april 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
29.04.20 12:35, Sandra1
Stikkord: egen
Hei

Vor ein paar Tagen hatte ich eine Frage gestellt bzgl. egen.

Min første egen bil oder Min første egne bil

Da zu Beginn der Forumsdiskussion die Meinungen auseinander gingen, hatte ich diese Frage an språkrådet.no gestellt und eine hilsbereite Mail inkl. Lösung bekommen:

Adjektivet egen "som tilhører bare en selv" oppfører seg spesielt.
Etter genitiver og eiendomspronomer bøyes ikke ordet med den svake (entalls)formen på e som andre adjektiver.
Det heter således:
Hansens eget hus (ikke: egne), min egen datter, sin egen oppfatning
Man kan sammenlikne med henholdsvis Hansens røde hus (ikke rødt), hennes kjære mann, sin lille gutt (ikke liten)

Hvis det etter genitiven eller eiendomspronomenet står et adjektivisk ord, bøyes imidlertid egen som vanilige adjektiver: Hansens første egne bil, min første egne utstilling
- og hvis egen plasseres foran det andre adjektivet, virker det å være hipp som happ om vi velger egen eller egne: Min egen røde hytte eller min egne røde hytte.

Når egen bestemmes av et adverb, bøyes egen som et vanlig adjektiv; det heter altså: Jeg trives best i min egen leilighet - men Jeg trives best i min helt egne leilighet.

Egen kan også bety "særegen, eiendommelig, og irriterende, sta" (og har i det siste tilfellet intetkjønnsformen egent (jf. særegent): et egent innfall); i begge tilfeller bøyes ordet som andre adjektiver: hennes egne måte å være på

Iblant kan bøyning og ikke-bøyning av egen således markere en betydningsforskjell:
de taler sitt eget språk "som tilhører bare dem selv"
de taler sitt egne språk "særegne, eiendommelige"
Forskjellen vil trolig gå hus for de fleste, siden egen i betydningen "særegen, eiemdommelig" er blitt ganske uvanlig.

Der Text entstammt laut språkrådet Riktig norsk, av Finn-Erik Vinje

Ich fande diese Problematik super interessant und dachte mir deshalb, dass ich euch an dieser Infromation teilhaben lassen.

Sandra

:)

29.04.20 15:06, Mestermann no
Takk, Sandra. Meget informativt. Det var (som så ofte ellers) Vinje vi skulle slått opp hos.

29.04.20 09:46, Bjorn
Stikkord: Verb als Substantiv
Hallo. Sprechen als Substantiv, konkret das Deutschsprechen - ist das Snakking?, Taling? - beides g
gibt
gibt keine Treffer im Bokmålwörterbuch.

29.04.20 10:11, Mestermann no
På norsk substantiverer vi vanligvis ikke på samme måte infinitivsformen som på tysk – (das) Rennen, (das) Rauchen, (das)
Warten). I stedet brukes ofte partisippet, som i "løping(en)", "røyking(en)", "venting(en)". Logisk nok må (das) Sprechen da
hete "snakking(en)". Men systemet er ikke like fleksibelt som på tysk når det kommer til sammensetninger med andre
substantiver. "Sigarettrøyking(en)" går bra, men "tysksnakking(en)" kan man rett og slett ikke si eller skrive. Her må man ty til
omskrivninger, og de kan variere etter omstendighetene, f.eks.:

Å snakke/tale tysk
Muntlig tysk
Tysk tale (svært formelt)

Gi et eksempel på hva du forsøker å uttrykke, så skal jeg prøve å finne en god norsk ekvivalent.

29.04.20 11:23, Bjorn de
Aus einem Deutschlehrbuch für 10. Klasse. Anne erzählt von ihrem Austauschjahr in Österreich: "Nur das
Deutschsprechen … Ich dachte, dass ich den ganzen Tag deutsch rede."

29.04.20 12:27, Mestermann no
Tja, det er ikke helt klart for meg hva Anne forsøker å si her på tysk, heller. Men kanskje noe sånt:

"Men når det kom til tysk muntlig . . . jeg trodde at jeg snakket tysk hele dagen." Evt. "Men å snakke tysk . . . osv."

29.04.20 14:46, Bjorn de
Entschuldigung, der Sinn ergibt sich erst im weiteren Text: "Haha! So viele Erasmusstudenten aus ganz
Europa. Die reden natürlich Englisch."
Danke jedenfalls. Ich nehme "Men det å snakke tysk..." (Nur Schade, dass dann dieselbe Wendung im
nächsten Satz schon wieder kommt.)

27.04.20 17:23, priste
Stikkord: trå for nær, Zu nahe treten
Hallo zusammen,
ich suche eine passende Übersetzung für "jemanden zu nahe treten".
Ist hier "å trå noen for nær" oder respektiv "har trådt deg for nær" geläufig?
Vielen Dank! :)

27.04.20 19:06, Mestermann no
Å trå noen for nær, trådt noen for nær ist die richtige Übersetzung.

27.04.20 19:47, Wowi
Auf Deutsch richtig: jemand zu nahe treten oder jemandeM zu nahe treten

26.04.20 13:54, Carl
Hva betyr egentlig "her om dagen"? Nettopp nylig? For noen dager siden?

Denne historien her av en av mine yndlingssamfunnsdebattanter min begynner med "her om dagen": https://alternativtforum.wordpress.com/2020/04/21/en-gammel-dame-en-kjokkenkran-...

Tror det er ganske fint norsk ellers han Steiro benytter seg av.

26.04.20 18:16, Wowi
Jeg har alltid ansett det som en svesisme. Svenskene skriver det t.o.m. i ett ord: häromdagen.
Men ifølge Mestermann er det ikke det:
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/27440
Det betyr nylig/neulich.

26.04.20 22:25, Carl de
Mange takk, Wowi! Unnskyld at jeg spurte trass i at det allerede var blitt omdiskutert her i forumet. Hyggelig kveld og god start i den nyen uken - forhåpentligvis i hjemmekontor!

25.04.20 13:10, Sandra1
Stikkord: egen, egne
Hallo

Im Deutschen sagt man oft: Mein erstes eigenes Auto

Ist diese Formulierung auch in Norwegen gebräuchlich?

Wenn ja, übersetzt man es "min første egen bil"

Ich weiß, dass "egen" immer nach min, din, sin.... steht - aber an welcher Stelle steht dann "første"?

25.04.20 15:10, Geissler de
Meiner Meinungnach muss nach "min første" die bestimmte Form von egen stehen, also "min første
egne bil". Aber ich lasse mich gern von Norwegern eines besseren belehren.

25.04.20 17:20, Sandra1
@ Geissler: ich dachte egen sei immer dem Possesivpronomen in der unbestimmten Form nachgestellt.

Bin gespannt was die anderen meinen.

25.04.20 18:44, Mestermann no
Jeg ville instinktivt sagt "min første egne bil", men jeg kommer ikke i farten på noen regel for dette.

25.04.20 20:42, Carl de
Tilslutter meg Mestermann og Geissler skjønt jeg ikke kan noe som helst om regler.

Man ville jo også sagt: "den første egne bilen" og ikke "den første egen bilen". Det sistnevnte høres jo grusomt ut! Likeledes ville man vel sagt: "den første egne bil".

Om man derimot kunne sagt: "Min egen første bil" er noe jeg ikke kan svare på. Antakelig ville dette vært riktig rent grammatikalsk. Men det ville også betydd noe annet. Nemlig at alle har en første og andre bil - det være seg den egne eller en fremmed en. Og at det her var snakk om den egne første bilen, ikke den fremmede første bilen.

26.04.20 07:53, Lidarende no
Det heter «den første egne bilen min» med dobbelt bestemmelse og etterstilt eiendomspronomen. Vi sier «min egen bil» med trykket forskjøvet til egen. Jeg ville umiddelbart ha sagt «min første egen bil»- med trykket på adjektivet «første»- for å skille denne bilen fra «den ande egne bilen min». Hvorfor det skal hete «min første egne bil» trenger jeg en nærmere forklaring på.

26.04.20 09:51, Lidarende no
Korreksjon. ..."den andre egne bilen min".

26.04.20 09:51, Mestermann no
Vi må nok bøye "egen" etter "første", slik vi også ville bøye "stor" i "min første store bil".

26.04.20 10:56, Carl de
Hmmm.... det er klart at det heter "den store broren min". Men hva om pronomenet foranstilles? Heter det "min stor bor" eller "min store bror". Jeg heller nesten litt mot det sistnevnte selv om det ser ut til å stride mot reglene. Blander jeg kanskje med "storebror"? Men "min stor bor" klinger jo ikke ! :-(

27.04.20 01:21, Mestermann no
Min store bror.

27.04.20 13:36, Mestermann no
At "egen" skal bøyes i setningen "min første egne bil" ser vi hvis vi bytter ut "bil" med f.eks. "hest". "Min første egen hest" går
jo ikke.

27.04.20 14:16, Wowi
Det er vel heller slik at ubøyd "egen" i "min egen bil" er et unntak fra regelen at adjektivet får bestemt form etter eiendomspronomener.

I kunnskapsforlagets "Norsk grammatikk" står det om "egen":

"Når adjektivet egen har egentlig (refleksiv) bruk, har det ubestemt form etter genitiver og eiendomspronomener: han tok sin egen bil, Hansens eget hus, min egen gutt. Når derimot egen har (ikke-refleksiv) betydning 'særpreget', får vi svak bøyning: Hansens egne måte å snakke på (jf. hans særegne måte å snakke på)."

På hvilken måte 'egen' i "min egen bil" går fra refleksiv bruk til ikke-refleksiv betydning i "min første egne bil", kan man jo lure på. Kanskje er svaret som så ofte: sånn er det bare.

27.04.20 17:14, Wowi
Litt forskning på internett med site:no for å unngå danske sider:

"min egne første" - 6
"min egen første" - 95
"min første egne" - 133
"min første egen" - 56 (ikke tatt med 10 egen-betalte og lignende)

"din egne første" - 0
"din egen første" - 21
"din første egne" - 30
"din første egen" - 5 (ikke tatt med 3 danske)

"hans egne første" - 0 (2 flere treff er flertall)
"hans egen første" - 16
"hans første egne" - 74
"hans første egen" - 6

"hennes egne første" - 2 (9 flere treff er flertall)
"hennes egen første" - 8
"hennes første egne" - 69
"hennes første egen" – 0 (ikke tatt med 2 egen-betalte og lignende)

Tendensen er ganske klar: når egen kommer direkte etter eiendomspronomener, får det ubestemt form.
Hvis et annet adjektiv kommer imellom, er det en betydelig overvekt av svak bøyning (82%).

27.04.20 17:55, Sandra1
Auch ich habe weiter fleißig in allen meinen Büchern gesucht:

Gefunden habe ich (håndbok i grammatikk og språkbruk):
Her bruker vi egen som forsterkerord for possessiver. Vanligvis får et adjektiv bestemt form når det står etter et possessiv, men ordet egen skal stå i ubestemt form.

Leider steht dort nicht was geschieht, wenn ein anderes Adjektiv dazwischen kommt (in meinem Beispiel "første")

27.04.20 19:11, Mestermann no
Jeg har også slått opp i mellomtiden, og finner det samme som Wowi og Sandra. Det står ikke oppgitt hva som skjer når
"første" kommer imellom som adjektiv.

Men "lytteprøven" gir allikevel svar: "Da jeg var seks år, fikk jeg min første, egen sykkel" kan man rett og slett ikke si. Det
skurrer voldsomt. Det MÅ hete "...min første, egne sykkel." Derfor er det nok sånn som Wowi skriver at "egen" her på en eller
annen måte får ikke-refleksiv betydning, eller rett og slett slik at "egen" bøyes når det står underordnet et annet adjektiv, som
"første."

27.04.20 20:35, Sandra1
1000 Dank an alle

:)

24.04.20 19:38, Espen Askeladd
Stikkord: være litt på
være litt på
Hei kjære leser!
Hva betyr uttrykket på tysk?
Er det "aktiv", "aufmerksam" eller "sorgfältig"?
Hilsen
Espen

25.04.20 09:33, Carl de
Kjære Espen,
jeg tror nok du må komme med hele setningen.
Jeg har aldri hørt eller lest om et adjektiv "litt". Heller ikke kommer jeg på et substantiv som
lyder slik (bortsett fra "lit" som jo skrives med en "t"). Derfor antar jeg at "litt" her står for
adverbet eller kvantoren "litt". Dermed handler ditt spørsmål om hva det "å være på noe" betyr.
Såvidt meg bekjent fins det dialektalt et uttrykk som heter "være på han". Som antakelig betyr "være
med på noen", "ta del i noe".

Som i: "Han klarte å holde seg vekke fra travbanen i noen dager. Men senest etter en uke så var han
på han igjen og satset store pengebeløp på hester som aldri vant."

Men det kan hende jeg tar feil her. Jeg har bare karrig kunnskap i norsk. Så du får vente til noen
av de norske brukerne svarer. Eller kanskje Geissler som jo og kan litt om norsk. Og har skaffet seg
norsk hustru ;-).

Hyggelig dag, venter spent på hva Nordmennene mener om spørsmålet ditt. Og mitt forsøk om dets
tolkning.

25.04.20 10:09, Espen Askeladd de
Hei Carl,
>jeg tror nok du må komme med hele setningen.
setningen er:
"Hvis du skal være i naturen, må du være litt på." fra Lars Monsen i Fjell og Vidde 06/2019.
Hilsen
Espen

25.04.20 12:06, Carl de
Hmmm....dette overstiger mine begredelige kunnskaper i norsk betraktelig.

Det jeg kunne forestilt meg at er at det her er sløyfet et substantiv som eksempelvis "hogget". Det å "være på hogget" er jo et kjent fast uttrykk: https://no.wiktionary.org/wiki/hogg - antakelig avledet fra svensk "hugget": https://de.wiktionary.org/wiki/vara_p%C3%A5_hugget"

Eller så kunne det kanskje også vært et ord som "vakt" som mangler her: "må du være litt på vakt". Noe som kanskje også passer temmelig godt inn tatt sammenhengen i betraktning. I begge tilfeller går det jo i den retning som også du allerede har forslått...

Men som "sagt": Mæ får vente og sjå hva Nordmennene kommer frem til.

25.04.20 12:23, Carl de
Noe jeg nå legger merke til er at det fins flere kombinasjoner av det å "være på" som alle går ut på at man er i ferd med å gjøre noe, at man er forberedt, i hvert fall aktiv på en eller annen måte.

Som i "være på spranget" som ligner ganske på dette "å være på hogget": Være i ferd med å springe hhv. være i ferd med å hogge til.

Eller så kan du jo også "være på nippet til å gjøre noe". Men her er det en liten forskjell til "være på spranget" siden "nippet" ikke kjennetenger et substantivert verb, men en plass (ytterste spissen av noe).

Sånn sett handler det "å være på" kanskje også om det å være klar til å gå til (en hvilken som helst) aksjon, å være til enhver tid "i ferd med å" reagere.

Kanskje man kunne oversatt det med "tatkräftig", "reaktionsschnell"...?

25.04.20 15:25, Lidarende no
Im Deutschen gibt es den Ausdruck “an sein”. Wenn du in der Natur sein sollst, musst du ein bisschen an sein: eingeschaltet , angemacht oder angeknipst sein.

På norsk er uttrykket muligens en forkortelse for «være på nett» eller «være påkoblet»
Jf. svensk «vara`på» - vara «påkobblad».

25.04.20 16:48, Carl de
Mange takk, Lidarende! Så bra! Da vet vi det! I så fall var alle mine tolkninger feil :-(.

"An sein" kan man faktisk si på tysk - nett som du skriver. Men fortrinnsvis om ting som maskiner, apparater, lys. Lyset er skrudd på - "Das Licht ist an", ovnen kan være slått på: "Der Ofen ist an", eller en "Herd" kan "an sein". Men et menneske kan ikke være "an" eller "angeschaltet" på tysk.

Da må mæ ty til noe annet. Man kunne faktisk sagt noe som: Wenn man in der Natur sein will, muss das Gehirn schon etwas eingeschaltet sein" / "muss das Hirn schon etwas an sein".

25.04.20 18:38, Lidarende no
“--muss das Gehirn schon etwas eingeschaltet sein"”
Det er denne overførte betydniga Lars Monsen legger i uttrykket, og det var på en slik måte jeg mente at «eingeschaltet sein» kunne være synonym for «an sein». Naturligvis er din formulering "muss das Hirn schon etwas an sein" bedre enn «musst du ein bisschen an sein.» Den siste formuleringa er kun direkte oversettelse av Monsens utsagn.

Mange takk for presiseriga.

25.04.20 18:40, Espen Askeladd de
Hei Lidarende,
takk skal du ha.
Hilsen
Espen

25.04.20 20:44, Carl de
Takk for interessant spørsmål og opplysende svar.

24.04.20 14:23, Vekara
Stikkord: ensrettet., gleichgeschaltet
Was bedeutet "gleichgeschaltet" auf norwegisch? Bei google-translate steht "brakt i tråd". Stimmt das? Das habe ich noch nie gehört.

24.04.20 18:37, Mestermann no
Ensrettet. Das Verb ist ensrette. In anderen Bedeutungen auch: standardisere.

25.04.20 14:34, Vekara de
Danke, dass klingt gut.

22.04.20 08:21, Carl
Hvilke av de nedstående setningene er egentlig riktige?

Altfor lav straff.
Altfor lite straff.
Altfor liten straff.
Altfor lite med straff.

Eller er de rette alle sammen?! Jeg undres nok en gang. Jo mer man betenker seg, jo mindre kan man
:-(.

22.04.20 11:53, Mestermann no
Om en straff kan man si at den er (altfor) lang eller kort, hvis det er tale om en fengselsstraff. Snakker man om
straffeutmåling generelt, kan man si at straffen er høy eller lav, streng eller mild, tung eller lett osv. sett i forhold til
forbrytelsen/forseelsen.

Stundom hører eller leser man bruken "altfor liten straff". Det er såpass utbredt at det vel ikke kan regnes som direkte feil,
men det er upresist. For det første er det spørsmål om en straff i det hele tatt kan være "liten", og dessuten mangler
antonymet: Man kan nemlig ikke under noen omstendighet si at en straff er "stor". Det klinger merkelig.

Denne bruken, "liten straff", har kanskje oppstått i forvekslingen med bruken av "lite" som kvantor: "Barnet får for lite
straff" (= blir ikke straffet ofte nok eller strengt nok; det er for lite disiplin).

("Altfor lite med straff" kan ikke brukes.)

23.04.20 06:18, Carl de
Mange takk, Mestermann. Om jeg forstår det riktig betyr dette at både første og tredje variant er
rette:

Altfor lav straff.
Altfor liten straff.

mens

Altfor lite straff.
Altfor lite med straff.

er feil.

Man kunne derimot antakelig sagt:

Det er altfor lite straff for slike forbrytelser

mens det måtte blitt til:

Det er en altfor liten straff for en slik forbrytelse.

Men bedre ville altså vært:

Det er en altfor lav straff for en slik forbrytelse.

23.04.20 09:01, Mestermann no
Nei, ikke helt. Du kan si om et barn at det får for lite straff, men ikke om en forbryter (se gjerne svaret over en gang til). Det er
analogt til å få for lite kjærlighet, for lite omtanke, for lite disiplin, for lite moro. Eller for mye. Alt sammen er generelle
betegnelser uten noen egentlig avgrensning.

En straff som en forbryter får, er derimot spesifikk og avgrenset. Han eller hun får for lav eller for høy straff, for streng eller for
mild, eller dersom det er tale om fengselsstraff: For lang eller for kort straff.

"For liten" straff er såpass utbredt at man ikke lenger kan regne det som feil, men jeg ville unngått å bruke det. En straff kan
nemlig ikke være "liten", slik den heller ikke kan være "stor".

20.04.20 19:59, Reinsdyret
Stikkord: Forensik, forensisk vitenskap, kriminalteknikk, rettsmedisin
Hei!
Vet noen om det finnes et tilsvarende studiefag i Norge for "Forensic"?
Jeg kjenner til begreper som rettskjemi og forensisk kjemi, men vet ikke helt om det er korrekte
oversettelser for det tyske studiefaget "Forensic".

20.04.20 21:49, Carl de
Et "tysk" studiefag kan da vel neppe hete "Forensic". I beste fall heter det "Forensik". https://de.wikipedia.org/wiki/Forensik

For det meste dreier det seg vel om rettsmedisin eller Rechtsmedizin: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/40/2010-07-23-rechtsmedizin-ber...

20.04.20 23:10, Mestermann no
Det tyske ordet Forensik (engelsk: forensic science), må oversettes med forensisk vitenskap. Det er ikke et eget studiefag i
Norge. Forensisk vitenskap faller i flere kategorier, slik Carl viser i sin link. De medisinske delene av en etterforskning foretas
av rettsmedisinere, som er leger (patologer); de øvrige naturvitenskapelige delene gjøres av tannleger, psykiatere,
antropologer, toksikologer, kjemikere, lingvister, entomologer, osv., altså spesialister på forskjellige fagfelt.

Selve de tekniske delene av en etterforskning kalles på norsk kriminalteknikk. Det omfatter ting som åstedssikring, sporsikring
og -fortolkning, våpenkunnskap og ballistikk, Kriminalteknikere er for det meste politifolk utdannet ved Politihøgskolen i Oslo,
med tilleggsutdanning ut over grunnutdanningen.

21.04.20 10:51, Reinsdyret
Tusen takk!Hva synes du jeg skal råde en tysk student; som studerer faget "Forensik" ved
en høgskole i Tyskland; når han vil fortelle på norsk hva han studerer?

21.04.20 15:46, Mestermann no
Forensisk vitenskap. Men han må nok forklare nærmere hva det omfatter i Tyskland.

21.04.20 18:46, Mestermann no
Kanskje: Kriminaltekniske fag.

20.04.20 10:56, Sandra1
Stikkord: på 5 år, 5 år gammel
Hei

Was ist der Unterschied zwischen

Han var på 5 år und han var 5 år gammel?

Gibt es einen Bedeutungsunterschied? Gibt es eine Regel wann man besser welchen Ausdfruck verwenden sollte?

20.04.20 11:01, Sandra1
Benutzt man på 5 år überhaupt so, oder eher in folgendem Kontext:

Vi har en sønn på 5 år (also ohne å være)???

20.04.20 12:41, Mestermann no
Godt spørsmål. Dette er en type problem man ikke lett tenker på når man selv er norsk.

Generelt sier vi om noens alder at vedkommende er "n år gammel", eller bare "n år":

Petter er femten år gammel
Petter er femten år
Guttene kunne vel være cirka femten, seksten år gamle
Jeg er femti år i år

Som på tysk hender det at man bare bruker tallet:

"Hvor gammel er du?" – "Jeg er femten."

Dissr bruksmåtene gjelder selvsagt også om forhold i fortid og fremtid og hypotetiske forhold:

Han var seksti år (gammel) det året det skjedde
Jeg blir seksti neste år
Han er seksti
Jeg tror han er seksti

I omtale av tredjeperson(er) hender det stundom at man bruker formuleringen "på n år", slik:

De har en sønn på fem år (= de har en fem år gammel sønn)
En liten jente på fem, seks år (= en liten jente som er omtrent fem, seks år gammel)
Tre pøbler på seksten, sytten år

Som du ser, brukes denne formen uten hjelpeverbene være eller bli, og bare i omtale av tredjeperson(er), og dessuten bare
i sammenheng med et substantiv: En sønn på fem år, en jente på seks år, en mann på omtrent seksti, tre jenter på
sytten, atten år.

20.04.20 17:47, Sandra1
Vielen, vielen Dank Mestermann für diese Erklärung!!!

:)

24.04.20 18:33, Mestermann no
Når jeg tenker meg om, så er det vel analogt til tysk: Ein Mann von sechzig Jahren.

19.04.20 15:20, Sandra1
Stikkord: gespannt warten auf, å vente spent på
Hei

Kann ich gespannt warten auf übersetzen mit:

Jeg venter spent på det første stevnet med rytterfest og fantastisk atmosfære!

19.04.20 16:03, Mestermann no
Det er helt riktig.

19.04.20 17:50, Sandra1
Danke

19.04.20 06:49, Carl
Stikkord: forbi, over
Leste nettopp en overskrift som lød: "Forsker: Globalismens tid er forbi". Det syntes jeg hørtes
rart ut! Skal det ikke hete: globalismens tid er over?
Eller går det an å skrive begge deler?

19.04.20 09:32, Mestermann no
Begge deler går an. NAOB har betydning 9.11 av over: til ende ; forbi.

Gode eksempler er: streiken er over, det hele var over på et blunk, det verste er over nå.

Den samme bruken finner vi i uttrykket gå over, som at sykdommen gikk over, feberen gikk over utpå kvelden, og ikke
minst. "Det går nok over!"

I betydning er det ingen forskjell mellom å si at noe er over og at noe er forbi. Jeg vil tro at det er litt vanligere å si at noe er
over enn at noe er forbi. "Det er forbi" kan tenkes å virke mer formelt, høytidelig, litterært enn "det er over."

19.04.20 14:40, Mestermann no
Jeg bør kanskje legge til at "forbi" i visse sammenhenger virker mer definitivt:

Den 7. mai 1945 var krigen i Europa forbi.
Romerrikets glansdager var i det femte århundre forbi.
Den sorgløse ungdomstiden er forlengst forbi.
Det var forbi med de dager da han kunne sitte oppe hele natten og arbeide hele dagen.

19.04.20 15:01, Carl de
Mange takk for utførlig svar. Ja, det virker oberbevisende. Kanskje skribenten valgte bevisst
"forbi" fordi han ville at det skulle være over og ut for godt med globalismen...

16.04.20 12:59, Sandra1
Stikkord: indirekte Rede
Hei

Ich lerne gerade Grammatik...

Zeitverscheibung in der indirekten Rede:

Steht das Aussageverb im Präteritum (= z.B han sa at) erfolgt ja eine Zeitverschiebung, die dann wie folgt ausschaut:

Direkte Rede Präsens = indirekte Rede Präteritum
Direkte Rede Präteritum oder Perfekt = indirekte Rede Plusquamperfekt
Direkte Rede Futur = indirekte Rede Hilfsverb im Präteritum

soweit habe ich das verstanden.

Nun gibt es aber diesen Beispielsatz:

direkte Rede: Kari: "Jeg ville jo komme sist lørdag, men...."
indirekte Rede: Hun sa (=Aussageverb i. Präteritum) at hun ville ha kommet sist lørdag.

Was ist ville ha kommet für eine Zeit?
In welcher Zeit steht in diesem Fall die direkte Rede?

Dieses Beispiel verwirrt mich komplett....

16.04.20 17:06, Lidarende no
Før het "ville ha kommet" 2. kondi­sjonalis. Nå kaller man denne tiden "preteritum futurum prefektum". "ferdig fortids­framtid". Hun sa at hun ville ha kommet sist lørdag.

skulleville ha kastet, skulleville ha lest

16.04.20 17:28, Lidarende no
Hun sa at hun ville ha kommet sist lørdag. Sie sagte dass sie habe kommen wollen am letzten Samstag.

16.04.20 21:32, Lidarende no
Sie sagte, sie hätte kommen wollen am letzten Samstag.(Indirekte Rede.)
Her skal det vel hete «hätte», siden «habe» indikativ 1.person, entall er lik med
konjunktiv 1.person , entall?

17.04.20 02:15, Lidarende no
Korreksjon: ha kommet- gekommen sein. Sie sagte, sie würde am Samstag gekommen sein.

17.04.20 11:02, Lidarende no
Formuleringen -Hun sa at hun ville ha kommet sist lørdag- kan også skrives slik -Hun sa at hun ville være kommet sist lørdag-. Sist lørdag er den nærmest foregående lørdagen, altså en bestemt dato i konteksten. Jeg tolker det slik at noe har falt i veien slik at hun ikke kunne komme.

Direkte tale: «Jeg vil ha kommet sist lørdag.» eller «Jeg vil være kommet sist lørdag.» I den direkte talen er verbformen 2.futurum eller Presens futurum perfektum.

17.04.20 15:07, Sandra1
@ Lidarende:
Also gibt es von präsens futurum perfektum ebenfalls eine Zeitverschiebung zu präteritum
futurum perfektum, richtig

17.04.20 15:23, Lidarende no
@Sandra 1
Ja, det stemmer. Men se bort fra mine forsøk på oversettelse i 17:28 og 21:32.

17.04.20 18:44, Sandra1
@ Lidarende

Sie sagte, dass sie am letzten Samstag habe kommen wollen.

Wobei es ohne "dass" besser klingt. Sie sagte, sie habe am letzen Samstag kommen wollen.

"hätte" wäre meiner Ansicht nach Konjunktiv 2 Präteritum...

17.04.20 18:59, Sandra1
@ Lidarende: Ich muss mich korrigieren:

"Ich hätte kommen wollen" ist Konjunktiv Plusquamperfekt

Ich habe kommen wollen ist Konjunktiv Perfekt und Indikativ Perfekt

20.04.20 13:53, Lidarende no
@Sandra

Auf Deutsch Konjunktiv: "würde kommen""wäre gekommen". Auf Norwegisch: Zeitverschiebung «ville komme» «ville ha kommet»

Direkte tale. Jeg ville jo komme sist lørdag , men (du inviterte meg ikke. ) Ich würde ja kommen letzten Samstag, aber (du hast mich nicht eingeladen.) jf. I would come

Indirekte tale. Hun sa, at hun ville ha kommet sist lørdag,(dersom du hadde invitert henne. )Ikke lenger oppfyllbar. = Sie sagte, sie wäre gekommen letzten Samstag, (wenn du sie eingeladen hättest.) Jf. She would have come.

22.04.20 14:06, Sandra1
1000 Dank für die Erklärung Lidarende!

15.04.20 12:29, Sandra1
Hei

wir machen gerade mit Freunden einen kleinen Fotorückblick (in Coronazeiten ist ja mal Zeit für so etwas..)

Mein deutscher Text ist:

Rückblick:
1999
Mein 1. Pferd!
Ich war 17, Gjöf (so der Name vom Pferd) gerade 5.
Wie gut, dass es heute andere Jacken, Reithosen, Stiefel und besser sitzende Sperrhalfter gibt.

Tilbakeblikk:
1999
Min første hest!
Jeg var 17 år gammel, Gjöf ___ 5 år gammel.
Frage: Wie übersetze ich "gerade" im Sinne von "gerade einmal" /"knapp"? Ich hatte überlegt ob nettopp oder akkurat passt, finde aber, dass beides nicht passt.
Kann ich "gammel" weglassen?

Så bra, at det finnes andre jakker, ridebukser og støvler i dag og at det finnes nesereimer som sitter bedre i dag!
oder : Så bra, at det finnes andre jakker, ridebukser, støvler og nesereimer som sitter bedre i dag.
Kann man das so schreiben oder geht das besser?

1000 Dank

15.04.20 13:01, Chris
1) "snaut", "akkurat" oder "just" 5 år gammel - bei "snaut" ist das Pferd aber noch nicht ganz 5
Jahre alt...
2) kein Komma nach "bra"
Ansonsten alles okay!
Chris

16.04.20 12:52, Sandra1
Tusen takk Chris!

12.04.20 14:25, JuB
Und noch eine Frage: Gibt es analog zum deutschen christlichen Ostergruß "Der Herr ist auferstanden!" - "Er ist wahrhaftig auferstanden!" auch im Norwegischen eine solche "Formel"?

12.04.20 15:37, Mestermann no
Ja. "Kristus er oppstanden!" – "Ja, Han er sannelig oppstanden!"

12.04.20 16:58, JuB de
Danke für die rasche Antwort!

11.04.20 21:10, JuB
Hallo,
bin in einem Buch auf einen "eldgammel vits" gestoßen, den ich nicht so 100%ig raffe:
"Og så sier de at du ikke ser ut, men fyterakker'n, som du ser ut!"
Entspricht das in etwa: "Und sie sagen, dass du nicht (gut) aussiehst, aber du meine Güte, wie du aussiehst!"?

12.04.20 01:32, Mestermann no
Hast Du richtig verstanden, aber das Wortspiel ist nicht 100% übersetzbar:

Du ser ikke ut! = Du siehst nicht gut aus!
Som du ser ut! = Wie du aussiehst = Du siehzt nicht gut aus!

12.04.20 13:41, Carl de
Og hvor er vitsen?! Det er vel snarere en forulempning enn en vits?

12.04.20 14:15, JuB de
Dazu noch eine Verständnisfrage: "Du ser ikke ut" als Nicht-gut-Aussehen generell aufs Äußere oder auch auf die Gesundheit bezogen?

12.04.20 14:54, Mestermann no
Vitsen ligger i ordspillet. "Du ser ikke ut!" ist die Negation von "som du ser ut!", bedeutet aber dasselbe.

"Han så ikke ut" kan sikte til både utseende generelt og til om man ser syk ut. Vanligvis det første, vil jeg tro.

12.04.20 15:53, Carl de
Mange takk, skjønner. I så fall er jo både et ordspill og en forulempning.

12.04.20 17:00, JuB de
Danke für die Erklärungen.
@Carl: Im Zusammenhang des Buches war der Witz tatsächlich witzig.

13.04.20 12:03, Carl de
Okei

11.04.20 15:56, Sandra1
Stikkord: den, denne
Hei

Folgenden Satz habe ich heute von einem anderen Kursteilnehmen über skype gehört:

Den følelsen når du er utrolig stolt av barna dine.
Soll heißen: Das Gefühl wenn du unglaublich stolz auf deine Kinder bist.
(Es ist eine eventuelle Bildunterschrift zu einem Bild in unserem Lehrbuch)

Wäre es nicht richtiger oder zumindest sprachlich besser denne zu benutzen?
denne würde ja dann eher heißen "Dieses Gefühl..." wohingegen den ja eher mit "Jenes Gefühl..." übersetz werden müsste, oder?

12.04.20 01:33, Mestermann no
Ja, aber hier Internetsprache: DEN følelsen = that feeling. (Etwa: den følelsen man får, når...)

12.04.20 12:22, Sandra1
Ah, das wusste ich nicht.

Danke :)

10.04.20 21:23, Anne1922
Hallo
Ist folgendes richtig übersetzt?
Ich wünsche ich wäre dort

Önsker å vàre der ?

Vielen Dank im voraus
Anne

10.04.20 21:28, Anne1922
Være nicht vàre

10.04.20 21:55, Carl de
Nedenstående mine begredelige forsøk å gi deg et svar, men du får vente til du får et profesjonelt, kvalitetssikret svar - eksempelvis av Oddy, Lidarende, Mestermann, Brendan blant annet. Som nesten norsk kommer jeg på dette:

Ikke helt ordrett, men kanskje mest idiomatisk:

Om jeg bare var der!

(Wenn ich nur dort wäre!)

Mer ordrett:

Jeg ønsket jeg var der.

Kanskje også mulig:

Den som var der!

Noe mer kommer jeg ikke på i farten... Men som sagt - du må ikke lite på at det er riktig det jeg skriver... Jeg gjør jo som oftest feil.

P.S.: Ditt spørsmål kan virke litt uklart. Mente du virkelig "ich wünsche" eller "ich wünschte"? Det førstnevnte virker feil på tysk....

10.04.20 22:12, Anne1922
Ich wollte ausdrücken, wie gerne ich jetzt dort wäre.
Es wurde ein Foto gepostet. Och wollte darunter schreiben, dass ich jetzt such gerne dort wäre

10.04.20 22:49, Carl de
Ja, det var slik jeg tolket det også og slik jeg forsøkte å oversette det til mitt morsmål.

Da får vi bare vente og se om ekspertene forslår noe annet...

10.04.20 23:17, Mestermann no
Ganske enkelt: Jeg skulle ønske jeg var der.

11.04.20 11:26, Carl de
Hmm... ja, det er sikkert best. Men er det feil alt det andre jeg foreslo?

11.04.20 12:59, Anne1922
Vielen Dank

11.04.20 13:02, Anne1922
Ich wollte jetzt noch hinzufügen, dass es mir nicht um den Schnee geht, weswegen ich gern dort
wäre, sondern um die Familie und dem Ort

Jeg forstår at du er lei av snø.
Jeg mener ikke at jeg ville være i snø,
Jeg mener at jeg savner dere

11.04.20 14:42, Mestermann no
Zum Beispiel so: Jeg skulle ønske jeg var der. Jeg forstår at du er lei av snøen, og det er ikke den jeg savner, men dere.

@Carl: To av dine forslag går an, grammatikalsk sett: "Om jeg bare var der", og "den som var der!", men de lyder veldig
høytidelige. "Jeg ønsket (at) jeg var der" vil si at dette er noe du tidligere har ønsket, men ikke lenger nå.

11.04.20 18:06, Anne1922
Vielen Dank!!!

11.04.20 19:25, Carl de
Mange takk, det var ikke jeg klar over faktisk. Trodde at konjunktiv ble gitt uttrykk for ved hjelp
av imperfektum!

12.04.20 01:28, Mestermann no
Ja, men som du ser: Jeg skulle ønske at jeg var der uttrykker konjunktivet.

12.04.20 21:06, Carl de
Skjønner, mange hjertelig takk.

Ta vare på helsa di i disse tider og hold deg heima. Hyggelig kveld.

10.04.20 17:06, UweZ
Hei
Jeg oversetter "illvilje" med "das Böse" oder "Grausamkeit". Men finnes det bedre forslag?

10.04.20 21:30, Tilia de
Kanskje „Böswilligkeit“, men det kommer sikkert litt an på sammenhengen.

10.04.20 21:47, UweZ no
Takk for et godt og innlysende forsalg.
God påske!

10.04.20 14:16, Sandra1
Hei

Gerade lese ich:

Hold deg varm!
Wieso bekommt varm als Adverb kein t in der Endung?
Ist das einfach ein feste Formulierung so?

Gibt es einen Bedeutungsunterschied zwischen skulle und burde in folgenden Fällen:
Når du er forkjølet skulle du...
Når du har halsbrann burde du....
Mein Lehrbuchg übersetzt beides mit "solltest du"

Gerade lese ich auch:
Kan jeg få bedøvelse? Ja, det kan du godt.
Bedeutet godt in diesem Fall so viel wie "gerne" = Ja, kannst du gerne haben.?

Danke euch

10.04.20 14:54, Mestermann no
Varm er her adjektiv og bøyes varm (f/m) - varmt (n) - varme (pl).

jeg holder meg varm
du må holde deg varm
hun vil holde seg varm
vi måtte holde maten varm
barnet må holde seg varmt
vi må holde oss varme

Forskjellen mellom skulle og burde er i eksempelet svært liten. Begge deler kan oversettes med "solltest du". Begge uttrykker
et høflig råd eller ønske (konjunktiv), Hvis man ser på imperativformene, ser vi at det er forskjell:

Når du er forkjølet, skal du...
Når du er forkjølet, bør du...

Her er siste form, "bør", høfligere, mens "skal" er en befaling. Derfor er det antagelig hakket mer høflig å si "når du er forkjølet,
burde du...", men noen stor betydningsforskjell er det ikke.

"Det kan du godt" betyr akkurat som du antar, "das kannst du gerne".

11.04.20 11:01, Sandra1
Vielen Dank Mestermann

God påske!

09.04.20 12:58, UweZ
Hei
Det gjelder bruk av infinitivsformen av et verb i en bisetning/delsetning. Jeg har lagt merke til en
slik bruk av infinitivsformen mange ganger.
Eks.:
1)
"De ble sittende og følge direktebildene." Spm.: hvorfor "følge" og ikke "fulgte"?
2)
"Hun rettet litt på skjortekragen hans og ble stående og se etter ham da han gikk." Spm.: hvorfor
"se" og ikke "så"?

09.04.20 14:36, UweZ no
Mange takk.

07.04.20 23:54, UweZ
Stikkord: Saft und Kraft
Hei
Jeg lurer på om noen har et forslag til et norsk uttrykk tilsvarende "ohne Saft und Kraft" oder
"saft- und kraftlos".
Ref.: "Man kann ohne Arbeit leben, aber das Leben ist dann ohne Saft und Kraft." Käthe Kollwitz

08.04.20 00:24, Mestermann no
På norsk finnes det samme uttrykket: saft og kraft. Men det brukes nok i mindre utstrekning enn på tysk, og har kanskje en
noe mer begrenset betydning.

https://naob.no/ordbok/saft

08.04.20 17:05, UweZ no
Takk!

07.04.20 22:19, Sandra1
Stikkord: Takk
Guten Abend

im Deutschen sagt man ja oft folgendes:

Vielen, vielen Dank für all die lieben Gratulationen. Ich habe mich wirklich sehr gefreut, dass ihr alle an mich gedacht habt.

Jetzt tue ich mich mit der Übersetzung schwer. Da diese Zeilen aber abgedruckt werden, solls natürlich korrekt sein...

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner. = Da fehlt das "lieben"....
Müsste man eventuell dann schreiben "for alle hyggelige gratulasjonene"?
Umschreibt "hyggelig" das was ich mit "lieb" meine?
Ich meine mich zu erinnern, dass ein Substantiv nach alle in der bestimmten Form steht wenn man nicht verallgemeinert. Wie ist es in diesem Fall?

Beim 2. Satz bin ich bei der Zeit nicht sicher? Perfekt? Weil die Freude in der Vergangenheit (1 Tag zuvor) begann und natürich noch anhält?? Oder doch Präsens?

Jeg gleder meg veldig at dere alle tenkte på meg? Oder "har tenkt"?
Irgendwie klinkt das "holprig" und nicht genau so, wie das was ich schreiben möchte...

Abermals DANKE für eure unermüdliche Hilfe !

07.04.20 23:47, Carl de
Jeg gir meg i kast med et eget forsøk. Men du må ikke anse dette som en anbefaling i og med at norsken min er så dårlig.

Tusen hjertelige takk for alle de kjærlige (eller: vennlige) gratulasjonene.
Jeg ble veldig glad over at dere alle hadde tenkt på meg.

Kan ikke forklare hvorfor jeg ville brukt flertallet "hjertelige" her. Egentlig er vel flertallet av takk "takker" - ifølge NAOB. Men riktignok sier man jo ikke "tusen takker". Hvorfor det for meg likevel klinger bedre med "hjertelige takk" - I do not know.

"kjærlige gratulasjoner" er kanskje litt gammeldags norsk: https://naob.no/ordbok/kj%C3%A6rlig , "vennlige gratulasjoner" klinger mer moderne for meg, skjønt litt formelt og stivt kanskje - ? "hyggelige" kan du nærmest sikkert si (eller skrive).

Men mæ får atter vente og sjå hva Lidarende, Brendan, Oddy eller Mestermann mener om alt dette.

08.04.20 13:30, Mestermann no
Takkeskikker er ofte litt forskjellige på forskjellige språk, slik også hilsener er det. Derfor kan man ikke alltid oversette direkte.

En mulig oversettelse som uttrykker noenlunde det samme som den tyske setningen, er følgende (første setning):

Tusen, tusen takk for alle de hyggelige gratulasjonene.
Tusen takk for de mange hyggelige gratulasjonene.

"Hyggelig" dekker her omtrent det samme som "lieb". "Vennlig" går også an. "Kjærlige" gratulasjoner retter man bare til
kjæresten sin, evt. til barn eller foreldre eller andre i nær familie. "Vennlige" gratulasjoner klinger, som Carl sier, veldig formelt.
Hyggelig er det vanligste – og hyggeligste!

Andre setning kan du oversette slik:
Jeg ble veldig glad for at dere tenkte på meg.
Mer formelt: Det gledet meg at dere tenkte på meg.
Hvis du vil betone at du fremdeles er glad: Jeg er veldig glad for at dere tenkte på meg.

Så til Carls kommentarer: En takk har riktignok flertallsformen takker, men ikke når man takker! Da sier man tusen takk, tusen
hjertelig takk, mange takk. Helt konsekvent er ikke dette.

08.04.20 14:41, Sandra1
Tusen takk Mestermann!!!

08.04.20 18:44, Carl de
Mange takk også fra min side.

Da tok jeg altså feil angjeldende "tusen hjertelige takk" :-(.

Men er det feil også å si at man er glad over noe istendenfor for noe? Jeg skal innrømme at for virker litt mer fortrolig enn "over". Men ifølge NAOB går det også an å være "glad over" noe: https://naob.no/ordbok/glad så da er i det minste antakelig ikke det feil også.

08.04.20 19:08, Mestermann no
Glad for er nok betydelig vanligere enn glad over, som virker nokså gammelmodig.

08.04.20 22:53, Carl de
Mange takk.

06.04.20 10:07, Cadfaell
Stikkord: drivreim, reimlåser, reimsmørelse (drivrem, remlåser, remsmørelse), syreim, syrem
Hei,
ich habe in einer alten norwegischen Zeitung gestöbert (Daggry - Socialistik organ for Horten en
omegn. vom 3. Januar 1922,
https://www.nb.no/items/0e914b0719ca22c05cbc49229386c1b9?page=1&searchText=k....
Auf der dritten Seite in der dritten Spalte ganz unten steht eine
kleine Werbeanzeige, wovon ich nicht bei allen Wörtern die Bedeutung herausfinden kann.
1. drivremmer (drivreimer) = Antriebsriemen, Treibriemen (ok)
2. syremmer (syreimer) = ???
3. remlaaser (remlåser, reimlåser) = Verschlussmechanismen, zum Beispiel Gürtelschnallen
4. remsmørelse (reimsmørelse) = ein Schmiermittel, um Riemen, Gurte usw. geschmeidig zu halten,
zum Beispiel 'Lederfett' eller i våre dager 'kileremsspray'
Über hilfreiche Erklärungen werde ich mich freuen. Vielen Dank im voraus.
Cadfaell

06.04.20 10:52, Mestermann no
Es scheint als ob Du alles verstanden hast, mit Ausnahme von 2.: Syremmer.

En syrem er en rem som brukes av for eksempel en salmaker til å sy med.

06.04.20 20:36, Cadfaell de
Tusen takk!

06.04.20 01:09, Mestermann
Stikkord: Å den som var en løvetann
Da er det på tide med et nytt dikt/sangtekst. Igjen skal vi til den store Alf Prøysen (1914-1970). De siste årene av sitt liv
innledet Prøysen et samarbeid med visesangeren Alf Cranner (1936-2020) som døde for noen få uker siden. Cranner var kjent
for mange fine viser, og en av de aller fineste oppstod da Prøysen (som ikke selv var noen habil komponist) uventet sendte
ham en tekst og spurte om han kunne sette melodi til den. Resultatet ble en umiddelbar klassiker: "Å den som var en
løvetann".

I motsetning til den forrige teksten om søskenbarnet på Gjøvik, er ikke denne på Prøysens dialekt fra Hedmark. Prøysen var
også en kresen og formsikker riksmålsforfatter. Denne teksten vil altså neppe by de tyskspråklige på like store vanskeligheter
som den forrige, men jeg hjelper selvsagt til med å forstå det som måtte være uklart.

Her er to linker til selve sangen, både Alf Cranners originalinnspilling fra 1970 og en aldeles nydelig, nyere innspilling fra 2014
med Frida Ånnevik:

https://www.youtube.com/watch?v=Dh9Ie3KUUBU&list=RDDh9Ie3KUUBU&start_rad...
https://www.youtube.com/watch?v=nDhbkUKRxwQ

Å DEN SOM VAR EN LØVETANN

Å, den som var en løvetann
som sto i skitt og sølevann
i Bispegata tre.
Den aller første løvetann
som blusset bak et søplespann
i Bispegata tre.
Og noen skulle plukket meg,
og "noen" kunne være deg.
Du festet meg til blusen din
og trippet ut i sol og vind.
Og jeg fikk være med.

Jeg skulle føle kroppen din
bak utsalgsstoff av musselin
da vi gikk gaten ned.
Og tro jeg var en diamant
mot blusens tynne blondekant,
og alle skulle se.
Din lange travle arbeidsdag
da hørte jeg ditt hjerteslag.
Om kvelden gikk du trette skritt
i trappen opp til rommet ditt.
Og jeg fikk være med.

Så gikk du inn og vrengte kjolen,
vasket hender, hals og kinn
for solens hete brann.
Din omsorg er som kvinners flest,
du hentet det jeg trengte mest:
et eggeglass med vann!
Så får jeg plass ved sengen din
og ser på at du sovner inn.
Og utenfor er natten blå,
en løvetann kan lykken nå.
Så over all forstand.

07.04.20 00:32, Carl de
Gud, så stilig... På mine gamle dager begynner jeg antakelig å bli begeistret for dikt!

Oh, könnte man nur sein ein Löwenzahn,
der stünd' in Schmutz og Abspülwasser,
in der Bischofsgasse Nummer drei,
der allererste Löwenzahn,
der errötete hinter einer Abspülkanne,
in der Bischofsgasse Nummer drei,
Und jemand würde mich pflücken,
und jemand - das könntest Du sein,
Du würdest mich an Deine Bluse stecken,
und hinaus in Sonne und Wind trippeln,
Und ich dürfte dabei sein.

Ich würde Deinen Körper fühlen,
unter Ausverkaufsstoff aus Musselin (hva er dette for noe?)
indem wir die Gasse hinuntergingen
und würde glauben, ich sei ein Diamant
an der Bluse dünner Blonde(?)kant
Und alle würden es sehen.

Dein langer hektischer Arbeitstag
Da hörte ich Deinen Herzschlag.

Am Abend gingst Du müden Schrittes
die Treppe hinan zu Deinem Zimmer
Und ich dürfte dabei sein.

Dann gingst Du hinein und wendetest Dein Kleid auf links,
wuschest Dir Gesicht. Hals und Kinn
gegen der Sonne heißen Brand
Deine Fürsorge ist die der Frauen zumeist
Du holtest, was ich brauchte meist
Einen Eierbecher mit Wasser
So bekomm ich Platz an Deinem Bett
und schau zu, dass Du einschläfst
Und draußen die Nacht blau,
ein Löwenzahn das Glück erreichen kann,
so über alle Maßen....

Lurer på om man må si at det er et trist, melankolsk dikt - ? Det handler jo om å miste seg selv i et annet menneske på en måte... Uten at det andre menneske legger merke til det engang. Et slags selvoffer...?

07.04.20 12:22, Lidarende no
sølevann - Wasser einer Pfütze- Pfützenwasser

07.04.20 13:53, Mestermann no
Søplespann (richtige Rechtschreibung: Søppelspann) = Mülleimer.
Musselin = Duden hat: feines, locker gewebtes Baumwoll- oder Wollgewebe.

Die zweitletzte Zeile hat eine (auf Norwegisch) unlösbare grammatische Unklarheit: Entweder kann das Glück den Löwenzahn
erreichen, oder der Löwenzahn kann das Glück erreichen. Wahrscheinlich das letzte.

07.04.20 14:43, Lidarende no
Sølevann- sølet eller griset vann. Wasser einer Pfütze- Pfützenwasser er ikke helt presist, men jeg tenkte på skittent sølevann i en sølepytt. Jf substantivet Suhle,f- morastige Stelle im Boden, kleiner Wassertümpel zum Suhlen.

07.04.20 16:27, Lidarende no
Suhlen.Suhle
mhd. sol, söl, mnd. sȫle ‘Schlamm, Schmutz, Dreck’
https://www.dwds.de/wb/suhlen

07.04.20 21:23, Carl de
Mange takk for forklaringene! Der lærte jeg en del nye ting. Opprinnelig tenkte også jeg på en pytt, men ombestemte meg for Abschwaschwasser. Men etter det Lidarende forklarer er det jo ikke så helt riktig med vann i en pytt heller. Det fins kanskje ikke en presis oversettelse av sølevann?

Hva gjelder spørsmålet om hvem som når hvem tror jeg at det mer eller mindre går ut på det samme. Om lykken når løvetannen så menes det jo ikke at lykken legger beslag på løvetannen, men at selve lykken overøser løvetannen med seg selv.

Setningene skiller seg semantisk bare litt fra hverandre. I det ene tilfellet er det løvetannen som når frem til lykken, mens det i det andre tilfellet er lykken som oppsøker løvetannen.

Men jeg vet enda ikke hva en "blondekant" skal være for noe... NAOB er ikke behjelpelig her...

God natt alle sammen

07.04.20 21:46, Mestermann no
Det er en pyntekant med blonder, altså en besetning på kjolen hun bærer. Såvidt jeg vet heter blonde også på tysk Blonde.

07.04.20 23:54, Carl de
Jammen heter det "Blonde" på tysk også. https://www.duden.de/rechtschreibung/Blonde_Seidenspitze

Aldri hørt eller lest om det ordet før. Har fortsatt bare en vag forestilling om hva det er for noe. Men det er antakelig noe slikt: https://www.pinterest.de/cinderellatraum/hochzeitskleid-spitze/

08.04.20 10:33, Oslojenta de
Ich kenne den Begriff Blondekant vom Nähen und hätte es als Spitzensaum übersetzt.

08.04.20 16:29, Lidarende no
Kjole med blonder på kragen. Nora Brockstedt synger «Sønnavindsvalsen» av Alf Prøysen.
https://www.youtube.com/watch?v=VyCHIiiAd7o

09.04.20 21:27, Carl de
Tusen hjertelig takk dere to! Ja, har en anelse nå hva det dreier seg om! Sier man ikke også Spitzendecke? For Spitzenhäubchen fant jeg derimot bare henvisninger til den berømte filmen! Rart at det heter "Spitzen" eller "Blonde". Leiter man etter "Blonde" får man jo litt andre treff 8-0
;-)

03.04.20 10:23, Sandra1
Stikkord: på grunn av
Guten Morgen

Selv om årets påske blir kanskje litt annerledes enn vanlig på grunn av korona-situasjonen, ønsker jeg dere fine påskedager.

Ich habe 2 Fragen:
1: an welche Stelle im Satz gehört på grunn av korona-situasjonen?
2: ist es üblich "fine påskedager" zu wünschen - es ist ja schließlich recht wörtlich übersetzt?

Genrell wollte ich ausdrücken:
Auch wenn das diesjährige Osterfest, auf Grund der Corona Situation, vielleicht ein bisschen anders sein wird als üblich, wünsche ich euch schöne Ostertage.

Sandra

03.04.20 23:42, Brendan
Dette er helt riktig.

04.04.20 13:15, Sandra1
Danke Brendan, da freue ich mich sehr!

05.04.20 01:05, Carl de
Det er sikkert og visst at det er helt riktig. Men jeg ville foretrukket å sette dette kanskje foran verbet:

Selv om årets påske kanskje blir litt annerledes enn vanlig på grunn av korona-situasjonen, ønsker jeg dere fine påskedager.

Er det feil det?

05.04.20 13:00, Sandra1
@Carl

das selbe überlege ich gerade ebenfalls....

Selv om leitet ja einen leddsetning ein. In einem leddsetning steht das Adverb an 3. Stelle vor dem Verb. Sofern kanskje ein Adverb ist, müsste es evtl. tatsächlich heißen "Selv om årets påske kanskje blir litt annerledes enn vanling...."

Wir sollten warten was die anderen im Forum sagen.

05.04.20 16:43, Carl de
Helt enig. Jeg gjør dette jo bare uten å vite hva jeg gjør - på magefølelse liksom. Det er sikkert feil det jeg skrev. Mæ får vente hva Mestermann eller Brendan skriver om dette her...

06.04.20 00:40, Mestermann no
Carl har rett, kanskje skal stå foran verbet.

06.04.20 20:41, Sandra1
Danke

02.04.20 16:00, Oddy
En liten morsomhet i en dyster tid:

Johannes ringte en fordums venn fra Li.
" Nå har viruset holdt meg inne en ukes tid."
Ja, koronaen æ'kke snill
men jeg ble bitt av en basill
og ha'kke vært ute siden totusenogni. "

Oddy

05.04.20 01:02, Carl de
Takk for diktet, Oddy.

Om man kommer fra Li
burde man gå i hi
for så å gi en håndrekning
til vår alles redning.

01.04.20 07:34, Carl
Trekker man egentlig en konklusjon fra noe (som jeg ville sagt) eller ut av noe som jeg nettopp
nylig leste i en stor nettavis...?
Hyggelig dag alle sammen og hold dere inne og sunne!

01.04.20 12:01, Brendan
Av. (Ikke «ut av» og ikke «fra»).

Av dette kan vi trekke følgende konklusjon...

03.04.20 07:16, Carl de
Mange takk, Brendan og en hyggelig og smittefri dag! Håper du ikke må ut og kan holde deg inne.

april 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned