februar 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
27.02.19 23:24
Stikkord: Youtube
Guten Abend liebe Heinzelnisse!

Ich habe vor ein paar Jahren für 5 Semester Norwegisch an der Uni gelernt, komme hier in Deutschland aber leider nur sehr selten dazu, meine Kenntnisse einzusetzen und entsprechend verrostet sind sie dadurch auch. Da ich abends gerne mal ein Stündchen Youtube schaue, hatte ich schon des öfteren nach norwegischen Youtube-Kanälen gesucht - bisher leider nur mit sehr mäßigem Erfolg.

Kennt jemand von euch was, was eins der folgenden Themengebiete abdeckt und in norwegischer Sprache ist?

Metallbau bzw. Schweißarbeiten
Oldtimer-Traktoren
analog oder Digitalelektronik, Elektronikreparaturen
Informatik
Technik allgemein
Physik

27.02.19 23:53
Hups, die Hervorhebung was nicht absichtlich. Vielen Dank schonmal für alle Antworten und liebe Grüße!

28.02.19 19:32
Warum suchest du nicht nach diesen Wörtern auf Norwegisch bei youtube?

27.02.19 15:40
Stikkord: støvelbotn
Hallo liebe Heinzelnisse!
Wer kann mir bitte sagen, was "støvelbotn" auf Deutsch heisst? Ist ein Begriff aus der Nautik!
Danke und Gruss von Malin

27.02.19 19:22
Uneben Seeboden,vielleicht.

27.02.19 20:10
Ich glaube man spricht teilweise von umgepflügtem Meeresboden oft mit Untiefen und Strömungen in Zusammenhang....

Bin aber nicht sicher

27.02.19 23:12
Hallo Malin, beschreibe doch bitte einmal, was støvelbotn auf Norwegisch bedeutet. Dann
fällt die Suche nach einem deutschen Worte einfacher.

28.02.19 07:35
Hei allesammen!
Jeg kan dessverre ikke beskrive, hverken på norsk eller tysk, hva "støvelbotn" betyr, fordi jeg vet ikke. Jeg bare vet at "skipet kan ikke legge til kai, fordi det er mye støvelbotn der". Men er det "Sand", "Gestein", "Untiefen" eller "Geröll" vet jeg dessverre ikke.
Så skipet har før mye dypgang og "støvelbotn" er i veien....

Takk og hilsen fra
Malin

28.02.19 09:07, Mestermann no
Det betyr at det er ujevn bunn med mange grunner.

28.02.19 10:40
Takk skal du ha, Mestermann!
Hilsen fra Malin

26.02.19 19:43
Det er mulig jeg er trett eller har fått et lite hjerneslag, MEN jeg klarer ikke her
og nå å få fatt i hvordan innskuddet(?) "die unmittelbar bleibt" bør oversettes i
nedenstående tekst? Jeg er takknemlig dersom noen har et forslag!

Wir sprechen hier nicht еigеntlich von der Philosophie, die unmittelbar bleibt, dem
gemeinen Empirismus, der in allen Zweigen des menschlichen Tuns und Wissens sich
breit macht.

Vi snakker ikke her еgеntlig om filosofien, die unmittelbar bleibt, den gemene
empirisme som breier seg til alle grener av den menneskelige gjøren og viten.

26.02.19 21:48
Jeg ville sagt noe slit som: vi snakker her ikke egentlig om filosofien, som ikke kan formidles
-Tutankoopa

27.02.19 10:33
...om filosofien, som formidles direkte,...

27.02.19 11:00
Da har vi to motstridende tolkninger:
unmittelbar = unvermittelbar
unmittelbar = direkt

Det dunkelt sagda är det dunkelt tänkta.

27.02.19 14:23, Mestermann no
Nei, her er det ikke rom for tolkning.

På norsk betyr umiddelbar direkte, øyeblikkelig, spontant og brukes fortrinnsvis om konkrete forhold i tid og rom.

Det lignende tyske ordet unmittelbar kan i tillegg ha en mer utvidet betydnng, som her, nemlig at noe ikke kan
formidles (direkte). I filosofiske og idehistoriske tekster forekommer stundom ordet "unmittelbar" i denne
betydningen, som i eksempelet. Det er en ganske vanlig oversetterfeil å oversette unmittelbar i denne
betydningen med umiddelbar i den eneste, norske betydningen av ordet.

Der gemeine Empirismus kan før øvrig ikke oversettes med "den gemene empirisme". Her er det en lignende
betydningsforskjell: Gemen betyr på moderne norsk nedrig, ussel, tarvelig, sjofel. På tysk kan gemein fremdeles
også bety allmenn, vanlig.

Likedan vil "sich breit machen" ikke bety "å breie seg", men at noe brer seg, blir utbredt, sprer seg. Å breie seg
har på norsk fortrinsvis betydningen å gjøre seg viktig, oppta og gjøre krav på stor plass på en anmassende og
slitsom måte, briske seg.

27.02.19 18:02
De lærde strides om begrepet "Unmittelbarkeit".

"In der Philosophie gehört die „Unmittelbarkeit“ zu jenen Ausdrücken, die zwar häufig
verwandt, aber verhältnismäßig wenig thematisiert werden. Als „unmittelbar“ wird
dabei generell dasjenige bezeichnet, was ohne vorherige Verarbeitung oder Ursache
gegeben ist. Unmittelbar ist also alles, was durch keinen Prozess und keine
anderweitige Erklärung verständlich gemacht und daher ursprünglich ist.

https://de.wikipedia.org/wiki/Unmittelbarkeit

28.02.19 08:03
Om jeg får lov å korrigere Mestermann litt. Nærmest ingen sier "mitteln" på moderne tysk
om "vermitteln". Enda krongletere ville det blitt å tolke ordet "unmittelbar" som
"unvermittelbar". Det ville vært noe mellom ekstremt jålete og uforståelig.
Nei, unmittelbar betyr akkurat det det betyr. Nemlig umiddelbart. Jeg kan knepen
forestille meg en kontekst der det skulle vært feil å oversette unmittelbar med
umiddelbar. I denne spesielle teksten er unmittelbar et filosofisk fagbegreb. Så det er
ikke lett å si hva det tilsvarer på norsk. Men betydningen er og forblir umiddelbart,
direkte.

28.02.19 11:46
Den som er vant til å lese slike filosofiske og idéhistoriske tekster på tysk, vil vite at unmittelbar i slike faglige
sammenhenger betyr nøyaktig det som Tutankoopa skriver, nemlig at det betegner noe som ikke kan formidles.
Spørreren har altså fått riktig svar på sitt spørsmål.

28.02.19 17:39, Geissler de
Jeg er enig med 18:02 og 08:03.
Det går helt klart fram av konteksten ("der gemeine Empirismus") at det handler om det som
forstås uten videre.

28.02.19 17:42
Det ligger i naturen til ordet umiddelbar at det som er u-middelbar eller un-mittelbar
ALLTID ikke kan (for-)midles. Det er derfor ingen grunn til å gripe til formentlig særegne
tolkninger av ordet umiddelbar som noe som ikke kan formidles. Det fremgår av artikkelen i
Wikipedia også at det er den helt vanlige umiddelbarten det er snakk om. Man kunne like
godt også sagt direkte. Det er ikke noe annet enn unvermittelbar.

28.02.19 17:46
Oi, det overrasker meg at du sier, Geissler. Forstår ikke hvordan setningen o så fall gir mening. Kunne du prøver
oversette den? :) nå er jeg forvirret.
-Tutankoopa

28.02.19 17:54
Den andre muligheten slik jeg ser det er å forstå det som noe a la: «vi snakker ikke egentlig om filosofien, som er
og blir umiddelbar», men hva skal det bety at filosofi er umiddelbar? At den virker med umiddelbar virkning? Det
låter veldig rart.
At filosofien ikke kan formidles, det kan jeg tro på. Det vil jo også forklare hvorofor vi «her ikke egentlig snakker
om den». Kanskje kunne man også brukt «gjengi» eller «overføres» e.l.
Spent på å høre ditt forslag :)
-Tutankoopa

28.02.19 19:59
Problemet er vel ikke å oversette men å forstå hva som menes, enten det sies på norsk eller tysk. Som vanlig er filosofiske tekster halvt skrullete og meningsløse. Jeg foreslår denne oversettelsen:

Vi taler ikke egentlig her om filosofien som forblir umiddelbar, den alminnelige empirisme, som brer seg ut i alle grener av menneskelig gjøren og viten.

Med litt tolkning gir det mer mening å si:

Vi taler ikke egentlig her om åpenbar filosofi, den alminnelige empirisme, som brer seg ut i alle grener av menneskelig gjøren og viten.

28.02.19 23:50
Aha, se der ja! Det siste forslaget med «åpenbar» hadde jeg altså ikke tenkt på! :)
-Tutankoopa

25.02.19 17:30
Hei allesammen!
Welches Wort paßt am besten für "Anfrage", also eine Anfrage nach einem Preis, Angebot etc.
Ich weiß nie, ob ich henvendelse, etterspørsel oder forespørsel nehmen soll. Was meint Ihr?
Danke und Gruß von Malin

25.02.19 19:11
«Forespørsel» oder evtl. eine Umschreibung ala «be om en pris».

«Henvendelse» geht natürlich auch als allgemeiner Begriff.

«Etterspørsel» ist Nachfrage, vgl. «Tilbud og etterspørsel».
-Tutankoopa

25.02.19 19:17, Sandra1
Hei Malin,

ich lese oft forespørsel om pris oder allgemeiner zB. takk for din henvendelse.

26.02.19 15:09
Tusen takk for svarene!
Hilsen fra Malin

28.02.19 20:05
Hei Malin,

auf Norwegisch meiden wir gern Substantiv und nutzen lieber Verb. Einige Beispiele:

Spørre om prisen.
Be om et tilbud.

02.03.19 10:04
Heinzelnisse kjenner til anbudsinnbydelse. Det vi på tysk ville kalt for invitatio ad
offerendum.

25.02.19 12:44, Sandra1
Hei

Was bedeutet å balle på seg? Wenn das Verb denn so heißt....

Vi kjøpte fuglemater og hengte den utenfor vinduet i barnehagen fordi barna var nysgjerrig på hva fuglene spiste, sier Lehn.

Etter det har det ballet på seg. De ansatte i småbarnsavdelingen laminerte bilder av fugler barna hadde sett, og fant frem fuglebøker for både store og små.

Bedeutet es so viel wie "sich häufen"?

Danke

25.02.19 13:55
Da wurde es immer mehr / kam Eins zum Anderen / nahm es kein Ende
(wie ein Schneeball, der beim Rollen immer größer wird)

25.02.19 13:58
Hei Sandra 1,

Mein Versuch einer Übersetzung: es "häufte" (steigerte) sich das Interesse für Vögel. Die Mitarbeiter der Kleinkinderabteilungen laminierten Bilder von den Vögeln, die die Kinder gesehen hatte, und fanden Vogelbücher für groß und klein.

balle ist sich zum Beispiel ungeordnet sammeln. Z.B.: Der Schmutz sammelt sich unter den Schuhen. Skitten baller seg under skoene. Also man kann es beschreiben, vielleicht mit sammelt sich eine Menge.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

25.02.19 15:41, Sandra1
Vielen lieben Dank Claus und 13:55

:)

25.02.19 12:40, Sandra1
Stikkord: forskerfrøpris
Hei

was ist ein foskerfrøpris?

Vielleicht ein Jungforscherpreis?

Det var barna som startet fugleprosjektet, og barnas nysgjerrighet ble belønnet. Avdelingen med 13 barn i ett-toårsalderen mottok forrige uke forskerfrøprisen. Prisen deles ut hvert år av Naturfagsenteret til to barnehager.

Danke

25.02.19 15:27
Der Preis geht nicht an ein- bis zweijährige "Jungforscher" sondern an Kindergärten, die
durch geeignete Projekte das naturwissenschaftliche Interesse der Kleinen anregen. Hier
die Verknüpfung zur Seite der Stifter des Preises. Dort wird auch erklärt, wofür "frø"
steht:
https://www.forskerfrø.no/c2175481/seksjon.html?tid=2175522

25.02.19 15:50, Sandra1
Danke, die Seite ist sehr informativ!

Allerdings suche ich noch immer nach einer halbwegs passenden Übersetzug für forsekrfrøpris?

Die gibts wohl nicht, oder?
Was sich dahinter verbirgt ist mir schon klar...

26.02.19 11:45
Nein, gibt es nicht. Der Begriff „forskerfrøpris” ist sibyllinisch, und wie will man
etwas, dessen Bedeutung sich schon in der Ursprungssprache nicht ohne Weiteres
erschließt, kurz und bündig in eine Fremdsprache übertragen? Ich würde schreiben „Preis
für die naturkundliche Kleinkinderziehung“. Das holt zwar etwas weiter aus, trifft aber
Zweck und Sinn von „frøforskerpris“.

26.02.19 11:46
Beklager. Meine natürlich den forskerfrøpris.

26.02.19 18:22, Sandra1
Danke 11:45 deine Umschreibung finde ich sehr gut!

23.02.19 10:02
Hei!

Går man på omvisning i eller på Nationaltheateret?

Takk!

23.02.19 14:04
Omvisnining i .......
Forestilling på .....

24.02.19 01:07
Man kan godt si at man er i teatret. Derimot er man alltid på kino.

22.02.19 13:44
Stikkord: Millionär, millionær
Hei,

ich frage mich, woran Norweger beim Begriff "millionær" denken.

Ist das schon jemand, der "nur" eine Million Kronen besitzt?
Oder denkt man da eher an jemanden, der ein großes Vermögen entsprechend einer Million Dollar hat?

22.02.19 15:31
Hei????

Når jeg hadde vunnet en million kroner hadde jeg vært kjempeglad. Da hadde jeg vært millionær.

God lørdag fra Claus i Kristiansand

22.02.19 15:48
Der Begriff Millionär stammt aus einer Zeit wo eine Million noch eine große Summe war. Die Inflation hat das ausgehöhlt.

22.02.19 15:56
Alle Norweger die ihre eigene Wohnung besitzen, sind dann Millionäre.
Sie bezeichnen sich aber nicht als Millionäre.

22.02.19 09:00
Stikkord: Aksent, dialekt
Hei til alle i Norge og Tyskland,
Jeg er interessert i noen ting som man kan ikke finne på Internett veldig mye.
Jeg har bodd i Bergen i seks uker, så ikke veldig mye og jeg har lært bare litt norsk, men jeg er interessert i
hvordan den tyske aksenten høres ut for Nordmenn.
Det skjer veldig ofte at jeg sier bare en setning å folk merke øyeblikkelig at jeg er fra Tyskland, som er veldig rart
som er veldig rart fordi jeg visste ikke om jeg kan høre hvor noen kommer fra når noen snakker bare en veldig
forvirret setning.

Så spørsmålet mitt til alle Nordmenn er: Hvordan høres den tyske aksenten seg ut på norsk?
Takk og ha det!

22.02.19 09:40, Mestermann no
Det er ofte lett å høre på en aksent hvilket land den som snakker kommer fra. Det gjelder vel også hvis du hører
en franskmann eller amerikaner snakke tysk.

For tysk er det tonefallet og uttalen av endel konsonanter som røper hvor den som snakker, kommer fra. Det er
vanlig på tysk at man f.eks. vokaliserer enkelte konsonanter: "hier" blir ikke uttalt "hir", men omtrent som "hi-eh",
Mutter blir ikke uttalt "motter", men "mott-ah" osv. Dette gjentar seg da på norsk: "venter" blir til "ventah" osv.

Bestemte lyder på norsk uttales annerledes enn på tysk, som u og y og æ. De er ofte vanskelige å få til for
utlendinger. En tysker vil gjerne si "o" for "u", og "ü" for u eller y, og en slags äh-lyd for æ.

Norsk har for det meste to tonelag, såkalte tonemer. Det er dette som gjør at utlendinger gjerne synes at norsk
høres "syngende" ut. Men tonemene er ikke bare en tilfeldig melodi, de følger bestemte regler og er
meningsgivende. Tonemene i norsk, altså tonelaget i ord som "landet" og "lande". "huse" og "huset", er
vanskelige å få til. Tysk (i Forbundsrepublikken) har stort sett ikke tonelag, men selvsagt et eget, tysk tonefall.

Samlet gjør disse tingene at det er nokså lett å høre om noen opprinnelig kommer fra Tyskland, men det er som
oftest enda lettere å høre om vedkommende egentlig taler dansk, fransk eller engelsk, som har enda mer
særpregede kjennetegn enn tysk.

22.02.19 09:55
Ordstillingen røper også ofte en tysker. Ordstillingen på norsk er subjekt-verb-objekt, mens den på tysk ofte er
subjekt-objekt-verb.

22.02.19 10:56
Tysk uttale har meget til felles med dansk.

22.02.19 11:50
Det er rart med det, men man hører straks hvor folk er fra. Det gjelder ikke bare andre land men også landsdeler og til og med det sosiale laget i Norge. Måten å snakke på meddeler straks identitet og den kan ikke skjules. Jeg vet ikke hvordan samer snakker norsk men intet er så påfallende som å høre finner snakke svensk. Det pussige er at de ikke hører sin egen sterke brytning. Når tyskere snakker norsk eller engelsk merker man det på de harde lydene og den sterke artikuleringen. Nordmenn snakker bløtere og mer grøtaktig, dvs. vi skiller ikke lydene så skarpt. Så er det det med sangen: Når jeg snakker engelsk nede på kontinentet får jeg høre at jeg synger og på det kjennes skandinaven. På det kjennes også utlendingen i Norge når han snakker norsk: Han synger ikke!

22.02.19 14:46
Noe jeg ofte syns er veldig tydelig er at mange tyskere ikke er så flinke med bløte konsonanter i slutten av ord, det blir "Auslautverhärtung" også på norsk. Til og med når konsonanten på norsk ikke skal uttales, slik som i "hånd".
Ble litt overrasket da jeg leste at dette på tysk var et nordtysk fenomen, så det gjelder nok ikke alle tyskere som snakker norsk.

Er litt uenig med 11:50 i at man alltid røper identiteten sin med måten man snakker på. Avhengig av hvor flinke folk er til å lære seg språk og hvor flinke andre er til å høre på, er det stor forskjell på hvor tydelig aksenten er fra person til person, også hos de som har lært seg språket i voksen alder.

22.02.19 17:20
Finlandssvensk er en varietet av svensk. Det har ikke noe med brytning å gjøre.
Det som står om "Auslautverhärtung" i Wikipedia (har du lest det der at det er et nordtysk fenomen?) er delvis tull. Engelsk, f.eks., har også litt av det, men det skilles ofte ortografisk (self - selves, half - halves). Andre ganger ikke: house - houses, men det siste (stemt s i houses) går nordmenn vanligvis hus forbi; det blir ustemt åkkesom og er et sikkert kjennetegn på norsk aksent.

22.02.19 18:16
Hei,
takk skal alle har som svarte til meg på dette spørsmålet. Jeg planlegger ikke å skjule aksenten min, det er allerede umulig
å gjemme på engelsk, så hvorfor?
Det er veldig interessant hva du alle sier, fordi jeg kan identifisere meg veldig god med det.
Uttalen på norsk er av og til vanskelig fordi det finnes så mange ord på tysk som eksisterer også på norsk. Så glemmer jeg
veldig ofte å bruke norske uttale for "tyske" ord. Spesielt "d" på slutt av ord er vanskelig å huske på.

28.02.19 08:32
"Er litt uenig med 11:50 i at man alltid røper identiteten sin med måten man snakker på.
Avhengig av hvor flinke folk er til å lære seg språk og hvor flinke andre er til å høre
på, er det stor forskjell på hvor tydelig aksenten er fra person til person, også hos de
som har lært seg språket i voksen alder."

Tiltredes uforbeholdent. Snakker både norsk og tysk og ingen alminnelige nordmenn er i
stand til å høre noe aksent eller fremmedarted i uttalen min. Og likeledes hører ingen
tyskere at det er noe spesielt med tysken min.

Riktignok betviler jeg ikke at det finnes språkeksperter som er i stand til å identifisere
den språklige bakgrunnen min. Som hører ørlille forskjell og ujevnheter som folk flest
ikke legger merke til.

Men det er det få av.

28.02.19 20:13
Til 08:32

Du er nok for innbilsk :) Du har ikke skrevet mange setninger, men jeg ser med en gang at du ikke er norsk. Tror nok ikke du kan åpne munnen din uten at nordmenn hører det. Men folk er høflige og vil heller rose enn rise.

21.02.19 22:04
Hvem gavner det?
ugagnskråke
Han er satt til å ivareta statens tarv.

Gibt es gute Wörter auf Deutsch für "gavn" und "tarv"? Bitte nicht "Interesse".

21.02.19 22:44, Fosshaug de
Wem nützt es? Litterarisch: Wem frommt es?

21.02.19 22:56
tarv ist wortverwandt mit Bedarf

22.02.19 00:31
"Wem frommt es" ist schön :)

"Bedarf" wortverwandt? Vielleicht. Aber man kann schwerlich "tarv" hier mit "behov" ersetzen. Ist "Belange" besser? "Die Belange des Staates zu behaupten", geht das?

22.02.19 03:17
durchsetzen, vertreten?

22.02.19 10:16
"Tarv" würde ich mit "Belange" oder "Bedarfe" übersetzen und "ivareta" in diesem Kontext
mit "vertreten".

22.02.19 15:44
Ja, "die Belange des Staates zu vertreten" ist gut.

ugagnskråke?

Jemand? Wie nennt man einen Bursche der ständig Unfug und lustige Streiche erdenkt? Till Eulenspiegel? Er wird Schelm genannt aber ein anderes Wort, dem Norwegischen ähnlich? Auf Norwegisch kann man auch "skøyer" sagen.

22.02.19 22:07
Vergleiche ugangskråkene Knoll og Tott.
The Katzenjammer kids.
Oddy

23.02.19 11:09
Die ugagnskråke ist ein Unruhestifter, allerdings der eher harmlosen Art. Schelm ist
eine gute Übersetzung, ähnlich Schalk, Schlingel, Kasper, Clown, Unikum. Wenn Du es
etwas bildhafter magst, schlage ich vor Spaßvogel (was die Metapher der Krähe aufgreift)
oder Possenreißer, Scherzbold. Eine weniger harmlose Anmutung hat der Tunichtgut.

23.02.19 15:23
Spaßvogel, Possenreißer, und Scherzbold sind sehr gute Übersetzungen :). Vielen Dank!

23.02.19 17:11
Bengel, Racker, Spitzbube.

20.02.19 08:56, Binne
Stikkord: belastende, for nærgående, forulempende, til plage, übergriffig
Hei,

wie könnte man "übergriffig" übersetzen, sollte eine Spur stärker sein als nur "påtrengelig". Gibt es das Wort "overgrepende"?

Takk for svar!
Binne

20.02.19 09:17, Binne
... oder "overgripende" - würde das passen?

20.02.19 13:52, Mestermann no
Nei, overgripende kan man ikke benytte. Overgripende benytter man for å omtale forhold og problemstillinger,
sideordnede eller underordnede:

Det overgripende problem i vårt land er byråkratiet
Den overgripende sak på partiets landsmøte ble klimapolitikken

For å oversette übergriffig, sier vi vanligvis at noe er påtrengende, at noe trenger seg inn på eller over noe. Noe
sterkere formulert kan man si at noe er for nærgående, til plage, belastende, forulempende.

20.02.19 15:02, Binne
Tusen takk, Mestermann!
Binne

20.02.19 15:21
Übergriffig werden ( tatschen ) : Nærgående, ivrig, klåfingret.

21.02.19 21:56
forgripe seg, begå overgrep, være innpåsliten, fornærme, krenke.

21.02.19 22:48, Binne
Tusen takk - det er begrepene jeg letet etter: det mellomtrinn mellom et uønsket seksuelt handling og det som er rett før og plager ikke mindre (uten å være seksuelt).

18.02.19 15:42
Hat jemand eine gute Übersetzung für "triefen" auf (Ny-)norsk?
"dryppe av .." passt nicht immer, vor allem nicht in "es trieft und tropft".

Und kann man im Norwegischen den gleichen Ausdruck im konkreten sowie im übertragenen Sinne
gebrauchen? (z B. triefnass vs. triefende Schnulze)

im Voraus vielen Dank für eure Vorschläge.

18.02.19 21:15
Triefnass: Klissvåt, søkkvåt,gjennomvåt,dyvåt
Triefende Schnulze : Tåredryppende melodi.
Oddy

18.02.19 22:05
Zu triefen-
1.å dryppe bm: Vannet drypper fra taket/ nn: Vatnet dryp frå taket. Das Wasser trieft
vom Dach.
2.å renne bm: Øynene renner/nn: Auga renn. Die Augen triefen.
Es trieft und tropft bm: Det drypper og duskregner

Schnulze
1.tåredryppende melodi.
2.Tränendrücker (salopp)? bm: tåreperse-person som har lett for å gråte.

18.02.19 22:23
Å duskregne-regne smått, yre. Jf substantivet yr.

18.02.19 22:56
Hm, tja, ich danke für die Beiträge.

Daraus entnehme ich, dass hier keiner auf ein anderes Verb als "dryppe" kommt - ausser "renne" - was
ich aber eher mit "rinnen" gleichsetzen würde.

"Nein, "duskregne" ist nun wirklich kein "triefen" - wie 22.23 schreibt, ist das ja "å regne "SMÅTT" - also
eher "nieseln".

Danke an Oddny: im übertragenen Sinne benutzt man also auch etwas mit "dryppande" - und bei
"tåredryppande" ist ja sogar der konkrete Wortsinn noch erhalten!

Dumm von mir, das Verb triefen für das Beispiel des konkreten Wortsinns in ein Adjektiv (triefnass)
umzuwandeln. - "vor Nässe triefen" ist eher was ich brauche. (Hat da jemand einen Vorschlag? ) für ein
weiteres Synonym für dryppe -tropfen und eventuelt renne - rinnen?

Anna

19.02.19 06:30
Jeg forstår ikke helt problemet ditt for å være ærlig...? Du mener dryppende våt antakelig. Hvorfor kan det da ikke bare bli dryppende våt? Nærliggende uttrykk er forresten drivvåt. drivende våt eller dyvåt. Bare se her du: https://www.naob.no/ordbok/drivv%C3%A5t

19.02.19 10:32
Det første innlegget ditt var noe uklart, men jeg tolker det også dit at du vil vite hva
verbet heter på nynorsk.

Ty: triefen
Nynorsk: drype -dryp-draup- har drope

drype verb (norrønt drjúpa; samanheng med drope)
Betydning:
1 falle i dropar
sveitten, blodet dryp det dryp litt regnar litt drypande våt,; jamfør drypande
2 kome i små grann
det dryp litt (rikdom) på dei andre òg
3 gje frå seg dropar
kranen, klesvasken dryp

Hilsen
22:05

19.02.19 14:52
På nynorsk finst det og eit transitvt verb «å drøype-drøyper -drøypte har drøypt». Det
kjem av norrønt «dreupa». F.eks. Ho drøypte auga sine (med augedroper). Dette verbet er
transitivt.

Sjå artikkelen «Draupne drøypte til det draup».
http://www.jenshaugan.com/publications/articles/Jens_Haugan_Hamar_Dagblad_15042...
edroeyptetildetdraup.html

22.15

17.02.19 12:20, Sandra1
Stikkord: das Richtige, greia, pulk, Pulka, tingen
Doch noch eine Unklarheit entdeckt:

Vil du ha god fart og liten friksjon er pulk med ski tingen, så lenge du går i oppkjørte spor.

å være tingen: das Richtige sein?

Danke vorab für all eure Hilfe!

17.02.19 12:45
Hei Sandra,

Mein Vorschlag: Möchtest du friktionsfreie Fahrt haben, sind ein Pulk mit Ski davor in einer präparierten Spur die Sache.

God søndag fra Claus i Kristiansand

17.02.19 17:10, Geissler de
"(gerade) das Richtige" ist hier eine gute Übersetzung für tingen.
Es wird ähnlich gebraucht wie greia, wonach du vor einem Monat gefragt hast.

17.02.19 19:22, Sandra1
Vielen Dank für eure Erklärungen :)

17.02.19 23:19, BeKa de
Vielen Dank an dich, Sandra. Jetzt weiß ich auch, was ein Pulka ist...

Gruß
Birgit

18.02.19 10:48
Wusste nicht, dass man sowohl Pulk als auch Pulka auf Deutsch schreiben kann. Vielen
Dank,Birgit.

18.02.19 12:56, Sandra1
Freue mich wenn ich helfen konnte, liebe Birgit :)

17.02.19 12:15, Sandra1
Stikkord: skirens
So, eine Frage noch:

Sørg også for å rengjøre pulkskroget regelmessig med skirens.

Was ist skirens? Ein spezielles Reinigungsmittel für Skier????

17.02.19 12:31
Das deutsche Wort ist Wachsentferner bzw. Belagsreiniger

17.02.19 14:17, Sandra1
Danke 12:31

17.02.19 12:07, Sandra1
Stikkord: flaskebane
Hei,

gibt es eine deutsche Entsprechung für flaskebane?

Aking og klatring i trær er alltid populært, et annet tips er å ha med flasker til flaskebane.

naob.no erklärt ganz gut was gemeint ist (muntlig, i barns lek
løype, bane i snøen i en bakke hvor man sender flasker nedover), aber wie nennt man das in Deutschland?

17.02.19 12:39
Das Spiel gibt es auch im deutschsprachigen Raum, und hier wird die "flaskebane" als
Flaschen-Bobbahn bezeichnet.

17.02.19 14:17, Sandra1
Oh, das kannte ich nicht.

Aber vielen Dank

17.02.19 12:03, Sandra1
Stikkord: Fra
Hei nochmal

Fra barna er et par år gamle vil de gjerne ut av pulken av og til for å leke...

Wieso wird hier fra benutzt, sinngemäß ist ja wahrscheinlich gemeint "ab dann, wenn" "Von dem Zeitpunkt an.."

17.02.19 14:14
Richtig, und das drückst du auf N. mit "fra" aus.
Siehe Dokpro ( https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fra&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=... ):
3 ved utgangspunktet for tid

17.02.19 14:16, Sandra1
Danke dir!!!

17.02.19 11:52, Sandra1
Stikkord: Stormsekk
Hei

Ist ein stormsekk das was man in Deutschland als Seesack bezeichnet?

Danke

17.02.19 16:53
Nein. Ein Seesack ist auf Norwegisch sjøsekk. Ich kann mich nicht besinnen, in
Deutschland einen Wetterschutz vergleichbar dem "stormsekk" gesehen zu haben, und so
gesehen wüßte ich auch keine direkte Übersetzung. Es gibt Ähnliches, und dann findet man
Bezeichnungen wie Allwetter-Cape oder Regenponcho. Beim Militär hat man die sogenannte
Zeltbahn, die multifunktional ist und auch als Regen-Cape getragen werden kann. Das
Alles kommt der Funktion des "stormsekk" nahe, ist aber nicht deckungsgleich.

17.02.19 19:23, Sandra1
Ah ok, danke

Da lag ich mit meiner Vermutung ja mal völlig daneben... :/

17.02.19 19:43
Ja, aber das kommt wirklich nur selten vor.

18.02.19 12:57, Sandra1
Danke ;)

18.02.19 18:03
Ich kenne das als "vindsekk", auch "Bivak" genannt. Ich meine, Bivak (o.Ae.) koennte man auch auf Deutsch so benutzen.

18.02.19 21:44
Biwak führt in der Tat in die richtige Richtung. Die deutsche Bezeichnung für
"stormsekk" ist "Windsack". Die Verknüpfung unten verweist auf ein Produkt Fjällrävens
und Fjällräven bezeichnet den Windsack auch als Biwak. Biwak hat im Deutschen aber eine
andere Bedeutung als anscheinend im Skandinavischen.

https://www.globetrotter.de/shop/fjaellraeven-wind-sack-3-278079-un-blue/

19.02.19 06:50, Sandra1
Super, danke für den Link!

17.02.19 09:21
Hei,
ich habe eine Frage:
wie wuerdet ihr sagen: sich nicht aus der Ruhe bringen lassen oder die Ruhe bewahren?

Danke im Voraus!
Jeanette

17.02.19 09:24
Habs wohl selbst rausgekriegt: å beholde roen (i kaos)

Bin aber offen fuer andre Vorschläge!

17.02.19 09:45
Ikke la seg bringe ut av fatning.

17.02.19 12:32, Sandra1
Ich würde das ikke an eine andere Stelle setzen als 09:45:

å la seg ikke bringe ut av fatningen

18.02.19 11:03, Mestermann no
Nei, setningsbygningen må være slik:

Ikke å la seg bringe ut av fatning
Eller: Å ikke la seg bringe ut av fatning

18.02.19 13:00, Sandra1
Oh, danke für die Korrektur Mestermann

Tysk blå ordbok schreibt das nämlich so. :(
(Han la seg ikke bringe ut av fatning)

19.02.19 23:25, Mestermann no
Infinitiv:
å la seg bringe ut av fatning

Presens:
han lar seg bringe ut av fatning

Infinitiv med negasjon:
ikke å la seg bringe ut av fatning/å ikke la seg bringe ut av fatning

Presens med negasjon:
han lar seg ikke bringe ut av fatning

20.02.19 06:07, Sandra1
Ah danke!

Die Infinitivbildung konnte ich anscheined noch nicht :)

21.02.19 21:59
holde seg rolig, bevare fatningen.

15.02.19 22:06, moonie
Stikkord: Könnte es ein, pipelokk; gjenmuringslokk
Hei,
weiss jemand mit Maurerwissen was "pipelokk" bzw. "gjenmuringslokk" auf deutsch heisst?
Danke schonmal! :)

16.02.19 09:06
Üblicherweise wird "Schornsteinabdeckung" gesagt. Andere Ausdrücke sind
Schornsteinhaube, Kaminhaube, Kaminabdeckung.

16.02.19 11:53
Hei Moonie,

Könnte es sein, dass hier "pipelokk" die Schornsteinklappe gemeint ist? "Gjenmuringslokk" würde ich übersetzen mit Verschlußdeckel. "Gjenmuringslokk" wörtlich Zumauerungsdeckel.

God lørdag fra Claus i Kristiansand

16.02.19 11:58
Pipelokk oder snaddelokk gibt es auch
in Verbindung mit dem Rauchen.
Pfeifedeckel- gerne aus Silber.
Oddy

15.02.19 12:33, Sandra1
Stikkord: oppoverbakke
Hei

Ich lese gerade folgendes:

Kanskje islandshestclinicen hvor det vil snakkes om å ri hesten i oppoverbakke med strekt overlinje og plass for bakbeinsaktivitet også kan gi noe til dressurrytterne?

Auch wenn es ein spezielles Themenfeld ist, kann mir vielleicht trotzdem jemand sagen wie man oppoverbakke hier übersetzt?
Das was Heinzelnisse angibt, passt nicht wirklich...

Danke

15.02.19 12:54
hangaufwärts

15.02.19 13:58
Wenn ein Pferd die Hinterhand gut einsetzt, spricht man wie du sicherlich weißt vom bergauf reiten. Hier gemeint im Sinne von es trägt sich vorne gut, richtet sich auf... Alles nur möglich bei guter Hinterhandaktivität.

Ich denke das ist hier gemeint.

15.02.19 15:41, Sandra1
Danke 13:58.

15.02.19 11:53
Hallo

Ich bin noch recht unsicher in der norwegischen Sprache, möchte aber (wie so oft ein der heutigen Zeit) das facebook-Bild meines Lehrers kommentieren....

Das Bild zeigt seinen Dackel "Paul" der immer mit zum Kurs kommt.

Ich möchte schreiben:

Oooohhh, der tolle Paul!
So und nun mein Versuch: åååhhh, den flotte Paul!
Ich bin verunsichert, denn wenn Paul ein Sunstantiv und kein Name wäre müsste ja noch eine Endung hinten dran....
Wenn ich einfach schreiben würde: Paul ist soooo toll! Müsste ich das in der Vergangenheit schreiben, richtig?
Paul var sååå flott.

Danke euch

15.02.19 15:43, Sandra1
Ich denke man würde tatsächich ååhhhhh, den flotte Paul sagen.
Allerdings weiß ich nicht, ob das gebräuchlich ist.

Da müssen andere helfen :)

15.02.19 18:15
Oi,oi, den flotte Paul! Paul er sååå flott!!

15.02.19 11:47, Sandra1
Stikkord: innfartsåre
Hei

Kaffebrenneriet Akersgata schreibt:

Akersgata er historisk, den har vært innfartsåre fra Festningen til gamle Aker Kirke og Akergårdene allerede fra 1300-tallet.

Irgendwie verstehe ich innfartsåre nicht... Wahrscheinlich denke ich gerade einfach zu kompliziert... Kann/mag jemand helfen?

15.02.19 13:07
Åre heißt Ader. Übersetzen könnte man mit Verkehrsader oder Einfahrtsstraße.

15.02.19 15:42, Sandra1
Danke dir 13:07

13.02.19 13:04, Heiner
In dem Beitrag zu røverkjøp hilser Klaus som følger:
god onsdag fra...
Sier man det slik på norsk?

Guten Mittwoch kjenner jeg ikke på tysk!

13.02.19 17:02
Det er nok hyggelig ment, men veldig mange av de hilsenene som slenges på, ville ikke en nordmann brukt
skriftlig. Man skriver for eksempel ikke «hyggelig kveld...» og slutter et innlegg med det. Det ser veldig rart ut.
Også med «god onsdag» osv.

13.02.19 17:03
Hei Heiner,

sagt man nicht auch auf Deutsch: Schönen Mittwoch, schönen Freitag usw.? Aus meiner Arbeitszeit in Köln innere ich, dass wir es in der Redaktion gebraucht haben. Vielleicht weil wir aus Norwegen waren?

God kveld fra Claus i Kristiansand

13.02.19 21:16
Jeg er ikke Heiner, men svarer for det. Det er helt vanlig med "schönes Wochenende".
"Schönen Feierabend" og "schönen Abend" anser jeg likeså som kurant og idiomatisk tysk.
"Schönen Dienstag" er SELVSAGT ikke direkte feil, men det virker neppe vanlig eller
idiomatisk å ønske seg en god tirsdag på mandag. Da må det nesten være noe helt spesielt
som skjer på tirsdag om man sier noe sånt.

14.02.19 03:15
Men det er ikke spesielt idiomatisk på norsk å si «god torsdag».

17.02.19 09:44
Det er "guten Donnerstag" ikke heller, men det er idiotisk å forlange at alt man sier, skal være idiomatisk.

18.02.19 09:53
Her forsøker vi å lære hva som er god og idiomatisk riktig norsk.

20.02.19 12:56
Claus hilser bare på sin måte - greit nok og ikke verdt en språklig ekskurs.

12.02.19 09:45, jerv
Hallo, ich suche eine vernünftige freie Übersetzung von diesem Sprichwort/Redewendung

>>å gjøre et røverkjøp<<

das es hier ums einkaufen/shoppen geht ist mir klar, nur eine verständliche deutsche Interpretation fällt mir nicht dazu ein.

Beispiel:: Start helga med å gjøre et røverkjøp på disse tøffe vinterskoene.....

12.02.19 11:16
"ein Schnäppchen machen" würde wohl ganz gut passen

12.02.19 11:34, jerv
Hallo, wir haben nochmal nachgedacht, es lebe das brainstorming, kønnte man das mit Schnæppchenjagd, Schnæppchenkauf Uebersetzen??

12.02.19 14:54
Schleuderpreis, Ramschpreis- spotpris

Egentlig kjøp til så lav pris som bare stjålne ting kan selges for.

12.02.19 15:24
Wenn der Betrag, der beim Kauf einer Ware, spottbillig ist, macht man «et Røverkjøp».

13.02.19 10:15
God morgen jerv,

auch ich glaube man kann für "røverkjøp": Schnäppchenkauf, sagen.
Dann würde ich vorschlagen: Wir waren im Ausverkauf und haben ein Schnäppchen gemacht. Diese "Hose" ist/war ein Schnäppchen. Da haben wir ein Schnäppchen gemacht.

God onsdag fra Claus i Kristiansand

13.02.19 12:55, Heiner de
Wegen der Deutschlernenden in diesem Forum zu 12.2.19 14:54:
Ein Preis kann niedrig, hoch oder angemessen sein, aber nicht spottbillig. Spottbillig kann nur die Ware sein.

22.02.19 01:48, jerv
Hei alle sammen,

mange takk for deres svar

11.02.19 20:56
Kan man egentlig også fatte sammen eller kan man bare sammenfatte på norsk. Jeg mener å huske at begge deler går an. Men NAOB ser ut til vite og vitne utelukkende om muligheten til å sammenfatte....

11.02.19 21:35
Da blir det en annen betydning.
Per og Kari fattet beslutningen sammen
om å gå på kino.

11.02.19 21:39
Mange takk! Da tok jeg antakelig feil. Hyggelig kveld...

10.02.19 13:55
Hei.

Det er VM i alpint. I dag ble østerriker(sk)en Stephanie Venier # 4 i utfor.

Både svenske og norske kommentatorer uttaler efternavnet hennes konsekvent med "norsk" V.

Hun heter vel Fernier, eller?

Hvis så, burde ikke noen opplyse svenske og norske sportskommentatorer om dette?

Perkins

10.02.19 19:50, Geissler de
I prinsippet burde man ikke stole på at sportskommentatorer uttaler navnene på utenlandske
utøvere riktig. I dette tilfelle ser imidlertid uttalen som de norske kommentatorene
bruker, ut til å være riktig.
Østerrikske kommentatorer uttaler navnet hennes konsekvent med „norsk“ v, og med trykk på
siste stavelse (som forøvrig rimer på „Bier“).

Jeg skulle forresten ønske at tyske kommentatorer sluttet å si „Johannes Tinjes Bø“.

11.02.19 10:05
Jeg har lurt litt på denne. Jeg skjønner godt at det ikke alltid er lett å uttale
utenlandske navn, men hvordan kommer en tysker på ideen at "Thingnes" skal uttales
"Tinjes"? Vil man ikke selv om man tenker tysk lese "ing" som "ing"?

11.02.19 15:51
+1,Geissler! Hvorfor i all verden skulle det hete "Tinjes"? Han er jo ikke fransk
... Det driver meg til vanvidd.

11.02.19 17:49, Mestermann no
Man uttaler instinktivt ofte fremmedspråklige ord slik de ser ut for en til å uttales på de fremmedspråk man
allerede kan. Et ord som Thingnes kan se ut som et fransk ord etter mønsteret digne, ligne osv.

Norske sportskommentatorer uttalte for øvrig i mange år Anterselva med samme betoning som Akerselva, med
tykk L og det hele: Anters-ælva. :-)

11.02.19 19:58
Das ZDF hat übrigens mit Sven Fischer jemanden im Biathlon-Team, der nahezu perfekt Norwegisch spricht - sie sollten ihn einfach mal fragen. Er hat auch neulich in der (ansonsten völlig überflüssigen und unzusammenhängenden) Analyse "Sjaastad" nicht gesprochen wie geschrieben, sondern so, wie es tatsächlich heißt. Wieso können die Kommentatoren ihrem eigenen Experten nicht zuhören? *seufz* /rant

11.02.19 20:06, Geissler de
Meine Theorie zu "Thingnes" deckt sich mit Mestermanns Vermutung. Jeder Sportreporter
kennt (Lac de) Tignes, und das mag da eine Rolle gespielt haben.

Was mich ebenfalls wundert: Woher haben deutsche Sprotreporter "Lasse Tsjus" und "Tsjetil
Andre Aamodt"? Gut, in Sunnmøre mag man das so ähnlich aussprechen, aber haben alle
deutschen Sportreporter ihr Norwegisch in Sunnmøre gelernt?

11.02.19 20:24
Hei Geissler,

lange Zeit kam die Leitung des NRKs aus Møre. Es gab mal das Wort, wenn du beim NRK anfangen möchtest musst du Østlending oder Møring sein....

Forresten sagt an im deutschen Fernsehen prinzipiel auch Haaaakon und nicht Håkon wie der König wirklich heißt.

God kveld fra Claus i Kristiansand

11.02.19 21:22
Det er helt sant! Forresten sa de også feilaktig "Andersch" (Breivik) på tysk TV da de forsøkte å herme etter den gale uttalen på østlandsk. Stakkars de. Men hvordan skulle de vite at det bare er østlendingene som sier Andersch i stedet for "Anders"?
Og Utøya ble selvsagt til Ot'øja...

12.02.19 00:19, BeKa de
Ich bin heilfroh, dass Magnus Moan offensichtlich nicht mehr läuft... ;-)

Gruß
Birgit

12.02.19 01:17
Magnus Moan hört erst nach der Saison auf, Birgit - aber so lange hälst du wohl noch durch. ;-)

12.02.19 09:14, Geissler de
Hallo Claus,
das war mir nicht bekannt, interessant.
Allerdings dürfte die Herkunft der NRK-Mitarbeiter einen eher geringen Einfluss auf die
Aussprache norwegischer Namen durch deutsche Sportreporter haben.

Ad "Håkon": In Deutschland hält sich hartnäckig der Glaube, das skandinavische "Å" werde
wie ein Zwischending zwischen "A" und "O" ausgesprochen. Das führt dann bei langem "Å"
zu einem langen, (sehr) offenen o, den das Standarddeutsche eigentlich gar nicht im
Lautinventar hat.

Derzeit hört man ja ständig ['ɔ:ʀɘ], wenn es um den Austragungsort der Ski-WM geht.
Nur Erich Wartusch vom BR macht es richtig, der ist nämlich gelernter Skandinavist.

12.02.19 09:15, Geissler de
21:22: Det du skriver stemmer jo ikke.
Den såkalte "gale" uttalen er ikke begrenset til Østlandet. Dessuten bor halvparten av den
norske befolkningen på Østlandet. Anders Bering Breivik, som er derfra, uttaler nok sitt
eget navn "galt", i hvert fall etter din oppfatning.

12.02.19 09:42
Nesten hele Norge uttaler Anders slik: Andersh. Det gjelder alle landsdeler unntatt Vestlandet.

Det er ikke unaturlig eller galt at uttalen av et fremmedspråklig navn endres på ens eget språk. På norsk sier vi
Paris, ikke Pari, og Roma, ikke Råma. Vi uttaler Dieter som Diter og ikke som «ditah», Horst som «Håssht» og
ikke «håå-st». Tilsvarende blir Haakon på tysk gjerne Hakon, og Trondheim Tråntheim. Det er ikke så rart og helt
akseptabelt.

Men hvem var det som fant ut at Jostein Gaarder skulle bli GARDNER på tysk???

12.02.19 09:45
Hei, 21:22. Omtrent 85% av befolkningen bruker det du betegner som «gal» uttale av Anders.

12.02.19 10:07
Dessuten heter det «stakkars dem, ikke stakkars «de».

12.02.19 10:16
  1. 9:42. Jeg har min svenske tro på at Claus i Kristiansand sier Andersh.;)

12.02.19 18:17
Bortsett fra tonemene og noen hovedregler for generell prosodi og uttale av enkelte felleslyder, finnes det ikke
noen standarduttale av bokmål, slik 21:22 synes å tro. Han har blitt forklart dette cirka 48 ganger tidligere.

13.02.19 10:31
God morgen Geissler,

es gab Leute beim NDR, die Kontakte zum NRK hatten. Manchmal klappten die Kontakte gut, manchmal weniger. Das ist leider genau wie bei Color Line. Man hat ein eigenes Kontor in Kiel aber auf den deutschen Schilder, Beschreibungen auf den Schiffen, die nicht Kiel anlaufen ist das Deutsch oft verbesserungswürdig... Es gibt auf einigen dieser Schiffe auch Leute, die in Deutschland zur Schule gegangen sind genau wie beim NRK, aber man fragt sie nicht, wenn man unsicher ist, weil es viele Zeitgenossen gibt, die genau WISSEN! Jo Brauner war bei der Tagesschau sehr genau, das Namen und Begriffe richtig ausgesprochen wurden. Das verlangte natürlich, dass man sich dazu informierte.

Nebenbei gesagt, ich sage Anders nicht Andersch. Das ist Oslo-Dialekt über den es vor Jahren bei uns in den Zeitungen einige Aufregung gab. Da ich mal Dänisch als zweite Sprache gelernt habe und außerdem Kristiansander als "Reserverdänen" gelten, sage ich S und nicht Sch.

God onsdag til dere alle sammen fra Claus i Kristiansand

13.02.19 13:19, Geissler de
Hallo Claus, immer wieder interessant, etwas aus der Rundfunkhistorie zu erfahren.

Dass du als Sørlending Anders nicht mit „sch“ sprichst, überrascht mich natürlich nicht,
ebenso wie bei meiner Bergenser Schwiegermutter. Ich habe nur darauf reagiert, dass jemand
die Aussprache mit „sch“ als reines Østlandsphänomen bezeichnet. Denn auch in Trøndelag
und Nordland spricht man so.

13.02.19 20:42
Så klart, Claus som sørlending ikke sier "Andersch". For det er jo ikke "Andersch" det skal uttales på fint norsk, men Anders.

Det finnes omtrent 900 dialekter i norsk og på de aller fleste sier vi ikke Andersch og heller ikke "norschk" (grøss og gru!!!), men Anders og NORSK.

Det har sin meget gode grunn hvorfor det har oppstått språklig forargelse over denne kebab-variant av norsk som dessverre sakte trenger inn i ekte norSK. Det er mange nordmenn over hele landet som rynker på nesen når noen sier "norschk" istedenfor "norsk".

Dette er primært en osloschk særegenhet som rent fonetisk attpåtil sett er stygg som bare fanden.

At det heter "stakkars dem" og ikke "stakkars de" kan derimot diskuteres. Etter boken er dette helt riktig. Men som 10:07 sikkert vet er det nettopp "stakkars de" og ikke "stakkars dem" vi sier på et pent vestlandsk mål - ?

@Geissler: Du er ikke etnisk norsk - når alt kommer til alt - og selv om du er utrolig flink i norsk etter det jeg har helst fra deg her og helt sikkert har et større teoretisk viten om norsk grammatikk enn mange nordmenn (meg innbefattet) kommer du aldri noensinne å virke så ekte i uttalen din som bare folk kan være som har fått med seg de ørsmå nyansene "med morsmelken".

Og som nettopp derfor sier "stakkars de" og ikke "stakkars dem" - simpelthen fordi det er skikkelig ekte akkurat sånn i visse dialekter og ikke fortoner seg som et sterilt syntetisk mål.

Det er sånn nordmenn snakker med hverandre - i områder som er langt mer utstrakte enn lille Oslo.

At det bor en del "nordmenn" i Oslo og omegn er ubestridd. Men hvor mange av dem har røtter i Norge mange århundre tilbake? Og hvor stor og betydelig er egentlig den lille prikken på østkanten sammenlignet med hele det store landet?

Jeg bare sier det...

14.02.19 09:57
Die richtige Aussprache von Anders ist Ainnersch laut den Tröndern.
Oddy

14.02.19 11:14, BeKa de
@20:42:

Igitt! Jetzt wird auch noch der "Bio-Norweger" ins Spiel gebracht. Hör
endlich auf, dieses Forum zu vergiften! Du bist weder ein echter Norweger
noch ein echter Deutscher, sondern nur ein echter TROLL.

So, liebe Admins, jetzt dürft ihr meinen Beitrag gerne löschen, aber bitte
nur zusammen mit dem unsäglichen Erguss von 20:42.

15.02.19 01:20
Sånne argumenter som 20:42 tyr til, bruker bare den som vet han har tapt diskusjonen. Ifølge ham er da 85% av
befolkningen i Norge ikke ekte nordmenn, fordi de uttaler en bestemt lyd annerledes enn ham. Selv er han tysker
og kan knapt skrive en korrekt norsk setning. Men han føler seg kallet til å belære oss allikevel. Det er grenseløst
uforskammet.

Så nå tar vi det en siste gang, for den tungnemme: du beviser selv med det idiotiske innlegget ditt hvorfor det
ikke finnes og ikke kan finnes en standarduttale av norsk, hverken bokmål eller nynorsk. De er skriftspråk. De blir
uttalt forskjellig etter hvilken dialekt man har som grunnlag. Skjønn nå endelig det da, eller pell deg til helvete et
annet sted med vrøvlet ditt. Vi er grundig lei av deg.

15.02.19 10:33, Mestermann no
Innlegget 20:42 er langt over streken for det akseptable, både i form og innhold.

Det er en språkhistorisk kjensgjerning at "sh"-lyden der den opptrer i ord med sammenstillinger av rs og sl, som
norsk og Anders, eller slag og Oslo, går svært lang tid tilbake, iallfall til senmiddelalderen og kanskje enda
tidligere.

Det er også uten sammenligning den mest utbredte uttalen. Den forekommer med forskjellig frekvens i alle
dialekter, også i enkelte ord i den vestlandsdialekten vår selvutnevnte æresnordmann tror han behersker så godt.
Generelt er uttalen av ord som Oslo, slik og slå med tynn lyd er typiske målmerker for dialektene på Vestlandet og
Sørlandet.

20:42 kommer trekkende med en rekke betraktninger som handler om det lille Oslo kontra det store og ekte
Norge. Må jeg få minne ham om at Oslo kommune alene har 673 469 innbyggere, mens tettstedet Oslo har 1 000
467 innbyggere. Regionen Stor-Oslo har 1 546 706 innbyggere (tall pr. 1.1.18). Av rikets i alt 5 265 000 innbyggere
utgjør dette nesten en tredjedel. I Oslo bor det folk fra absolutt hele Norge. Blant annet bor det flere hardinger i
Oslo enn i hele Hardanger. Det er altså disse menneskene 20:42 tillater seg å spytte på i sitt innlegg. Dertil håner
han de 3/4 av Norges innbyggere som ikke snakker slik som ham, under ett.

Dette skjer nå under henvisning til etnisk opphav og antall århundrer man måtte ha røtter i landet.

Selv bor visst ikke 20:42 i Norge og har vel knapt gjort det. Hans eget, begredelige skriftlige norsk viser med all
ønskelig tydelighet at språkkunnskaper og DNA er to høyst separate størrelser. Han mener seg allikevel kallet til å
forklare forumet hva som er "ekte" norsk og hvem som er "ekte" nordmenn.

Dette er selvsagt langt over streken. På denne måten omtaler vi ikke hverandres språk eller hverandre i forumet.

Han er blitt advart før, og bedt om å forlate forumet før. Denne type aktivitet ødelegger for resten av forumet, som
er her for å lære og diskutere norsk og tysk, ikke for å ri sine ideologiske kjepphester.

Fra nå av blir alle nye innlegg som stammer fra 20:42 strøket uten videre kommentarer eller forklaringer fra
moderatorenes side. Det nevnte innlegget blir stående til skrekk og advarsel.

10.02.19 13:34, Sandra1
Hei,

Stein på stein schreibt: I sal 2 kan du se den romantisk komedien xyz.

Aber es muss doch heissen den romantiske komedien xyz, oder?

10.02.19 14:53
ja

10.02.19 15:26, Sandra1
Also ein Fehler im Lehrbuch.

Danke für deine Bestätigung 14:53

10.02.19 10:52
Hei Forum!
Hvordan oversettes det Maschinenbauingenieur på norsk?
Maskinbyggingsingeniør?
Takk på forhånd og god søndag!
Anne

10.02.19 11:05
10.02.19 11:27
Takk!

10.02.19 10:29
Hei på dere!

Jeg sliter veldig med en setning fra en litt eldre fortelling av Cora Sandel. Jeg
tror jeg har en idé hva den kunne bety, men greier ikke å komme på hva den nøyaktig
skulle bety:

"En kunne finne på dem selv om ikke annet."

Takk til dere på forhånd og god helg! :)
Hilsen Steffi

10.02.19 12:08
Verbet "finne på" betyr "tenke ut". Du skriver ikke hva "dem" viser tilbake på. "Selv"
viser tilbake på En. Kan det passe med ausdenken, erfinden i din kontekst?

10.02.19 14:53
Akkurat, unskyld, noen ganger er man jo allerede såpass fordypt i en sak at man glemmer å beskrive sammenheng også.

Ordet "dem" viser tilbake på noen veier som blir nevnt flere ganger før. Så jeg tenkte jo at man kan finne et eller annet på de veiene, men da skjønner jeg ikke andre leddet i setningen.

Men hvis jeg tenker riktig, så kan det jo i det tilfelle passe med "ausdenken", eller? Så tusen takk for den!

Men hva betyr da "om ikke annet"?

10.02.19 15:05
Ok, har lest en gang til litt nøyere nå og tror jeg tok feil. Det står altså:

"Bak hver sving ventet ukjente muligheter, om en hadde gått veien aldri så ofte. En kunne finne på dem selv om ikke annet."

Det er da vel mulighetene ordet "dem" viser tilbake på og at man kan finne på mulighetene som kanskje egentlig ikke er der. Og "om ikke annet" betyr at man til og med kan finne på flere ting liksom?

10.02.19 16:50
Man hätte sie (die Möglichkeiten) selbst ausdenken können, mindestens.

om ikke annet
når man ikke har noe bedre; i mangel av noe bedre; i det minste
NAOB

11.02.19 22:17
Einfach direkt übersetzen :-) - om ikke annet - "wenn nicht Anderes" - "wenn nicht gar mehr"

08.02.19 22:11
Sier man egentlig:

"Jeg blir så sint at jeg kunne sprikke" eller "Jeg blir så sint at jeg kunne sprekke"?

Jeg kjenner vendingen egentlig bare med sprikke. Det ville aldri falt meg inn å si "sprekke".

Men hva sier de som råder over språket? Jeg fant ikke noe "sprikke" i NAOB - ?! Heller ikke i UIB - ?

08.02.19 22:32
Fordi "sprekke" er det rette ordet.

09.02.19 05:56
Mange takk. Likevel sier ingen sprekke i Bergensområdet, men sprikke. Så rart. Hva med
resten av landet? Bruker man ellers sprekke hele over landet eller sier man sprikke også
andre steder i landet?

09.02.19 05:58
... helle landet over... eller... over hele landet - så klart

09.02.19 06:00
Uffda... hele - ikke helle

09.02.19 07:11
«Likevel sier ingen i bergensområdet sprekke, men sprikke».

Jeg er fra Bergen, og jeg sier sprekke. Det samme gjør alle andre i min familie og vennekrets. «Sprikke» regnes
for gatespråk, rennestensdialekt eller stril. Det er et typisk markør-ord som røper at brukeren kommer fra et
underprivilegert miljø både når det gjelder dannelse og utdanning. Som bergenser vil jeg ha meg frabedt å bli
slått i hartkorn med fjols og pøbel som sier «sprikke». Ordet er sprekke. Også i Bergen.

09.02.19 07:35
«Sprikke» er nok en typisk form fra enkelte strøk på Vestlandet.

På bokmål heter det: sprekke - sprekker - sprakk - sprukket

På nynorsk er valgfriheten større: sprekke/sprekka eller sprekkje/sprekkja i infinitiv og deretter sprekk sprakk
har sprokke/sprokkje.

Men ikke noe med «sprikke». De vanligste formene i de fleste dialekter er med E.

09.02.19 07:39
Det må vel legges til at «sprekke» er vanlig å si også i Bergen. «Sprikke» er vel heller tjuaguttmål eller strilemål.

09.02.19 08:26
Hmmm... men nå kommer disse folkene jeg sikter til fra noen av de fineste og dyreste
plassene å bo på i hele Bergensområdet. Heller ikke har de vært underprivilgerte for å
være nordmenn før i tiden som jeg ser det. Snarere det stikk motsatte. Her er det i hvert
fall snakk om folk som i dag ikke arbeide faktisk grunnet enorme immobilie- og
landeiendomer...???

09.02.19 09:14
Fysj.

08.02.19 14:59, BeKa
Liebe Heinzelnisser,

ich habe jetzt schon einige Male die Formulierung "vi vil ønske ...
velkommen" gelesen.

Welche Funktion/Bedeutung hat das "få" in diesem Zusammenhang?
Normalerweise wird "få" doch benutzt, wenn man es schafft, etwas zu
erledigen, bzw. etwas erledigt "bekommt". Wird das wirklich auch gebraucht,
wenn man jemanden willkommen heißt? Und wie würdet ihr die obige Wendung
übersetzen?

Mit interessierten Grüßen
Birgit

08.02.19 20:16
Ich darf die Delegation willkomen heißen.
Jeg får lov til/ vil få lov til å ønske delegasjonen velkommen.
- ich darf = jeg får lov til

Laut Duden drückt «dürfen» einen Wunsch, eine Bitte, eine Aufforderung aus.

08.02.19 22:08
I Nynorskordboka står det at verbet "få" også kan bety 1 "få lov" eller 2. "oppnå lov til
å." f.eks. Får eg kome? (Darf ich kommen?)

08.02.19 23:01
NAOB fører opp verbet «få» med etterfølgende infinitiv -oppnå tillatelse, muligheter til

SITATER
nej, De får ikke gå! (Henrik Ibsen: De unges forbund 167 1874)
(Nein, Sie dürfen nicht gehen!)

får jeg danse med datter din? (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 36)
(Darf ich mit deiner Tochter tanzen?)

09.02.19 07:02
En veldig løyen vending du har gravet opp der, Birgit.

Jeg kjenner den ikke og jeg er litt i tvil om at svarene gir en fullstendig forklaring på
den. Selvsagt betyr "få" også "få lov til å gjøre noe", men også å måtte gjøre noe eller
å fortrinnsvis gjøre noe. Det kan ligne litt på det som på latin(sk) betegnes som
hortativ - en oppfordring til første person flertall.

Du får (lov til å) låne bilen om du er hjemme til klokken ti
Du får bare finne deg i (det) at du ikke får låne bilen.
Om du ikke rekker fergen med bussen får du ta bilen da.
Vi får gå til stranden nå = la oss gå til stranden nå.

Sånn sett ville en setning som "vi får ønske delegasjonen velkommen" ikke vært særlig
spesiell. Skjønt den nokså tvetydig kunne betydd: La oss nå... men også... Vi får ikke
utrettet noe uansett og får bare finne oss i det og må derfor nå hilse på dem.

Men det som virker rart er den samtidige bruken av fremtid her. Den har jeg ingen
forklaring på.

09.02.19 11:10
Noen setninger fra Kunnskapsforlagets ordbok: Er hat nicht kommen dürfen- Han fikk ikke lov
å komme. Ich darf mit- Jeg får lov å bli med. Das darf nicht sein- Det får ikke skje.

  1. 7:02 Hortativ er noe annet, nemlig oppfordrende, tilrådende –F.eks. Hun bør ikke svare før hun har tenkt seg om.

09.02.19 16:10
Verbet "få" blir brukt som modalt hjelpeverb i setninger med en følgende infinitiv.
Subjektet føler seg nødt til eller blir oppfordret til å gjøre det som uttrykkes i
infinitiven.

Jeg får vel komme meg hjemover. > Jeg må vel komme meg hjemover.
Jeg får vel gjøre det da. > Jeg må vel gjøre det da.

09.02.19 18:02
Hei 11:10,
en hortativ er en oppfordring til den egne gruppen å gjøre noe. Akkurat som jeg skrev
"la oss gå til stranden" - etter den kjente spanske sangen der også "Vamos" er en
hortativ, bare se her: https://www.lateinlehrer.net/grammatik/hortativ

Ellers selvsagt alt rett det du siterer. Det er bare det at det likevel ikke gir en
mening med:

Wir werden willkommen heißen dürfen på tysk.

Og også også på norsk virker det rart for meg. Skjønt jeg ellers er nok så vant med
bruken av å få. Vi vil få ønske velkommen - det klinger for meg omtrent som:

Nåda, vi får nok ønske dem velkommen, om vi vil eller ei - siden de først er her...

Men er det det som er ment da?

09.02.19 20:34
Og hvordan klinger følgende setning for deg, 18:02:" Vi vil gjerne få lov til å gi deg et
tilbud på boliglån".
https://spareskillingsbanken.no/2018/10/17/vi-vil-gjerne-fa-lov-til-a-gi-deg-et-...
boliglan/

09.02.19 22:20
Mestermann har flere ganger poengtert at vi tenker likt, men at vi uttrykker oss
forskjellig. Jeg er klar over at man på tysk sier wir möchten Sie herzlich willkommen
heißen . På norsk kunne man også sagt: Vi ønsker dere hjertelig velkommen. Men nå har
Birgit spurt om verbet få + infinitiv.

En kort sammenfatning:

Få som hovedverb i setningen: I går fikk de kake.

Få som hjelpeverb kan brukes på flere måter:
Få + infinitiv:

a) Får jeg ta med meg denne hjem? (= Kan jeg ta med meg denne hjem? / Får jeg lov til
å ta med meg denne hjem?)

b) Dere får gjøre alt jeg ber dere om. (= Dere må gjøre alt jeg ber om.)

Ofte må man høre på måten det blir sagt på om hjelpeverbet få uttrykker noe man må gjøre,
eller noe man får lov til å gjøre.
https://norskfordeg.no/ressurser/det-gar-bra/grammatikk-2/

10.02.19 22:10
Her er en video om å bruke verbet "å få".

https://www.youtube.com/watch?v=nuUNWAK1_so

08.02.19 14:18
"Mowinckel på skothald til medalje"
lese ich gerade bei NRK. Was heißt "skothald"?

08.02.19 14:38, BeKa de
Wenn ich das Dokpro (Nynorskordboka) richtig verstanden habe, hat
"skothald" die Bedeutung "Schussweite".

Gruß
Birgit

08.02.19 14:48
Ja. Bokmål: skuddhold

08.02.19 16:29
Ach, vielen Dank euch beiden.

08.02.19 07:48, Sandra1
Hei

Gibt es den Ausdruck "Mitarbeiter des Monats" auch im Norwegischen?

Lieben Dank

08.02.19 08:02
Ja. Månedens medarbeider.

08.02.19 15:21, Sandra1
Danke dir

08.02.19 06:42
Kan en avgjørelse egentlig også være en avtale? Heinzelnisse nevner Abmachung som
oversettelse for avgjørelse? Etter å ha lest meg gjennom tydningen og forklaringen på NAOB
tviler jeg litt. Jeg kjenner ordet egentlig bare i betydning av en ensidig beslutning, noe
man bestemmer helst for seg selv, i noen tilfeller for andre, men ikke som noe man avtaler
med andre. Mange takk.

08.02.19 08:06
kjøp deg en ordentlig ordbok & glem Heinzelnisses ordbok.

08.02.19 08:22
Jeg synes Heinzelnisse er toppen! Nærmest alt jeg kan om norsk har jeg fra
Heinzelnisse! Jeg benytter meg av Heinzelnisse for å pugge hele ordforrådet til
Heinzelnisse. Og det har hjulpet meg innmarri! Men til i og ne - om jeg en gang
iblant gjentar puggingen - støter jeg på ord hvis oversettelse av Heinzelnisse er
litt tvilsom. Da sjekker jeg den ved hjelp av UIB og NAOB. Dersom jeg konkluderer med
at oversettelsen forblir tvilsom spør jeg her hva de som har laget Heinezlnisse mener
om det. For er det feil da burde det kanskje rettes i Heinzelnisse også?
Heinzelnisse er - som jeg ser det - den eneste eksisterende elektroniske ordboken i
norsk / tysk...

08.02.19 08:51
Ha ordbok er full av feil og hull, fordi den er satt sammen på dugnad. Det er ikke noen god ordbok, dessverre.
Den beste ordboken elektronisk er å finne på ordnett.no. Det fins også digitale ordbøker utgitt av tyske
ordbokforlag.
Man kan også kjøpe en vanlig ordbok og ha liggende vsa. PCen.

08.02.19 10:01
Avgjørelse - avtale.
" Ok, da velger vi å gå på kino. Da er det avgjort " ( avtalt )

14.02.19 01:11
Mange takk!

06.02.19 20:27
Hva betyr det egentlig å "bo i sluket"? Som det omtales her: https://resett.no/2019/02/06/tusvik-tonne-folk-som-skriver-i-resett-bor-i-sluket...

07.02.19 00:18, Geissler de
Er dette en (litt klønete) oversettelse av det engelske uttrykket „live in the gutter“?

07.02.19 00:32
Folk som skriver i Resett og lignende nazi-publikasjoner bor i kloakken.

07.02.19 08:37
Ser at ordet tilmed forekommer i Heinzelnisse. Heretter betyr sluk Abfluss. Men det er
ikke en kjent vending vel? Altså det å "bo i sluket"? Og det er altså brukt i overført
betydning for sinnsholdninger, ikke som betegnelse av boforhold...
Da har jeg forstått utsagnet :-). Mange takk.

07.02.19 09:33
Det er påfallende at én person her hele tiden lenker til Resett. Det virker som forsøk på å bringe inn andre tema i
forumet under dekke av å være språkspørsmål.

07.02.19 10:29, Mestermann no
Moderatorene er oppmerksom på dette.

07.02.19 11:24
Sluk har også betydningen avgrunn, fra middelnedertysk afgrund; jf. tysk Abgrund.

07.02.19 19:45
Vel, det er en enkel grunn til at jeg stiler spørsmål som har sitt opphav i ting som står på resett!

Og det er jo selvsagt ikke at jeg forsøker å forandre holdninger på noen ytterst få - muligens til dels venstrevridde - lesere på Heinzelnisse! Dette ville jo vært en ytterst ueffektiv måte å bedrive propaganda på - med tanke på denne bitelille kretsen her inne, ikke sant?

Forøvrig er det kanskje heller ikke så effektivt å komme med spørsmål som viser seg å være "kritiske" (for ikke å si grovt fornærmende) overfor lesere av resett?

Grunnen for at jeg fortrinnsvis henviser til ting jeg leser på resett har den enkle bakgrunnen at jeg har forandret på leservanene mine og hovedsaklig leser innlegg på resett fremfor innlegg fra NRK - som jeg gjorde før.

Men om enkelte venstrevridde personer her inne ikke tåler at man knytter sitt språklige spørsmål til den bakgrunnen spørsmålet faktisk har, kunne jeg jo unnlatt å lenke til de stedene spørsmålet har sin bakgrunn i?

Men i så fall ville jeg forventet at også andre ga avkall på å lenke til statsmedier eller andre lyve- eller propagandamedier som NRK i sine spørsmål, osv.

Skal vi si det sånn?

Atter mange takk forøvrig for hjelpen med forståelsen. Ikke det at jeg ikke forsto at det skulle være en fornærmelse. Men jeg slet litt med forståelsen om den tok sikte til de påståtte økonomiske og sosiale boforholdene til resett-leserne eller om det bare var snakk om fornærmelse av politiske synspunkter, tankemåter. Nå vet jeg at det dreier seg om det sistnevnte.

P.S.:
Aldri ville jeg kommet på avgrunn med utgangspunkt i ordet sluk. Det virker jo å være to helt forskjellige ord? Men sluk har vel kanskje et samband til Schlucht - altså gjel? Eller Schlund og Schluck og schlucken? Altså svelge og slukk, og sluke ned?

07.02.19 21:24
Du politiserer forumet. Resett er et mørkebrunt sølevann. Fler av dem som skriver der, har nynazistiske
sympatier og agendaer. For oss som mistet familie til sånne typer under krigen er det kvalmende å lese og enda
mer kvalmende i et norsk-tysk forum. Din lille Quisling.

07.02.19 21:46, Mestermann no
Inntil videre setter vi strek for denne tråden.

06.02.19 07:32
Heter det egentlig "å ta av sengetøyet" eller "å ta sengetøyet av"
Hvor skal preposisjonen stå? Eller kan man gjøre akkurat som man vil?

06.02.19 09:24
Begge varianter er riktige :)
-Tutankoopa

06.02.19 20:20
Mange takk!

05.02.19 13:27
Hallo, was genau ist „Utdanningsetaten“ auf Deutsch?

05.02.19 13:45
Hei
ich würde das mit Ausbildungs-Abteilung übersetzen.

Hilsen
Stefan

05.02.19 14:38
Eine genaue Übersetzung gibt es nicht. Am nächsten kommt vielleicht der Ausdruck
"Schulbehörde", aber wenn Du wissen willst, wie "genau" sich diese Übersetzung mit
"Utdanningsetat" deckt, dann mußt Du im Einzelfall klären, inwieweit z. B. alle
Schulformen im jeweiligen Begriff enthalten sind, ob Erwachsenen- und Migrantenbildung
eingeschlossen ist, ob der Etat den Erhalt der Unterrichtsgebäude einschließt etc. Hier
gibt es in Deutschland Unterschiede von Kommune zu Kommune.

05.02.19 14:58
Ich danke euch.

05.02.19 13:04, stefhoff
Heisann

Jeg er i forberedning til et jobb intervju i Norge. I intervjuet skal jeg presentere løsninger til en eksempel problemstilling hvilken jeg har fått på forhand. Nå har jeg et problem med en av spørsmålene jeg skulle svare:

"Hvordan ville du organisert problemet inn i organisasjonen?"

Hva betyr "organisert inn" her? Mener det, hvordan jeg ville behandle problemet intern i firmaet?

Takk på forhånd.
Stefan

06.02.19 09:23
Hei Stefan,
det er krøkkete norsk, men jeg ville nok forstått det som "internt" ja. Se på
konteksten, og om du ennå ikke er sikker er det absolutt innafor å spørre om hva som
menes, for det kan misforstås :)
-Tutankoopa

06.02.19 10:59
Forslag: Wie würdest du das Problem in die Organitation einordnen?

06.02.19 17:23
Formuleringen er trolig en direkte oversettelse fra engelsk til norsk: to organize sth [in
sth]

https://de.pons.com/%C3%BCbersetzung/deutsch-englisch/etw+in+etw+einordnen

06.02.19 17:35
På norsk bruker vi verbet innordne. (etter tysk einordnen)
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=+innordne&antbokmaal=5&antnynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge

04.02.19 20:11
Gåte:

Hvilke av de nedenstående versjoner er riktige eller feil?

A) Bergensk er en dialekt som man skarrer mye i.
B) Bergensk er en dialekt man skarrer mye i.
C) Berkensk er en dialekt der man skarrer mye.
D) Bergensk er en dialekt hvor man skarrer mye.
E) Bergensk er en dialekt hvor man skarrer mye i.

?

05.02.19 00:32, Mestermann no
E) kan ikke brukes, fordi "hvor" + "i" gjør én av preposisjonene overflødig.
Vanligvis sier man også "på" en dialekt: "På bergensk skarres det mye".

A)-C) vil neppe noen oppfatte som direkte feil, men de virker litt klossete. Jeg ville foreslått:

Bergensk er en dialekt der det skarres mye
Bergensk er en dialekt man skarrer mye på
Bergensk er en dialekt der man skarrer mye

Eller rett og slett altså: Man skarrer mye på bergensk/bergensdialekt.

05.02.19 01:45
E = forstått!
Men hva med D)?
Kan man bruke "som" og "der" om hverandre?
=>
Bergensk er en dialekt som det skarres mye -?
Bergensk er en dialekt som det skarres mye på -?
Bergensk er en dialekt som man skarrer mye på -?
Bergensk er en dialekt som man skarrer mye -?

Atter mange takk!

05.02.19 08:12, Mestermann no
Du overkompliserer litt.

Man skarrer mye på bergensk, ergo: 
bergensk ER en dialekt (som) det skarres mye på, eller
bergensk er en dialekt der man skarrer mye / der det skarres mye.

06.02.19 06:38
Det er jo komplisert!
Du sa fortsatt ikke noe om versjon D. Jeg antar derfor at du ikke liker den. Sannsynligvis
fordi den stilistisk tilsvarer den tyske "wo" som er helt forferdelig, men finnes av og
til i den språklige villmark.
Deretter finnes tre muligheter:

1. "som" med etterstilt preposisjon
2. utelating av konjunksjon med etterstilt preposisjon
3. "der" uten etterstilt preposisjon

Hvor brukes derimot helst ikke. Atter mange takk.

06.02.19 10:46
Hvor mange ganger skal du ha svar på det samme spørsmålet?

06.02.19 20:21
Hvem har stilt et ytterligere spørsmål?

07.02.19 00:31
Det er jo problemet. Det er det samme spørsmålet igjen, selv etter at det er kommet et grundig svar.

07.02.19 01:16, Mestermann no
Du har fått svar. Ikke terp på det samme spørsmålet igjen og igjen. Prøv heller å forstå svaret, og begrens deg.

08.02.19 08:27
Som jeg ser det er det helt umulig å klandre brukeren 01:45 for det at hun/han eller hen
takket for seg og sammenfattet de litt upresise svarene h fikk. Jeg også stusset litt på
om man ikke kunne brukt "hvor" i stedet for "der". Et spørsmål som faktisk ikke ble
besvart....

08.02.19 09:40, Mestermann no
Han svarte på det selv.

03.02.19 19:56
Kan noen rette denne tesken for meg? Hadde blitt veldig glad:)

Diane Kruger wurde am 15. Juli 1976 in Algermissen bei Hildesheim geboren. Ihr Vater ist der
Computerspezialist Hans-Heinrich Heidkrüger. Ihre Mutter ist Maria-Theresa und ist Bankangestellte. Sie
ist mit ihrem jüngeren Bruder Stefan Heidkrüger in Deutschland aufgewachsen. Diane Kruger heißt mit
bürgerlichem Namen Diane Heidkrüger. Sie wurde katholisch erzogen und besuchte die katholische
Schule. Sie heiratete den französischen Schauspieler und Regisseur Guillaume Canet am 1. September
2001, wurde jedoch 2006 geschieden. Von 2006 bis 2016 hatte sie eine Beziehung zu Joshua Jackson.
Jetzt ist sie bei Norman Reedus. Sie haben ihr erstes Kind zusammen.
Kruger wollte schon in jungen Jahren Ballerina werden. Sie besuchte die Schule an der Royal Ballet School
in London. Aber nach einer Verletzung beendete sie ihre Ballettkarriere früh. Diane zog nach Paris, um
Model zu werden. Sie arbeitet mit Unternehmen wie Chanel, Christian Dior, Jil Sander und Louis Vuitton
zusammen. Sie stoppte schließlich mit der vorbildlichen Karriere, um auf der Schauspielerei zu wetten.
Sie erhielt kleine Auftritte in mehreren französischen Filmen. Schließlich bekam sie größere Rollen. Ihre
größte Rolle war, als sie Abigail im National Treasure spielte. 2009 erhielt Diane eine Nominierung bei den
Golden Globe Awards. Sie hat auch Nominierungen von Screen Actors Guild und Outstanding
Performance.

05.02.19 11:21
Tydelig basert på klipp og lim og stort sett riktig. Eller Google translate? Da er det imponerende riktig. Denne setningen funker ikke:
Sie stoppte schließlich mit der vorbildlichen Karriere, um auf der Schauspielerei zu wetten.
Her tipper jeg definitivt på Google translate:
model = vorbildlich er feil valg.
bet = wetten er feil valg.
Forslag:
Sie beendete schließlich ihre Karriere als Model, um sich ganz der Schauspielerei zu widmen.

03.02.19 14:11, Sandra1
Hei,

Benutzt man å tjore in Verbindung mit til oder i ?

En ring til å tjore hesten i oder til?

Danke für die Hilfe vorab

03.02.19 16:11
Til ist korrekt. I ringen kann f.eks bety
I bokseringen.

03.02.19 17:51
Ja, die Frage war unlängst ubesvart geblieben. Dann war til ja doch richtig, som jeg også ville brukt...

03.02.19 18:41, Sandra1
Lieben Dank

02.02.19 12:43
Hvordan skrives egentlig "Å i heiane!"

02.02.19 13:47
«Å i heiane!» er et kraftuttrykk for noe som er bra eller imponerende.
På nynorsk heter hei i flertall heierheiene eller heiarheiane, på bokmål heier/ heiene.

I Bergen stammer kanskje uttrykket fra Strilemålet utenfor byen.

02.02.19 15:48
Da skrives det altså akkurat slik jeg skrev det. Fant det ikke i NAOB skjønt det er jo et veldig kjent og ofte brukt uttrykk.
Er det altså heden hei viser til? Altså "i lyngheiene"? Henger det ikke sammen med å heie?
Er du forresten sikker på at det bare handler seg om et kraftuttrykk for positive ting? Jeg kunne forstilt meg å bruke uttrykket også om fæle ting. Men jeg tar muligens feil her...

02.02.19 18:19
Uttrykket blir neppe benyttet hyppig i dag, men i 1950-åra ble det i alle fall i brukt av
barn og ungdom på Vest- og Sørlandet, særlig når man ble imponert eller i godt humør.
F.eks. «Å i heiane, så tøff du er!» , «Å i heiane for en dansebandkveld».

Det er ikke mange hunkjønnsubstantiv i nynorsk som kan ha endelsene -ar/-ane i flertall,
men hei er som sagt ett av dem. Det gjaldt noen få feminine substantiv som fikk endelse
-ir i flertall på norrønt.

hei f1, f3 (norrønt heiðr) nokså høgtliggjande, berglendt, oftast skoglaus (men lyng-
eller grasvaksen) vidde- fare på heia; gå på heia. (Nynorskordboka)

Jf Garborgs dikt «Til deg du heid og bleike myr», tysk: Heide; Jf Göethes dikt «Das
Heidenröslein».

02.02.19 21:13
Så rart. For meg er uttrykket enda veldig livlig. Og jeg er da ikke 50-talls ungdom. Men muligens også den følgende generasjon er blitt befengt med uttrykket?
Så er det i hvert fall avklart hvor ordet kommer fra. Og at man antakelig ikke kan bruke det sånn som dette:

X: "Det var en 200 m lang kø i kassen."
Y: "Å i heiane!"

Mange takk.

03.02.19 01:06, Mestermann no
I 18:19s forklaring fremgår det at dette er et nokså arkaisk, muntlig uttrykk, først og fremst fra Vest- og
Sørvestlandet. Det er først og fremst forsterkende til utsagn, og kan ikke brukes som kraftuttrykk alene. Når det
ikke står i NAOB, er det fordi NAOB først og fremst er en ordbok over skriftlig språk, nærmere bestemt skriftlig
bokmål og riksmål.

Merk at du ikke kan si at uttrykket er "livlig". Livlig betyr kvikk, artig, energisk. Man kan si at et uttrykk fremdeles
lever eller er i bruk, men ikke at det er livlig.

Du kan heller ikke si at neste generasjon er blitt befengt med et uttrykk. Man blir utelukkende befengt med lus,
lopper, pest og sykdom, videre av råttenskap og gift.

Til nød kan man si at uttrykket har smittet over til neste generasjon.
Men merk at man ikke kan si at neste generasjon er blitt smittet med uttrykket. Man blir smittet med en sykdom
eller av et virus, en bakterie, men noe smitter over eller av på andre: Blekket smittet av på hendene, å bruke slips
er en klesskikk som har smittet over fra England.

03.02.19 06:10
Mange takk for den yterrlige forklaringen. Faktisk visste jeg selvsagt at man ikke blir
befengt med et uttrykk. Jeg mente det spøkefullt.

Når det gjelder livlig slet jeg derimot faktisk litt med å uttrykke det jeg tenkte på på
tysk.

Jeg var i bunn og grunn også klar over at det hørtes litt rart ut på norsk, men kom ikke
på en tilsvarende måte å gi uttrykk for tanken.

"Uttrykket synes lys levende" eller "lever i sitt beste velgående" er antakelig like rart.
Selvsagt kunne man sagt noe som "blir fremdeles brukt" eller kanskje også "står fremdeles
sterkt i den muntlige samtalen".

Men alt dette betydde jo noe annet.

Som jeg kjenner uttrykket ble det brukt som svar for å gi uttrykk for at noe gjorde
kraftig inntrykk på en. Akkurat som i det eksemplet jeg ga, skjønt jeg ikke skal påstå om
uttrykket kunne bli brukt i negative eller nøytrale sammenheng (kassen) også.

Det er opplagt at uttrykket ble brukt som dette:

X: "I forgårs vant han bronsemedaljen, i går sølvmedaljen og i dag gull."
Y: "Å i heiane!"

Men om det også kunne brukes som dette:

X: I forgår døde faren av kreft og i går moren i et trafikkulykke.
Y: Å i heiane!

skal ikke jeg påstå noe om.

Men siden uttrykket ser ut til å være utdatert og til å ha blitt brukt utelukkende på
Vestlandet er det vel åkkesom bare et filologisk og språkhistorisk spørsmål som bare kan
besvares av folk fra denne tiden og det området - eller filologer.

03.02.19 06:13
... "ytterligere forklaringen"...så klart

03.02.19 09:09
Slutt å henge haler på svarene du får.

03.02.19 11:07
Som oppvokst på Sør/Vestlandet vil jeg avkrefte at dette er et arkaisk uttrykk. Det brukes veldig ofte, i det minste
i Kristiansandsområdet.
-Tutankoopa

03.02.19 12:43
Mange takk, Tutankoopa!

Vet du også om det brukes også i negative kontekster som spurt flere ganger? Går det altså an med:

X: "I forgår døde faren av kreft og i går moren i et trafikkulykke."
Y: "Å i heiane!"

Eller er det bare helt umulig fordi uttrykket brukes bare for å gi uttrykk for beundring?

03.02.19 20:03
Det er vel ganske likt utbrudd som oi, jøss, skitt, hæ osv (men sterkere). Altså et uttrykk for overraskelse, som
kan brukes uavhengig om noe er positivt eller negativt. Men kanskje litt for hverdagslig for ditt eksempel, da.
Når det er sagt har jeg vel aldri sett det skriftlig..
-Tutankoopa

03.02.19 20:51
Mange takk atter en gang! Da er det jo akkurat som jeg trodde.

Å i heiane, det er ikke så mye igjen nå til jeg igjen snakker et perfekte norsk ser det nesten ut til :-).

Det kommer seg igjen og jeg begynner å huske ting som jeg trodde hadde gått tapt for godt.

03.02.19 21:00
"Når det er sagt har jeg vel aldri sett det skriftlig.."

Vel, "Å i heiane" er tatt i bruk som navnet på et terrengsykkelritt. :) "Vi ser fram til å
arrangere NM i terrengmaraton i 2018 og norgescuprittet «Å i heiane» i år."

https://www.fvn.no/lokalsporten/i/nkepa/NM-og-norgescupritt-til-Birkenes

03.02.19 22:02
Skikkelig kult...

01.02.19 08:30
HN oversetter dissens med Meinungsverschiedenheit, altså uoverensstemmelse. Jeg er ikke
helt enig. Skjønt det bokstavelig talt betyr nettopp det oversatt på direkten fra det
latinske dissentere og på tysk dissens gjerne kan bli forstått som uoverensstemmelse tror
jeg at ordet på norsk har en lit mer spesiell betydning, nemlig som Minderheitenvotum som
vi kaller det på tysk. Har jeg rett eller stemmer det?

01.02.19 14:58, Mestermann no
Dissens brukes på norsk så å si bare for å uttrykke at et mindretall uttrykker uenighet med flertallet, spesielt i
formelle sammenhenger, som i dommer og vedtak:

I rapporten avga to av ekspertene dissens til konklusjonen
Komiteinstillingen hadde dissens på ett punkt
Den tredje dommeren valgte å ta dissens i domsslutningen
Da diskusjonen i stortingsgruppen var over, var det klart at det var betydelig dissens

01.02.19 16:30
Mange takk! Nettopp. Da er Minderheitenvotum eller Sondervotum det rette spesialuttrykket.
Noen burde rettet på oversettelsen i Heinzelnisse. Det er misledende oversatt.

02.02.19 07:02
I stedet for å være så opptatt av hva som står i Heinzelnisses ordbok, som er en enkel ordliste satt sammen av
folk som deg, altså folk uten leksikografisk kompetanse, burde du kjøpe deg en ordentlig tysk-norsk ordbok.

02.02.19 07:51
Er ikke det en god ide om vi som lagde Heinzelnisse retter på feilene i Heinzelnisse?

03.02.19 18:54, Julia de
I NOAB står under betydning/bruk "dom, mening som skiller seg fra flertallets; meningsforskjell". Så oversettelse "Meinungsverschiedenheit" er ikke feil. Det mener også Hustad Stor Norsk Tysk Ordbok, her er dissens oversatt med 1) Minderheitsvotum og 2) Meinungsverschiedenheit, abweichende Meinung. "Minderheitsvotum" som oversettelse for dissens vil bli lagt til ved neste oppdatering av Heinzelnisse. Jeg vil også minne på at forslag til nye ord/oversettelser eller rapportering av feil kan sendes til Heinzelnisse ved å trykke på knappen Änderung/Neueintrag (forandring/innnføring) eller å sende melding til en av epostadressene nederst på siden.

03.02.19 22:08
Mange takk! Da er det ikke feil. Men jeg er nesten enig med Mestermann at hovedbetydningen er Minderheitenvotum. Jeg har aldri kommet over ordet før jeg så en nrk dokumentar om stridigheter i arbeidsrett der saksøkeren uttalte seg foran kameraet at hun i det minste ble glad for at det ble dissens skjønt hun dessverre tapte rettsstriden mot arbeidsgiveren, stakkar.

februar 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned