mai 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.05.19 19:20, Sandra1
Hei

Genau wie der Verfasser des vorherigen Posts möchte ich jemandem gratulieren und das möglichst
korrekt....

Ganz herzlichen Glückwunsch an dich als Reiter und Trainer, aber auch an die Besitzer und Züchter
dieses Pferdes.

Sagt man dann z.B: Stort til lykke til deg som rytter og trener men også til hestens eiere og avlere?

Ich denke das geht irgendwie besser, oder?

Danke euch :)

01.06.19 07:56
En hjertelig gratulasjon til deg som rytter og trener, og ditto til eierne og oppdretterne av
hesten.

01.06.19 08:54
Eller: ...og det samme til eierne osv.

01.06.19 11:26
Hei

Auch wenn der Post nicht von mir ist, stellt sich mir die Frage, ob nicht en hjertelig gratulasjon zu
formell klingt?

Kann man das "normaler/umgangssprachlicher" ausdrücken?

Sandra wollte ja sagen: Ganz herzlichen Glückwunsch.....das ist ja ebenfalls lockerer formuliert als
wenn ich sage "einen herzlichen Glückwunsch"

Was denkt ihr?

01.06.19 12:00
Gewöhnlicher ist "hjertelig til lykke (til) ... "
Norwegische Glückwünsche sind weniger dick aufgetragen als deutsche (ganz herzlich).

01.06.19 14:12, Mestermann no
Her er et selvsagt flere muligheter, noen mer formelle og andre mindre.

"Hjertelig til lykke til deg som rytter og trener, og det samme til eierne og oppdretterne av hesten" holder lenge.

01.06.19 14:23, Sandra1
Ich danke euch :)

31.05.19 18:50
Hallo

ich möchte einem Team zu einem Sportergebnis gratulieren:

Herzlichen Glückwunsch zu diesem tollen Ergebnis.
= Gratulerer så mye med dette fantastiske resultatet?
Oder schhreibt man eher ... med det fantastiske resultatet?

Danke an alle Helfenden vorab

01.06.19 14:13, Mestermann no
Hjertelig til lykke med det fantastiske resultatet.

01.06.19 15:25
Lieben Dank

31.05.19 11:56
Hei
er det noen som har forslag hvordan å tolke til norsk språk
"Dienst nach Vorschrift",
som betyr: å utføre arbeidsoppgaver
med en høy grad av forsiktighet, slik at det fører til en opphold
i arbeidsflyten, mens man beroper seg på gjeldende instrukser og regelverk.

31.05.19 13:51
Gå sakte-aksjon.

01.06.19 10:03
Mens man påroper seg gjeldende .....

01.06.19 12:55
Påberoper seg

02.06.19 15:10
Det er det som er en gå sakte-aksjon. Påberopelsen av regler og forskrifter er underforstått. Det holder altså lenge med bare
«gå sakte-aksjon».

30.05.19 08:46
Guten Morgen Heinzelnisser,
noe jeg har stusset over i en lengre tid: hvordan kunne man oversatt "um so mehr als" til norsk.
"Spesielt siden" er kanskje en opsjon?
Mange takk og hyggelig dag.

30.05.19 10:46
Så meget desto mer som.

30.05.19 11:18, Mestermann no
"Så meget desto mer(e) som" er den klassiske formen:

"Og dette var så meget desto mer bemerkelsesverdig som deres fars karakter (...) var alminnelig kjent."

"Så meget dess mer som" er en variant av denne vendingen, som også forekommer uten "så meget": "Desto mer som", "dess
mer som":

"Og dette var desto mer/dess mer bemerkelsesverdig som deres fars karakter (...) var alminnelig kjent."

Andre muligheter er: "Særlig ettersom", "spesielt fordi", "særlig fordi", men da må vi skrive om eksempelsetningen, noe som
kan gjøres på litt forskjellig vis:

"Og dette var særlig bemerkelsesverdig ettersom deres fars karakter (...) var alminnelig kjent". "Og dette var svært
bemerkelsesverdig, spesielt fordi deres fars karakter (...) var alminnelig kjent".

31.05.19 08:59
Tusen takk! Det lyder komplisert. Har aldri kommet over det hittil. Jeg går ut fra at man både kan
bruke det med integrert adjektiv og for seg alene:

Dette var bemerkelsesverdig. Så meget desto mer som deres fars karakter var alminnelig kjent.
Dette gjelder så meget desto mer som den økonomiske ulikheten ikke bare tiltar, men øker dramatisk i
kort tid.

31.05.19 09:13
Dette gjelder i en så meget større grad som ulikheten øker dramatisk... -?

31.05.19 10:55, Mestermann no
  1. 8:59 er riktig, men 09:13 kan man ikke si.

29.05.19 09:21
Stikkord: mykgjører, tøymykner, Weichmacher, Weichspüler
Hva heter "Weichmacher" på norsk ??

29.05.19 13:07
In der Industrie und Chemie: mykgjører. Bei Wäsche: tøymykner.

29.05.19 15:46
Supert - TAKK !!

30.05.19 09:32
Bei Wäsche sagt man allerdings auf Deutsch Weichspüler, nicht Weichmacher.

29.05.19 08:53
Hei! Kann mir jemand helfen: was heißt denn « Nachholtermin «  auf Norwegisch?

29.05.19 10:09
Also, meines Erachtens müsste es einfach "ny time" heißen.

29.05.19 11:14
Kommt auf den Kontext an. Ein Nachholtermin für eine Prüfung, oder etwas anderes?

29.05.19 17:46
Gemeint war für eine Prüfung, ja.

29.05.19 20:20, Mestermann no
Kontinuasjonseksamen

29.05.19 21:52
Kontinuasjonseksamen, populært kalt "konteeksamen".

https://kristiania.no/blogg/melde-seg-opp-til-konteeksamen/

30.05.19 18:19
Danke!

27.05.19 19:26
Hva - naturen eller den oversanselige verden - er det som er et gjenskinn av den andre i
setningen
"/Schon in der romantischen Schule erhielt die übersinnliche Welt Bedeutung als ein der
Natur Gegenüberstehendes, das in jener ein Widerschein habe/"?

27.05.19 22:06
"das" kan bare referere til "Gegenüberstehendes". "jener" er dermed "Natur".

26.05.19 17:43
Stikkord: Bienenkorb, Bienenstock, bikube, celle, Honigwabe, vokskake
Hallo, ich suche nach dem norwegischen Wort für "Wabe" "Waben""Honigwaben". Kann mir jemand helfen?
vielen Dank im Voraus.

26.05.19 18:05
Kube und bikube.

26.05.19 18:23
Nicht ganz.
kube / bikube ist der Bienenkorb
Honigwabe = vokskake / vokstavle

26.05.19 22:50
takk, nei, bikube blir feil - som 18.23 skriv.

ja, vokstavle passar i mange samanhengar. Takk! men eg leitte mest etter noko som går på "dei einskilde sekskanta
holromma" i ei slik vokstavle. - die "Wabenstruktur" in einer solchen "Honigwabe"/ "vokstavle". - gibt es da auch
einen Begriff?

27.05.19 00:13, Mestermann no
De kalles celler.

27.05.19 14:44
Hei ???

Det finnes larvecelle, honningcelle og pollencelle.

Etter Store Norske Visulle ordbok fra Kunnskapsforlaget. Derved ser det ut til at "Wabe" er som
Mestermann skriver: "celle" på norsk.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

27.05.19 16:14, Wowi
Spørsmålsstilleren fikk et presist svar av 18:23 i henhold til hvordan spørsmålet ble formulert.
Tysk Wabe er ikke en celle, men det som er satt sammen av celler. Forklaring i Duden:

Gebilde aus vielen gleich geformten, meist sechseckigen, von Bienen aus körpereigenem Wachs
geformten Zellen, die der Aufzucht ihrer Larven dienen und in denen sie Honig oder Pollen speichern

31.05.19 17:47
Som Wovi sier er spørsmålet besvart av 18:23. Bikake blir brukt synonymt med vokskake og
vokstavle. (Wabe)
https://no.wikipedia.org/wiki/Bikake

24.05.19 18:07
Hallo, wie ist der Ausdruck "unntatt fra offentlighet" bei Gesetzen zu verstehen bzw. zu übersetzen?
Entspricht das dem deutschen "unter Ausschluss der Öffentlichkeit"? - das passt aber irgendwie nicht
so ganz.

25.05.19 10:29, Geissler de
Meistens wird nichtöffentlich als Übersetzung passen, vermute ich.

25.05.19 11:06
Herzlichen Dank für die Hilfe!

24.05.19 09:44
Bli, fortstette å være?
Also die Konjugation des Verbs "sein", ist das korrekt?

24.05.19 16:01, Mestermann no
å være - er - var - har vært.

Futurum bildet man unterschiedlich, z.B. mit skal være, vil være: I morgen vil jeg være i Hamburg. Oder man bentutzt die
Präsens-Form: I morgen er jeg i Hamburg.

24.05.19 17:25, Geissler de
Wenn du einen ganzen Satz formiert hättest, wäre deine Frage klarer. Möchtest du wissen, was bli
bedeutet? Das kann "werden" oder "bleiben" bedeuten.

24.05.19 17:53
werden (wird-wurde-ist geworden) bli,
habe es schon gefunden.
Tysk skoleordbok schreibt nur (fortsette være)
dann etwahige auflistungen.

Ich kannte lediglich den Satz: det blir og hva blir det/ hvor mye blir det?

Nicht aber in: jeg blir hjemme (mit dem Hinweis auf være.)

Dennoch Danke

24.05.19 21:04, BeKa de
"Bli" in der Bedeutung "fortsette å være" heißt aber gerade nicht "werden",
sondern "bleiben". Wenn jemand/etwas weiterhin irgendwo ist, dann bleibt er/es
dort, z. B. zu Hause. Das gilt übrigens nicht nur für räumliche Zusammenhänge.

Gruß
Birgit

23.05.19 19:12
Hallo, was bedeutet die Abkürzung „ el.komm.sk.pl arb.t.abonn“ auf dem Gehaltszettel?
Danke im Voraus!

23.05.19 21:48, Mestermann no
Det betyr elektronisk kommunikasjon og skattepliktig arbeidstelefonabonnement.

23.05.19 21:49
Tusen takk, Mestermann!!!

22.05.19 20:43
Ist die Übersetzung korrekt?
Mir kommt das etwas vage vor.

Og hvor skal du?
Und wohin fährst/gehst Du?

Und wo sollst Du? (wörtlich.) Woher weiß man das es "wohin gehst du?" Bedeutet?
LG Janine

22.05.19 22:56
Nachdem du bestätigt bekommen hast, dass es "Und wohin fährst/gehst Du" bedeutet, wirst du es für
immer wissen. Es bedeutet nichts anderes.

23.05.19 03:00, Mestermann no
Es gibt auch eine sprachgeschichtliche Erklärung, die es vielleicht leichter nachvollziehbar macht.

Früher hiess es meistens "hvor skal du hen?", oder "hvorhen skal du?" nach dem Interrogativ "hvorhen" (wohin). Das "hen"
findet man auch in "henslengt", "henvende", "henvise", "se hen til noe", "henblikk", uva.

"Hvor" hiess hingegen, wie auf Deutsch, nur "wo": Hvor bor du? Hvor er han? Inzwischen heisst aber "hvor" auch "wohin".

Immer noch kann man sagen "hvor skal du hen", und es ist völlig korrekt, wobei vielleicht ein bisschen altmodisch klingend.
Da "hvor skal du?" nur "wo gehst/fährst du hin?" bedeuten kann, und nichts anderes, (wie 22.56 schon erklärt hat), ist das
"hen" schlichthin nicht mehr notwendig. Daher lässt man es heutzutage meistens weg.

Nun, der Sinn von "skal" in diesem Satz ist vielleicht schwieriger zu verstehen. Das Verb "skulle" (skulle, skal, skulle, skullet)
benimmt sich ein wenig anders auf Norwegisch als das deutsche "sollen". Während "sollen" auf Deutsch meistens etwas
definitives oder imperatives ausdrückt, hat "skulle" auf Norwegisch zusätzlich oft die Futurum-Funktion wie Deutsch
"werden", aber manchmal auch von "wollen":

Jeg skal komme i morgen - ich werde morgen kommen.
Hun skulle drikke så mye hun kunne - sie wollte so viel trinken, wie sie konnte/vermochte.
Han skal snart dø - er wird bald sterben.

Skulle drückt auch manchmal etwas aus, was man sich vorgesetzt hat, oder etwas was einem vorsteht:

Jeg skal til Oslo - ich werde nach Oslo gehen oder auch direkt: ich gehe nach Oslo
Jeg skal tenke på det - ich werde daran denken, oder auch direkt: Ich denke daran.
Jeg skal komme = ich werde kommen oder auch direkt: Ich komme.

23.05.19 10:25
Vielen lieben Dank für die Antworten.

Ps.: Mestermann, ich wünschte die Dozenten des Sprachkurses hätten ebenso verständlich vermitteln
können wie Du/Sie. Vielen Dank dafür.

Hoffentlich haben wir in den Bergen ausreichend Internet, es kommen sicher noch einige Fragen hinzu.

Viele Grüße Janine

(Habe die Antwort neu generiert, da sie mir nicht angezeigt wurde, hoffe sie ist gleich nicht
doppelt)

21.05.19 14:51
Hallo. Ich bin gerade dabei mich um ein Studiumplatz zu bewerben. Und in Norwegen wollen
die "karakterutskrift" haben. Weiss jemand deutsche Bezeichnung dafuer? Wie sagt man auf
deutsch "karakterutskrift"?

21.05.19 15:03
"Karakterutskrift" ist ein Ausdruck, auf dem alle Noten, die man an einer Universität in den
unterschiedlichen Fächern bekommen hat, aufgelistet sind. Quasi wie ein Zeugnis, aber ein Zeugnis
erhählt man erst, wenn man das Studium abgeschlossen hat und dort stehen dann die Noten, die in
den Grad eingehen, den man erzielt hat. Auf derdiedas karakterutskrift stehen dagegen auch
Fächer, die man eventuell extra belegt hat und man kann sie als Nachweis von Noten verwenden,
wenn man noch nicht mit dem ganzen Studium fertig ist und noch kein offizielles Zeugnis hat.

21.05.19 15:04
Direkt übersetzt ist es also ein "Notenausdruck", aber wie das eventuell an deutschen Unis
heisst, weiss ich nicht.

21.05.19 17:59
Probier es doch einmal mit "Notenbescheinigung".

22.05.19 20:11
Vielleicht beglaubigte Abschrift. Den måtte jeg fremlegge i Tyskland for noen tiår siden.

23.05.19 05:47
Bei und hieß das damals Notenübersivht- ist aber auch schon 20 Jahre her - oh mein Gott, es sind
tatsächlich schon 20 Jahre...

23.05.19 05:48
Bei uns hieß das damals Notenübersicht.

21.05.19 00:59
I dag ble jeg angrepet av fire store lubne og illsinte kråker da jeg kom løpende og akkurat skulle
til å krysse en gate.

Hvordan betegner man kråkendes atferd på norsk?

21.05.19 02:22, Mestermann no
Som store, lubne og illsinte.

21.05.19 08:07
Nei, jeg mente jo det de holder på med?! På tysk kalles det jo å "hasse". Det er jo en typisk atferd
hos fugler. Skjønt det ikke er så vanlig overfor mennesker og det især tar seg litt rart ut om det
helt plutselig skjer midt i en storby på en vei med seks kjørefelt overfor en enkel person.
https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hassen Så hva blir det på norsk? Hatende fugler?
Gud skje lov er det ikke måker...

21.05.19 09:35, Mestermann no
Det kalles mobbeadferd.

21.05.19 20:17
Mange takk! Mestermann vet alt!

22.05.19 10:26
Om ikke alt, så ihvertfall det meste(rmann)

20.05.19 15:11
Har noen en god oversettelse av formidling i sammenhengen av: historieformidling, museumsformidling,
Litteraturformidling. Vermittlung passt eher nicht. Öffentlichkeitsarbeit. Museumspädagogik. Aber ist
alles nicht so gut...
Noen som har en idé?

20.05.19 18:37
Wie meistens: Es kommt darauf an. Du kannst durchaus direkt mit „Vermittlung“ übersetzen.
Wissensvermittlung, Geschichtsvermittlung, Literaturvermittlung sind gängige Ausdrücke.
Museumsvermittlung ist mißverständlich, denn hier assoziiert man zunächst das Museum als
Aufbewahrungsort, während aber gemeint ist die Vermittlung der musealen Sammlung. Wenn mit
„formidling“ gemeint ist die Methodik der Vermittlung oder ein berufliches Tätigkeitsfeld, dann
würde ich mit „Pädagogik“ übersetzen, also Museumspädagogik oder Geschichtspädagogik, was ja
auch Studiengänge sind. Wer sie erfolgreich absolviert hat, darf sich z. B. Museumspädagoge
nennen, und unter dieser Berufsbezeichnung werden Stellenanzeigen veröffentlicht.
„Öffentlichkeitsarbeit“ geht nicht. Dieser Begriff ist viel zu eng gefaßt.

18.05.19 22:48
Er dette her samiske innspill: https://www.youtube.com/watch?v=8JirWkcgCc4 ? Sånne joik-greier?
Ropene minner jo litt om australske aboriginer?

Hvorfort synger de ellers ikke på det fine norske språket i stedet for det dumme engelsk? Det ville
jo vært mye penere!

Hva betyr de samiske innleggene? Ellers fin låt skjønt melodien ikke er så veldig originell kanskje...

19.05.19 00:52, Mestermann no
Joik, som er det samiske ordet for sang, er den samiske, tradisjonelle folkemusikken. Som ledd i den daværende norske
assimileringspolitikken var det på 1950-tallet f.eks. forbudt for samiske barn å joike på skolen, og joiking ble fordømt av
Kirken som syndig og hedensk. I det hele tatt skulle samene fratas både språk og kultur. Mange skammet seg over å være
samer.

Etter århundrer med undertrykkelse er både joik og samisk språk og kultur de siste 40 årene kommet til heder og verdighet
igjen. Å bruke et uttrykk som "sånne joik-greier" virker derfor svært nedsettende.

Joik har mange trekk til felles med tradisjonssangen til andre urfolk, og er i sin karakter svært lydmalende. Gjennom ord og
lyder joikes et sted, en person, et dyr eller en situasjon. Merk at joiken ikke "forteller om" noen eller noe, men "er" noen eller
noe.

Samisk har i dag status som minoritetsspråk i Norge, og har status som offisielt språk i de samiske forvaltningsområdene. Det
er også undervisningsspråk i samiske områder. De samiske språkene er en del av den finsk-ugriske grenen av den uralske
språkfamilien. I Norge snakkes vestsamiske språk, hovedsakelig nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Nordsamisk er den
største gruppen. Det er ca. 100 000 samer i Norge, og mellom 20 000 og 30 000 snakker samisk.

Årets norske bidrag til Melodi Grand Prix er ingen joik, men har lånt trekk fra joiken til deler av komposisjonen. En av strofene
er også på samisk. Bandet Keiino har to norske og ett samisk medlem, låtskriveren, rapperen og joikeren Fred Buljo. Teksten
er inspirert av kampen for likeverd, og det var derfor naturlig å ta med samiske ord og toner. At resten av teksten er på
engelsk skyldes reglene for Eurovisjonens melodikonkurranse. Fra 1956 til 1965 kunne sangene fremføres på det språket man
måtte ønske, men i årene 1966-1973 måtte man synge på et språk som var offisielt språk i det landet man kom fra. Fra 1974-
1977 var det påny fritt språkvalg, før det igjen ble påkrevet å synge på eget språk i årene 1978-1999. I dag er det fritt
språkvalg, og de fleste artistene fra de fleste land synger på engelsk, som jo er popmusikkens lingua franca.

Norge har bare sendt ett bidrag på et språk som snakkes her i landet til MGP siden 1999, nemlig "Alvedansen" i 2006. Før
altså nå, da Keiino fremfører deler av sangen på samisk. Det er verd å merke seg at Norge har sendt et bidrag med samisk
innslag til konkurransen tidligere, nemlig Sámiid Ædnan i 1980.

Den samiske delen av teksten består bare av en setning: "Čajet dan čuovgga". Det betyr: "Vis meg lyset". De andre joik-
inspirerte delene av sangen er lydmalende ord.

19.05.19 15:47
Mange takk for den utførlige forklaringen. Jeg mente ikke å være nedlatende da jeg brukte utrykket
"joik-greier". Jeg synes de skal gjerne få bli med. Men jeg synes det er meget synd at sangen ikke
blir fremført på norsk ellers. Hva er vitsen ellers om ikke å vise frem den språklige mangfold? For
min del alt på samisk også selv om det da ikke blir en norsk låt ;-).
Forresten var det ikke noe med "la det svinge og rokke" i et norsk bidrag? Mener å huske noe sånt.
Nei, ser nå at det er steingammelt bidrag! Så rart.

19.05.19 18:41
Hvis du gadd å lese svaret du fikk, ville du ikke synes det var så rart.

18.05.19 08:53
Leste nettopp nå denne avisoverskriften: "Stor forskjell i kriminalitet mellom innvandrere fra
ulike ikke-vestlige land" og ble skikkelig irritert.
Heter det ikke: Stor forskjell i kriminalitet innvandrere fra ulike ikke-vestlige land?
Det er jo noe man sliter forferdelig med at det på norsk antakelig ikke skal være forskjellig mellom
- som det er naturlig å si på tysk - men forskjell .
Og så går en nordmann i en norsk avis hen og skriver forskjell mellom?! Jeg skjønner ikke en
verdens ting lenger... :-( Og hva med verbet? Skiller man
noe eller mellom* noe?

18.05.19 09:06, BeKa de
Vgl. https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/25450.

Gruß
Birgit

PS: Musst du immer gleich so dick auftragen?

18.05.19 09:38
Mange takk for lenken! Dette var ikke jeg klar over. Jeg husker ikke ikke denne tråden til tross for
at den ikke er så gammel engang. Dessverre så er tråden bare opplysende i så måte at det faktisk
finnes begge varianter og at de i prinsippet ofte er begge rette. Men hva som i praksis er lurere å
ty til om man ikke vet det det går jo ikke frem av tråden. Jeg synes nesten det er mye hyppigere med
på enn med mellom. Men ifølge Lektoren burde man brukt snarere mellom enn på med mindre det ikke
handler seg om en fast vending.
Så var det jo også verbet å skille. Det ble jo ikke omdiskutert i tråden. Som jeg ser det brukes
"å skille" helst med "mellom" og ikke "på". Men jeg kan ta feil.

18.05.19 13:23, Mestermann no
Man skiller mellom ting, ganske riktig.

Som på alle andre språk er det også på norsk en rekke idiomatiske vendinger det ikke finnes faste regler for. Hva som er riktig
og galt eller hva som er god eller dårlig stil i slike tilfeller forstår man ved aktiv og hyppig bruk av språket, ved å lytte og lese
og samtale. Man må merke seg disse vendingene så godt man kan. Men man kan ikke forvente å bli 100% perfekt. Man vil
alltid gjøre småfeil, og det må man leve med. Å kunne et fremmedsrpåk handler om å forstå og å gjøre seg forstått, ikke om å
bli fullkommen i fremmedspråket, for det er ikke mulig. Din norsk er allerede så god som noen utlendings kan få blitt, og jeg
forstår derfor ikke helt disse jevnlige utbruddene av voldsom frustrasjon.

18.05.19 13:52
Mestermanns observasjon er riktig. Når man har holdt på lenge og flittig med et annet språk, treffer man til slutt det såkalte
glasstaket. Det kan nok inntreffe på forskjellige nivåer, alt etter hvor språkbegava man er, men man treffer det før eller siden.
Da er egentlig læringsprosessen over, og det som gjenstår er vedlikehold og finpussing. Man har nådd målet. Det beste man
da kan gjøre, hvis man kjeder seg, er å begynne med et nytt språk.

Generelt er det ikke noen god strategi å sutre i forumet. Spesielt ikke når man er svært god i det språket man spør om.
Forumet har masse kompetanse og gir gratis hjelp. Alle faste bidragsytere her har lært seg fremmedspråk på høyt nivå uten å
sutre over å feil. Mitt personlige trick når et språk blir vrient, er å klage til kona. Da får jeg kjeft og så slutter jeg å sutre med en
gang. Men jeg sutrer ikke til lærerne. Det tar seg ikke ut for et voksent menneske, så det sluttet jeg med etter puberteten.

18.05.19 17:03
Mange takk for forklaringene.

Da skiller man altså fortsatt mellom ting og ikke dem - nettopp som jeg hadde bitt meg det
merke. I så fall kunne det fremstått noe fristende å ty til alltid å si "mellom" i stedet for "på".
Om det ikke var det at det selv for mine ører hørtes litt mistenkelig ut.

Hadde ikke jeg innbitt forsøkt å gjenerobre språket ville jeg vel ikke ha kommet noensteds i mine
forsøk? Det impliserer en nødvendighet for en lav indignasjonsterskel over all de rare påfunnene i
dette språket for å unndra seg beherskelse.

Jeg kjenner selv til et familiemedlem som behersker også det "fremmede" språket "perfekt" - i hvert
fall på samme nivå som alminnelige innfødte. Tilmed bedre enn innfødte med lav danning.

Riktignok utelukker selv dette ikke sjeldne småfeil. Men de gjør jo alle - også i sine morsmål! Jeg
har faktisk begynt med å skrive tyske ord på norsk måte av og til :-(

Så det egentlige glasstaket handler vel om å gjøre omtrent like lite feil som innfødte. Og det må da
vel la seg gjøre?

Forresten må jeg påpeke at norsk ikke egentlig er et fremmedspråk for meg. Jeg har bare ikke brukt
det i noen år. Det må da være noe fullstendig annet?

18.05.19 19:33, Mestermann no
Det foresvever meg at vi har vært innom dette før.

Generelt er det slik at hvis man ikke er 100% tospråklig gjennom størstedelen av livet, vil det være så å si umulig å bli like
idiomatisk i det andre språket som de innfødte. Det er altså dessverre ikke nok å ha vært tospråklig i barndomen og
ungdomstiden, selv om dette selvsagt gir en et meget godt utgangspunkt.

Å oppnå en like høy grad av språkbeherskelse som de innfødte er heller ikke noe poeng i seg selv. Poenget med språk er å
forstå og å gjøre seg forstått. Man kan selvsagt alltid bli bedre, men din norsk er meget god allerede – og antagelig så god
som noen kan håpe på, uten faktisk å være 100% tospråklig.

Ellers er jeg enig i at du kan spare uttrykk for indignasjon og frustrasjon til andre enn forumets bidragsytere. Det er ikke
spesielt motiverende for å hjelpe, som 13:52 ganske riktig påpeker.

19.05.19 13:57
17::03 beviser egentlig det MM skriver i sitt svar. Innlegget har bare etpar rent formelle feil, men det er mange idiomatiske feil.
Altså feil en innfødt ikke ville gjort. Det er nemlig forskjell også på de feilene en nordmann kan tenkes å gjøre, og feil som er
typiske for en utlending som snakker språket godt. Det er sikkert fem slike idiomatiske feil i innlegg 17:03 som røper at det er
skrevet av en utlending. Men det er allikevel skrevet på et imponerende godt norsk.

20.05.19 18:47
Jeg vil tro at 17:03 ligger på C1 nivå. "Norskprøve for høyere nivå-Perfeksjonering (C1). Han kan
jo ta en nivåtest i første omgang.

https://www.folkeuniversitetet.no/Spraakkurs/Norskkurs-hoeyere-nivaa/Norskkurs-h...
Perfeksjonering-C1?city%5B%5D=Bergen

20.05.19 20:27
Lenkene over fungerer ikke. Dersom du ønsker å vite mer om testen, må du fylle ut søkefeltet med:
Norskkurs høyere nivå - Perfeksjonering (C1)

22.05.19 08:59
Mange takk for lenken. Jeg skal ta den testen! Selv om det nesten ville forundret meg om jeg ikke
skulle ha språkkunnskaper på C1 nivå.

Det skal etter mine erfaringer ikke så mye til for å oppnå C1. Jeg har selv hjulpet norske studenter
med å nå C1 i tysk for å kunne studere ved et tysk universitet.
Da de tok testen var de langt ifra stø i tysk eller i stand til å uttrykke seg feilfritt.
Her var det ikke tale om i første rekke idiomatiske feil, men tvert imot veldig mange og meget grove
feil.

Likevel klarte de testen. Fordi de var i stand til å drøfte kompliserte emner på en forståelig måte.
Her ser det altså ut til å være nok med en evne til å forstå og å kunne uttrykke seg. Akkurat det
målet altså som Mestermann fremhevet i sitt innlegg.
Jeg trodde i en lang tid selv at man nærmest måtte beherske et språk feilfritt for å kunne hevde C1
for seg. Men slik ser det ikke ut til å være. Mens det kan virke som en krevende utfordring å hoppe
over gapene mellom de enkle trinnene fra A1 til C1, ligger det et nærmest uovervinnelig gjel mellom
C1 og C2.

De fleste mislykkes visst i sine bestrebelser å nå C2. Med noen unntak er det forbeholdt innfødte.
Eller tospråklige om de - ifølge Mestermann - har vært det gjennom hele sine liv. Jeg innbiller meg
ikke å kommet til C2 trass i at noen nordmenn (sant skal være sant: med lange opphold i utlandet)
faktisk har roset mine kunnskaper i norsk å være bedre enn deres egne.

Men som skrevet før: Unntakene finnes også. Jeg har selv et norsk familiemedlem som skriver og
snakker tysk på C2-nivå. Til tross for at det allerde var godt voksen da det kom til Tyskland og
bare hadde hatt noen få år tysk på gymnaset. Det tok det faktisk bare noen få år samt en del kurser
for å mestre Großes deutsches Sprachdiplom. Noe som tilsvarer C2. Men det kan hende at det også er
et spørsmål om begavelse. Skjønt jeg selv ikke tror så mye på begavelse. Men heller på arbeid,
motivasjon, mulighet og frem for alt på ubøyelig utholdenhet.

23.05.19 12:44
Språknivåene A1 til C2 er beskrevet her:
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_felles_europeiske_rammeverket_for_spr%C3%A5k
De gjelder for språkstudenter. Skulle man anvende dem på morsmålsbrukere, ville de fleste knapt nok
komme til nivå B2, og det særlig pga. kravene til skriftlig fremstilling:
C1:
/Jeg kan skrive klare og strukturerte tekster og gi uttrykk for mine synspunkter på en utfyllende
måte. Jeg kan skrive om komplekse emner (i brev, rapporter, artikler eller essays) og understreke
hva jeg mener er de viktigste punktene. Jeg kan velge en stil som passer til den som skal lese
teksten./
C2:
/Jeg kan skrive klare tekster med god flyt i en passende stil. Jeg kan skrive komplekse brev,
rapporter og artikler der jeg legger fram en sak med en hensiktsmessig og logisk struktur som
hjelper mottakeren å legge merke til og huske viktige poenger. Jeg kan skrive sammendrag og
anmeldelser både av faglige og litterære arbeider./

Å mestre slike krav er mer relatert til utdanningsnivå enn til noe annet.

23.05.19 21:00
Der Gemeinsame Europäische Referenzenrahmen für Sprachen Niveau A1, A2, B2, C1, C2

https://www.dw.com/de/der-gemeinsame-europ%C3%A4ische-referenzrahmen-f%C3%BCr-sp...

24.05.19 23:22
Jeg tok testen!

Men jeg ble ikke helt klok på resultatene likevel. :-(

Jeg fikk beskjed om at kunnskapene mine lå enten på eller over C1-nivå (">= C1").

For å vurdere det enda nøyere kunne man - ifølge testresultatene - bare forholde seg til mine egne
vurderinger som ble tolket å ligge mellom C1 og C2 - alt ettersom hvilket felt det dreide seg om.

Her må jeg jo bare innrømme at jeg hoppet over disse spørsmålene ganske overfladisk og ikke tenkte
så mye på hva det ene eller andre måtte innebære eller ikke.

Jeg var nesten litt irritert over alle disse spørsmålene om mine kunnskaper i og med at jeg jo ikke
hadde tenkt å svare meg selv. Hadde jeg hatt en klar formening om hvor god eller dårlig jeg var i
norsk hadde jeg vel ikke valgt å ta den testen, ikke sant?

Så noe nærmere enn kanskje et eller annet sted mellom C1 og C2 kommer jeg antakelig ikke.

Og da vet vi ikke engang hva nøyaktig C1 eller C2 står for. For alle disse definisjonene høres jo
kule ut i utgangspunktet. Men de gir et veldig stort spillerom for tolkning. Jeg kan bare trekke
oppgitt på skuldrene og si: "vet ikke"...

Når alt kommer til alt må jeg vel gå ut fra at kunnskapene mine fortsatt er langt mindre utpreget
enn jeg gjerne skulle ha trodd.

Jeg syntes testene var nesten litt krevende. Jeg hadde jo nesten glemt alt igjen jeg måtte lese
gjennom til jeg fikk anledning til å svare på spørsmålene!

Diktet om løvetannen var meget fin - men litt trist også.

Det var oslosk de kom med jeg skulle forstå i hørseltesten :-(.

Iallefall var det interessant å lese om de to ulike, seg vekselvis utfyllende teorier om hvorfor vi
mennesker i det hele tatt antas å være i stand til å lære oss et språk.

At det finnes et slags allmenn gyldig "mønster" for grammatikk i samtlige språk som på en måte er
innprentet våre gener, våre hjerner! Om jeg forstod den ene teorien rett altså... Jeg vet ikke det
engang :-(. Jeg fikk bare resultatene, men fikk ikke vite hva jeg hadde svart riktig på eller ei ...

17.05.19 19:43
Hei

ich habe mit einem Freund über das Forografieren gesprochen. Er fragte mich ob ich Fotos zum 17.Mai
hätte. Nun möchte ich ihm mein Lieblingfoto anlässlich des 17. Mais schicken.

Da man zu dem Bild nicht viel sagen muss, möchte ich einfach folgendes unter das Foto schreiben:

Mein Lieblingsbild anlässlich Norwegens heutigem Nationalfeirtag.
--> Mitt yndlingsbilde i anledning av Norges nasjonaldag (som er i dag)

Benutze ich i anledning av so korrekt? Habe diese Vokabel noch nie benutzt und weiß nicht wie
gebräuchlich sie ist....
Kann ich heutig besser ausdrücken? Nåværende passt laut naob.no nicht so, finde ich...

Danke

17.05.19 23:18
ist gut so (geht auch ohne "av")

20.05.19 14:22
Danke!

Wann lässt man av weg?

Was ist gebräuchlicher mit oder ohne av?

21.05.19 23:25
Ett fett.
Wenn du googelst mit den Mustern
"i anledning (av) X"
wobei "av" mal dabei ist und mal nicht, und X für zB Norges oder kong steht, bekommst du jeweils
ungefähr gleich viele Treffer.
Siehe außerdem hier unter Punkt 4:
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=anledning&ant_bokmaal=5&ant_ny...

16.05.19 20:45
Hei

Morgen ist ja der 17. Mai....

Ist es richtig, dass Norge das Wortgeschlecht neutrum hat?
Dann müsste ich ja sagen: I dag feirer Norge nasjonaldagen sitt?

Ich habe noch nie ein reflexives Eigentumspronomen in Zusammenhang mit einem Land benutzt.... Daher
bin ich unsicher....

Ist der Satz so korrekt, oder soll ich das besser anders formulieren???

Danke

16.05.19 21:52, BeKa de
Ich bin gerade ein bisschen im Stress, deshalb kann es sein, dass ich mich irre,
aber meines Wissens richtet sich das Genus des Pronomens nicht nach dem Wort
"Norge", sondern nach "nasjonaldag". Also müsste es "Norge feirer nasjonaldagen
sin" heißen.

Gruß
Birgit

16.05.19 23:07
Völlig korrekt, Birgit

17.05.19 00:56, Geissler de
20:45 hat allerdings insofern Recht, als Norge Neutrum ist. Darum heißt es beispielsweise „Mitt
Norge“.

17.05.19 06:50
Oh ja klar, da bin ich irgendwie durcheinander gekommen......

Ganz lieben Dank euch allen!

17.05.19 15:25
I 1898 skrev dikteren Theodore Caspari diktet «Norge, mitt Norge»». Her fremført av
«Sølvguttene»:
https://www.youtube.com/watch?v=QtvBvtByTBE

17.05.19 15:41
For ordens skyld. Den forrige versjonen av "Norge,mitt Norge" ble fremført av Bodø Domkor.
«Sølvguttene» lyder slik:
https://www.youtube.com/watch?v=Zp-bES0GlFg

15.05.19 20:47
Stikkord:
Huhu,

ich würde gerne verstehen, warum es heißt:
kan vi få betale
(laut meinem Lehrmaterial)= können wir bezahlen?

Wofür steht das få in diesem Fall?

Heißt es: Können wir die Rechnung erhalten?
Oder stimmt die Übersetzung mit: können wir bezahlen?
Würde in letzterem Fall dann nicht: kan vi betale, reichen?

Liebe Grüße Janine

15.05.19 22:18
Kan vi få betale. Passt es Ihnen dass
Wir jetzt bezahlen.

15.05.19 22:35
Dürfen wir zahlen, bitte?

15.05.19 23:21, Mestermann no
Bei der Erziehung sagt man immer und immer wieder dem Kind folgendes:

"Det heter ikke 'jeg vil ha', men 'kan jeg få'!"

"Kan jeg få?" ist also die höfliche Form, um etwas zu bitten:

Kan jeg få en is?
Kan jeg få to kilo tomater?
Kan jeg få betale?

Gern fügt man, wenn man extra höflich sein möchte, ein "vær så snill" hinzu:

Kan jeg få en is, vær så snill?
Kan jeg få betale, vær så snill?

"Kan jeg få" ist meistens mit "ich möchte" oder "ich möchte gern" zu übersetzen, wenn es um Handel und Austausch von
Waren und Geld geht:

Kan jeg få to kilo tomater? = ich möchte gern zwei Kilo Tomaten.
Kan vi få betale? = wir möchten gern bezahlen.

Andere Möglichkeiten gibt es natürlich auch:

Darf ich bitte zahlen?
Könnte ich bitte bezahlen?

Nun etwas zum Verständnis von , ein überaus interessantes und vielseitiges Wort:

Das "få" in "kan jeg få" heisst "bekommen", und das macht natürlich vollkommen Sinn wenn es um etwas Konkretes, wie eine
Schokolade geht: Kan jeg få en sjokolade = kann ich/darf ich eine Schokolade bekommen?

Es wirkt aber weniger logisch, wenn es um eine Handlung geht, denn wortwörtlich macht natürlich "darf ich bezahlen
bekommen?" keinen Sinn.

"Kan jeg få" ist aber eine feste Phrase, wo "få" signalisiert, dass etwas möglicherweise möglich wird. Få benutzt man auch
allein:

Kan jeg få se meg omkring?
Får jeg se på hesten din?
Kan jeg få komme på festen din?
Hvorfor får jeg ikke komme på festen din?
Du får ikke se kjolen før den er ferdig.
Han fikk ikke gå på kino.

16.05.19 01:34
Besten Dank für diese Ausführliche Antwort, mir war die Komplexität dieses Wortes nicht bewusst! :)
Ganz liebe Grüße

16.05.19 17:42, Geissler de
Man könnte in dieser Verwendung vielleicht auch als Verkürzung von få lov til å verstehen.
In allen Beispielsätzen von Mestermann würde das auch gehen.

16.05.19 17:43, Mestermann no
Nja, nicht in "kan jeg få lov til to kilo tomater". :-) Das geht nicht.

16.05.19 17:45, Geissler de
Stimmt, aber ich meinte natürlich alle Beispielsätze mit einem zweiten Verb. :-)
Ehrlich gesagt habe ich nur die letzten sechs Sätze durchgelesen.

16.05.19 19:25
«Hvordan kan jeg få betalt en regning umiddelbart?»
I setningen står det ikke "betale" etter «kan…få», men "betalt". Alt etter kontekst kan man altså
skrive infinitiv eller perfektum partisipp. Hvordan forklarer man denne forskjellen og hvordan
lyder setningen på tysk?

https://www.dnb.no/kundeservice/privat/betaleogoverfore.html

17.05.19 01:14, Mestermann no
Her er nok forklaringen den at det handler om å få avsluttet en handling. Setningen med "kan jeg få" har preg av futurum
konjunktiv:

Hvor kan jeg få kjøpt tomater?
Hvordan kan jeg få betalt regningen?
Hvor kan jeg få sendt brevet?

Hvis det handler om et direkte spørsmål om aktiv handling, brukes vanligvis ikke "få":

Hvor kan jeg kjøpe tomater?
Hvor kan jeg betale regningen?
Hvor kan jeg sende brevet?

18.05.19 14:20
"Hvordan kan jeg få betalt en regning umdlebart?"
Ja, verbet «få» fremhever at handlingen i perfektum partisippet blir helt avsluttet. Se NOAB
vebet «få» under punkt 3.4.: « FULGT AV PERFEKTUM PARTISIPP FOR Å FREMHEVE AT DEN HANDLING SOM
LIGGER I PARTISIPPET, ER HELT AVSLUTTET, ER GJENNOMFØRT, HAR LYKTES.»

«Kan vi få betale?»
Verbet «få» angir at subjektet i setningen oppnår det som betegnes ved infinitiven. Se NOAB
verbet «få», underpunkt 2.1.4: «BRUKT MED EN INFINITIV FOR Å BETEGNE AT SUBJEKTET GJENNOM EN
ANNENS HANDLING ELLER PÅ GRUNN AV OMSTENDIGHETENE OPPNÅR, BLIR TIL DEL, BLIR FORUNT DET SOM
BETEGNES VED INFINITIV.»

18.05.19 19:39, Mestermann no
Allikevel sier vi:

Jeg må få avsluttet arbeidet.
Hvordan kan jeg få betalt regningen?
Hvor kan jeg få sendt brevet?

18.05.19 21:40
Jeg (14.20) tolker punkt 3.4 til også å gjelde handlinger som blir avsluttet i fremtiden.

18.05.19 22:31, Mestermann no
Ja, helt enig. Det er futurum perfektum.

13.05.19 22:25
Stikkord: Misserfolg, slag, slags, vorenthalten
Imens jeg skrev mine mangtallige innlegg på norsk i dag manglet jeg to ord: vorenthalten og
Misserfolg. Er det noen som vet hva de ordene heter på norsk? Noe i meg foreslo unndra for
vorenthalten, men en annen del i meg forkastet det igjen og mente at det betydde snarere entziehen
enn vorenthalten. Og det er jo noe annet. Når det gjelder Misserfolg foreslår Heinzel fiasko - men
det virker rart og overdrevet for meg.

Så har jeg et tredje litt mer avansert grammatisk spørmål også.

Heter det egentlig:
"Det finnes ikke noe universell og absolutt "fri vilje"..."

eller heter det

"Det finnes ikke noen universell og absolutt "fri vilje"..."

Noe i meg sier at det første er rett. Men rent grammatikalsk sier noe annet inn i meg også at det
kanskje ikke er sånn likevel ;-). Der ene noe er kanskje noe annet enn det andre noe?

Og hva så med:

"Det finnes ikke noe slag universell og absolutt "fri vilje"..." - ?
og

"Det finnes ikke noen slags universell og absolutt "fri vilje"..." - ?

Akk, er det grusomt. Alt lyder like rett :-(

14.05.19 00:32, Mestermann no
Vorenthalten oversettes litt forskjellig, alt etter sammenhengen. Å holde noe tilbake, unndra noe, holde noe skjult, ikke fortelle
noe, ikke gi noen det de rettmessig har krav på m.fl.

Misserfolg kan også oversettes på forskjellig vis: Fiasko, nederlag, mislykket forsøk, motgang, flopp, uhell.

Når det gjelder bruken av noe/noen i eksemplene dine, så skal det samsvarsbøyes. Noe står til intetkjønn, mens noen står til
entallsord i maskulinum og femininum, altså til felleskjønnet. Dessuten står noen til alle flertallsformer:

Det finnes ikke noen fri vilje (m)
Det er så mørkt at jeg ikke kan se noen gate (f)
Ikke noe hus har gått fri for skader (n)
Er det noen snille barn her? (fl.)

Bruken av slag og slags kan være forvirrende. Slags er determinativ (opprinnelig genitiv) av slag, og brukes for å betegne "av
den sorten", "av den typen":

Tre slags vin ble servert til maten
I vinduet hadde han fire slags potteplanter
Du og jeg har samme slags interesser

Slags kan også betegne noe som (til nød) kan sies å minne om noe annet:

Han trodde han var en slags ekspert
Vi har liksom en slags rett til det

Videre også i faste uttrykk som noen slags, alle slags, den slags:

Han må ta alle slags hensyn
Hun tar ikke noe slags hensyn
Den slags sludder vil jeg ikke finne meg i
Det finnes ikke noen slags fri vilje – og der har du svaret på spørmålet ditt.

Et slag, derimot, er substantivet og betegner en type, en sort:

Det er vanlig å bake syv slag til jul (= syv forskjellige typer julekaker)
I zoologisk hage er det dyr av alle slag
En byråkrat av det vanlige slaget
Denne diskusjonen var av det nyttige slaget

14.05.19 07:56
Mange takk!

Holde tilbake høres bra ut.

Da var det altså 'ikke noen fri vilje' og ikke 'ikke noe fri vilje'.

Grunnen at jeg antok at man også kunne si 'ikke noe fri vilje' er at det finnes en hyppig brukt
vending på norsk som ligner veldig på nettopp det, nemlig: 'det finnes ikke noe som heter fri
vilje'.

Jeg trodde det var lov å sløyfe denne 'som heter' slik at det forkortet ville blitt til 'finnes ikke
[noe som heter] fri vilje.

Men da er det altså ikke slik.

Når det gjelder den rette formen for noe(n) slags burde jeg selv ha kommet på det rette svaret. Jeg
glemte (igjen) at artikkelen foran "slags" ikke retter seg etter kjønnet til slag. For da ville det
alltid blitt "et slags ..." men at det retter seg etter det ordet det peker til:

Et slags vidunder
En slags vits

Derfor må det antakelig også bli

Noe slags vidunder
Noen slags vits

Det er litt artig for det heter jo antakelig

Noen form for vidunder og
Noen form for vits

Men det forklarer seg vel med at det ved "slags" dreier seg om en genitiv som du påpeker.

Mange takk.

14.05.19 11:19, Mestermann no
Dette har du forstått helt riktig. Men merk at "slags" her ikke først og fremst er et genitivsord, men et ord som i sin
genitivsform er blitt et determinativ. Noen determinativer har genus- og tallbøyning, andre ikke. Slags har det ikke. Tallord,
possessiver og kvantorer som brukes med slags bøyes vanligvis i samsvar det eller de substantivene som slags står til (noen
slags vits, noe slags barn, noen slags trær), men med et par små unntak; "den slags" er en ubøyelig sammensetning som
brukes uavhengig av tall og kjønn: "Den slags tull", "den slags ordbruk", "den slags mennesker".

14.05.19 19:03, BeKa de
Jetzt habe ich noch eine Frage:

Könnte man statt "Det finnes ikke noen fri vilje" auch "Det finnes ingen fri vilje
sagen? Wenn ja, sind die beiden Versionen komplett synonym?

Gruß
Birgit

14.05.19 19:59, Mestermann no
Ja - und ja. :-)

14.05.19 22:53, BeKa de
Danke dir, Mestermann, und Grüße!

15.05.19 12:05
Imens jeg skrev mine mangtallige innlegg
imens = währendessen
mens = während

Her er "mens" riktig.

15.05.19 20:11
https://www.naob.no/ordbok/imens
Se Nr. 2
Men jeg er enig at det klinger litt jålete. Så er norsken min også gammel.

15.05.19 20:12
P.S. Takk for pekepinnen!

15.05.19 22:27
Det er bedre å holde seg til levende språkbruk. En grundig diskusjon av mens / imens finner du her:
https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/mens-og-imens/

16.05.19 00:05
Det er over 100 år siden det var riktig å skrive f.eks. «imens jeg gikk». Ordene mens og imens betyr i dag to forskjellige ting.
Eksemplene i NAOB på slik bruk av «imens» er over 100 år gamle, bortsett fra ett, men det er hentet fra en replikk i en
roman. I replikker kan man som kjent gjengi muntlig språkbruk som skriftlig egentlig er feilaktig.

16.05.19 07:40
Takk for den ytterligere utdypningen.

13.05.19 10:12, Sandra1
Hei!

Wie übersetze ich må ut in folgendem Satz:

Hvis det er mange arbeidsledige, må staten ut med store utbetalinger.

Danke euch!

Sandra

13.05.19 10:59
Mit muss.

13.05.19 13:09
muss genügt nicht.
..., hat der Staat große Ausgaben.
..., muss der Staat große Auszahlungen leisten.

14.05.19 06:15, Sandra1
Danke!

14.05.19 10:46
..., muss der Staat große Auszahlungen leisten.
..., må staten yte store utbetalinger.

12.05.19 13:49, Sandra1
Hei,

In "Stein på stein" lese ich gerade folgendes:

1: Det er ikke alle som er fornøyd med den offentlige helsetjenesten.
---> da dort alle steht hätte ich fornøyde geschrieben.

2: En bonde var på vei hjem fra markedet med eselet sitt og hesten sin. Hesten hadde ikke noe å
bære på, men på ryggen til eselet hadde bonden lastet alle varene han hadde kjøpt på markedet.
Etter en stund var eselet så trøtt, så trøtt.
Derfor ba det hesten om å ta noe av lasten.
--> ich hätte derfor ba de hesten....geschrieben.

Vielleicht kann jemand helfen. Danke vorab!
Sandra

12.05.19 14:04, Mestermann no
På bokmål samsvarsbøyes vanligvis ikke adjektivet når det inngår i en fast forbindelse, som f.eks. "vi er glad i landet vårt"
eller "dette kan vi si oss fornøyd med." Men det er ingen fast regel. Her finner du en lenke til en side der dette drøftes mer i
detalj:

https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/de-er-glad-landet-sitt-eller-de-er-glad...

I den andre setningen viser "det" til eselet, som er intetkjønn: Derfor ba det (eselet) hesten om å ta noe av lasten.

12.05.19 14:36, Sandra1
Vielen Dank für die Hilfe.

Der Link ist prima!

:)

13.05.19 00:58
Hva skjedde med eselet?

13.05.19 22:14
Jeg fant det ut i mellomtiden :-(

14.05.19 08:36
Men ikke jeg. Altså - hva skjedde med eselet?

12.05.19 07:18
Hei forum.
Jeg fikk et tilbud på en service ifra et tysk selskap (via email) men navnet mitt og adressen
stemmte ikke overens.Er alikevel sikker på at tilbudet var ment til meg.Hvordan kan jeg meg best
mulig utrykke på tysk når jeg ønsker å takke ja til tilbudet men samtidig opplyse om at adressen og
navnet ikke stemmer overens.

Kan jeg for eksempel skrive: Viele dank für das angebot.Ich möchte Sie gerne aufmerksam machen das
die name und adresse (in der anhängende angebot?) stimmt nicht überein mit meine name und adresse.
Ich akseptiere das angebot und melde mich telefonisch nächste woche.

Hilsen Trevor

12.05.19 08:43
Vielen Dank für das Angebot. Ich möchte Sie gerne darauf aufmerksam machen, dass
Name und Adresse in Ihrem Angebot nicht mit meinem Namen und meiner Adresse übereinstimmen.
Ich akzeptiere das Angebot und melde mich telefonisch nächste Woche.

Skal du sende tilbudet tilbake med riktig navn og adresse? Eller hvordan har du tenkt å korrigere
feilen?

12.05.19 08:58
Hei.Skriver hilsen og etternavnet mitt.Har tidligere hatt kontakt med dette firmaet og kjøpt
varer.De har tidligere sent email til meg (benyttet samme email adresse) og di har nokk bare gjort
en skrivefeil i tilbudet som di sente meg.

11.05.19 20:54
Kan
"Dem Denken entspricht als Gegenstand natürlich das Denkbare"
litt fritt oversettes med
"Det som er gjenstand for tenkning(en), tilsvarer (naturligvis) det tenkelige"?

11.05.19 22:11
Alt som tenkes kan er mulig.( ? )

11.05.19 16:42
Hei!

Wie sage ich sechstgrößter?

--->seks største

Zum Beispiel Norge er den seks største eksportør av olje i verden.

11.05.19 17:44
Den sjette største eksportør ...

11.05.19 19:35
Danke dir

11.05.19 14:49, Sandra1
Hallo ihr Lieben,

Heute habe ich ein wenig Grammatik wiederholt....unter anderem "stolperte" ich über den Imperativ....

Wenn ich schreibe: Nyt dagene!

Dann spreche ich doch sowohl eine Einzelperson als auch eine Gruppe an, oder?
= Genieß' die Tage (zB. einen Urlaub) und Genießt die Tage

Vielen Dank für die Hilfe vorab!

Sandra

11.05.19 15:36
Richtig. Kein Unterschied zwischen Einzahl und Mehrzahl.

11.05.19 16:21, Sandra1
Danke dir 15:36

:)

10.05.19 14:11
Hei

Ich brauche mal wieder eine Bildüberschrift....
Auf dem Bild sieht man einen sehr weit springenden Hund.

Schreiben möchte ich

Das Wochenende ist nur noch einen kleinen Sprung entfernt. Schönes Wochenende euch allen.
Mein Vorschlag: Weekenden er bare et lite hopp unna. God helg alle sammen!

Geht es besser, oder ist's so richtig.

Danke vorab!

10.05.19 15:46
Weekenden er bare et lite sprang unna. Weekenden er bare et lite byks unna.

10.05.19 16:46
Gibt es einen Unterschied zwischen hopp und sprang?

10.05.19 16:54
Ikke jeg som stilte det opprinnelige spørsmål, men jeg lurer litt på hvor vanlig det er å bruke
"weekend" på norsk? Har i det siste sett det i forumet et par ganger og vet det brukes på dansk, men
i mitt daglige liv har jeg inntrykk av at alle bruker "helg"?

10.05.19 18:55
Wenn man von einem Pferd spricht in einem, solchem Kontext wie deinem, benutzt man oft "byks",
d.H. ein langer, schneller Sprung. (et byks, flere byks)

NAOB:
-"(hesten) gjorde et langt byks til siden....." (Bjørnstjerne Bjørnson, Schriftsteller)
-"(hesten) er vant til at ta laavebrua i byks.." (Johan Bojer, Schriftsteller)

11.05.19 03:35, Mestermann no
Weekend brukes i dag nokså sjelden. Det vanligste ordet for ukens siste dager er nå helg: "Hva skal du gjøre i
helgen/helga?"

Weekend er altså et (sjeldent) eksempel på et lånord fra engelsk som var populært på norsk på 1960-70-tallet, men som
etterhvert ble fortrengt av et opprinnelig, norsk ord.

På dansk brukes weekend fremdeles som det vanligste ordet for helg (ukeslutt). Omvendt har dansk f.eks. ordet "myldretid"
eller "myldretime" der vi på norsk bruker "rushtid", etter eng. "rush hour".

Når det gjelder hopp, byks og sprang oppfattes vel disse ordene i dag som temmelig synonyme, selv om hopp opprinnelig
kjennetegner bevegelse oppover. Det vanligste er nok allikevel hopp: "Helgen er bare et et lite hopp unna". Men både sprang
og byks kan brukes.

11.05.19 14:28
Vielen, vielen Dank für eure prima Hilfe!

10.05.19 12:07
Hei.

MOPO heute: Aus der Absichtserklärung die zwischen dem Bezirksamt Nord und dem Konzertveranstalter
FKP Scorpio geschlossen wurde.......

Absichtserklärung? Hensiktsundersøkelse?

Perkins

10.05.19 14:10
Med fremmedord: intensjonsdeklarasjon
Norsk (delvis): hensiktserklæring

14.05.19 22:23
Intensjonsavtale.

15.05.19 18:40
Eine Erklärung ist weniger als ein Abkommen.

09.05.19 22:55
Hei, kurze Frage, wenn ich die Beiträge hier lese ist es mir fast unangenehm sie zu stellen, aber
ich bin blutiger Anfänger was die Sprache anbelangt...ich bitte daher um Nachsicht. :)

Folgendes: Ich hatte eine App zur Lernunterstützung nutzen wollen, dabei bin ich zu Beginn gleich
verwirrt worden.

Es ging um das Wort "Søster" = Schwester &
In der App gab es lediglich die Option,
Søsteren zu wählen. Auf Nachfrage hieß es dann: en = for the definite article
Also = bestemt artikkel???

Und in welchem Fall wird "søstrer" daraus, oder auch "søstre"?

Viele Grüße Janine

10.05.19 00:39, Mestermann no
Hallo, Janine. Alle waren mal Anfänger, und keine Frage ist zu einfach.

Schwester heisst auf Norwegisch Bokmål ganz richtig søster.

Eine Schwester heisst en søster

Der bestimmte Artikel wird bei norwegischen Substantiven hinten angehängt, so:

Die Schwester = søsteren

Also:

Einzahl
en søster = eine Schwester
søsteren = die Schwester

Mehrzahl:
søstre = Schwester
søstrene = die Schwester

Bemerke dass søster entweder, als in deinem Beispiel, wie ein Maskulinum dekliniert wird, sog. gemeinsames Geschlecht
(Utrum), oder sie kann auch in der reinen Femininumform dekliniert werden:

Einzahl:
ei søster - eine Schwester
søstra - die Schwester

Mehrzahl:
søstre = Schwester
søstrene = Die Schwester

Die zwei Deklinationen sind gleichgestellt. Der Unterschied ist rein stilistisch.

Die mündliche Mehrzahlsform "søstrer" sieht schriftlich nicht gut aus, und sollte vermieden werden.

10.05.19 08:51
Mehrzahl:
søstre = Schwestern
søstrene = Die Schwestern

10.05.19 11:30, Mestermann no
Selbstverständlich.

10.05.19 21:43
Tusen takk :)
Ihr seid die Besten!

08.05.19 18:35
Hei
Hvis man skal si "etter hvert går jeg ned på kjøkkenet og lager mat". Fungerer "etter hvert" på samme
måte som et adjektiv? Jeg ville ha sagt: Ich gehe allmählich hinunter in die Küche und koche mich
Essen. Blir dette rett? Takk for svar:-)

08.05.19 18:57
Hei???

Jeg foreslå: Langsam gehe ich in die Küche hinunter um mir etwas zu Essen zu machen.

Vennlig hilsen Claus fra Kristiansand

08.05.19 19:33
langsam er ikke en passende oversettelse.
"allmählich" kan være ok, men det kommer litt an på sammenhengen.
"nach einiger Zeit" er også en mulighet.
mich -> mir

09.05.19 12:29
"Litt etter litt" er adverb og fungerer som et adverbial i setningen. Betydningen er "litt etter
litt" eller "gradvis". Dersom det er denne betydningen du vil uttrykke, er "allmählich" korrekt.
Hvis du vil uttrykke at handlingen skjedde "etter en tid" er "nach einiger Zeit" riktig.

09.05.19 12:37
Rettelse."Etter hvert" er adverb og fungerer som et adverbial i setningen.

08.05.19 10:26
Hallo,
wie übersetzt man "Stimmlage"?
Z.B. "Saxophone gibt es in den Stimmlagen Subkontrabass-Sopranino."
Dankbar für Tipps!
Verena

08.05.19 10:28, Mestermann no
"Stimmlage" kann man direkt übersetzen: stemmeleie, oder nur stemme.

08.05.19 10:31, Mestermann no
Eks.: Saksofoner kommer i stemmene subkontrabass-sopranino.

10.05.19 23:19
Stimmleiet skiftes ved stimmskiftet...

14.05.19 00:43, Mestermann no
Stemmeleiet forandrer seg ved stemmeskiftet.

08.05.19 03:19
Hallo forum.

Jeg vet at "Sie hat Ihre auge verloren" betyr "hun mistet øynene sine" Dette gir for meg riktignok
ikke så god betydning.Kan det oversettes til "Han/Hun mistet ansiktet sitt" ? (For eksempel når en
person lyver å det blir oppdaget) Hilsen Trevor

08.05.19 08:11, Geissler de
Setningen "Sie hat ihre Augen verloren" har ikke noen overført betydning. Vi har uttrykket "das
Gesicht verlieren", som betyr det samme som norsk "å tape ansikt".
Uten videre kontekst ville jeg påstå at dette burde oversettes ordrett, altså "hun mistet øynene
sine".

Var det noe du leste eller hørte? I sistnevnte tilfelle har du kanskje hørt litt feil og det som ble
sagt var noe som "sie hat ihn aus den Augen verloren"; hun har mistet ham av syne.

09.05.19 08:57
Ok.At hun mistet han av syne gir mening.Takk for svar

07.05.19 19:38
Er "ausspannen" et løst sammennsatt verb? Blir det rett å si: Ich liebe zu spannen aus?

07.05.19 21:06
Korrekt er: Ich liebe es auszuspannen.

07.05.19 21:08
Men: Er spannt seinem besten Kumpel die Freundin aus.

07.05.19 21:09
Nei, det heter "auszuspannen". Det er kanskje litt rart i sammenhengen du bruker ordet i, det ville
vært vanligere å bruke "entspannen" i den setningen.

Men "Ich liebe es, zu ..." er en anglisisme. Det er bedre å si f. eks. "Ich spanne gern aus",
"Ich lese sehr gern", "Ich gehe liebend gern ins Kino". e.l.

08.05.19 21:46, Geissler de
Om jeg hadde måttet gjette, ville jeg sagt at ausspannen i denne betydningen er en regionalisme
(bayerskøsterrikst). Men Duden oppfører ausspannen/ i betydningen "eine Zeit lang mit der Arbeit
aufhören, um sich zu erholen" helt uten en slik anmerkning.

Forresten er jeg helt enig når det gjelder "ich liebe es, zu". Dette er ikke bra tysk.

07.05.19 17:36
Hei
Hvordan sier man noen få på tysk?
Eks: Om noen få uker er det ferie.
Kan man bruke einige?

07.05.19 22:22
ein paar

08.05.19 19:23
In wenigen Wochen sind Ferien

08.05.19 20:56
I dette tilfelle kan du også bruke einige:
In einigen Wochen sind Ferien

07.05.19 11:55
Hvordan skriver man : "Med bil kan man hente ungene i barnehagen "

07.05.19 13:32
Man kann die Kinder mit Auto von der Schule abholen.
Oddy

07.05.19 16:25, Mestermann no
....vom Kindergarten abholen.

07.05.19 16:36
.....mit dem Auto

07.05.19 20:56
Mit dem Auto und Kindergarten naturlich
In Schwaben : Das Schuele.
Oddy

07.05.19 21:02
Wobei "Kindergarten" veraltet. Unter jungen Eltern spricht man heute von "Kita" (Kindertagesstätte)

07.05.19 22:27, Geissler de
Damit bin ich überhaupt nicht einverstanden. In meinem Umfeld sagt praktisch niemand Kita. Das
Alltagswort ist nach wie vor Kindergarten.

08.05.19 10:09
Ich glaube, das ist auch wieder regional unterschiedlich.
Meine Mutter, wohnhaft im Umland von Berlin, beschwerte sich schon vor fast 20 Jahren über die
zugezogenen Eltern, die "Kita" statt "Kindergarten" sagten, und das waren Leute im gleichen
Alter. Heute sage ich immer noch "Kindergarten", aber "Kita" ist sicher weiter verbreitet als
damals.

08.05.19 10:38, Geissler de
Das glaube ich auch.

08.05.19 21:01
Ich würde sagen, beide Wörter stehen gleichwertig nebeneinander. Kita wird genauso häufig verwendet,
wie Kindergarten. Habe Kinder in dem Alter. Per Whatsapp wird eher Kita genommen, weil kürzer. Für
Kinder ist es ganz klar der Kindergarten, da sagt hier keines Kita.

09.05.19 23:21
Kindergarten stet in der Regel für eine Pädagogische Betreuung von 2-6 Jährigen. Der Zeitrahmen der
Betreuung ist festgelegt. z.B Vormittags- Mittagsessen, oder Nachmittags Betreuung.
Der Begriff Kita (Kindertageseinrichtung) bezieht auf eine ganzheitliche Betreuung, es gibt sogar
Einrichtungen die (bedingt) eine 24h Betreuung anbieten.(Oder von früh morgens, bis in den Abend)
Bei uns ist das Thema gerade aktuell, wir verwenden auch Kita.
Unser Sohn sagt Kindergarten, im Endeffekt macht es keinen Unterschied.

Würde ich als Fremdsprachler jedoch ein Wort wählen müssen, dann wäre sicher "Kindergarten"
angebracht.

06.05.19 15:37
Stikkord: Außenverteidiger, høyreback, Innenverteidiger, midtstopper, venstreback
Hello, alle heinzelnissere!
Hva heter midtstopper posisjonen i fotball på tysk?
Takk for svar:)

06.05.19 17:23, Sandra1
Mittelverteidiger, tror jeg.

06.05.19 19:13, Geissler de
Nei, det er ikke det vi vanligvis sier. Som oftest betegnes denne posisjonen som Innenverteidiger.
En moderne forsvarsrekke (Viererkette) består av to Innenverteidiger og to Außenverteidiger
(rechter und linker Außenverteidiger = høyreback og venstreback, henholdsvis).

06.05.19 21:50
Ehemalig Mittellaeufer genannt.
Dann eine Periode als Libero
( Franz Beckenbauer )
Oddy

06.05.19 13:07
Stikkord: Auf dem Sprung sein
Hei

Im Deutschen sagt man zB:

Auf dem Sprung ins Wochenende sein. Gibt es eine norwegische Entsprechung?

zB. å være på spranget til weekenden???

Danke

06.05.19 22:04
Vi står på farten til å dra på weekend.
Oddy

07.05.19 11:01
Danke Oddy!

04.05.19 10:20
Stikkord: Die Türkei - Artikel
Jeg ser at landet (die) Türkei ofte blir nevnt uten bestemt artikkel, spesielt i en del
oppslagsverk og statistikker. Blir det etter hvert vanligere å forenkle på denne måten, eller må
artikkelen fortsatt være med? Hva tenker en tysk morsmålstalende om en setning som "Türkei ist
für gutes Essen bekannt und ich reise gerne nach Türkei"? Er det definitivt feil, eller kan det
aksepteres, evt under tvil?

04.05.19 10:49
Det høres helt feil ut for meg og jeg kommer heller ikke på noe eksempel der det høres akseptabelt
ut å droppe artikkelen.

Men jeg har ikke bodd i Tyskland i mange år, så jeg lar meg gjerne overbevise om det motsatte.

04.05.19 12:19
Grunnen til spørsmålet er at i en eksamensoppgave i tysk på nivå 1 er der en statistikk der 5
land er ramset opp. Tyrkia står som "Türkei". Elevene har hatt tysk i nesten to år og har ikke
vært innom dette. De svarer da naturlig med setninger som de jeg nevnte i innlegget over. Da jeg
googlet "Türkei" kom det opp mange belegg uten bestemt artikkel i oppslagsordene, men i
tekstform står det så langt jeg har sett kun med bestemt artikkel. Jeg kan bruke denne
anledningen til å lære elevene det :)

04.05.19 14:17
Det er et meget avansert spørsmål du kommer med!!!

Faktisk blir navn av land for det mest betraktet som egennavn og derfor for et meste brukt uten
(bestemt) artikkel. "In Brasilien haben sich die Lebensbedingungen der Normalbevølkerung weiter
verschlechtert". "Deutschland weist gleichermaßen zum ersten Mal seit mehr als 100 Jahren eine
sinkende Lebenserwartung auf."

Skal du derimot bruke Türkei i disse setningene MÅ det bli: "In der Türkei....". "Die Türkei
weist...." Alt annet blir feil, i beste fall kebabtysk.
Du kan definitivt ikke si eller skrive "In Türkei haben sich..." eller "Türkei weist gleichermaßen...".

Siden jeg ikke har lært en regel om dette, men bare vet at det er som det er kan kan jeg selv bare
leite en regel. Og faktisk så fant jeg den også. Du finner reglen her:
http://canoo.net/blog/2009/08/21/im-iran-oder-in-iran-landernamen-und-der-artik...

Sammenfattende altså:
landsnavn i flertal => ALLTID med artikkel (die USA, die Philippinnen, usw.)
landsnavn i hunkjønn => ALLTID med artikkel

Om alle andre navn gis ingen regeln. Angivelig skal man måtte lære det utenat.

Jeg ville derimot påstått at også landsnavn i hankjønn brukes utelukkende med artikkel. Ifølge den
lenkete forklaringen er det både lov med "der Iran" og "Iran". Offisielt riktig ifølge UD skal
"Iran" være. Jeg betviler dette sterkt. I dagligtale ville nok de fleste sagt "Der Iran ist ..." og
ikke "Iran ist...". Likeledes er "der Kongo", "der Tschad",... og selvsagt ikke "Kongo..", "Taschad".

Und jetzt kommt`s!!! Også landsnavn i intetkjønn skal brukes med artikkel (!!!). For det er "das
Baltikum" og ikke bare "Baktikum".

Hva betyr dette?

- At den eneste reglen du kan stole på er flertallsreglen: die USA ("die unvereinigten Staaten
Amerikas" bzw. die united states of America), die Philippinnen... Den reglen kommer du ikke langt
med siden de fleste navn står i ettall.

- Ved alle andre navn må man lære det utenat. Man må lære seg om et land brukes med artikkel og
hvilket kjønn landet har. Kjenner man kjønnet kan man avlede at hun- og hankjønnsland brukes med
artikkel, intetkjønnsland derimot for det meste uten artikkel - især land som ender med "land".

Men siden det ikke forekommer at man pugger glosser på måten "Türkei (f)", men på måten "Die Türkei"
er dette ensbetydende med å lære det seg utenat for ethvert land.

Iallfall er det altså FEIL å bruke Türkei uten artikkel. Dette går bare om det ikke handler seg om
en fullverdig setning, som i en statistikk:

Deutschland: 100%
Norwegen: 99%
Türkei: 4%

ellers Türkei brukes med artikkel.

04.05.19 14:47
Siste innlegget mitt er kanskje litt forvirrende eller "forkludret"? Kort og godt:

1) Man må lære seg bruken av stedsnavn med eller uten artikkel sammen med ordet. I en god ordbok
burde det stått omtrent som dette:

Türkei, die (f) - Tyrkia
Brasilien (m) - Brasilia
Baltikum, das (m) - Baltikum
Dänemark (m) - Dankmark
Deutschland (m) - Tyskland
Norwegen (m) - Norge

Det finnes ellers ingen pålitelig regel om bruken av artikkelen annet enn at stedsnavn i flertall
alltid brukes med artikkel.

2) Türkei skal brukes med artikkelen "die".

3) Artikkelen skal brukes og skal kun brukes i setninger med verb. I statistikker eller lignende
brukes stedsnavnet uten artikkelen.

4) Det er ikke lett ;-) Og slett ikke "nivå 1" som jeg ser det.

05.05.19 08:57
Tusen takk for oppklarenede svar! Særlig punkt 3 svarer på spørsmålet mitt. Da tar vi dette som
en anledning til å lære dette i klassen, i alle fall kortversjonen :)

Et par kommentarar til oppsummeringen din:
På norsk heter det "Brasil". Brasilia er hovedstaden.
Du mener vel "Baltikum, das (n)"?

05.05.19 09:39, Mestermann no
Her kommer en liste over statene som skal ha artikkel:

https://learngerman.dw.com/de/ländernamen-mit-artikel/l-40553255/gr-40555477

05.05.19 23:38
Hei Tråderstarter,
det er sant, jeg tok feil i farten med Baltikum. Her skal det - som du allerede la merke til - stå
"Baltikum, das (n)"
Ellers takk for rettelsen angjeldende Brasil. Det er ikke lett på norsk heller +sukk+.

07.05.19 21:26
"Das Baltikum" er jo ikke et land, men en region som består av tre land. Derfor har det vel
ingenting med spørsmålet å gjøre og kan ikke være et eksempel for landsnavn i intentkjønn ...
Regionsnavn bruker vi jo ofte med artikkel - die Bretagne, der Balkan, die Walachei osv.

Da jeg var ung, var det ingen som sa "Iran" (kansjke eksperter i den regionen gjorde det, men altså
ikke det "vanlige folket"). Men nå har det vært en god del år at journalister og andre folk på tv
eller radio ofte sier bare "Iran". Folk på gaten vanligvis ofte fortsatt sier "der Iran" og det er
ikke feil, men det kommer kansje til å dø ut i fremtiden.

08.05.19 21:54, Geissler de
21:26 husker nok feil, for "Iran" uten artikkel er den eldre formen. I Meyers Großes Konversations-
Lexikon fra 1905 brukes f. eks. aldri artikkel foran "Iran".
Formen med artikkel kom senere, antakeligvis som analogidannelese etter "der Irak".

09.05.19 10:11
@Geissler: Jeg husker ikke feil, jeg var ung langt etter 1905. ;) Det kan jo være riktig at "Iran"
uten artikkel er eldre enn "der Iran", men når jeg var ung var det helt sikkert den mest vanlige
varianten, altså med artikkel.

09.05.19 23:29
Jeg er forresten helt enig med 10:11 (14:17 ff). Jeg mener tilmed at det den dag i dag for det meste
blir "der Iran". Men det er sikkert en god forklaring fra Geissler med at folk blander Iran og Irak.

03.05.19 13:29, HerrDeWorde
Stikkord: Autovermietung, Bahnhof, Uhrzeit
Wer kann mir sagen, was gebräuchlicher ist?
1a.) Hva er klokken?
1b.) Hvor mye er klokken?
2a.) Hvor kan jeg leie en bil?
2b.) Hvor kan jeg låne en bil?
3a.) Hvor er togstasjonen?
3b.) Hvor er jernbanestasjonen?
Danke.

03.05.19 15:53
1a ist gebräuchlicher als 1b, zumindest nach meinem Verständnis und der Anzahl Treffer bei Google.

2a bedeutet etwas anderes als 2b. Å leie en bil bedeutet ein Auto mieten, å låne en bil dagegen ein
Auto leihen (also ohne zu bezahlen).

3a und 3b sind ungefähr gleich häufig würde ich sagen. Vielleicht gibt es regionale Unterschiede.
Togstasjon hört sich für mich mehr nach mündlicher Rede, jernbanestasjon nach offizieller
Bezeichnung an.

03.05.19 18:36, HerrDeWorde de
Danke, das alles sagt mir: Den Kurs auf CD kann ich entsorgen. Die reden nur Blödsinn. Hat jemand
einen Tipp, was sich reinziehen könnte - auch online?

04.05.19 14:29
Du finner det første spørsmålet ditt omdiskutert her:

https://vgd.no/samfunn/spraak/tema/1602711/tittel/hvor-mange-er

Som Bergensktysk ville det aldri falt meg inn å spørre ""hvor mye er klokken?" Jeg ville alltid
spurt "Ka er klokken?"

Men ifølge innlegget på VG kan man altså også spørre:

"Hvor mange er klokken?" eller
"Hvor mye er klokken?"

Ifølge Google forekommer "Hvor mye er klokken?" hyppigst. "Hvor mange er klokken" ser ut til å være
sjeldent brukt og midt i mellom ligger vel "Hva er klokken".

Ellers enig med 15:53.

04.05.19 16:08
I alle disse utrykkene bli "klokka" brukt hyppigere enn "klokken".
(men selvfølgelig ikke på bergensk)

04.05.19 18:35, HerrDeWorde de
@14:29 Vielen Dank für den Link. Sehr entmutigend.
@16:08 Das glaube ich auch.
over and out

03.05.19 12:56
Stikkord: Kederleiste, kederlist, Kederschiene, kederskinne
Kederschiene - wie nennt man das auf Norwegisch?

03.05.19 13:11, HerrDeWorde de
kedal skinne

03.05.19 20:03
Dafür finde ich bei Google keinen einzigen Treffer. Hast du einen Beleg?

03.05.19 21:04, Mestermann no
Kederskinne.

04.05.19 12:28, HerrDeWorde de
Es ist nicht sehr clever, für alles und jeden Google einzuspannen. Jeder kennt selbst die Lacher,
die man häufig ganz vorn findet. Google kontrolliert nicht die Rechtmäßigkeit oder Zuverlässigkeit
der Aussagen. Nur weil etwas häufig auftritt oder nach vorn gepusht wird, muss es längst nicht klug
sein. Ich habe auch bei dict.cc die Erfahrung gemacht, dass man bei Fachbegriffen nicht googeln
sollte, weil man da eine alternative Wahrheit vorgegaukelt bekommt, die man dann festschreibt und wo
sich Fachleute dann jahrelang erfolglos die Haare raufen.

Der erste Schritt sollte natürlich über Wikipedia, Wiktionary und die landestypischen
Nachschlagewerke führen. Das führt bei den nordischen Sprachen nicht selten ins Leere - wie in
diesem Fall.
Nimm ein paar Sätze Fachwortschatz, z.B. aus einer Bedienungsanleitung über Rollos, und lasse sie
sowohl vom Bing- als auch vom Google-Übersetzer übersetzen. Die KI lernt und wird immer besser. Bei
Google merkt man, dass die Software versteht, was gemeint ist, aber sie weicht auf synonyme
Ausdrücke aus. In diesem Fall war Bing besser. Diese Version als Gegencheck von Google
rückübersetzen lassen! Hat 100%ig funktioniert.

Kederskinne ist dänisch. Klar, dass man da Treffer hat; mal zusammen, mal auseinander geschrieben.

04.05.19 12:40
Tross det lange innlegget 12:28: Det heter ikke «kedal skinne» på norsk. Det heter kederskinne.

04.05.19 12:57, HerrDeWorde de
null problemo.
Die KI ist noch lange nicht perfekt. Hier zur Erheiterung die Bing-"Übersetzung" deines Postings:


Trotz des langen Pfosten 12:28: Auf Englisch heißt es nicht "Kedal Shine". Es heißt der Torwart.


noch sind die kleinen grauen Zellen überlegen ...

04.05.19 13:01, HerrDeWorde de
PS: Ich habe in 54 Jahren noch nicht ein einziges Mal das Wort "Kederschiene" benötigt und lebe
noch. Und ich wette, 9 von 10 Leuten geht das so. Jetzt sind wieder ein paar meiner letzten
Hirnzellen besetzt worden mit einem Bokmal-Wort, dass ich NIE benutzen werde ...

04.05.19 14:07, Mestermann no
Kjære HerrDeWorde: Det er helt frivillig å delta i forumet. Deltar man, må man leve med at det kommer spørsmål og svar som
ikke interesserer en. :-)

04.05.19 15:31, HerrDeWorde de
Kjære Mestermann,
gehe ich richtig in der Annahme, dass Sie ein völlig humorloser Schlumpf sind? Ihre Reaktion lässt
mich staunend zurück...

04.05.19 15:57, Geissler de
Halt mal besser den Ball flach. Erstens ist Mestermann keineswegs humorlos, zweitens ist er, ebenso
wie ich, Moderator in diesem Forum und als solcher nicht nur berechtigt, sondern geradezu
verpflichtet, derartige Kommentare zu liefern.

Es liegt in der Natur eines solchen Forums, dass fachsprachliche Fragen kommen, die die Mehrzahl der
Nutzer nicht interessieren. Wenn ein Beitrag für einen nicht relevant ist, tut man gut daran, ihn
einfach zu ignorieren. Das Unsinnigste, was man tun kann, ist einen Kommentar zur Irrelevanz
abzugeben. Ebenso unsinnig ist es übrigens, einfach mal eine Antwort zu geben, obwohl man keine
Ahnung hat.

04.05.19 19:08, HerrDeWorde de
Gut, Moderator,
das wollte ich so wie so mal ansprechen. Kann man die Mods oder Administratoren nicht irgendwie
kennzeichnen? Habt ihr keine Seite mit den Netiquetten, auf die man verweisen könnte? Natürlich
werde ich den Mods Folge leisten, aber ich lasse mir nicht von jedermann sagen, wie lang meine
Beiträge sein dürfen. Bislang bin ich mit einem weniger steifen Ton gut gefahren - auch im Sinne der
Völkerverständigung. Oder ist das hier alles top-wissenschaftlich? Nach meiner Erfahrung versuchen
nach einiger Zeit immer irgendwelche Oberlehrer - vielleicht aufgrund langer Zugehörigkeit - das
Projekt als ihres zu betrachten und mit Verbissenheit zu verteidigen. Das stößt mir sauer auf.
Selbst bei Wikipedia muss man anhand von Zeitungsbeiträgen beweisen, dass man existiert - aber das
ist ein anderes Thema und gehört wieder in ein anderes Forum. - Wäre schön zu erfahren, wohin man
hier sein unwissenschaftliches Geplauder und Spekulationen schreiben darf.

Das Forum hier hat noch zwei andere Mängel:
1.) Einmal abgeschickt, kann man nichts mehr zurücknehmen oder korrigieren/editieren.
2.) Alle Fäden hängen hintereinander. Das macht es unübersichtlich und man muss viel scrollen.

Nun zum Missverständnis: Ich will überhaupt nicht rumdiskutieren. Ich versuche darzulegen, warum ich
so und so gefragt oder vermutet habe. Darin steckt nicht nur der Wunsch verstanden zu werden,
sondern auch eine Relativierung meiner Aussagen. Ich erhebe eben NICHT den Anspruch, absolute
Wahrheiten zu verkünden; aber im Gedankenaustausch kann man der Wahrheit näher kommen. Dazu muss man
aber Gedanken austauschen dürfen und als Mensch wahrgenommen werden. In diesem Sinne dient ein wenig
Geschwätz auch der Auflockerung. Schade, wenn Selbstironie überhaupt nicht erkannt wird. Wenn das
nicht erwünscht ist: sagen!

In der Regel gebe ich keine Antworten, wenn ich keine Ahnung habe. Es kann aber vorkommen, dass mir
jemand leid tut, der ewig von niemandem Antwort bekommt. Dann versuche ich zu helfen.
Und ja, manchmal ist man eben von etwas überzeugt, das falsch ist. Dann erfüllt ein Forum seine
Funktion gleich auf 2 Seiten. Das ist doch gut!

Also überlegt doch mal, ob ihr nicht noch eine getrennte Plauderecke einführen wollt, wo es weniger
streng zugeht und wo nicht die Dozenten mit einer Belehrung antworten, sondern diejenigen, die die
Anspielungen verstehen und einfach ein Smiley drunter malen. So kann man auch in eine Sprache
eintauchen und ein Gefühl dafür entwickeln; ein Wörterbuch allein schafft das nicht.
Und auf der Startseite des Forum sollten nur die letzten Themen, Stichwörter, Teilnehmer und die
Zahl der Wortmeldungen stehen und dann auf die einzelnen Fäden verlinkt werden.
Und wenn schon keine Editierfunktion eingeführt wird, dann vielleicht ein Löschknopf, damit man
Dinge noch einmal besser schreiben kann?

Und ein Moderator sollte sich an die eigenen Regeln halten, z.B. in der Sprache antworten, in der
die Frage gestellt wird. Manchmal ist es auch eine Frage der Perspektive und jemand, der in die
gleiche Richtung schaut und den gleichen Hintergrund hat, bekommt auch weniger in den falschen Hals?

04.05.19 21:38
Vor allem sollten die Moderation gegen Ausufern eingreifen...

05.05.19 12:33, BeKa de
Leider schaffen die Ärmsten das schon bei unserem Bergendeutschen/echten
Halbnorweger nicht...

Frustrierte Grüße
Birgit

PS: Könnten die Admins bitte die Stichwortleiste korrigieren und den Begriff
"sorry" löschen? Der ergibt hier nun wirklich keinen Sinn.

05.05.19 12:44, HerrDeWorde de
Guten Morgen, Birgit,
du musst doch die Sachen nicht lesen, die dich nicht betreffen. Das ist viel einfacher als Zensur
und Maulkorb zu verhängen. Schade, dass ihr die Vorschläge gar nicht diskutiert, wo ihr euch schon
die Mühe macht, den alten Faden hochzurollen. Leider gibt es ja keine Rubrik für Vorschläge. Und
löscht doch gleich alles. Schönen Sonntag.

05.05.19 13:08, Mestermann no
Getan. Zum Aufsatz 19:08 möchte ich bemerken dass wir die Vorschläge zur Verbesserung des Forums weiterbringen werden.
Solange es aber keine Plauderecke gibt, müssen wir darum bitten das Forum nicht als Plauderecke benutzt wird, und dass
man nicht mit langen persönlichen Betrachtungen und Meinungen – die niemandem angehen – hier ausufert. Wir bleiben hier
bei sprachlichen Themen und Diskussionen dazu, Fragen und Antworten usw. Sonst funktioniert das Forum nicht
zweckgemäß.

Es gab früher das Forum von trolljenta. Dort war es möglich zu plaudern und seine persönliche Meinung zu allen möglichen
Norwegen-Themen (und anderen Themen) zu äußern. Trolljenta ist leider inzwischen geschlossen, aber es dürfte im Internet ca
10 000 Diskussionsforen, Kontaktgruppen geben, wo man sich in dieser Hinsicht frei entfalten und seine Tagebucheinträge
veröffentlichen kann (z.B. www.facebook.com). Aber hier bitte nicht.

05.05.19 13:49, Wowi
Der Vorschlag, das Forum zu strukturieren, ist nicht neu. Das Ergebnis früherer Diskussionen war, es
so zu lassen wie es ist. Dafür bin ich auch. Die lineare Form finde ich besser als die
verschachtelten Antworten in manchen anderen Foren.

05.05.19 14:24
Det er lurt å lære seg forskjellen mellom sensur og redaksjon.

05.05.19 16:00
Det har aldri «bjoern» forstått, heller ikke i sin nye inkarnasjon som herr von ettellerannet. Kan ikke dette mennesket finne på
noe annet å bruke tida på? Kverulanter ødelegger alt for alle, og mener allikevel de har rett, selvsagt.

06.05.19 07:44, Geissler de
Tilbake til emnet: Jeg fant forresten også ordet kederlist.

07.05.19 16:35
Für Kederschiene gibt es keine lineare Übersetzung, meist wird es als aluminiumsprofil bezeichnet.
Kederlist hingegen ist dann das, was man in die Nut von dem aluminiumsprofil reinschiebt.
Keder scheint ein Wort zu sein, das im Deutschen seinen Ursprung nahm und nun langsam in die
Sprachen der Nachbarländer "einsickert". Deshalb wird man dafür kaum Übersetzungen finden.

Im Übrigen schade, dass sich hier im Forum in letzter Zeit so viele Selbstdarsteller tummeln. Es gab
ja schon die Idee diese rigoroser zu löschen und den fände ich der Übersichtlichkeit halber gar
nicht schlecht. Nur Mut.

Viele Grüße
Andreas

03.05.19 11:42, HerrDeWorde
Stikkord: kj / tj, sj / skj
Hallo,
gibt es eigentlich Ausspracheunterschiede zwischen sj und skj (und rs), sowie zwischen kj und tj?
Danke!

03.05.19 21:17, Mestermann no
Norwegisch hat keine Standardaussprache. Die Aussprache wird varieeren je nach woher der Sprecher kommt.

In z.B. Oslo gibt es keinen Unterschied in der Aussprache von sj und skj und rs: Hasj, skjule und børs werden mit dermelben
sh-Laut ausgesprochen: "hash", "shule", "bøsh". In anderen Gebieten, z.B. in Nordwest-Norwegen, wird bei "skjule" das J
hörbarer ("shjule"), und das R in børs wird gerollt: "børrs".

Bei kj- und tj-Wörtern gibt es auch regionale Unterschiede. In Oslo werden sie normalerweise mit demselben weichen ch-Laut
(wie in deutsch "ich") ausgesprochen. In z.B. Südwestnorwegen wird bei einem Wort wie "kjøkken" der kj-Laut mehr
gestossen, etwa "tshøkken", und auch beim tj-Laug: "tshjærn".

04.05.19 12:50, HerrDeWorde de
Danke, das genügt mir schon. Ich weiß natürlich von den 250 Dialekten bei 5 Mio Einwohnern und mir
ist auch aufgefallen, dass irgendwelche "Verschlusslaute" vorn oder hinten angehängt werden, z.B.
"-e". Dennoch ist man es als Deutscher gewöhnt, dass nicht ohne Grund unterschiedlich
geschrieben wird. Im Deutschen fallen mir nur x/chs und z/tz ein. (Könnte man bei der nächsten
Reform wegmachen.) Wenn ein Deutscher e statt ä sagt, kräuseln sich
mir schon die Ohrspitzen und ich muss bei der Antwort überbetonen ;-) Deshalb musste ich mal
nachstoßen, ob die Erben des Germanischen das besser hinbekommen haben. Immerhin haben sie das
urdeutsche A gerettet, das nur die Sachsen noch richtig beherrschen. (Å)
Es ist schon nervig, wie viele Konsonanten im Norwegischen weggelassen werden könnten,
weil man sie eh nicht spricht. Es würde die Lesbarkeit echt erhöhen. So ein Genuschel!

04.05.19 14:04, Mestermann no
Nå var vel poenget her å finne ut hvordan disse lydene blir uttalt, og de blir altså uttalt litt forskjellig, alt etter hvor i landet man
kommer fra.

Når det gjelder norsk rettskrivning, så er den såkalt etymologisk, på samme måte som rettskrivningene i f.eks. dansk og
svensk – men særlig engelsk eller fransk. Selv om skriftbildet på norsk gjennom århundrene har tilpasset seg det ortofone
prinsippet, inneholder det en rekke ord der stavemåten viser til lyder som ikke lenger uttales eller som i dag uttales annerledes
enn før. De mest nærliggende eksemplene er "det" og "de".

Forsøk på å lage lydrette ortografier – såkalt ortofon rettskrivning – for disse språkene blir lett parodiske. "Di som kan fåshtå
nåshk vi nåkk syns de æ raht."

Finsk, derimot, har en temmelig ortofon rettskrivning. Det skyldes at finsk ble normert som skriftspråk temmelig sent.

At historisk-etymologiske rettskrivningene er som de er, med stumme lyder her og der, er noe vi bare må leve med. Jeg minner
igjen om at norsk ikke har noen standarduttale, noe som ville gjøre det svært vanskelig å bestemme hvilken uttale som skulle
legges til grunn. I flere av ordene du nevner er uttalen altså varierende f.eks. mellom Øst- og Vestlandet.

Tysk er heller ikke fritt for uttale som divergerer fra skriftbildet. Det gjelder spesielt vokaliseringer. Ordet "wir" uttales vanligvis
som kjent ikke "vir", slik man skulle tro, men omtrent som "vi-ah". Flere etymologisk-historiske rester er også tilbake i det
tyske skriftbildet.

Så minner jeg om at vi i forumet ikke bruker tid på å karakterisere eller kritisere hverandres språk eller varianter innenfor de
egne språkene. Personlige synspunkter på slikt kan man diskutere andre steder.

01.05.19 01:29
Hei forum.

Jeg hørte på tysk radio å jeg synes jeg hørte det ble snakket om " Lohnstruktur will sich weiter
ausdifferenzieren " Vil det være riktig og oversette dette til "Det vil bli større forkjell i
lønningene/lønnstrukturen?

01.05.19 09:30
Ja, din oversettelse er korrekt.

01.05.19 10:50
Nei, det mangler et meget viktig ord her. Nemlig "weiter".

Forskjellene i lønningene/lønnstrukturen kommer til å øke ytterligere.
Det vil bli enda større ulikheter i lønningene/....

01.05.19 21:06
10:50 burde være litt forsiktig med å være så bastant og særlig sette seg nærmere inn i bruket av
fremtiden som tempusform. 01:29 bruker futurum i sin oversettelse og furturum innebærer at en
bevegelse (nemlig utvidelsen av lønnsstrukturen) fortsetter, har momentum. Duden (Grammatik)
betegner futurum til og med som ”Programmvorschau” ”Enda” skader ikke men trenges slett ikke for
tekstens forståelse. Oversettelsen til 01:29 er korrekt.

02.05.19 08:37
Det er jeg absolutt uenig i.

Om vi på tysk bruker "weiter" så har faktisk det sterk betydning.

Det gjør en forskjell om det står:

"... wird sich ausdifferenzieren..." eller
"wird sich weiter ausdifferenzieren..."

På en måte kan man si at "weiter" er hovedpoenget i en sånn setning.

Jeg vet ikke hvor 21:06 vil hen med å sitere den tyske Duden som begrunnelse for hvordan det
norske futurum skal tolkes. Men det er uansett feil...

På tysk er det en stor forskjell om man bruker futurum med eller uten "weiter". Det hjelper ikke med
betraktninger om "momentum" og "Programmvorschau".

Jeg ser med min beste vilje heller ikke at det skulle være annerledes på norsk.

I likhet med tysk er det en forskjell også på norsk om noe vil skje for første gang eller
ytterligere.

"Verdens klima vil bli kaldere igjen" betyr ikke at klimaet blir enda kaldere, men at den aktuelle
utviklingen kommer til å snu til motsatt retning igjen.

02.05.19 09:45
Ihr lieben Leute, ehe ihr euch weiter streitet, klärt doch erst einmal mit dem Fragesteller, ob
er/sie richtig gehört hat. Im OP steht nämlich "will" sich weiter ausdifferenzieren. "Will" wird im
Deutschen nicht zur Futurbildung benutzt, und die ganze Diskutiererei wäre müßig.

02.05.19 19:22
Det er jo sant det du skriver! Spørreren kan ha forhørt seg!
Det er bare det at det passer med "ytterligere" eller "fortsatt" meget godt. For utviklingen er
jo neppe noe nytt!

02.05.19 20:21, Wowi
sidespor:
forhøre seg - sich verhören
er falske venner.
forhøre seg = sich umhören, sich erkundigen
sich verhören = falsch hören

02.05.19 21:00
Hallo forum.Jeg er trådstarter.Jeg hørte dette på en radiokanal da jeg kjørte bil.Jeg fikk bare med
meg di siste 15-20 sekundene av dette sendeprogrammet/innslaget.Det "kan" være at det ikke ble sagt
"weiter" Alikevel tror jeg at jeg fikk med meg det som jeg trengte hjelp til her.

mai 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned