september 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.09.19 20:37, JuB
Hallo Forum,
ich habe ein Kinderbuch aus der Bibliothek ausgeliehen, "Purriot og den usynlige mannen". Sehr
unterhaltsam.
Gleich zu Beginn heißt es: "Jeg er så slapp i dorsken om dagen, sier Paprika og gjesper." (Nicht
wundern, wir haben hier Gemüse als Handlungsträger.)
Dieses "slapp i dorsken" scheint irgendwie ein Wortspiel zu sein, aber ich komme nicht recht
dahinter. Slapp und dorsk bedeuten ja in etwa dasselbe - aber in der Kombination? Kann jemand Licht
ins Dunkel bringen?

01.10.19 09:44, Oddy
Ja, das ist eine Wortspielerei- eine dichterische Freiheit
und ist überhaupt kein gängisches Norwegisch.
Dorsk som en torsk ist ein gängischer Ausdruck.
( Der Kabeljau schwimmt langsam )
Oddy

01.10.19 10:24, Wowi
Vielleicht eine Mischung von
dorsk som en torsk
slapp i fisken

02.10.19 09:52, JuB de
Danke für die Antworten!
"Slapp i fisken" ist ja an sich auch ein interessanter Ausdruck. Ich habe zwar keine Definition oder
Redewendungserklärung dafür gefunden, aber durchs Googlen einen ganz guten Eindruck bekommen.
Kleine Anmerkung noch: gängisch = gängig

04.10.19 14:46, Oddy
Sorry, gängisch ist Kurpfälsisch (" Pfälzerschwäbisch ")
Oddy

30.09.19 12:05, Perkins
Stikkord: Innendienst, innetjeneste, Stubendienst
Hei.

Med venner som også er interesserte i Tysk kommer man ofte over norske ord man ikke finner en
fornuftig oversettelese på i tysk.

Da jeg var i Militæret hadde man "innetjeneste", dvs istedet for å gå og gå satt man inne og
pusset, f.eks. støvler.

Finnes det et ord på tysk som er bedre enn "inner-service" som jeg fant på nettet?

Forøvrig lærte jeg et nytt ord i dag, Geissler. Kommilitonen,mrsmt, burde være med i ordliste!

Perkins

30.09.19 12:41, Carl de
Har ikke vært i militæret selv. Men det heter Stubendienst. I hvert fall i gamle dager hos Reichswehr het det det. https://www.dwds.de/wb/Stubendienst

30.09.19 13:00, Carl de
Kommilitone er forresten ikke et tysk ord.

Det er latinsk og kommer fra preposisjonen "cum" og "miles".

"Cum" betyr som kjent "med" og forekommer i dag i mange ord i varianter som Kom-, Kon-, eller Koll - fra konkubine over kollisjon til kollerateralskade og computer. Miles (genitiv: militis) betyr derimot soldat og det er ikke vanskelig å se at også militær har samme rot som dette ordet.

En cum-miles er derfor en med-soldat eller i overført betydning en medstudent. Sammenlign med kombattant - en medstrider fra igjen cum og battere som betyr å slå. https://www.naob.no/ordbok/kombattant_2

30.09.19 16:21, Geissler de
Kommilitone er ikke et tysk ord? Det var jammen nytt for meg. Ordet har blitt brukt i det tyske
språket i flere århundre.
Hvis alle ordene som vi har lånt, direkte eller indirekte, fra latin, ikke hadde vært tyske, da
hadde det tyske språket vært meget fattig.

30.09.19 16:24, Geissler de
For å svare på det opprinnelige spørsmålet: I det moderne tyske militære heter det Innendienst.
Jeg vil ikke utelukke at vi også brukte Stubendienst da jeg tjenestegjorde for nesten 30 år siden.

30.09.19 19:37, Carl de
Man må kanskje skille litt her: Tror det finnes to Stubendienst. Som ble bruk omhverandre alt ettersom.

Den ene SD betegner etter mine begrep mer bokstavelig talt arbeidet på værelset til flere soldatkamerater - det å rydde, gjøre rent, pusse våpen og sånne greier der. Der var de vel vekselvis ansvarlige for nettopp det, kan tenkes.

Den andre Stubendienst betegner det Geissler sikter til - "sitte varmt og tørt inne" - ha en fast jobb ikke ute i kamp, men i den indre administrasjonen. En innertier faktisk om man ville overleve krigen. Noe de funksjonshemmede kunne ha. Eller folk med gode kontakter, eller spesialister som var for kostbare til å bli brukt som kanonfôr.

Dette ville man betegnet som Innendienst så klart i dag, mens jeg tror at også det het Stubendienst i gamle dager.

Men nettopp det å være ansvarlig for ryddingen og rengjøringen i soverommet synes jeg virker litt rart å betegne for Innendienst. Men mulig jeg tar feil her og også det betegnes for nettopp det i dagens Beamtendeutsch.

01.10.19 10:07, Oddy
Carl.
Det første tilfelle - hvis jeg ikke husker feil, kalte vi
i sin tid for brakketjeneste ( " Barackendienst " )
Rydde, rengjøre og holde orden på brakka.
Oddy

02.10.19 18:16, Carl de
Mange takk, Oddy, for oppklaringen. Trodde det også var innetjeneste på norsk.

28.09.19 20:00, BeKa
Stikkord: Warholm
Kann mir hier jemand erklären, wieso die deutschen Sportreporter durchweg "Karsten
Wårholm sagen? Mich regt das gerade tierisch auf...

28.09.19 20:17, Mestermann no
Wahrscheinlich weil sie endlich gelernt haben, dass Jostein Gaarder nicht "Garder", heisst, sondern "Gårder" ("Gorder"). Jetzt
denken sie wohl dass A auf Norwegisch generell als Å (O) ausgesprochen wird. :-)

28.09.19 21:49, Carl de
Fordi det uttales Wårholm. På Engelsk.

Det er veldig fristende å uttale det Engelsk (begge ord forekommer på engelsk og virker engelske: war / holm)

Jeg lurer nesten litt på om ikke det opprinnelig kan ha vært et engelsk navn også. For typisk norsk er vel "warholm" ikke? Det kan også være noe tysk selvsagt. For holm er vel for det meste germansk.

Noe også fornavnet kunne tydet på. Karsten er jo et typisk nordtysk fornavn.

29.09.19 10:37, eason de
Mich macht das auch wahnsinnig, aber es wird sich wohl nicht ändern lassen. Ich habe vor Urzeiten
mal einen Komentator freundlich (!) auf die richtige Aussprache eines Namens hinweisen wollen (weil
ich tatsächlich der Meinung war, es sei ihm wichtig, weil er sich merklich Mühe gab, es nur so gar
nicht hinbekam), und bekam nur die lapidare Antwort, alle Kommentatoren hätten nun mal ihre
Eigenheiten. Schon klar, nur ... arrgh! ;)

Gestern hatten sie im ZDF ja sogar einen Beitrag über Warholm, in dem er seinen Namen selbst nennt.
Man bekommt die richtige Aussprache also auf dem Silbertablett serviert ... allerdings nützt das
natürlich nichts, wenn man denkt, dass man es richtig macht oder sowieso kein Ohr dafür hat. Dann
nimmt man die richtige Aussprache schlichtweg gar nicht als von der eigenen abweichend wahr.

29.09.19 11:47, Lidarende no
Karsten Warholm kommer fra Ulsteinvik på Sunnmøre, et sted som ligger nær havet. I telefonkatalogen
finnes både etternavnet Warholm og varianten Varholm. Varholm er nok det opprinnelige navnet. Holm
er en forkorting av holme, dvs en mellomting mellom øy og skjær. Å bli var betyr å se, få øye på noe.
Betydningen av Varholm kan derfor være:En holme man få øye på, en holme som er lett å se.

29.09.19 13:48, Geissler de
Jeg synes at navnet Warholm virker ganske norsk. I Nordland finnes det en gård som heter Varholmen,
og den har også blitt stavet Warholmen i gamle dager.

29.09.19 14:00, Geissler de
Am Nordistik-Institut der Münchner Uni hatte ich einen Kommilitonen, der jetzt beim BR als
Sportjournalist arbeitet und Schwedisch spricht.
Vor einigen Monaten haben wir uns über das Thema
unterhalten, und er hat erzählt, dass er bei seinen Reportagen die korrekte Aussprache teilweise gar
nicht benutzen darf. Wenn er etwa den Ortsnamen Östersund schwedisch ausspricht, verstehen ihn die
Zuhörer am Radio angeblich nicht. Also muss er den Namen deutsch aussprechen.

29.09.19 14:43, Lidarende no
På tysk fins ordet gewahr, jfr etwas gewahr werden, etwas mit den Sinnen, besonders mit den Augen
wahrnemhen.Trolig er wahr det samme ordet som forekommer i etternavnet Varholm. Var- i Varholm
uttales her med lang a. Mittelhochdeutsch gewar, althochdeutsch giwar = bemerkend; aufmerksam, zu
wahren (Duden) . Gammelnorsk: varr-med betydning « oppmerksom på.»

«Warholm i gamle dager" i Nordland.Jeg betviler ikke riktigheten. Så spørs det hvor langt tilbake i
tid «gamle dager» er i den konteksten.

29.09.19 17:08, Lidarende no
En annen teori er at Varholmen/Varholm på Sunnmøre har fått navnet sitt etter en varde. Varde (m)=
Warte (f)-sjømerke. Navnet på øya har tidligere vært skrevet «Vardholmen». Varholmen ligger ikke
langt fra Ulsteinvik, der Karsten Varholm bor.Trykk på kartet over Flåvær.

https://nn.wikipedia.org/wiki/Varholmen

29.09.19 17:18, Geissler de
Fra Norske Gaardnavne av O. Rygh:

103. Varholmen. Udt. va`rhåłmen. ― Varholm 1610. 1614.
Wærholmen 1661. Warholmen 1723.

1ste Led er sandsynlig Ver n., Vær, idet e som ofte foran r med en
efterfølgende Konsonant er gaaet over til a. Det kan ikke være varða i
Betydning af Sømerke, da rð vel maatte være blevet til "tykt" l, og Vokalen
vel ogsaa isaafald nu maatte være lang. Jfr. Varøen, Nesne GN. 11. ― GN.
89­103 hører til Torgets Øgruppe. De flg. Gaarde ligger paa Fastlandet.

29.09.19 17:19, Lidarende no
Endelig avklaring på mysteriet om Varholmen og Karsten Warholm finner vi i nynorskavisa Vestlandsnytt.

https://www.vestlandsnytt.no/nyhende/2018/08/17/Varholmen-17342382.ece?rs2318615...

29.09.19 18:53, BeKa de
@Geissler:
Das Beispiel mit "Östersund" kann ich ja noch nachvollziehen. Aber im Fall "Warholm"
decken sich die deutsche und die norwegische Aussprache doch. Wieso muss man den
Namen dann falsch englisch aussprechen?

Im Übrigen erinnert mich deine Geschichte daran, dass sich ein deutscher
Sportreporter einmal bei den Zuschauern entschuldigte, weil er den Namen
"Tora" norwegisch ausgesprochen hat. Er hat es damit erklärt, dass Tora Berger
darauf bestehe, sie heiße "Tora" und nicht "Tåra". Sowas aber auch...

Gruß
Birgit

30.09.19 09:56, Lidarende no
Resonnementet til O.Rygh gjelder Nordlandsdialekten, der -rð blir til tjukk l. Dialekten på Sunnmøre
har aldri hatt tjukk l av rð. Det ville ha vært interessant å vite hva O.Rygh skriver om Varholmen på
Sunnmøre.

30.09.19 11:39, eason de
Vor einiger Zeit erklärte auch mal ein Skisprung-Kommentator, dass er natürlich wisse, dass man
Kamil Stoch "S-toch" ausspräche, aber er wolle die Zuschauer nicht verwirren, deswegen sage er
"Schtoch". Da fragt man sich schon, für wie blöd das Fernsehen seine Zuschauer eigentlich hält. Zum
Glück hat sich inzwischen die S-toch-Variante durchgesetzt.

28.09.19 19:20, Carl
Hei,
hvorvidt er egentlig det tyske Gau og det norske haug beslektet? Det betyr jo det samme...
Mange takk.

28.09.19 20:23, Mestermann no
Det betyr da ikke det samme, men vel nærmest det motsatte?

Duden har om Gau: mittelhochdeutsch gou, göu = Land(schaft), Gegend; wahrscheinlich eigentlich = Land am Wasser,
Kollektivbildung zu Aue.

Naob har om haug: av norrønt haugr, tilsvarer dansk høj; se høy.

28.09.19 21:27, Carl de
Mener du si at jeg har tatt feil i betydningen av et ord i mitt eget mål? Vel, det kan nesten se sånn ut. Mange takk for oppklaringen. Da er ordene heller ikke beslektede.

28.09.19 11:40, Sandra1
Hei

Norsk islandshestforeningen schreibt:

I pressemeldingen fremgår det at i alt syv hester er oppstallet ved klinikken, hvorav to er bekreftet testet positivt på salmonella. Kontaktbesetningene er kartlagt og båndlagt.

Den unterstrichenen Teil verstehe ich nicht 100%ig. Kann mir jemand helfen?

Danke

28.09.19 19:27, Carl de
Kontaktbesetning: se legaldefinisjon i § 3 Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende storfe og svin:

"Kontaktbesetning: Besetninger i samme eller i andre dyrehold der kontakten med smittet besetning har vært av en slik art at smitte kan ha blitt overført."

kartlegge: https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=kartlegge&setOptions=true&...

båndlegge: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=b%C3%A5ndlegge&ant_bokmaal=5&a...

Die Kontakttiere sind ermittelt und beauflagt.

29.09.19 11:37, Sandra1
Vielen Dank Carl!!!

27.09.19 21:56, Carl
NRK skriver: "Men det ble aldri noe av." https://www.nrk.no/sport/xl/nar-den-friskeste-blir-alvorlig-syk-1.14708485

Er dette riktig? Jeg ville jo sagt: "Men det ble det aldri noe av." Kanskje man også kunne sagt:

"Men det ble aldri noe av det."

28.09.19 01:07, Mestermann no
Alle tre mulighetene er riktige.

"Men det ble det aldri noe av" og "men det ble aldri noe av det" er de formelt riktigste og fullstendige, mens "men det ble aldri
noe av" er muntligere. Den er derfor typisk for sportssjounalistikken. Norsk er et noe svakere syntetisk språk enn f.eks. tysk.
Derfor er det ikke alltid slik at en setning behøver å være grammatikalsk fullstendig, for å være riktig og akseptabel på norsk.

28.09.19 18:13, Carl de
Mange takk, sku' aldri trodd at først variant var riktig. Men det er sant at jeg ofte har inntrykk av at det mangler noe i en norsk setning og så er det ikke slik likevel. Litt overraskende nesten siden norsk ellers virker streng når det gjelder det å ha preposisjonene med.

28.09.19 19:00, Brendan
Men et ord som skal med, er skulle. Du kan ikke i vanlig tekst erstatte det med «sku’», selv om det ofte uttales sånn.

28.09.19 19:33, Carl de
Vel, okei. Mente å gjengi det på en mer muntlig måte. Har lest det slik hos flere nasjonaldiktere der de gjengir "muntlig tale". Vet ikke om det var Juvik-Folket eller noe....

Takk uansett for pekepinnen.

28.09.19 20:14, Mestermann no
I sitert tale i en roman kan man selvsagt gjøre det. Juvik-folke foregår i Trøndelag og dialogen er på en trøndsk dialekt.

28.09.19 21:37, Carl de
Mange takk!

27.09.19 08:09, Fjordblume
"Mitlaeufer" auf Norwegisch ? Jemand, ohne eigene ausgepraegte Meinung-bzw Jemand, der diese nicht
wagt, kundzutun, ist gemeint . Koennte mir Jemand diesbezueglich weiterhelfen ?
Vielen Dank im Voraus :-)

27.09.19 11:42, Oddy
Medløper ( " en som dilter med " )
Synonomer : Tilhenger, supporter.
Der Adabei( Bayrisch )
Oddy

26.09.19 19:24, waltherbans
HBO Nordic hat vor einem Monat die Serie "Fremvandrerne" herausgebracht. Darin tauchen Menschen aus früheren Epochen aus dem Oslofjord auf und bringen die Gegenwarts-Gesellschaft durcheinander. Wie könnte man den Titel auf Deutsch "lesen"?
Ich verstehe ihn als Ableitung von innvandrere, und da die Menschen nicht eingewandert sind (es sind z.B. Wikinger, also Menschen, die Norwegen früher bevölkert hatten) und nun aus dem Meer hervorgekommen sind, sind es halt fremvandrere. Also Hervorwanderer statt Einwanderer?
Oder bezieht sich das frem auf den ("vor"-)zeitlichen Aspekt der "Wanderung", also eher eine Art Zeitenwanderer?
Oder verstehe ich das Wortspiel falsch? Der englische Titel ist dann doch einfacher zu verstehen: Beforeigners https://beforeigners.com/ ;-)
Sehenswert ist die Serie allemal, nicht zuletzt, da auch ein bisschen Altnordisch und Altnorwegisch zu hören ist (ob das nun echt ist, weiß ich allerdings nicht).

26.09.19 19:30, Carl de
"Die Zukunftsreisenden" - ?

27.09.19 09:12, Heiko de
Der Englische Titel ist ziemlich gut, weil er sowohl as Fremde sein (be foreigners) oder als Zusammenfassung von before und foreigners gedeutet werden kann. Interessant, dass der Englische Titel in die Vergangenheit, der Norwegische in die Zukunft blickt.

Im Deutschen lese ich nur den Wanderer, wenn nicht gerade ein Ein- davor steht. Und die Vorsilbe Vor- oder Hervor- ist leider nicht nur zeitlich zu verstehen.

Vorzeitmigranten, Vorfremde, Vorreisende oder so würde ich auf Deutsch verwenden. Aber wahrscheinlich hält man im Deutschen den Englischen Titel?

28.09.19 11:13, waltherbans
Danke für die Einordnungen und Vorschläge :)

26.09.19 14:00, Aunekris
Guten Tag Forum!

Welcher der untenstehenden Sätze klingt am besten?:

Ich hätte Zeit für ein Treffen nächste Woche

Ich hätte nächste Woche für ein Treffen Zeit

Ich hätte nächste Woche Zeit für ein Treffen

Nächste Woche hätte ich Zeit für ein Treffen

Nächste Woche hätte ich für ein Treffen Zeit

Für ein Treffen hätte ich nächste Woche Zeit

Für ein Treffen hätte ich Zeit nächste Woche

26.09.19 16:32, Heiko de
Der letzte Satz klingt komisch, geht aber wahrscheinlich auch. Ich würde wahrscheinlich den Satzanfang verwenden, der am meisten betont werden soll. Was ist das wichtigste: ich, nächste Woche oder das Treffen.

Für ein Treffen hätte ich nächste Woche Zeit (Wir können uns Treffen, aber mehr kann ich nächste Woche nicht tun)

Nächste Woche hätte ich Zeit für ein Treffen (Gerade im Terminkalender nachgeschlagen und da ist was frei)

Ich hätte nächste Woche für ein Treffen Zeit (Ich schlage ein Treffen für nächste Woche vor.)

Aber oftmals sieht der Leser die unterschiedliche Betonung nicht.

26.09.19 17:22, Aunekris no
Vielen Dank für Ihre Antwort. Ich möchte betonen das, was Sie im zweiten Beispiel geschrieben haben,
dass ich im Kalender nachgeschlagen habe und einen freien Zeitpunkt gefunden habe. Dann werde ich dem
Empfänger jenen Satz schreiben.

26.09.19 19:28, Carl de
I prinsippet er alle setninger rent grammatikalsk rette. Den første og siste setningen ville jeg ikke anbefalt.

Den mest melodiske / gjengse setningen er vel: "Nächste Woche hätte ich Zeit für ein Treffen" eller "Nächste Woche hätte ich für ein Treffen Zeit".

Men det er som Heiko skriver: Det er litt avhengig av hva som skal fremheves. Og det igjen kan være avhengig av det som står i setningen foran den etterspurte setningen.

Selvsagt ville man vanligvis ikke skrevet noe som eksempelvis:

Ich schlage dazu ein persönliches Treffen vor. Für ein persönliches Treffen hätte ich nächste Woche Zeit.

Det er ikke feil, men det virker litt omstendelig, overbetont, redundant. Her ville man benyttet seg av den såkalte "relativer Satzanschluss" og brukt et eller annet pronomen eller en partikkel: Dieses / Ein solches könnte ich nächste Woche einrichten. Eller: Hierzu hätte ich nächste Woche Zeit.

Derimot kunne man godt skrevet noe som:

"Vielen Dank für Ihre Anfrage zu einer Beratung in einer familienrechtlichen Angelegenheit. Für ein persönliches Beratungsgespräch könnte ich Ihnen einen Termin in der kommenden Woche anbieten. Infrage kommen der ... und der ... " her er det litt trykk på at det handler om en personlig samtale (andre former for konsultasjon ville derimot vært mulig til andre tidspunkter også)

Men alt dette er vel kanskje ikke så mye annerledes enn på norsk, jevnfør:

"Jeg foreslår et personlig møte. Et personlig møte ville jeg hatt tid til neste uke."

Man ville antakelig også på norsk heller skrevet noe som:

"Jeg foreslår et personlig møte. Det / Et slikt kunne jeg allerede innrettet neste uke."



Til ditt siste innlegg:

Ich möchte das betonen [først objekt, så verb], was Du im zweiten Beispiel geschrieben hast, (nämlich/also,) dass ...

Finere: Ich möchte es gerne so betonen, wie Du es im zweiten Beispiel geschrieben hast. Also, dass ich ...

Kortere: Ich möchte es gerne so betonen wie im zweiten Beispiel / Ich möchte es gerne wie im zweiten Beispiel betonen.

"Dann werde ich dem Empfänger jenen Satz schreiben." er grammatikalsk fullstendig riktig, men setningen klinger litt løyen (rar, kunstig, omstendelig).

Sammenlign med den ordrette oversettelsen til norsk: "Da kommer jeg til å skrive mottakeren hinne setningen."

Ville man ikke også på norsk snarere skrevet noe som: "Da skriver jeg det slikt/sånn" - "Dann schreibe ich es so."

28.09.19 11:06, Aunekris no
Hei, Carl. Tusen takk for et så utførlig svar. Ordstilling er noe av det jeg synes er vanskeligst i tysk. Når det gjelder setningen
min som du påpeker at blir litt for omstendelig, henger nok det sammen med at jeg i tysk-emnene på universitet for det meste
bare har lært å skrive slike formelle setninger fordi inntrykket mitt er at det er vanligere i tysk enn i norsk. Men slik du skriver
så innser jeg nå at det ikke er nødvendig i denne konteksten her hvor jeg bare ville spørre om tandempartneren min i tysk
hadde tid til å møtes neste uke.

29.09.19 00:23, Carl de
Ingen årsak. Om du har bruk for en vikar-tandempartner må du bare si / skrive det...

29.09.19 12:30, Aunekris no
Det skal jeg :)

24.09.19 12:56, Carl
Hvordan oversetter man egentlig "noch" til norsk i en setning som denne:

"Noch 1950 lebten in Asien insgesamt etwa 1,4 Milliarden Menschen."

Man kunne vel sagt noe som "Så kort tid tilbake som i 1950" men det virker jo veldig omstendelig. Om det ville vært riktig i det hele tatt da.

Men å begynne med "Enda" virker også litt rart for meg. Kunne man sagt det? "Enda i 1950 levde det..."?

Mange takk!

25.09.19 01:31, Perkins
Hei.

Fremdeles, i 1950 .........levde.

Hvis man vil vise at befolkningen ikke har økt noe fremtredenede, kan man skrive: "Enda I 1950
bodde det".. for å vise at det ikke hadde vært en kjempevekst i befolkning fra fks. tiligere
målnger.

Men enda kan brukes også ved katastrofer: Enda, 50 år efter bybrannen levde det....

Perkins

25.09.19 01:58, Mestermann no
Perkins har rett, men posisjonen i setningen bør være slik:

I 1950 levde fremdeles 1,4 milliarder mennesker i Asia

Med "enda":

50 år etter bybrannen levde det enda ...

25.09.19 09:38, Wowi
Jeg er ikke helt enig i svarene. Det foranstilte "noch", som da er relatert til årstallet, gir setningen en litt annen mening enn om det var plassert foran antall mennesker. "Fremdeles" eller "enda" midt i setningen gjengir derfor ikke helt det som uttrykkes med det foranstilte "noch".
Et Google-søk med "fremdeles i * var" finner imidlertid ikke relevante treff, og heller ikke et søk med enda istedenfor fremdeles.
Det er annerledes med "ennå i * var" som disse eksemplene viser:
Ennå i 1819 var Vaterland en forstad
Fra da av startet utstykking av gården, men ennå i 1819 var den på rundt 375 000 m²
Ennå i 1801 var det under ni prosent av befolkningen i Trøndelag som bodde her.
Ennå i 1801 var dette einaste plassen u.Nedre Låvell
Ennå i 1920 var om lag 33 % av kvenene i Troms (…) kvensktalende
Ennå i 1920 var det ikke flere enn 59 kvinnelige leger i landet

Folk kvier seg altså ikke for å bruke denne konstruksjonen med ennå først. Når det er sagt, kan det likevel være bedre å bruke en mindre ordrett oversettelse.

25.09.19 11:43, Carl de
Mange takk, dere tre.

Jeg var allerede i ferd med å påpeke noe lignende som Wowi skrev. Nemlig at det etter mine begrep er en liten betydningsforskjell eller kanskje snarere en betoningsforskjell om man foranstiller partikkelen eller plasserer den i midten. Det er enda sterkere trykk på den om den stilles i spissen av setningen. På norsk finnes det konstruksjoner som minner meg litt om det:

Så sent som i det siste århundre .... Sier man ikke noe slikt på norsk? På engelsk er det vel noe lignende som "As late as in the last century...? " Tror jeg da. Noe sånt er ikke gjengse på tysk. Man sier etter mine begrep ikke "(Noch) so spät wie im letzten Jahrhundert... Da blir det bare: Noch im letzten Jahrhundert...

Å oversette "Noch 1950" med "Så sent som på 50-tallet i det forrige århundre ..." ville vel vært en mulighet, men det er kanskje litt for kunstig? Så da må man enten ty til:

"Ennå i 1950" som Wowi foreslår eller man må gi avkall på forsøket å oversette ordrett og gjøre som Mestermann gjør. I så fall går nyansen tapt, men sånn er det bare...

Mange takk for innspillene!

25.09.19 14:39, Lidarende no
«Die Bevölkerungsentwicklung hat in den letzten Jahrzehnten eine enorme Steigerung gezeigt. Noch 1950
lebten in Asien insgesamt etwa 1,4 Milliarden Menschen. 1975 lag die Zahl bereits bei 2,3 Milliarden
Menschen und erreichte im Jahr 2000 3,6 Milliarden Menschen. Auch für die Zukunft ist nicht
abzusehen, dass die Bevölkerung in Asien schrumpfen wird.”

Av konteksten går det fram at temaet er befolkningsøkninga i Asia. Noch er her et tidsadverb som
uttrykker en tilstand i fortida (1950). Denne tilstanden har forandra seg radikalt over forholdsvis
kort tid. Forslaget ditt,« Så sent som i 1950 levde til sammen ca. 1.4 milliarder mennesker i Asia.»,
er i overensstemmelse med Bokmålordboka. Der er «så sent som» ført opp som synonym til »fremdeles».

25.09.19 17:01, Carl de
Mange takk, Lidarende! Stemmer, teksten er fra denne siden.

Kult. Tenkte ikke på den muligheten å sjekke det. Også NAOB kjenner til vendingen https://www.naob.no/ordbok/sen

Her foreslår de "ikke lenger siden enn" og "så nylig som" som synonymer.

Så da blir det jo en del muligheter å gjengi denne spesielle nyansen åkkesom!

25.09.19 21:25, Lidarende no
Jeg siterer en overskrift fra avisa «Aftenposten» i Oslo:
«Så sent som i 1996 ble det arrangert egne missekonkurranser under sjakk-OL»
Udertittel: De norske damene kommer i skyggen av sjakkgutta.

26.09.19 01:48, Carl de
Tommel opp! Mange takk.

24.09.19 10:45, Anika
Hallo zusammen,

Ich hab hier zwei Begriffe für die ich keine deutschen Begriffe finde. Könnt ihr mir helfen?

"leterefusjonsordning"
"bokført skattebeløp"

Danke!

24.09.19 12:11, Oddy
Ordnung für Rückzahlung von Erkundungskosten.
Verbuchter Steuerbetrag
Oddy

25.09.19 01:37, Perkins
Hei,

For å gjøre det lettere for nye selskaper å etablere seg på norsk sokkel innførte derfor
Stortinget leterefusjonsordningen, som gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd
anledning til å få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år.

Steuer wirdt erst bezalt when das company üdershuss hat.

Perkins

23.09.19 09:48, Carl
God morgen,

plassering av ikke igjen:

Er det rett med "Skribenten har anstrengt seg for å ikke gi inntrykk av å være dannet." eller mü det lyde "Skribenten har anstrengt seg for ikke å gi inntrykk av å være dannet."?

WoWi har forklart at det ikke er helt feil med "Det verste har vært å ikke kunne være stolt" og at det tilmed er riktig med "Han lovet å ikke komme"

Når vet man om man kan sette ikke mellom "å" og verbet eller ei?

Skal det aldri settes mellom "å" og verbet eller "for å [infinitiv]"? Eller kan det tilmed være en betydningsforskjell mellom "for å ikke [verb]" og "for ikke å [verb]"?

Mange takk på forhånd for forklaringen.

23.09.19 09:50, Carl de
Skal det aldri settes mellom "å" og verbet eller "for å [infinitiv]"?

=

Skal det aldri settes mellom "å" og verbet etter "for å [infinitiv]"?

23.09.19 13:49, Wowi
Her ser jeg ingen god grunn til å plassere "å" foran "ikke". Sekvensen "... for ikke å ..." er vanligst.
Språkrådet utdyper det her:
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/a-ikke-vare-eller-ikke-a...

23.09.19 19:54, Carl de
Mange takk! Et kompetent svar!

25.09.19 01:51, Perkins
Hei

Så kommer jeg og roter det til og sier at regelen er slik at det alltid efter itfinitivsmerket skal
være et verb.

Det skal stå: "Han lærte ikke å svømme". Aldri: "Han lærte å ikke svømme". Enkelt og greit.
Ikke er ikke et verb!

25.09.19 01:51, Perkins
Ja det var lærer perkins

25.09.19 12:03, Carl de
Mange takk, Perkins.

Men et unntak er det vel: Om det skal uttrykkes at han lære seg å avstå svømme-refleksen må det vel uansett bli "Han lærte seg å ikke svømme (siden vannet var så saltholdig at han fløt uansett på vannskorpen uten å måtte svømme).

Ellers tar jeg med for meg at man helst burde unngått "splittelsen" om det skal bli fint norsk og at det rett og slett er ufint for ikke å si feil når det kommer til "for å ikke".

20.09.19 12:51, Sandra1
Hei

Ich habe 2 Fragen:

1:Jeg skal rydde og det er det flere på stange som skal.
Was beudeutet å være på stange ?

2: For når vie slår enga kan små bokser som dette havne i fôret.
Bedeutet å slå enga "die Wiese abmähen"?

Danke

20.09.19 14:53, Perkins
Gjetter på at det her menes Stange kommune, som er en kommune som ligger ved Mjøsa.
Perkins

20.09.19 15:27, Mestermann no
Ja, temmelig sikkert. Stange er et av de mange innenlands stedsnavnene som tar "på" som preposisjon. Man sier altså at man
"bor på Stange".

Når vi slår enga = wenn wir die Wiese abmähen, altså helt riktig som du trodde, Sandra.

20.09.19 16:39, Sandra1
Vielen Dank Perkins & Mestermann

:)

19.09.19 12:10, Perkins
Hei.
I oversikten over nye bøker som kommer snublet jeg over en som har tittelen: "Guglhupfgeschwader"
Ikke i ordliste, fint ord, men i alle dager hva er "Guglhupfgeschwader"? Boken er skrevet av Rita
Falk, og er # 1 på skjønnlitteraturlisten. Vet alle i Tyskland hva "Guglhupfgeschwader" er?
Perkins

19.09.19 12:35, Gundel Gaukelei
Guglhupf - det er en gjærbakstkake (https://de.wikipedia.org/wiki/Gugelhupf) og Geschwader er et
utrykk fra militær marine eller luftforsvaret. (https://de.wikipedia.org/wiki/Geschwader)
Det er altså et tulleord. Kanskje noe husmødre eller fedre som baker og ellers gjør noe sammen.
Mvh RS.de

19.09.19 18:46, Geissler de
Rita Falk har skrevet en rekke underholdende og veldig suksessrike krimbøker, som delvis også har
blitt filmatisert.
Titlene på alle bøkene hennes følger mer eller mindre samme mønster: en kombinasjon av en typisk
bayersk rett og et annet ord som ikke helt passer eller står i kontrast til den.

Her er bøkene hun har utgitt så langt:

Winterkartoffelknödel
Dampfnudelblues
Schweinskopf al dente
Grießnockerlaffäre
Sauerkrautkoma
Zwetschgendatschikomplott
Leberkäsjunkie
Weißwurstconnection
Kaiserschmarrndrama
Guglhupfgeschwader

18.09.19 17:05, Sandra1
Hei

auf der Seite von Anicura Norge lese ich gerade:

Bittskaden kan være overfladisk eller dypere og perforerer huden.

Müsste dort nicht perforere stehen.

Danke Sandra

18.09.19 18:33, Wowi
Rein grammatisch ist beides möglich, je nachdem, ob man "kan" auch auf den zweiten Satzteil bezieht oder nicht. Logischer ist hier "bitskaden kan ... perforere".

18.09.19 18:55, Sandra1
Danke Wowi :)

15.09.19 01:08, Perkins
Stikkord: ark, Bögen
Hallo.

Har vært på Google og sikkert ikke lett ordentlig.
"Bild" heute om en Reisebus som var stoppet med så magnge mangler at den så ut som en sveitserost.

I artikkelen står: "In zwei dazugehörigen Bögen die die Polizei ebenfalls
veröffentlichte,........................."

"Bøgen?

Forelegg? Står ikke i ordbok.

Perkins

15.09.19 01:45, Mestermann no
Bögen er (spesielt på sytdysk, sveitsisk tysk og østerriksk tysk) flertall av Bogen, som i dette tilfelle betyr papir, dokument.
Bogen kan også bety bue, kurve.

15.09.19 11:53, Gundel Gaukelei
Ich denke, dass man für dt. 'der Bogen' (im Sinne von Papierbogen) im norw. das Wort 'ark' nehmen
kann.
Mvh RS.de

18.09.19 09:30, BeKa de
@Perkins:

In diesem Fall hat "Bogen" die folgende Bedeutung:

rechteckig zugeschnittenes, meist genormtes Schreib- oder Packpapier.

(Wie Mestermann richtig erklärt hat, waren die Bogen/Bögen hier Teil eines
Dokuments, nämlich Anhänge oder Anlagen zum entsprechenden TÜV-Mängelbericht, der
für den Bus erstellt wurde.)

@Mestermann:

Da kann man mal sehen.
Ohne deinen Beitrag wäre ich nicht auf die Idee gekommen,
dass mit dem Plural "Bögen" etwas "nicht stimmen" könnte bzw. dass der
Standardplural von "Bogen" nicht "Bögen", sondern "Bogen" lautet. Zumal der Plural
eines Bogens, mit dem ein Streichinstrument gespielt wird, immer "Bögen" ist...

Gruß
Birgit

18.09.19 11:36, Geissler de
Aber sagst du auch "zwei Regenbögen"? Da kommt mir der Umlaut komisch vor, obwohl ich sonst
natürlich "zwei A3-Bögen" sage.

18.09.19 14:52, eason de
Ich bin kein bisschen süddeutsch, hätte aber auch sofort "ein Bogen, zwei Bögen (Papier)"
gesagt. Bei "zwei Regenbögen" bin ich jetzt unsicher, da habe ich zu viel drüber
nachgedacht. ;)

18.09.19 18:56, BeKa de
Bei "Regenbögen" bin ich mir jetzt auch unsicher; bei "Torbögen" aber nicht. Sehr
merkwürdig... Und eine tolle Frage von Perkins.

Gruß
Birgit

20.09.19 11:17, Oddy
Ich würde zwei Regenbögen (oder ein doppelter
Regenbogen ) akzeptieren.
Oddy

13.09.19 18:52, JuB
Stikkord: beziehungsweise, henholdvis
Hei alle sammen,
eine Frage zu henholdsvis - beziehungsweise
Ich habe in einem Buch gelesen: "Jord og vannmasser må henholdsvis varmes opp og kjøles ned". Das
würde ich auf Deutsch wiedergeben als "Boden und Wasserflächen müssen aufgewärmt beziehungsweise
abgekühlt werden".
Weiterhin kam in einem Wikipediaartikel vor: "Fylkeskommunen har ansvaret for åtte videregående
skoler. De største er Alta og Kirkenes, med hhv. 1 000 og 600 elever". Auch hier würde ich auf
Deutsch sagen "Die größten sind Alta und Kirkenes mit 1000 bzw. 600 Schülern."
Kommt das "hhv." im Norwegischen grundsätzlich vor die in Beziehung stehenden Teile, im Gegensatz
zum Deutschen, wo das "bzw." ja dazwischen steht?
Dank + Gruß

13.09.19 19:30, Mestermann no
Ja, henholdsvis (hhv.) kommt grundsätzlich in der von Dir erwähnten Position im Satz vor:

Karl og Petter studerer i henholdsvis Tromsø og Bergen = Karl studerer i Tromsø, Petter i Bergen.
Brudeparet var henholdsvis. 65 og 63 år gamle.
De to modellene koster hhv. 2000 og 2500 kroner

11.09.19 12:20, Sandra1
Stikkord: begge
Hei

Mein Buch schreibt:
Wenn begge mit einem Substantiv verbunden ist, steht dieses normalerweise in der bestimmten
Form.

Als Beispiel ist genannt:
Begge guttene besøker besteforeldrene.

Soweit ist mir das klar.

Dann aber gibt es folgendes Beispiel:
Kirsti liker epler, men ikke bananer. Øivind liker begge deler.

Wieso steht dann hier deler und nicht delene?

11.09.19 16:00, Lidarende no
Begge deler referer til noe mer generelt. Vi snakker om typen, ikke en konkret ting:I ditt tilfelle
dreier det seg om frukttype.

Vil du ha melk eller sukker i kaffen? Begge deler, takk.

11.09.19 20:10, Sandra1
Ok, vielen Dank :)

09.09.19 19:33, BamseBrakar
Bør
"Nur das stelle er sich nicht etwa vor, als sei gemeint"
oversettes med
"Bare det tenker han ikke som var ment/tilsiktet"?

09.09.19 19:36, BamseBrakar
eller snarere
"Men han tenker ikke det som var ment/tilsiktet"?

10.09.19 13:42, Sandra1
Ich verstehe den Sinn in deinem deutschen Satz nicht.
Vielleicht kannst du den Satz klarer formulieren, damit wir dir bei der Übersetzung helfen können.

10.09.19 14:09, Geissler de
Setningen virker ufullstendig -- hvordan fortsetter den etter "als sei gemeint"?

Men i hvert har jeg en mistanke om at du har misforstått første delen av setningen.
Verbformen "er stelle" er konjunktiv I. Denne verbformen brukes mest for å uttrykke indirekte
tale, men den kan også brukes som en slags (upersonlig) imperativ. Gamle matoppskrifter lyder f.
eks. slik: "Man hacke die Zwiebel und brate sie in etwas Öl an." På norsk bruker man imperativ i
slike tilfeller.

Setningen vi har foran oss ligner på dette. "Nur das stelle er sich nicht etwa vor" betyr omtrent
"Men han bør ikke inbille seg, at ..." Eller "Han burde ikke forestille seg saken slik ...",
avhengig av konteksten.

11.09.19 12:06, Lidarende no
Et forsøk på oppklaring

«Men han tenker ikke det som var ment/tilsiktet». > Men han forestiller seg ikke tilnærmelsesvis det
som var tilsiktet. > Aber er stellt sich nicht etwa das vor, was beabsichtigt war.

Som Geissler skriver, blir konjunktiv I mest brukt ved indirekte tale. Men da mangler du et
utsagnsverb i preteritum. > Han sa at han ikke tilnærmelsesvis forestilte seg det som var
tilsiktet. > Er sagte, er stelle sich etwa nicht das vor, was beabsichtigt sei.

For meg er det er uklart om du vil uttrykke "Han burde ikke forestelle seg saken slik ..." eller
«Han sa at han ikke tilnærmelsesvis forestilte seg det som var tilsiktet». Muligens har du en annen
intensjon.

11.09.19 19:30, BamseBrakar
Setningen (fra en filosofisk tekst ca. 1860 [ikke 1960]) avslutter en lengre tankerekke og
danner avslutningen på et avsnitt. Ingen del av setningen er utelatt. Setningen er myntet på
den som leser den filosofiske tankerekken. De to siste setningene i avsnittet lyder:
"/Wir fühlen, daß dieß leicht als eine leere Formel erscheinen kann, und müssen es dem Leser
überlassen, ob er Etwas dabei denken will. Nur das stelle er sich nicht etwa vor, als sei
gemeint/."

Ut fra Geisslers svar antar jeg at siste setning litt fritt bør oversettes med:
"Men han bør ikke innbille seg at han forstår det som [fra forfatterens side] var ment."

Jeg høre gjerne om andre forumbrukere er enige/uenige?

13.09.19 08:16, Wowi
Den tyske setningen forstår jeg slik:
"Nur stelle er sich das nicht etwa vor als das Gemeinte"
das = hva leseren tenker (om "dieß" som kan virke som en tom formel)
Bare han ikke tror at det var ment.

09.09.19 07:59, Fjordblume
....."einen grossen Einsatz leisten"....wie wuerdet Ihr dies am Besten ins Norwegische bringen ?
Herzlichen Dank im Voraus

09.09.19 08:41, Wowi
Die Frage hast du schon einmal (4. 9.) gestellt. Sie wurde beantwortet.

09.09.19 10:17, Fjordblume
Stimmt - glatt uebersehen - Sorry.

06.09.19 14:27, Kajsa
Guten Tag zusammen,

weiß jemand, wie man das Wort "sluttpoengtall" am besten übersetzt? Ich hätte daraus "Schlusspunktzahl" gemacht, das klingt aber irgendwie komisch. Gibt es da ein besseres Wort? Es geht um eine Rentensache.

Ich bedanke mich im Voraus.

06.09.19 16:29, Geissler de
Ohne den Kontext genauer zu kennen, würde ich vermuten, dass Endsumme hier passen könnte.

06.09.19 17:09, Wowi
Da es sich um eine Rentensache handelt, könnte diese Seite Hinweise geben:
https://www.einfach-rente.de/rentenpunkte

Dort ist die Rede von Rentenpunkten und Entgeltpunkten (in der Rentenformel die Summe der Rentenpunkte).
Ev. passt auch Gesamtrentenpunkte.

05.09.19 14:03, Sandra1
Meine Lehrerin benutzte folgenden Satz:

Jeg har aldri sett et så fint land som Norge.

Irgendwie klingt das fast schon zu wörtlich aus dem Deutschen übersetzt.
Ist der Satz trotzdem korrekt?
Wäre es besser gewesen ihn anders zu formulieren? Zum Beispiel Jeg har alldri sett et land som er
like fint som Norge.

Danke Sandra :)

05.09.19 18:42, Mestermann no
Beide Varianten sind richtig.

09.09.19 09:48, Sandra1
Dankeschön :)

05.09.19 13:41, Sandra1
Hei

Bei meinen Hausaufgaben gab es in einer Wiederholung folgenden Satz

.....tre mener du?
Einsetzen sollte man hvilken, hvilket oder hvilke.

Ich setzte hvilket ein, weil tre (Baum) ja neutrum ist.

So war es auch laut Lehrerin richtig.

Im Nachhinein stellt sich mir folgende Frage:
Wenn tre im Sinnen von 3 gemeint wäre, also "welche 3 (Bücher, Pullover, Kinder....) meinst du?"
Hätte ich dann "hvilke tre mener du?" schreiben können? Oder hätte am das anders formuliert?

Dank euch vorab.

05.09.19 18:42, Mestermann no
Ganz richtig:

Hvilket tre mener du? = welcher Baum meinst du?
Hvilke tre mener du? = Welche drei meinst du?

07.09.19 20:00, BeKa de
Welchen Baum meinst du?

Der Baum ist in dem Fragesatz Akkusativobjekt.

09.09.19 09:48, Sandra1
Dankeschön :)

04.09.19 22:03, Carl
Jeg støttet på denne setningen:

1. "X-partiet lytter til velgerne sine både hva det gjelder bompenger- og vindkraftspørsmål."

Er dette egentlig fint norsk? Og hva med setningene:

2. X-partiet lytter til velgerne sine både når det gjelder bompenger- og vindkraftspørsmål.
3. X-partiet lytter til velgerne sine både hva gjelder bompenger- og vindkraftspørsmål.

?

Jeg ville foretrukket varianten med "når" (og mener å vite at iallfall den er riktig på norsk)
Men hva med den siste variant 3 i forhold til 1?

Jeg likte den "hva det gjelder" (1) lite og ville selv tydd til "hva gjelder" (3) om det skulle blitt "hva" i stedet for "når"? Er både "hva det gjelder" og "hva gjelder" riktig?

Mange takk.

04.09.19 23:15, Wowi
når det gjelder = med hensyn til
hva gjelder = hva angår

Jeg antar at det er en editeringsfeil.
Uttrykket skulle bli endret fra "når det gjelder" til "hva gjelder", men "det" ble stående.

04.09.19 11:21, Fjordblume
Wie wuerdet Ihr einen grossen Einsatz leisten uebersetzen ?
Vielen Dank im Voraus !

04.09.19 12:31, Oddy
Yte/gjøre en stor innsats.
Oddy

03.09.19 19:46, Granditolito
Stikkord: kaltschnäuzig
Hallo
wer weiss den Ausdruck:
Kaltschnaeuzigkeit
ins Norwegische zu uebersetzen?
mange takk
(-:

04.09.19 02:30, Mestermann no
Kald, uberørt, følelsesløs.

02.09.19 19:30, Sandra1
Stikkord: en, et, ett
Hei

In meinen Hausaufgaben gab es eine Wiederholung, wir sollten èn,en, ett, et einsetzen:

Ich habe geschrieben:
Jeg har ikke bare èn kake - jeg har sju kaker.
Laut Lehrerin hätte ich anstelle von èn, en (also ohne Strichlein drauf) schreiben sollen. Ich dachte aber, da man in der Antwort sju stehen hat, muss ich die Zahl 1 betonen. Daher èn....

Hva koster ett eple?
Meine Lehrerin sagte, man müsse et schreiben (mit einem t). Ich dachte wenn ich den Preis von genau einem wissen möchte, muss ich ett schreiben.

Was meint ihr? Könnt ihr mir die Verwendung besser erklären als Buch + Lehfrerin?

Danke

02.09.19 20:12, Geissler de
Bei der Frage nach den Kuchen hätte ich genau so wie du geantwortet, denn es geht ganz explizit um
den Kontrast zwischen einem und sieben Kuchen, also die Zahl.

Bei den Äpfeln kann man vielleicht Argumente für beide Varianten finden, ich tendiere hier
allerdings zu et. Denn wenn ich nach einem Stückpreis frage, dann meine ich in der Regel nicht
spezifisch ein Stück, weil ja das zweite, dritte usw. ebenso viel kostet.
Anders gelagert wäre die Sache freilich, wenn der Stückpreis bei der Abnahme von nur einem Stück
höher wäre als bei mehreren.

03.09.19 18:28, Sandra1
Danke dir Geissler :)

02.09.19 13:17, Klæbo
Stikkord: Apfelbutzen, epleskrott
Hallo.

Ich brauche ein Wort für den "Apfelbutzen", den ich im Deutschen auch als "Kröps" kenne. Kennt da jemand
was schönes?

02.09.19 13:26, Klæbo
In der Zwischenzeit wurde mir epleskrott vorgeschlagen.

02.09.19 14:16, Lidarende no
Apfelbutzen - Apfelgehäuse- kjernehus. En epleskrott(m) er et eple uten den saftige eller kjøttfulle
delen. Epleskrotten spiser man ikke.

02.09.19 17:12, Geissler de
"Apfelbutzen" betegner nettopp det, nemlig den delen av eplet som man kaster etter at eplet er
spist. Epleskrott er altså det etterlyste ordet.

Forresten har det tyske språket mange regional varianter når det gjelder epleskrotten. Det
aktuelle spørreskjemaet (runde 11) for Atlas zur deutschen Alltagssprache tilbyr disse
alternativene:

(Apfel-) Bitz , Bitzgi , Bütschgi (u.ä.)
(Apfel-) Bur(t)z(en)
(Apfel-) Butzen
(Apfel-) Kitsch(e)
(Apfel-) Griebsch
(Apfel-) Gri(e)bs
(Apfel-) Krebs
(Apfel-) Gröibschi Gröitschi Grübschi (u.ä.)
(Apfel-) Bätzgi / Bätzi (u.ä.)
(Apfel-) Knust
(Apfel-) Nüsel
(Apfel-) Kippe
(Apfel-) Krotz(e(n))
Kerngehäuse
Kernhaus

http://www.atlas-alltagssprache.de/runde-11-fragebogen/

04.09.19 18:22, BeKa de
Ich werfe den Apfelkrotzen nicht weg, sondern esse ihn mit.

september 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned