februar 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
26.02.20 16:19, Sandra1
Stikkord: rauhhaarig, ruhåret
Hallo

Ist es richtig für rauhaarig die Vokabel strihåret zu verwenden?

Die kleine Mila zusammen mit ihrem rauhaarigen Freund. (es geht um einen Hund)
Lille Mila sammen med sin strihårete venn.

Oder würde man das anders sagen?

26.02.20 22:01, Tilia de
In meinem Wörterbuch (mal wieder...) steht „ruhåret“ für „rauhhaarig“, außerdem „ruhåret terrier“, für „Rauhhaarfox“ (-terrier).

27.02.20 20:07, Sandra1
Danke Tilia

26.02.20 10:40, Anika
Hallo, was bedeutet "øke guidingen" på noe?

Danke!

26.02.20 21:32, Fosshaug de
Det betyr at de blir mer positive, øker forventningene. Børsnoterte selskaper må legge frem
rapporter og i disse rapportene plikter de å treffe utsagn om den sannsynlige fremtidige
utviklingen. På engelsk: De skal gi ”guidance”.

26.02.20 10:15, Anika
Liebes Forum,

Ich bin soeben über ein Wortmonster gestoßen, dass ich nicht schaffe aufzudröseln:

"Høyere verdsettingsmultipler"

Kann mir jemand sagen, was mit multipler gemeint ist?
Grüße Susi

26.02.20 21:08, Fosshaug de
Den Ausdruck „Multipel“ gibt es auch im Deutschen. Eingedeutscht heißt es in dem Zusammenhang,
den ich bei Dir vermute „Bewertungskennziffer“, und die Bewertungskennziffer stellt einen
Zusammenhang dar zwischen einer Unternehmensmeßgröße (z. B. Umsatz, Buchwert, Gewinn pro Aktie,
Dividende, Firmenwert) und dem Aktienkurs eines Unternehmens oder auch einem Aktienindex. Diese
Multiplen sind nicht starr sondern „atmen“, je nach Markt- oder Börsenentwicklung. Dann spricht
man, wie in Deinem Beispiel, von einer „Multiplenausweitung“ (høyere multipler). Sehr häufig
genutzte Multiplen sind ”Gewinn/Aktienkurs” (gevinst per aksje), „Dividendenrendite“ (utbytte
per aksje) oder bei internationaler Unternehmensbewertung „EV/EBITDA“. Bei Letzterem wird im
Deutschen wie im Norwegischen das englische Acronym verwendet.

25.02.20 06:54, Sandra1
Stikkord: krøllet, krølltopp, wuschelig, Wuschelkopf
Guten Morgen

Gibt es ein Wort im Norwegischen für wuschelig? ....wuscheliges Fell...

Danke euch

26.02.20 05:28, Mestermann no
Krøllet, viltert hår, Wuschelkopf: Krølltopp.

26.02.20 15:35, Sandra1
Ich danke dir!

23.02.20 10:48, LauraMarie
Stikkord: Erlebnispädagogik, opplevelsespedagogikk
Erlebnispädagogik

Wie kann man das Wort Erlebnispädagogik am besten ins Norwegische übersetzen?

23.02.20 11:26, Wowi
opplevelsespedagogikk

22.02.20 22:18, Tilia
Jeg lurer på hva idrettsøvelsen "heving i bom" er for noe. Er det noen her som kan beskrive det eller
vet noen hva det heter på tysk?

23.02.20 08:08, Mestermann no
Det er ikke en idrettsutøvelse, men en styrkeøvelse, der man gjør armhevinger på en bom.

23.02.20 08:38, Wowi
Klimmzug

23.02.20 17:59, Tilia de
Takk skal dere ha! For "Klimmzug" skiver ordboka mi "armheving (på stang)". Derfor trodde jeg det
måtte være noe annet. Jeg kjenner Klimmzüge bare på stang.

23.02.20 18:20, Mestermann no
Stang er ikke riktig ord. I forbindlse med idrett og kroppsøving sier man bom.

23.02.20 19:24, Lidarende no
En bom er en vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving. I dag heter armhevinger i visse
kretser push-ups. Man går på treningsstudio og bruker ikke lenger bom, men en stang av metall. Så her
har alle rett, innbefattet forfatterne av ordboka.
https://www.youtube.com/watch?v=i-gqDG5SgxM

23.02.20 20:52, Tilia de
Takk for de ytterligere bidragene! Jeg har i mellomtiden rukket å finne et passende bilde av en slik
bom på Internett. Jeg har aldri før sett eller hørt om en bom i sammenheng med styrkeøvelser (bare med
turn). Også her i Tyskland finnes det forresten visse kretser som liker å bruke ordet "Push-ups", men
for en øvelse som heter "Liegestütze" på tysk. Jeg la merke til at begge øvelser ("Klimmzüge" og
"Liegestütze") åpenbart blir kalt armhevinger på norsk selv om de er ganske forskjellige. Det kan bli
litt forvirrende synes jeg. Særlig når folk begynner å bruke en stang for "push-ups" også...

23.02.20 22:32, Tilia de
Er det egentlig en forskjell mellom armheving i bom og armheving bom (eller stang)?

24.02.20 12:59, Wowi
Jeg ser det slik:
Ved armheving i bommen henger du under bommen og drar deg opp (Klimmzug, pull-up). Trening av biceps.
Ved armheving på bommen støtter du deg på den og trykker deg opp (Liegestütz, push-up). Trening av triceps.

24.02.20 14:40, Tilia de
Takk Wowi! Jeg formoder det samme, men i så fall er det en feil i ordboka mi... (se 17:59)

24.02.20 20:00, Mestermann no
Ordbokredaktører er kanskje ikke de hyppigste utøvere av denne treningsformen...

24.02.20 20:55, Tilia de
Så sant! :-)

25.02.20 11:09, Geissler de
Bare for å systematisere:

armheving = Liegestütz(e) = push-up

kroppsheving = Klimmzug = pull-up/chin-up (avhengig av hendenes posisjon)

Er alle enig?

26.02.20 11:30, Tilia de
Takk Geisler! Min oppfatning er sikkert ikke noen målestokk her, men etter tilsvarende bilder på
Internett å dømme er det du skriver helt riktig.

21.02.20 23:34, UweZ
Fint om noen vil prøve seg på å oversette følgende ordtak:

"Er hat die Rechnung ohne den Wirt gemacht."

Takker.

21.02.20 23:54, UweZ no
Jeg fant en referanse i NAOB til slutt:
gjøre regning uten vert (etter tysk die Rechnung ohne den Wirt machen, grunnbetydning visstnok
(om gjest på vertshus) 'gjøre opp regningen etter eget hode, uten å vente på vertens beregning av
det man skylder')
OVERFØRT glemme, unnlate å ta viktige omstendigheter i betraktning (under planlegging, beregning
e.l.) og dermed skaffe seg ubehageligheter senere

20.02.20 14:28, Sandra1
Stikkord: både og
Hei.

Der Satzbau macht erneut Probleme....

En flott hjemmeside med fine bilder, gode beskrivelser av både gården og hestene, en informativ
kalender og en fantastisk webshop.

Ist das so korrekt oder geht das besser.

Sagen möchte ich : Eine tolle Homepage mit schönen Bildern, guten Beschreibungen sowohl vom
Hof als auch von den Pferden, ein informativer kalender und ein fantastischer Webshop.

Både ...og habe ich noch nicht oft benutzt und war mir daher nicht sicher ob der Gebrauch richtig
ist....

Danke

20.02.20 15:16, Brendan
Helt perfekt og riktig.

20.02.20 17:29, Sandra1
Danke Brendan. Ich freue mich immer wenn ich etwas richtig formuliere :)

19.02.20 21:00, Sandra1
Hei

Schon jetzt freue ich freue mich auf den ersten Einkaufsbummel in deinem Webshop.

Kann ich das besser ausdrücken als:

Allerede nå gleder jeg meg til den første shoppingturen i nettbutikken din.

Danke

Sandra :)

20.02.20 08:45, Wowi
Wenn man sich (Esel, der man ist), zuerst nennt, wird man oft kritisiert. Ich dagegen halte das für gutes Deutsch: Ich freue mich schon jetzt ...
Ebenso, und mehr noch, på norsk:
Jeg gleder meg allerede nå til ...

19.02.20 18:49, Sandra1
Hei

Wenn ich frage: Har dere mye fore? Und die Antwort die ich bekomme "Nei, ikke til helgen" lautet - wie übersetze ich das dann?

Nein, nicht zum Wochenende hin?
Nein, nicht am Wochenende?

Ich selber hätte wohl "Nei, ikke i helgen" geantwortet = Nein, nicht dieses Wochenende.

Til verwirrt mich in diesem Zusammenhang....

Danke für die Hilfe

19.02.20 21:16, Tilia de
Ich habe zufällig gerade etwas ähnliches gesucht ("...og begynner ferien til uka.") und mein
Wörterbuch gibt als Beispiel "vi treffes til uken" - "wir treffen uns nächste Woche". Dann wäre Dein
Satz wohl mit "Nein, nicht nächstes Wochenende" zu übersetzen.

20.02.20 11:35, Sandra1
Danke dir und deinem Wörterbuch Tilia :)

22.02.20 10:37, Carl de
Nicht für's Wochenende. "Am" geht natürlich genauso.

23.02.20 16:09, BeKa de
"Fürs" (= für das) schreibt man ohne Apostroph.

01.03.20 16:28, Sandra1
Danke BeKa

13.02.20 13:35, Tilia
Stikkord: Konjunktiv, kunne
Hallo,
im Nachgang zur Frage vom 11.2.20 um 10:27 Uhr überlege ich jetzt die ganze Zeit, ob man im
Norwegischen eine eindeutige Unterscheidung zwischen "er konnte" bzw. "er könnte" machen kann. Ich
bleibe immer bei "han kunne" stecken...

13.02.20 20:06, Mestermann no
Modernes Norwegisch, Dänisch und Schwedisch haben wie Englisch kein aktives Konjunktiv. Konjunktivistische Zustände
(hypothetisches, erwünschtes) drückt man (wenn notwendig) mit unterschiedlichen Umschreibungen aus, zum Beispiel:

ville han kunne
ville han ha kunnet
ville han kanskje kunne

Das Wort "kunne" kann auch allein als konjunktivistisch verstanden werden, so dass es normalerweise mit "kunne" allein
reicht.

13.02.20 20:47, Tilia de
Tusen takk Mestermann!

13.02.20 12:22, Sandra1
Hei

In meinem Buch steht:

Hvor ofte spiller du dataspill?
Kommer an på. To-tre ganger i uka.

Ich hätte geschrieben: Det kommer an på.

Was meint ihr?

13.02.20 12:25, Wowi
Das ist eine Kurzform von det kommer an på. Ebenso auf Deutsch:
kommt drauf an
das kommt darauf an

14.02.20 11:54, Sandra1
Danke Wowi.

Eigentlich ist es ja schlecht, wenn in einem Lehrbuch Kurzformen benutzt werden (zumindest in meinen Augen)

15.02.20 05:14, Mestermann no
Det er nok nyttig også etter hvert å møte kortformene. Da jeg kom til Tyskland første gang, trodde jeg f.eks. at man sa ting
som: "würdest du bitte mitkommen, um Lebensmittel einzukaufen?", mens det man jo sier er: "Gehst du mit einkaufen?"

15.02.20 18:36, Sandra1
Das stimmt Mestermann, da habe ich nicht drüber nachgedacht.

13.02.20 12:20, Sandra1
Hei

In meinem Buch steht "Lørdag skal de handle om formiddagen"

Ich hätte geschrieben "På lørdag skal de handle om formiddagen"

Was denkt ihr?

13.02.20 12:26, Sandra1
Weiter steht dort:

Tirsdag ettermiddag er Karianne ute og trener.

Wie ist es in diesem Fall? Reicht "Tirsdag ettermiddag" oder wäre hier auch noch på nötig?

Danke euch

13.02.20 13:20, Tilia de
Meiner Meinung nach ist das vergleichbar mit "Samstag..."/"Dienstagnachmittag..." oder "Am
Samstag..."/"Am Dienstagnachmittag...".

14.02.20 11:54, Sandra1
Vielen Dank Tilia :)

13.02.20 12:16, Sandra1
Stikkord: begge, begge to
Hei

In meinem Lehrbuch ist ein Text in dem beschrieben wird was Leif und Karianne in der
kommenden Woche tun....

Dort steht "Fredag kveld skal begge på svømmetrening."

Müsste dort nicht "begge to" stehen?

Danke euch:)

13.02.20 13:11, Tilia de
Meiner Meinung nach ist das vergleichbar mit der Verwendung von "beide" oder "alle beide" im
Deutschen.

14.02.20 11:55, Sandra1
Vielen Dank Tilia :)

11.02.20 10:27, Feli
Hei alle sammen,
ich lese gerade ein Buch und bin mir nicht sicher, ob ich den einen Satz richtig verstehe: Det kunne han like. Heißt das so viel wie das mochte er, das gefiel ihm?
Für den Zusammenhang die Sätze davor: Kirkene hadde så mye mer ved seg enn ren funksjon. Storslagenhet og teater. Det kunne han like.)
Liege ich damit richtig, oder verstehe ich hier was falsch?
Danke schonmal!

11.02.20 19:41, Tilia de
Vorschlag: Das konnte ihm gefallen.

11.02.20 06:54, Carl
Et sted på nettet heter det:

"NRK brakte den 7. februar meldingen om at det var målt rekordartede 18,3 grader i Antarktis, den
høyeste målt temperaturen siden målingene startet i 1961."

Jeg synes det er noe gale ved "høyeste målt temperaturen".

Må det ikke bli "den høyest målte temperaturen". Eller må det være "den høyeste målte temperaturen"?

Mange takk.

11.02.20 09:18, Mestermann no
Dette er nok et eksempel på at det mange ganger går fort i svingene når nyhetsspråk redigeres på nettet. Setningen er ikke
korrekt, men en sammenblanding av minst to korrekte setninger:

Den høyest målte temperaturen i Antarktis er...
Den høyeste, målte temperaturen i Antarktis er...
Høyest målt(e) temperatur i Antarktis er...

Med unntak av Dag og Tid er det dessverre ikke lenger noen norske nyhetsmedier som har profesjonelle korrekturlesere. I
motsetning til i Tyskland er korrektur og språkrøkt overlatt til medlemmene av redaksjonen. Nivået deres varierer sterkt, og
følgen er at det vrimler av feil av forskjellig slag, både i nettmedier og i aviser. Derfor er ikke nettsidene til nyhetsmediene
egentlig noe velegnet sted å finne språkeksempler for den som forsøker å lære seg korrekt norsk.

Du kan nesten som hovedregel gå ut fra at hvis noe virker galt i en slik artikkel, så er det fordi det er galt. Heldigvis blir det
fremdeles lest korrektur på bøker, særlig på skjønnlitteratur. De vil være en bedre kilde til norsklæring enn nyhetsartikler fra
nettet.

14.02.20 00:46, Carl de
Tusen takk for forklaringen og dessuten anbefalingen. Det ante meg og det beroliger meg.
Du har selvsagt rett hva gjelder bestmulig studiemateriale.
Det er bare det at jeg er mer opptatt av det som skjer aktuelt enn av skjønnlitteratur. Men bedre
ville det jo vært.

09.02.20 12:33, Sandra1
Stikkord: takk, takk for meg, takk for sist
Hei

Wie antworte ich auf "Takk for i dag" und wie auf "Takk for meg" ?

"Takk for i dag" sagt meine Kursleiterin immer am Ende der Stunde....

Sandra

09.02.20 19:08, Mestermann no
Gute Frage. Norwegen hat ja eine "takkekultur", wo das Wort "takk" mit sehr vielen anderen Wörtern zusammengestellt
werden kann: Takk for maten, takk for sist, takk for nå, takk for meg, takk for laget, takk for i dag, selv takk, takk for i år, takk
for i sommer, takk for handelen, takk for fremmøtet, takk for innsatsen, takk som spør, takk som byr, takk fir alt, takk for møtet,
takk for praten, takk for i kveld, takk for det, takk for skyssen, takk for lånet, takk for i går, takk for oss, takk for omtanken,
takk for takken usw. usw.

Auf ein einfaches takk für etwas, was man bekommen hat oder für einen Gefallen, ist die Standardantwort "vær så god" od.
"bare hyggelig"; wenn es etwas zu essen oder trinken war, gerne: "Vel bekomme", "håper det smakte".

Auf die anderen takk-Konbinationen gibt es eigentlich keine Standardantwort, man antwortet nach Umständen.

Auf "takk for i dag" kann man z.B. ebenfalls mit "takk for i dag" antworten, oder mit "(takk) likeså", "(takk) i like måte". (Bem.
dass diese zwei Phrasen sehr oft als "ligeså" "i lige måde" ausgesprochen werden).

Auf "takk for meg" kann man z.B. mit "hyggelig at du kom", "takk for at du kom" antworten.

09.02.20 19:18, Sandra1
Vielen, vielen Dank für die Erklärung :)

09.02.20 19:25, Sandra1
Eine Nachfrage habe ich aber noch:

Bedeutet "Takk som spør" so viel wie "Danke der Nachfrage"?

Zu "Takk som byr" kann ich irgendwie nichts vorstellen ...

DANKE vorab für's antworten :)

09.02.20 23:31, Mestermann no
Takk som spør = takk for spørsmålet, det var et betimelig spørsmål.
Takk som byr = jeg sier ja takk til det du byr på, f.eks. mat, drikke, annet. NB: I overført betydning også ironisk: Jo, takk som
byr = det var et dårlig tilbud, en uforskammet utsagn osv.

10.02.20 10:08, Oddy
Takk for maten !
Das Essen hat sehr gut geschmeckt.

10.02.20 17:37, Sandra1
Vielen Dank!

08.02.20 13:44, Sandra1
Hei

Ist für dividieren å dele oder å dividere üblicher?
Sagt man also: Hva er 18 delt på 6 oder Hva er 18 dividert med 6?

Ist für multiplizieren å gange oder å multiplisere üblicher?
Sagt man also: Hva er 3 multiplisert med 8 oder benutzt man å gange? Wobei ich bei å gange nicht
wüsste welche Präposition ich nehmen sollte...

Danke euch vorab!

08.02.20 14:39, Brendan
Dele og gange er de vanligste verbene.

Hva er åtte delt på to? Fire. (Her er preposisjonen PÅ).

Hva er fire ganger fire? Seksten. (Her bruker vi ikke preposisjon, bare verbet),

Eller: hva er fire ganget med fire? (Her er preposisjonen MED).

Man kan også bruke dividere og multiplisere.

Hva er fire dividert på to?
Hva er fire multiplisert med fire?

Preposisjonene er altså de samme.

08.02.20 15:52, Sandra1
Tusen takk Brendan :)

08.02.20 06:11, Carl
Kom over denne setningen:

"I fare må man være raskt og rasjonell"

Skal det ikke være enten:

I fare må man være raskt og rasjonelt.

Eller

I fare må man være rask og rasjonell.

Hva stemmer?

Mange takk på forhånd.

08.02.20 08:23, Brendan
Det skal være rask og rasjonell. «Man» er ikke intetkjønn.

08.02.20 14:47, Brendan
Det er antagelig en redigeringsfeil. I en tidligere versjon av setningen kan der ha stått: i fare må man handle raskt og
rasjonelt. Ved endring av setningen har den som skrev glemt å endre det ene adjektivet.

09.02.20 04:30, Mestermann no
Sammenlign også at man er snill (ikke "snilt"), flink (ikke "flinkt") og stor (ikke "stort").

09.02.20 20:02, Carl de
Mange takk, dere to. Dette burde jeg ha kommet på selv - men gjorde det opplagt ikke.

07.02.20 15:00, Sandra1
Hallo nochmal

Ich habe noch eine 2. Frage:

Wenn ich etwas buchstabieren möchte, sage ich für ö ja in der Regel o med tødler. Gleiches gilt
entsprechend für ä und ü.

Möchte ich jetzt aber beispielsweise ein ß buchstabieren, was sage ich dann? Im Deutschen sagt
man ja "sz" oder "scharfes s"...

Wie sieht es bei doppelten Buchstaben aus? Kann ich für ss dobbelt s, für ll dobbelt l verwenden?

Danke nochmal !

07.02.20 23:13, Mestermann no
For den særtyske bokstaven ß sier vi vanligvis "dobbelt-s", selv om ikke dette er helt riktig, sml. "dobbelt-v" for w.

For alle andre bokstavfordoblinger sier vi bokstavens navn to ganger:

F. eks. uttales stavningen av etternavnet Aall slik : A - A - L- L, altså ikke "dobbelt a, dobbelt l".

På engelsk er det vanlig, men det er ikke korrekt på norsk. Otto Woll Wood staves på engelsk som kjent: O double T O double
W O double L double W double O D.

08.02.20 12:16, Sandra1
Vielen Dank & einen schönen Samstag Mestermann

07.02.20 12:55, Sandra1
Hei

Ist die Vokabel regnestykke oder regneoppgave gebräuchlicher.

Sagt man å løse regneoppgaver / Rechenaufgaben lösen ?
Sagt man å utføre regneoppgaver / Rechenaufgaben machen? Oder benutz man å gjøre wie bei å
gjøre lekser?

Wie sagt man Rechenaufgaben stellen? Zum Beispiel stellt euch gegenseitig kleine
Rechenaufgaben?

Danke für eure Hilfe vorab !

07.02.20 23:07, Mestermann no
Regnestykke er det langt vanligste. Man sier et regnestykke eller en matematikkoppgave.

08.02.20 12:16, Sandra1
Dankeschön für die Hilfe!

05.02.20 22:58, Perkins
Hei.
Sannsynligvis er det grunnleggende tysk gramatikk som man burde kunne, men allikevel:

Hvorfor heter det "Gasthof zuM verkaufen"?

Perkins

05.02.20 23:51, Mestermann no
Det korte svaret er at preposisjonen zu styrer dativ. Etter zu er det alltid dativ: Zu mir, zum (= zu dem) Mann.

Her er Verkaufen et substantivert verb, das Verkaufen, og som substantiv skal det skrives med stor forbokstav: Zum
Verkaufen.

På tysk gjøres verb relativt ofte om til intetkjønnssubstantiv: Das Rennen (løpingen), das Hören (høringen), das Zeichnen
(tegningen).

I riktig gamle norske tekster finner du det samme: En høren, en løpen, en venten.

06.02.20 01:14, Tilia de
„Gasthof zum verkaufen“ ville jeg aldri bruke på den måten. Det skurrer liksom. Jeg går ut fra at du tenker på noe som
kanskje står på et skilt i vinduet - eller tenker jeg feil? Kan hende det blir brukt sånn i andre deler av Tyskland. Selv ville jeg
enten si „Gasthof zu verkaufen“ (...å selge) eller bruke det litt lengre uttrykket „Der Gasthof steht zum Verkauf.“

06.02.20 09:41, eason de
Enig med Tilia - jeg sliter med å finne en sammenheng der jeg ville sagt "Gasthof zum
v/Verkaufen". Det er enten "zu verkaufen" eller "zum Verkauf".

Jeg hører imidlertid ofte at bayeriske idrettsutøvere sier "zum" der man i høytysk sier "zu". "Bei
dem Wind war es schwer zum schießen", "Es hat total Spaß gemacht, vor diesen Zuschauern zum laufen"
osv. Det virker som det er ganske utbredt i Bayern, men i mine nordtyske ører skurrer det ...

06.02.20 16:23, Oddy
Die Waren sind Zum Verkauf geeignet, der Kerle aber ist nicht für den Verkauf geeignet.

06.02.20 21:47, Carl de
"Gasthof zuM verkaufen" er feil. Gasthof zu verkaufen, Gasthof zum Verkauf - som Tilia og eason skriver

02.02.20 13:01, Sandra1
Hei

Ich habe die Korrektur meiner Hausaufgaben bekommen, leider ohne Erklärung. Aber vielleicht könnt ihr helfen:

1: Jeg har vært i Oslo i _____ . Einsetzen sollte man: 1 år. Ich schrieb "ett år". Korrigiert wurde dies zu "et år". Ich dachte, da es um die genaue Zahl 1 geht, benutzt man "ett".

2. Heute will Ida entweder mit Matthias ins Kino oder mit Nils ins Theater. Der Satz sollte übersetzt werden. Ich schrieb: I dag skal Ida enten gå på kino sammen med Matthias eller på teater sammen med Nils. "Skal" wurde zu "vil" korrigiert. Ich hatte bewusst skal gewählt, weil es ja eine bewusste Entscheidung von Ida sein wird.

3. Ich bin wütend. Der Satz sollte übersetzt werden. Ich schrieb: Jeg er sint. "Sint" wurde zu "sur" korrigiert.

4. Wieso heißt es: Noen mennsesker har ingen bøker. Wieso ist ikke noen falsch?

5. Ich kenne niemanden, der.... Wieso heiß es: Jeg har ikke truffet noen, som.... Wieso ist ingen hier falsch?

6. Niemand ist satt. Ich schrieb: Ikke noen er mett. Mein Satz wurde zu "ingen er mett" korrigiert?

7. Sie hat nicht gegessen. Ich schrieb: Hun spiste ingenting. Mein Satz wurde zu "Hun har ikke spist noe" korrigiert.

Ich weiß, dass das sehr viele Fragen sind, aber vielleicht hat ja doch jemand Lust zu helfen.

Vielen Dank vorab!

02.02.20 22:07, Tilia de
Hmm, die Korrekturen von 1. und 3. kann ich auch nicht nachvollziehen.
Zu 2. ist vielleicht ausschlaggebend, dass Ida eben noch nicht genau sagen kann, ob nun Kino oder
Theater. Aber das ist nur geraten...
Zu 6. habe ich kürzlich in einem alten Beitrag hier im Forum gelesen, dass "ikke noe(n) nicht am
Anfang eines Satzes stehen kann.
Eine interessante Seite mit Erklärungen und Beispielen zu ikke noen vs. ingen findest Du hier:
https://grammatikk.com/pdf/Negasjon.pdf
Ich denke, das wird Dir weiterhelfen.

03.02.20 05:30, Mestermann no
Jeg forstår heller ikke alle rettelsene.

1: Her har du helt riktig forstått skillet mellom et og ett.
2: Dette er et tolkningsspørsmål. Her har du også forstått skillet mellom skal og vil.
3: Ich bin wütend betyr entydig at man er sint, rasende, ikke at man er sur.
4: Det er riktigst og dessuten tydeligere med noen + ingen. Men ingen stor feil.
5. Her er det litt uklart hva du skrev i svaret. Riktig er: Jeg kjenner ingen som... Jeg har ikke truffet noen som... betyr noe litt
annet. Det er jo forskjell på å ha truffet noen og å kjenne noen.
6. For niemand bør man som regel bruke ingen.
7: Sie hat nicht gegessen: Hun har ikke spist.
Hun har ikke spist noe = sie hat nichts gegessen.

Dette er bare småfeil, Sandra, og det er tydelig at du gjør store fremskritt i norsk!

03.02.20 11:45, Sandra1
Vielen, vielen Dank an Tilia und Mestermann für die Korrektur meiner Aufgaben.

Ganz besonders freut mich das Lob von dir, Mestermann :) Vielen, vielen Dank dafür :)

Sandra

05.02.20 00:23, BeKa de
Bei der Nummer 1) denke ich, dass beides richtig ist bzw. sein kann. Ich weiß nicht,
ob hier wirklich nach dem Zahlwort (genau ein Jahr) oder nicht doch nach dem
Zeitraum (ein Jahr vs. z. B. ein Monat etc.) gefragt war. Ohne Zusammenhang bzw.
genaue Aufgabenstellung kann man das kaum entscheiden.

01.02.20 11:43, Dunjatabea
Hei?
Kan noen sier meg hva "brosjan" betyr på tysk? (fra "brosjan Jesus" (TIX))
Takk!

01.02.20 16:20, Wowi
Eine lautnachahmende Schreibweise von schwedisch umgangssprachlich brorsan = Bruder.
rs wird zu einem sj-(sch-)Laut, wenn das R sonst gerollt ist.

februar 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned