjengivelsen av fransk u med norsk y er lydrett. Dessuten er norsk og dansk y ganske forskjellig. Men y i vy/revy/meny osv. kan forstås ut fra et prinsipp om å skrive disse lånordene på samme måte på norsk/svensk/dansk. Det er godt mulig at den norske skrivemåten er overtatt fra dansk hvor y-en ligner mer på fransk u.

15.03.19 09:40
Språkrådet mener tydeligvis at bokstaven y i det norske alfabetet representerer det
franske fonemet på en god nok måte. Jeg er klar over at det franske fonemet [yː] bare
omtrentelig tilsvarer det norske fonemet [yː].

«Du tar feil når du mener at gjengivelsen av fransk u med norsk y er lydrett». Dette er et
stråmannsargument.

15.03.19 12:05
Greit nok at Språkrådet mener det. Men norsk u representerer fransk u på en enda bedre måte. Enda verre blir det når det anbefales å alfabetisere tysk ü med y.

15.03.19 12:59
Hva mener du om skrivemåten Muenchen for München? ;)
Jf. Muenchen.de -Das offizielle Stadtportal für München.

15.03.19 14:34, Geissler de
17:36 spør hvordan "vy" kan bli til "vai".

Svaret er enkelt. Tyskere uttaler gjerne ord som de ikke kjenner og som kunne være
engelske på en (tilnærmet) engelsk måte.

Her er noen eksempler:

  • Da vårt barn nr. 2 var på vei, foreslo kona mi (som er norsk) at vi kunne kalle det "Signe", dersom det skulle bli ei jente. Dette var en dårlig idé, syntes jeg, og demonstrerte hvorfor. Vi ba flere tilfeldig utvalgte tyskere uttale navnet, som vi hadde skrevet på en lapp. Mer enn halvparten uttalte det som engelsk sign.
  • Den tyske byggevarekjeden "toom" skal egentlig uttales "Tohm", men mange tyskere sier "Tuhm".
  • Den tyske kleskjeden Peek & Cloppenburg. Gjett hvilken del av navnet mange uttaler som et engelsk ord som betyr å titte, selv om det er et tysk etternavn.
  • Magnus Moan. Need I say more?
  • Jeg har til og med hørt navnet på den oberbayerske landsbyen "Valley" uttalt som et engelsk ord. (For ordens skyld: navnet uttales [faˈlaɪ], altså med trykk på andre stavelse).

Når tyske turister leser "Vy", tenker de garantert ikke på fransk "vue". De skiller
uansett ikke mellom engelsk "w" og "v", så det kunne like godt stått "Why" der.

15.03.19 14:39, Geissler de
@12:59
Det er både anbefalt og vanlig å erstatte tysk ä, ö og ü med ae, oe og ue, der umlaut ikke
er tilgjengelig, Denne regelen gjelder eksplisitt for nettadresser.

For en som er vant til dette, er det veldig rart å se norske adresser som barum.no,
bodo.no og ikke minst sprakradet.no.

15.03.19 17:44
Jeg forstår at skrivemåten må være Muenchen ved nettadresser.

Men hva med «domen im Dorf», das Prunkstück «FC Bayern Muenchen»? I det tilfellet er det
muligens tale om egennavn på lik linje med «Hotel Muenchen» og «Bar Muenchen»? Og de
har vel sine egne regler…

Ellers fant jeg en eldre artikkel med overskrift «Das Stadtrecht von Muenchen nach bisher
ungedruckten Handschriften ...» Var skrivemåten tidligere «Muenchen»?

Konklusjon. Uttalen av München med y er «fæl» og klein.(les: dårlig)

NB!deja vu subst.; el. déjà vu subst. (desjavy´; fransk 'allerede sett')
(Bokmålsordboka)

15.03.19 18:56, Geissler de
Jeg lurer veldig på hva du refererer til. Jeg aner ikke hva "domen im Dorf" skal være, og
jeg vet heller ikke hvor du fant skrivemåten "FC Bayern Muenchen". Klubben selv skriver i
hvert fall "München".

Og boken du nevner heter "Das Stadtrecht von München". Her kan du se selv:
https://bit.ly/2W60SER

15.03.19 19:28
München uttales på norsk som Mynchen, etter samme prinsipp som følges når vi uttaler København som
Kjøbenhavn (ikke som dansk «Køb’nawn») Paris som Paris (og ikke som fransk «Pari»), Roma som Roma (og
ikke som italiensk «Råma»), Moskva som Mås’kva (og ikke som russisk «Maskvá») osv.

På alle språk uttales fremmede stedsnavn nesten uten unntak etter vedkommende språks uttaleprinsipper. På
tysk blir Oslo til Åslå (og ikke «Uschlu»), Stockholm til Schtockolm ( og ikke Stokk-holm), mens København
skifter navn og blir til Kopenhagen, på linje med byer som Florenz, Rom, Mailand og Neapel.

Påstanden om at uttalen Mynchen er «fæl» og «klein» faller derfor på sin egen urimelighet. Vi karakteriserer ikke
andres uttale slik i forumet, så det er fint om du endelig kan slutte med det. Dine private preferanser er ingen
interessert i.

15.03.19 21:01
Y brukes på de nordiske språkene i lånord fra fransk: vy, parveny, aveny, revy mfl. Uttalen er ikke fransk, men
lydrett slik disse ordene blir uttalt på hhv. norsk, svensk og dansk. Det 19:00 hevder, er med respekt å melde, tull.

15.03.19 21:07
Vel. Dersom nordmenn/ norske elever skal lære tysk uttale av München, så bør de få vite
hvordan tyskerne uttaler navnet. Det var i denne sammenhengen uttalelsen falt.

Kirche im Dorf- Dom im Dorf- Der Dom = domen på norsk. F.eks. Nidarosdomen.

16.03.19 01:06
Det går fint an å snakke et fremmedspråk korrekt men med aksent. Det er vel heller regelen enn unntaket.

16.03.19 09:07
Kritikken går vel mer ut på hvorfor man bruker en bestemt lyd (her y) for å gjengi en lyd i et annet språk når det fins en annen lyd (her u) som ligner enda mer.

17.03.19 10:45
München
Der er interessant at norsk u-lyd ligner på ü-lyden i egenavnet München. Men norsk u-
lyd kan realiseres på to måter. Vi kan ta utgangspunkt i substantivet munken, tysk der
Mönch. Munken kan enten uttales med u som i det tyske verbet spulen, eller med u som
i det norske substantivet hus, (Haus). Den siste måten er den vanligste. Er det u-
uttalen i hus som skal brukes når man skal uttale München? Hus uttales, slik jeg
oppfatter det , tilnærmet på samme måte som hus på nederlansk. Hvordan skrives og
uttales hus og mus (Maus) på nedertysk?

Familien til den berømte maleren Edvard Munch kom opprinnelig fra Tyskland. En
slektning av maleren skrev i et intervju at familenavnet kunne uttales på to måter.
(Enten Munk med u som i tysk spulen eller med u som i norsk hus.)

17.03.19 23:35, Mestermann no
Den absolutt vanligste måten å uttale ordet "munk" på, er med samme u-lyd som i "spulen" eller i norsk "rom".
Jeg tror man må lete svært lenge for å finne en nordmann som uttaler "munk" med samme u-lyd som i "hus". Det
uttales "monk", på samme måte som "blunk", "lunken", "sunket", "dunk".

Det er riktig at deler av familien Munch uttaler slektsnavnet med den spisse u-lyden, som i "hus". Edvard Munch
selv skal ha brukt uttalen "monk", altså som i "rom".

Familien Munch stammer ikke fra Tyskland. Den nedstammer fra en viss Rasmus Sørensen i Kristiansand. Hans
sønn Søren Rasmussen Munch la til det siste etternavnet etter sin stefar, Christen Jensen Munch. Antagelig er
etternavnet dansk. Det finnes i Norge og Danmark flere slekter Munch/Munk.

18.03.19 10:46
"Det er riktig at deler av familien Munch uttaler slektsnavnet med den spisse u-lyden, som
i "hus"."

Er den spisse u-lyden, som i "hus", tilnærmet lik ü-lyden i det tyske verbet "spülen"?

18.03.19 11:32, Mestermann no
1: Den spisse u-lyden på norsk finner vi i ord som snu, hus, bu, du, suge, buste. Den har ikke egentlig noen
fullgod ekvivalent på tysk, men det nærmeste man kommer er ü, som i München. Den norske, spisse u-en er enda
spissere enn dette.

2: Den runde uttalen av u på norsk finner vi i ord som munk, dunk, bukser, dum. Den tilsvarer helt o-lyden i ord
som romme, fjord, tro, sno, bord. Den tilsvarer på tysk u-lyden i ord som du, Fuchs, Schmuck, Nudel.

Deler av familien Munch bruker den første, spisse u-lyden (1) i uttalen av slektsnavnet. Andre bruker den runde
uttalen (2) og uttaler det som dunk, skunk, blunk. Maleren skal ha uttalt etternavnet sitt slik.

11.03.19 21:17
Wißt ihr warum die nordischen Sprachen ihre Grammatik verloren? Heute habe ich es entdeckt: Die Deutschen sind daran schuld! :) Sie haben viel zu büssen:

Fornsvenskans grammatik var mycket komplicerad. Substantiven var uppdelade i tre genus: Maskulinum, femininum och neutrum. Varje substantiv hade fyra olika böjningar i singular och ytterligare fyra böjningar i plural. Detta gjorde det svårt för de invandrande tyskarna att lära sig ”ordentlig” svenska. De slarvade med böjningarna och eftersom de var så många tog även svenskarna efter dem. Det var så det jobbiga kasussystemet (nominativ, genitiv, dativ, ackusativ) försvann ur det svenska språket, och de tre genusen blev två när maskulinum och femininum slogs ihop till ett: utrum.

https://svensksprakhistoria.weebly.com/fornsvenska.html

Also heißt "ich bin, du bist..." auf Schwedisch:

jag ær
du æst
han/hon ær
vi ærum
ni ærin
de æru

aber dank der Beugung konnte man das Subjekt weglassen und schlechthin "æst feigr?" sagen. So schrieb man bis auf die Schwelle des 20en Jahrhunderts!

Weiß jemand wie es auf Norwegisch hieß?

11.03.19 21:52
Er det en holdbar teori? Tysk hadde og har tre genera, og bøyningsystemet med fire kasus var ikke så ulikt.

12.03.19 00:11
Grunnene til det ganmelnordiske språkets sammenbrudd er sammensatt. Påvirkningen fra tyske handelsfolk er
én av flere.

Det er ikke riktig at man på svensk helt frem til det 20 århundre kunne skrive verbformen alene. Subjektet måtte
alltid med. Svensk skilte inntil nyere tid mellom entall og flertall i verbbøyningen (är/äro) men ikke mer spesifikt
enn dette.

12.03.19 00:12
Det er bra at temaet utrum i dansk, svensk og riksmål/moderat bokmål blir tematisert. Men
fins det ytterligere belegg som kan dokumentere teorien om at hanseatene ikke klarte å
tilpasse seg systemet med tre genera i Sverige?

Ellers er det interessant å lese om hvor massiv påvirkningen fra nedertysk var
på språket i Skandinavia.

Middle Low German loanwords in the Scandinavian Languages
germanic.eu/Middle-Low-German-loanwords-in-the-Scandinavian-languages.htm

12.03.19 00:28
Også norsk skilte inntil ca. 1850 mellom flertalls- og entallsbøyning (ere/er). Subjektet måtte alltid med: jeg er, vi
ere. (Wergeland: «Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange»).

Hanseatene snakket et slags pidgin-norsk med nordmennene, altså et forenklet språk. Derfra har vi for eksempel
den såkalte garpegenitiv, som er oppstått blant garpene (tyskerne) i Bergen, som vanskelig kunne beherske det
norrøne genitivssystemet. Imidlertid var hanseatenes innflytelse begrenset. Det blir derfor feil å se dem som
eneste årsak til sammenbruddet i det gamle språkets formverk.

12.03.19 00:28
Slik skal det være: Det er bra at utrum i dansk, svensk og riksmål/moderat bokmål blir
tematisert.

11.03.19 18:50
Hallo liebes Forum,
bedeutet låne ut, dass man selbst etwas ausleiht, oder dass man es verleiht?
Lieben Dank im Voraus.

11.03.19 18:54
låne ut = verleihen (an jemanden)
låne = (aus)leihen (von jemandem)

11.03.19 19:55
Er det sånn det er? I så fall har jeg pugget det feil fra Heinzelnisse. Der står det jo "ausleihen" som oversettelse for låne ut. Noe som ikke er feil, men som lett kan føre på villspor. For for det meste betyr ausleihen jo at man låner noe selv...

11.03.19 21:55
ausleihen kan gå begge veier. Det er altså ikke feil i Heinzelnisse.

11.03.19 23:58, BeKa de
21:55 hat vollkommen recht. Vgl. hierzu die im Duden zum Stichwort
"ausleihen" aufgeführten Bedeutungen:

1) sich etwas, jemanden bei jemandem leihen
2) jemandem etwas, jemanden leihen, borgen; etwas verleihen.

Gruß
Birgit

12.03.19 00:05
Jeg låner deg sykkelen min
Du låner sykkelen min

Die Bedeutung ist unterschiedlich aber das Verb ist dasselbe. Nur wenn man den Unterschied betonen muss,
fügt man ein erklärendes Wörtchen hinzu:

Låne av
Låne bort
Låne ut

Du låner sykkelen av meg, selv om jeg helst ikke låner bort sykkelen min.

13.03.19 09:21
Mange takk 00:05 og 21:55. Mange takk også til Beka skjønt jeg selvsagt vet at ausleihen
kan gå begge veier. Det var akkurat derfor jeg mente at ausleihen kan være misvisende.
Ellers ville det jo vært feil. Forresten tror jeg at hovedbetydningen av ausleihen ikke er
"å låne bort" men "å låne av". Men det kan sikkert diskuteres.

13.03.19 12:34
For ørtende gang: Hvis du mener noe er feil i Hs ordbok, så send inn endringsforslag ved å bruke knappen ved
ordet du mener bør endres. Ikke ta det opp i forumet. Kjøp deg en ordentlig ordbok.

13.03.19 17:57
Hvis du først er så teit at du tror man kan lære språk ved å pugge fra en ordbok, så må du i det minste ha vett til
å skaffe deg en ordentlig ordbok å pugge etter. Herregud.

11.03.19 17:33
Hallo liebes Forum

Wie übersetze ich hier herremåltid?

Med få ingredienser og enkel tilberedning har du et herremåltid for gode venner.

Ich denke Herrenmahlzeit wird wohl wenig gebräuchlich sein?

11.03.19 19:30
Festmahl, Festessen

11.03.19 21:40
Eine ueppiche Mahlzeit.

11.03.19 21:46
Ueppige Mahlzeit.

12.03.19 00:01, BeKa de
Wenn ihr schon verbessert, dann macht es doch bitte richtig: üppige
Mahlzeit.

12.03.19 19:35
Danke euch, ich denke Festmahl passt in meinem Kontext gut!

11.03.19 17:30
Hallo liebes Forum,

bedeutet fløtestuet spinat --> Rahmspinat?

Danke

11.03.19 20:17
Jein. "Fløtestuet" heißt zunächst ja nur, daß der Spinat in Sahne gedünstet wird, egal
ob im Ganzen oder gehackt und egal wie gewürzt. Dann würde man auf Deutsch wohl sagen
"in Sahne gedünsteter Spinat". "Rahmspinat" ist von der Zubereitung her eindeutig und
meint einen Spinat, der gehackt oder püriert wird und dann in einer leichten, mit Muskat
abgeschmeckten und gerne mit Fløte statt Milch verdünnten Béchamelsoße köchelt. Ich habe
norwegische Rezepte gesehen, bei denen "fløtestuet spinat" auf die gleiche Art und Weise
zubereitet wird wie deutscher Rahmspinat, aber auch Rezepte, bei denen anders verfahren
wird.

12.03.19 19:36
Danke dir 20.17 für die prima Erklärung

11.03.19 13:53, Sandra1
Hei,

Was befeutet å le seg i hjel.

Danke für eure Hilfe:)

11.03.19 13:54, Sandra1
Befeutet sollte bedeutet sein, entschuldigt den Schreibfehler.

11.03.19 14:09, Mestermann no
Sich zu Tode lachen, aber in Verbindung mit Lachen nur figurativ gemeint, natürlich.

Vgl. z.B.: Slå seg i hjel (sich zu Tode schlagen)
Drikke seg i hjel (sich zu Tode trinken)

I hjel kommt aus dem Altnordischen "i Hel", also "ins Totenreich".

11.03.19 17:31
Hel/hjel ist etymologisch verwandt mit Hölle / engl. hell.

11.03.19 18:07, Sandra1
Lieben Dank Mestermann und 17:31

:)

11.03.19 13:17
"i natt" kann die vorige oder nächste Nacht bedeuten. Man läßt den Zusammenhang entscheiden was gemeint ist. Beispiele:

Det regnet i natt. [vorige Nacht]
Skal du være oppe i natt? [nächste Nacht]

Meine Frage lautet: Wie sagt man das auf Deutsch?

11.03.19 14:42
Es hat letzte Nacht geregnet. Was auch geht sind: vorige Nacht, die vorherige Nacht,
vergangene Nacht.
Wirst Du heute Nacht auf sein? Oder: Wirst Du diese Nacht auf sein?

11.03.19 15:07
Danke!

11.03.19 19:03
Det er ikke vanskelig å uttrykke den samme tvedygheten på tysk.
Bruk enten "nachts" eller "auf Nacht".
Det sistnevnte er litt dialektalt og folkelig. Alt ettersom kan det passe meget bra eller
mindre bra. Ellers kan begge uttrykk bli brukt for i går natt eller i dag natt. Dessuten
kan nachts også bety "hver natt".

11.03.19 20:43
Mener du altså at man kan si:

Es regnete nachts.
Wirst du nachts auf sein?

Det høres ikke bra ut. Betyr ikke nachts "om natten"? Det er noe annet enn "i natt". Finnes det noe annet man kan si? F.eks.

Es regnete die Nacht hindurch.
Wirst du in die Nacht auf sein?

13.03.19 09:13
Det går etter mine begrep helt fint med nachts i dine to eksempler. Det er ingenting som
skurrer her for mine ører.
Dessuten er det helt rett at nachts betyr om natten hhv om nettene. Også betyr det.

Ich habe nachts nicht schlafen können = Jeg har ikke kunnet sove i (går) natt.
Ich werde nachts sehr schlecht schlafen = Jeg kommer til å sove meget dårlig i natt.
Ich schlafe nachts sehr schlecht = Jeg sover dårlig om natten.

Ellers er også begge dine ytterligere forslag helt rette. Bortsett fra at du har brukt
feil kasus i den siste setningen:

Wirst Du in der Nacht auf sein?

Også mulig tilsvarende:

Es regnete in der Nacht.
Wirst Du die Nacht auf sein?

In der Nacht og die Nacht er altså også potensielt like tvetydige som "auf Nacht" og kan
også bety i går natt eller i dag natt. I tillegg kan in der Nacht die Nacht også bety
"denne natten" om artikkelen fremheves.

Sånn ser jeg det som tysker altså iallfall. Det er godt mulig at det er feil i henhold med
den rene lære. Av Duden går det ikke klart frem hvorvidt nachts fortrinnsvis skal brukes i
mening av "om nettene" eller også (som jeg mener) kan brukes om forrige eller neste natt.
Men ingen kommer til å ta anstøtt om du sier noe som "Ich habe nachts kein Auge zutun
können" i betyding av "jeg fikk ikke sove i natt." Det virker helt perfekt og idiomatisk.

11.03.19 10:33
Hallo,
wie übersetze ich "tierisch entspannend" ins Norwegische?

Danke im Voraus!

11.03.19 11:33
Direkt kann man nicht „tierisch“ als verstärkendes Adjektiv benutzen, weil die direkte Übersetzung auf
Norwegisch, „dyrisk“, nur negativ benutzt wird: bestialisch, animalisch. Mit einem anderen Adjektiv geht es aber,
z.B.:

Ekstremt avslappende
Utrolig avslappende
Innmari avslappende

09.03.19 14:09
Was bedeutet eigentlich "gängeln" und wie soll man das auf Norwegisch sagen? Hier ist ein Beispiel:

...und er hatte alle möglichen anderen Tätigkeiten und Aufgaben zu erfüllen, die weder dem Dasein eines Paschas entsprachen noch sonst irgendwie bequem waren oder es ihm gar ermöglichten, dauernd seine Frau zu gängeln.

09.03.19 16:25
Å stelle,pleie noen.
Uebertragen : Å gi noen inn med teskje.
Oddy

09.03.19 17:19
Nein, gängeln bedeutet bevormunden, dirigieren, vorschreiben

09.03.19 20:14
For "seine Frau zu gängeln" kunne man kanskje si:

Gå med kona i bånd.
Låse kona inne.
Tyrannisere kona.

09.03.19 23:40
Hustad hat für gängeln: tøyle, holde nede, undertrykke, kujonere

10.03.19 06:17
kue, irettesette, trakassere, skikanere

08.03.19 20:00
Stikkord: når det gjelder
Hvordan skriver jeg "når det gjelder attraksjoner" på tysk? Er det "Im Falle von Attraktionen"?

08.03.19 21:22
Wenn es um Sehenswuerdigkeiten geht.
Oddy

09.03.19 09:31
Du kannst auch sagen "im Falle der Attraktionen", etwa der Attraktionen in einem
Vergnügungspark, auf einer Kirmes oder bei einem Stadtfest. Es kommt auf den
Zusammenhang an, den Du aber offen läßt.

09.03.19 11:35
Ja, skriv hva sammenhengen er, eller skriv hele setningen. Det er godt mulig at du kan klare deg uten "når det gjelder". F.eks.:
Når det gjelder attraksjoner, finnes det er rikt utvalg. = Es gibt viele Sehenswürdigkeiten.
(Oddys oversettelse "Sehenswürdigkeit" er bra, men ikke nødvendigvis det som menes - alt etter sammenhengen)

07.03.19 20:14
Stikkord: Loos
Gammel tysk tekst ca. 1850:
"ein allgemeines Loos verhängt über alle Systeme"

Hva betyr "Loos" - kan det være en trykkfeil? Jeg finner det ikke i noen ordbok ...

07.03.19 20:57
Loos und Los scheinen dasselbe zu bezeichnen, siehe Wörterbuch der Gebrüder Grimm:

http://woerterbuchnetz.de/cgi-bin/WBNetz/wbgui_py?sigle=DWB&lemid=GA00001

Oben links im kleinen Feld Wort eingeben.

08.03.19 00:33
Det er gammel skrivemåte (med to o-er) for Los, lodd. Her antagelig i overført betydning, som på norsk «ens lodd
i livet», «et tungt lodd å bære» osv.

06.03.19 12:53
Stikkord: feste seg ved, komme klar av
Heisan,

Er det noen som kan hjelpe meg med denne setningen jeg leser i en norsk roman?
Hva betyr: 'komme klar av noe' + 'feste seg ved noe'?

Nå ville han gå seg en tur. På visse dager hjalp det. Og kanskje kunne han komme
klar av alt det han festet seg ved
, og det kunne like gjerne være noe bitte lite,
bare at han oppdaget en forvokst tistelplante i veikanten, at han stanset og
betraktet de beitende kyrne i en av havnehagene, [...] et eller annet enkelt som
forstyrret ham og som gledet ham med sitt nærvær.

En annen setning med 'komme klar av' i boka er:
Men savnet var en mangel, en mangel hun ikke var i stand til å komme klar av.

Tusen takk!

07.03.19 10:59
å komme klar av noe: sich von etwas lösen, von etwas frei machen, von etwas befreien,
klaren Kopf bekommen
av det han festet seg ved: von Dingen, mit denen er sich beschäftigte

08.03.19 01:10
Opprinnelig er «å komme klar av noe» et sjømannsuttrykk: komme klar av et vanskelig farvann, komme klar av
andre skip osv. og betyr at man kan seile fritt. I sitatet brukes det i overført betydning, slik 10:59 forklarer.

06.03.19 10:33
Hallo allerseits,

im Norwegischen gibt es das Wort "markeringsbehov". Wie kann man das am besten ins Deutsche übersetzen?

06.03.19 11:17
Hei??

Wörtlich übersetzt: markeringsbehov = Markierungsbedarf

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

07.03.19 10:52
markeringsbehov = das Bedürfnis, Zeichen zu setzen (ein Zeichen zu setzen)
å ha markeringsbehov = Zeichen setzen wollen (ein Zeichen setzen wollen)

05.03.19 09:56
Stikkord: Nyhetssatire, Postillon
Hei @Alle i Norge go Tyskland,
Kan noen anbefale meg en god nyhetssatire som en nettavis like som den tyske «Postillon» eller den
amerikanske «the onion»?
Eksisterer noen like som det også på norsk?

Takk skal dere ha.

06.03.19 09:04
Hei, jeg anbefaler https://www.nrk.no/satiriks/ :)
-Tutankoopa

06.03.19 10:34
Eulenspiegel

06.03.19 16:51
Hei,
takk for anbefalingene deres men jeg tok en liten feil, jeg glemte å si at jeg snakke om norske nyhetssatire og ikke om
tyske fordi jeg er tysk. Unnskyld. Men takk for lenken med Eulenspiegel, jeg kjente det også ikke...

04.03.19 10:35
Stikkord: Ersatzdienst, Militär, Wehrplicht
Was ist das norwegische Wort für Ersatzdienst? "In Norwegen gibt es kein Ersatzdienst."

Im Voraus vielen Dank!

04.03.19 12:33
Hei ??

I Hustads ordbok er "Ersatzdienst" oversatt med: sevilarbeid, siviltjeneste

Vennlig hilsen Claus i Kristiansand

04.03.19 13:57
Aha! Det var logisk! En slags "erstatningstjeneste";) Takk for raskt svar, Claus!

03.03.19 19:04
Hei, er oversettelsen - Tekst og bilder kan gjengis uten endring, forutsatt at kilden er
oppgitt i alle medier - korrekt? Originaltekst på Tysk er: - Text und Bilder dürfen
unverändert unter Nennung der Quelle in allen Medien wiedergegeben werden. -
1000 takk for hjelpen! :)

04.03.19 14:07
ok (sløyf komma)

09.03.19 19:39
Nei, det er ikke så bra. Det kan sies på forskjellige måter. Eks:

Gjengivelse av tekst og bilder uendret med kildeangivelse er tillatt i alle medier.

Du får gjerne gjengi tekst og bilder uendret på andre nettsteder bare du oppgir kilden.

Gjengivelse av tekst og bilder på annet hold tillates på den betingelse at intet endres og kilden oppgis.

02.03.19 16:02
Hei, ich möchte sagen "Danke, daß Du Dir Zeit für uns genommen hast." Heißt das tid FOR
oss oder TIL oss? Danke!

02.03.19 17:09
Til.

02.03.19 17:29
Med.

Takk for at du tok deg tid med oss.

Aber:

Takk for at du tok deg tid til å hjelpe oss.

03.03.19 01:01, Mestermann no
Nei, det er ikke et svar på spørsmålet.

Danke, dass du dir Zeit für uns genommen hast = takk for at du tok deg tid til oss.

Sammenlign:

Jeg må ta meg tid til å lese lekser
Jeg hadde ikke tid til deg i dag, dessverre
Jeg har aldri tid til å ha det gøy.

Så preposisjonen som brukes her, er til.

03.03.19 01:14
Mestermann og 17:09 har rett.

Man har tid til noen eller noe.

Å tilbringe tid med noen er noe annet, og ikke det det spørres om.

09.03.19 20:03
Mestermann og 01:14 tar feil. Å ta seg tid MED noen betyr å ta seg av dem. Og det er vel det som menes her? Hvis det bare er snakk om å avsette tid til noen så bruker man TIL. Eks:

Jeg må ha tid til familien også. (f.eks. fra kl 19 til 21)
Du må ta deg tid med familien! (studiene, vennene, karrieren...)

Når Mestermann gir eks:

Jeg hadde ikke tid til deg i dag, dessverre.

så høres det ut som en tannlege som ikke fikk tid til å ta en pasient. Snakker man til en venn ville man si:

Jeg fikk ikke tid til å komme i dag, dessverre.

Snakker man til en brysom unge kunne man si:

Jeg har ikke tid med deg i dag. Ut og lek!

02.03.19 15:38
Ich will gern die deutsche Umgangssprache der verschiedenen Volksteile kennenlernen. Wie reden z.B. 16-jährige Schulmädchen, 25-jährige Studenten, 40-jährige Handwerker, 50-jährige Geschäftsleute, 70-jährige Rentner unter sich? Gibt es Modesprachen und Kosesprachen des Alltags? Welche Redewendungen sind zur Zeit ausgebreitet? Wie muß man sich nicht ausdrücken wenn man unter ihnen gerechnet und freundlich empfangen werden will?

03.03.19 00:43
Ich möchte gerne die deutsche Umgangssprache der verschiedenen sozialen Schichten kennenlernen. ...untereinander? (oder: wenn sie unter sich sind?)
Hva er "Kosesprache" for noe??? Welche Redewendungen...verbreitet. Wie darf man sich nicht ausdrücken, wenn man dazugehören und ....will?

Leit etter Soziolekt, Jugendsprache, Jugendjargon.

https://www.sprachnudel.de/kategorie/szenesprache
https://de.wikipedia.org/wiki/Soziolekt
https://www.christianlehmann.eu/ling/elements/index.html?https:////www.christianle...
https://www.sofatutor.com/deutsch/videos/jugendsprache

Ellers er spørsmålet ditt kanskje for vidløftig....

mars 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned