juli 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.07.20 16:58, JuB
Stikkord: både, eller, enten, hverken
Hallo,
ich lese gerade "Kristin Lavransdatter" von Sigrid Undset und bin auf einen Satz gestoßen, der mich wundern lässt:
"Og først da Lavrans kom dit for å hente henne, mintes enten hun eller munken det budet som skulle vært sendt av sted til skomakeren."
Wörtlich übersetzt wäre das ja "Und erst als Lavrans dorthin kam um sie abzuholen, erinnerten sich weder sie noch der Mönch..." (der Rest ist für die Frage nicht relevant)
Gemeint ist ja aber "Und bis Lavrans dorthin kam um sie abzuholen, erinnerten sich weder sie noch der Mönch..." bzw. "Und erst als Lavrans dorthin kam um sie abzuholen, erinnerten sich sowohl sie als auch der Mönch wieder..."
Ist diese Verwendung von "enten - eller" veraltet oder einfach selten und ungewöhnlich - oder mir bloß nicht geläufig?

31.07.20 22:20, Lidarende no
enten eller = entweder oder

01.08.20 20:02, Geissler de
Nur der Vollständigkeit halber:
enten - eller: entweder - oder
hverken - eller: weder - noch
både - og: sowohl - als auch

02.08.20 12:54, Lidarende no
Adverbet "først" i leddsetningen har betydningen "ikke før" det tidspunktet som er nevnt; her:"da
Lavrans kom dit". Jf. tysk "nicht früher". Innholdet i leddsetningen etterfølges umiddelbart av
innholdet i den følgende setningen.

02.08.20 18:48, Wowi
JuBs Frage oder Einwand geht wohl eher dahin, dass die Standardübersetzung von "enten ... eller", nämlich "entweder ... oder", hier keinen richtigen Sinn ergibt. Wäre der Satz aus einem Ratespiel, ginge die Formulierung als Hinweis für die Lösung des Rätsels. Im Roman wäre eher ein "både ... og" zu erwarten.

05.08.20 20:26, JuB de
Vielen Dank an alle Beitragenden.
Ja, es ging mir darum, dass "entweder - oder" hier auf Deutsch nicht wirklich passt. Gemeint ist ja, dass beide (und nicht entweder der eine oder der andere) sich erst erinnerten, als Lavrans kam (und die ganze Zeit vorher nicht).
Dann trügt mich mein Gefühl, dass die Formulierung in dem Zusammenhang eher ungewöhnlich ist, also nicht.

30.07.20 09:47, schnarchlotte
Stikkord: sich hineinsteigern
Hallo,

Kann mir jemand übersetzen: "Du hast dich da in etwas hineingesteigert (z.B in eine Krankheit oder in
eine Beziehung)".

Danke schon mal im vorraus :)

30.07.20 11:08, Oddy
Bli oppslukt av, hekta på ,involvert i noe.
Sich in eine Rolle hineinsteigern: Bli oppslukt av en rolle.
Sich in eine Wut hineinsteigern : Bygge seg opp et sinne.
Oddy

01.08.20 13:22, schnarchlotte de
Danke für die Antwort

Ich bin mir nicht sicher ob es so richtig ist...

"Du hast dich in die Beziehung / Krankheit zu sehr hineingesteigert". (also die ist sehr
übertrieben)

28.07.20 16:24, Sandra1
Stikkord: knabbern, knaske
Hei

Ich habe gerade bei facebook folgendes gelesen

Trenger vi å si noe mer? Knask i vei, eller søk på gulrot på frukt.no
Auf dem dazugehörigen Bild sieht man eine unglaubliche Menge an norwegischen Karotten.

Ich bekomme in diesen Satz aber keinen Sinn....

Knask= Süßigkeiten
i vei = los

Vielleicht könnt ihr helfen?

28.07.20 17:59, Oslojenta de
Hallo Sandra,
hier ist knask i vei ein Imperativ und kein Substantiv. å knaske- etwas knabbern. Meine Übersetzung wäre so etwas wie "Fang an zu knabbern/ Knabber los, oder such nach Möhren auf frukt.no."

Liebe Grüße,
oslojenta

28.07.20 19:03, Sandra1
1000 Dank Oslojenta

:)

25.07.20 16:17, Sandra1
Hei.

Ich lese gerade meine korrigierten Hausaufgaben.

Hvor ofte regner det i Ghana?
Ich schrieb: Det regner i noen uker i Ghana.
I noen uker wurde zu noen uker korrigiert.
Hätte ich nur mit i noen uker antworten dürfen, wenn nach der Länge des Regens, nicht aber
nach der Häufigkeit gefragt worden wäre?

Når går neste bussen?
Ist es egal ob man antwortet:
Den går halv tre.
Den går klokka halv tre.

25.07.20 16:26, Brendan
Jeg synes den første korreksjonen er tvilsom. Om det regner noen uker (i året) i Ghana, eller i noen uker (på rad, etter
hverandre), er riktignok en subtil forskjell, men ikke stor. Spørsmålet er også uklart. Jeg ville ikke sagt at det ene eller andre
var feil.

Til ditt andre spørsmål: begge deler er like riktig. Du kunne også sagt 15.30.

25.07.20 17:15, Wowi
Du kunne også sagt 15.30.
Da mister den som spør bussen.

25.07.20 17:21, Brendan
Sant nok. 14.30!

26.07.20 12:05, Sandra1
Vielen Dank Brendan!

23.07.20 18:30, Sandra1
Stikkord: de, Den
Hallo

Mein Buch schreibt:
Ekspeditøren legger klærne i en pose og gir den til Stella.

Ich würde schreiben:
Ekspeditøren legger klærne i en pose og gir de til Stella.
Klærne ist doch schließlich Plural.

Was meint ihr?

23.07.20 19:23, eason de
Das "den" bezieht sich auf "pose" - das ist Singular.
Wenn es sich auf die Kleider direkt beziehen sollte, müsste es "dem" heißen.

23.07.20 19:24, Sandra1
Oh ja, jetzt wird es mir klar.

Ich danke dir!

:)

17.07.20 11:57, Sandra1
Stikkord: fest, selskap
Hallo :-)

Gibt es einen Unterschied im Gebrauch von fest und selskap?

Ich lese gerade :
Maria lager fest for barna.
Om to uker har barna fødselsdag. Hun skal lage selskap.

Ich kann keinen Bedeutungsunterschied feststellen, was meint ihr?

18.07.20 02:10, Mestermann no
Fest og selskap kan være synonymer, men ofte ikke. Et selskap – Gesellschaft – betegner ofte en mer elevert, noe mer formell, dannet
sosial sammenkomst, f.eks. et middagsselskap, et cocktailselskap, et aftenselskap, gjerne med begrenset antall gjester. En fest
betegner en mer uformell sammenkomst, en premierefest, en ungdomsfest, kort sagt: et party. Grensene kan være litt flytende: I min
barndom holdt man barneselskap eller bursdagsselskap når et barn fylte år, og danseselskap for konfirmanten og dennes venner: I dag
vil man nok like gjerne si bursdagsfest eller dansefest.

18.07.20 19:20, Sandra1
Danke für deine Erklärung :)

15.07.20 20:49, Anne1922
Hallo :-)

Ist folgendes richtig übersetzt?
Das wäre schön ! - Dette ville vaere greit!

vielen dank im voraus
Anne

15.07.20 21:42, Geissler de
Greit bedeutet eher "OK" oder "in Ordnung".
Ich würde vielleicht eher sagen "Det ville vært flott/fint".

15.07.20 21:49, Anne1922
Dankeschön

24.07.20 13:15, Jaeckchen
Könnte man hier statt "greit" auch "ok" einsetzen?

27.07.20 10:22, MetzPee
Ich denke das sollte auch gehen. :)

14.07.20 19:59, Sandra1
Hei

Ich lese gerade in einem Text: På landet kan ikke folk arbeide i regntida.

Die Stellung von ikke verwundert mich (wie schon so oft...)

Hätte man auch "på landet kan folk ikke arbeide i regntida".
Denn man sagt ja z.B auch: I dag har han ikke kjøpt melk.

Vielleicht könnt ihr mir das erklären...

14.07.20 21:21, Carl de
Det går absolutt an. Det er den regulære ordstillingen til og med. Om du foranstiller "ikke" her fremhever du "folk" - litt iallfall.

På hjemmekontor klarer ikke hun å arbeide like fokusert som ellers.
På hjemmekontor klarer hun ikke å arbeide like ...

Begge ordstillinger er idiomatiske. Det er ganske vanlig med den slags inversjon når setningen innledes med et adverb slik at det å ville fremheve subjektet ikke står sentralt etter min mening.

15.07.20 12:38, Sandra1
Danke dir, Carl!

13.07.20 15:36, Oslojenta
Stikkord: Alltagsmaske, Mund-Nasen-Bedeckung
Hallo ins Forum,
wie werden die Alltagsmasken bzw. die Mund-Nasen-Bedeckung in Norwegen genannt?
Nur munnbind? Oder gibt es noch eine andere Bezeichnung?
Danke schon mal! :)

13.07.20 20:52, Sandra1
Ich habe auch manchmal munnmaske oder einfach nur maske gelesen.

13.07.20 23:14, Mestermann no
Munnbind ist wohl der geläufigste Ausdruck. Die technische Bezeichnung ist "åndedrettsvern" od. "åndedrettsmaske".

14.07.20 11:39, Oslojenta de
Vielen Dank Sandra und Mestermann!

08.07.20 18:05, Carl
Her: https://www.youtube.com/watch?v=1bPm0eLQPtI
finnes det en del rare uttrykk. Eksempelvis er det snakk om "å locke på party" eller "å backe ut"...

Er det noen som vet hva disse rare uttrykkene betyr? Antar at det å "backe ut" betyr noe som "to drop out" på engelsk, "å falle utenfor (samfunnet)" lissom - om man kan si det på norsk. Men hva menes med å "locke på party"??? Så rart. Er dette enda norsk eller må man anse det som et slags primitiv kepabnorsk man helst ikke burde tilegne seg uansett, men heller bannlyse?

Er litt irritert over hvor ofte han rapperen blander "og" og "å" i sangen. Men uttalen virker jo ganske ekte norsk for meg - eller er det noe fremmedarted i selveste uttalen jeg ikke makter å skimte?

08.07.20 18:22, Carl de
P.S.: Uttalen av "begynne" i "vi må begynne å tenke" høres likevel fremmedarted og "unorsk" ut for meg. Jeg ville jo sagt "bjynne". Men her uttales ordet "begyyhne". Men ikke vet jeg om dette ikke kan være en ekte norsk uttale likevel... Tar ørene mine feil?

08.07.20 22:37, Mestermann no
Rap-tekster er i alle land kjennetegnet av sterk muntlighet, uten påfallende respekt for gjeldende rettskrivningsregler. I denne teksten gir
det seg utslag i at en rekke ord er feilstavet, muligens med vilje. At artistene skriver "å" for "og" er bare én av mange slike ting i teksten.
De skriver "alcohol" med c og loke med ck.

Å bakke ut kommer fra engelsk "to back"; som betyr å gå baklengs, rygge. Bakke ut betyr å trekke seg fra noe, "back out".

Loke (ikke locke) betyr å drive formålsløst rundt, henge og slenge. Det er et gammelt, norsk verb som de siste tiårene er kommet til
heder og verdighet igjen.

På meg virker det som om rapperen har en dialekt nordfra, men det er ikke godt å si. Når det gjelder uttalen av "begynne", så viser jeg til
at det ikke finnes noen standarduttale av norsk. Det finnes altså ingen "ekte norsk uttale", ettersom man er like norsk enten man kommer
fra Tromsø eller Oslo. Ordet begynne blir uttalt forskjellig alt ettersom. Typiske varianter vil være: "byne", "bjynne", "bejynne",
"beggynne".

09.07.20 08:18, Carl de
Mange takk for forklaringen! Vet jo, at det ikke finnes en standardutale av norsk. Men likevel
såfinnes det jo folk som innflytter Norge og som snakker et stygt norsk med utenlandsk aksent. Et
norsk ingen nordmann noensinne viele uttalt seg på. Men siden ikke du la merke til noe slikt går jeg
ut fra at det ikke er Kebabnorsk i låten, men rent norsk.
Hyggelig dag!

09.07.20 08:52, Mestermann no
Så du mener at utenlandsk aksent når man snakker et fremmedspråk er "stygt"? Da er du virkelig i feil forum. Dette er et forum for folk
med norsk eller tysk som fremmedspråk, og jeg vil tippe at alle her snakker fremmedspråket med utenlandsk aksent i forskjellig grad.
Det gjør sikkert du også. Men jeg merker meg noe mer, nemlig at du setter opp en dikotomi mellom "kebabnorsk" og "rent" norsk.
Kategorier som "rent norsk" vekker for meg særskilt ubehagelige assosiasjoner, og hører ikke hjemme noe sted, spesielt ikke i et tysk-
norsk forum.

09.07.20 11:02, Brendan
Carl, alias Bjoern, har begynt å støvsuge YouTube etter sanger som kan gi opphav til intolerante kommentarer han kan
smugle inn i innleggene sine, jf. innlegget om den færøyske låta. Selvsagt visste han fra før - eller kunne selv funnet ut - at
færøysk og samisk ikke er beslektet, og selvsagt visste han at å joike og å jodle ikke er samme sak. Og at «jodle» finnes som
verb på alle språk. Men slik fikk han utløp for sin uutryddelige trang til å si noe svinsk om annen folkegruppe, og samtidig
kaste bort tiden til Mestermann, som som alltid svarte utførlig, saklig og grundig. Jeg synes Carls siste innlegg er langt over
streken, og i så måte en sterk søknad om å bli utelukket fra forumet. Han klarer ikke la være å holde på sånn. Hva synes
resten av dere?

15.07.20 19:56, Espen Askeladd de
@Brendan: Jeg skjønner innleggen din og jeg fikk også masse tekst uten svar fra Carl.
Jeg syns det er en bedre idee å forandre Forum's programvare såpass at du kan kople ut
spesielle "bruker".

05.07.20 11:12, Sandra1
Stikkord: i, på
Guten Morgen

Mein Lehrbuch schreibt:

...å snakke om hva du liker å gjøre i fritida.

An anderen Stelle schreibt das selbe Buch:

Hva liker du å gjøre fritida?

Kann man also tatsächlich sowohl i als auch på verwenden?

05.07.20 11:29, Mestermann no
Ja (og nei). Preposisjonen "på" har de siste femti årene langsomt fortrengt en rekke andre preposisjoner, og denne utviklingen går
stadig fortere. Antagelig skyldes det svensk påvirkning. Tidligere var det f.eks. entydig slik at man hadde rett til noe, i dag sier man
like gjerne at man har rett noe. For 30 år siden hadde man kontroll over noe, i dag har man kontroll noe, osv. Tiilsvarende
gjelder også for hva man gjør i fritiden. Man kan i dag like gjerne gjøre noe på fritiden, antagelig analogt til uttrykk der det alltid har
vært riktig å bruke "på": "På den tiden hadde jeg ennå ikke mistet alt håret".

Det er imidlertid ikke så dumt å være oppmerksom på den ukritiske bruken av "på". Mye av nyanserikdommen i norsk, som ikke har et
levende kasussystem som tysk, kommer av at vi ikke bruker universalpreposisjoner, men har et rikt utvalg av preposisjoner å velge
mellom. Det kan være nokså komplisert å lære seg hvilken preposisjon som er den riktige til enhver tid, men det er altså typisk for
norsk.

05.07.20 17:28, Sandra1
Danke für die Erklärung Mestermann.

Ich stelle immer wieder fest, das Präpositionen zu den schwierigsten Themen gehören....

05.07.20 21:26, Mestermann no
Ja, leider, und so ist es in allen Sprachen, die Präpositionen haben.

27.07.20 10:24, MetzPee
Danke für deine gute Erklärung!

02.07.20 21:47, chris2508
Guten Abend!
In den heutigen NRK-Textnachrichten wurde Bundeskanzlerin Merkel in einer Meldung als
"rikskanslar" tituliert ( Merkel : pandemien er ikkje over. Den tyske rikskanslaren Angela
Merkel åtvarer om....). Wird "rikskanslar", also Reichskanzler, hier aus Unwissenheit, Blödsinn
oder Taktlosigkeit verwendet? Oder ist es nur schlechtes Benehmen seitens des NRK? Oder kann
es sogar sein, dass das Neu-Norwegische nicht die Bezeichnung Bundeskanzler kennt? :-)
MfG,
Chris

02.07.20 23:18, Lidarende no
På nynorsk vert Bundeskanzler kalla forbundskanslar.
Rikskanslar 1 i Tyskland frå 1871-1934:statsminister og president 2 i Hitlertida: diktator som var
både regjeringssjef og president

Merkel som "rikskanslar" er eit merkeleg samantreff. Eg har aldri høyrt det før.

03.07.20 00:25, Mestermann no
Bundeskanzler skal, som Lidarende skriver, helt entydig oversettes med forbundskansler, på samme måte som Bundestag skal
oversettes med Forbundsdag. Imidlertid skjer det stundom at man i norske nyhetsartikler ser begeper som "rikskansler" og "Riksdag"
i stedet for dagens betegnelser. Det skyldes uvitenhet om det moderne Tyskland, og at mange samtidig fra dokumentarfilmer, media
og historieundervisning kjenner begrepene rikskansler og Riksdag bedre og derfor kommer til å bruke dem også om dagens forhold.

Det kan dessuten spille en rolle at i Norge er ikke begreper med "riks-" som prefiks historisk belastet overhodet, sml.
"rikskringkasting" og "riksmeklingsmann", "riks-TV" og "Rikshospital". Hvis man ikke er kjent med tyske forhold, er det ingen som
instinktivt vil reagere på de gale betegnelsene. Norge er jo faktisk et rike, mens Tyskland ikke er det.

Endelig spiller det nok en rolle at det om sommeren jobber en mengde unge journaliststudenter som sommervikarer i redaksjonene i
riksmedia (sic). De er tilbøyelig til å gjøre slike bommerter.

03.07.20 20:19, chris2508
Takk for deres svar.

03.07.20 20:58, chris2508
Jeg tror nok at det i første rekke forholder seg slik som Mestermann påpeker, nemlig at personen
som skrev
meldingen kanskje ikke var riktig informert om den moderne benevnelsen på den tyske
regjeringssjefen. Men det kan selvfølgelig også skje, at skribenten er en nostalgisk rojalist som
tenkte på det tyske keiserriket og ville "hedre" Merkel med tittelen fra den tiden :-).

02.07.20 20:00, Carl
Hvorvidt forstår ekte nordmenn - især sånne fra vestkanten - egentlig farøisk? Som til dømes i denne låten:

https://www.youtube.com/watch?v=U9_MlIyb4fs

Jeg skal innrømme at jeg har noen vansker med å forstå hva om synger om... Så minner meg det hele nesten snarere litt om samisk... "Jodler" ikke hun også? Joike heter det visst på norsk....

Men er ikke det veldig rart, egentlig? Jeg trodde at samisk og de gammelnordiske språkene var helt forskjellige? Er de ikke det likevel om man bare går langt nok tilbake?

03.07.20 00:57, Mestermann no
Færøyisk er et eget språk, distinkt forskjellig fra moderne norsk, men språkhistorisk nært beslektet med norsk. Blant de andre
nordiske språkene står det nærmest islandsk, i den grad at hvis du kan lese islandsk, kan du også lese færøyisk.

Begge språk, færøyisk og islandsk, ligger svært nær gammelnorsk eller norrønt, altså det nordgemanske språket som ble talt i Norge
for 1000 år siden. Både Island og Færøyene ble befolket fra Norge, og språket kom også derfra. Men mens språkutviklingen har gått
videre i Norge, spesielt under innflytelse av dansk, tysk og nedertysk, har islendingene og færingene i høy grad beholdt sitt gamle
språk med dets grammatikalske formverk. En islending av i dag kan uten videre lese en tusen år gammel saga-tekst på norrønt, mens
en nordmann av i dag må lese den i oversettelse. Forholdet mellom moderne norsk på den ene siden, og islandsk og færøyisk på den
andre, kan altså sies å være omtrent som forholdet mellom italiensk og latin, altså som mellom et moderne og et klassisk språk.
Forskjellen er bare at mens latin er utdødd, snakkes Nordens latin fremdeles på Island og på Færøyene og lever i beste velgående.

En nordmann av i dag kan med andre ord ikke forstå eller snakke færøyisk eller islandsk uten videre, men må ha undervisning som for
andre fremmedspråk. Enkelte ord og vendinger vil imidlertid være forståelige. Det er nok noen flere ord som ligner på vestnorsk, men
ikke mange nok til at en vestlending kan forstå færøyisk eller islandsk.

Legg for øvrig merke til at "vestkanten" betegner vestkanten i en by, spesielt i Oslo, men aldri brukes om Vest-Norge.

Når man er på Færøyene, befinner man seg også innenfor Det danske riksfellesskapet. Mens Island fikk sin selvstendighet fra
Danmark i 1944, er Færøyene fremdeles en del av Kongeriket Danmark, slik de har vært siden 1400-tallet. Færingene kan derfor også
snakke dansk, når de må. Det språklig interessante er at når de snakker dansk, skjer det selvsagt med færøysk uttale. Da lyder det
omtrent som norsk, nærmere bestemt som norsk riksmål men med intonasjon og språklyder omtrent som i Vesterålen i Nord-Norge.
Et tilsvarende fenomen kan høres når islendinger snakker dansk; det lyder også omtrent som norsk. Nordmenn og færinger og
islendinger har altså ikke problemer med å forstå hverandre, gitt at de førstnevnte snakker bokmål og de sistnevnte taler dansk
islandsk og færøyisk uttale. Uttalemessig ligger de da mye nærmere hverandre enn dansk og norsk, som jo har svært forskjellig
uttale.

Samisk, derimot, er et finno-ugrisk språk, beslektet med finsk, estisk og ungarsk, og tilhører dermed en helt annen språkfamilie enn
den indoeuropeiske. Det er altså ingen likheter mellom samisk og færøyisk, nær sagt uansett hvor langt du går tilbake. Jeg tror du
forveksler musikkstilen i den videoen du linker til med lignende musikkstil innenfor den moderne, samiske populærmusikken, en slags
arktisk etno-pop. De ligner kanskje hverandre litt. Men språklig er de overhodet ikke beslektet.

Legg ellers merke til at det regnes som meget nedsettende å si at samene "jodler". Den samiske tradisjonssangen kalles "joik", og
verbet er å joike. Enda en liten rettelse: Til dømes er nynorsk, på bokmål heter det for eksempel.

03.07.20 07:46, Carl de
Mange takk for den utførlige forklaringen. Det er sikkert riktig det du skriver om at musikkstilene
i ser selv kan ligne veldig på hverandre, mens språket likevel er helt forskjellig. Ikke lett å
bedømme om språk ligner på hverandre om man ikke skjønner noenting uansett ;-).
Kult at færøyingene taler norsk på en måte. Da kunne jeg jo kommunisert med dem om jeg noensinne dro
dit. Forøvrig var ikke jeg klar over at ordet "jodle" i det hele tatt eksisterte på norsk. Så rart.
Det er jo et (sør-)tysk ord! Selvsagt var ikke det ment nedsettende derfor heller. I motsetning til
etniske nordmenn har Tyskere egentlig ikke fordommer overfor samene eller lappene som de kalles her.
Ikke det at det ikke finnes veldig negative klisjeer om visse folkegrupper også her i Tyskland - men
samene teller på ingen måte til disse. De anses kanskje som litt eksotiske, men møtes ellers med
stor interesse og nysgjerrighet, muligens tilmed en slags beundring med tanke på hva som skal til
for å overleve under så harde vilkår som råder i Arktis. Skjønt Arktis og Nordnorge heller ikke er
direkte det samme ;-). Hadde det ikke vært for (de arktiske) samene ville nok Amundsen aldri nådd
frem til Sydpolen og lidd samme skjebne som Scott...

05.07.20 20:14, Wowi
Her er en færøyisk tekst med et viktig budskap!
===============================================
Frá heilsumálarádnum er henda nýggja ÁVARDINGIN komin:
Vodka & ísur oydilegga nýruni;
Romm & ísur oydileggja livrina;
Whiskey & ísur oydileggja hjartad;
Ginn & ísur oydileggja heilan;
Pepsi & ísur oydileggja tenninar ...
Líkt er altso til, at ísur drepur, sama hvørjum tú blandar hann vid!
Ávarda tíni vinfólk: bein fyri ísinum - og drekk einans reinar vørur!

Kopiera og send ávardingina vídari í STUNDINI!
Tú kanst bjarga einum mannalívi!
(Minst til, hvat ísurin gjørdi vid Titanic)

06.07.20 09:38, Mestermann no
Hahahaha!

24.07.20 13:15, Jaeckchen
Hihi.... sehr gut. :-)

27.07.20 10:23, MetzPee
Schön...made my day.

02.07.20 13:32, Sandra1
Hei

Ich habe ein Bild geschikt bekommen, welches ich gerne kommentieren möchte...
Auf dem Bild sieht man eine wunderschöne Aussicht über eine Pferdesportanlage auf der eine Freundin von mir arbeitet.
Sie selber kommentierte dieses Bild mit: "Büro" mit Ausblick...

Ich würde gerne antworten: Einen schöneren Arbeitsplatz gibt es wohl kaum.

Mein Versuch:
Det finnes nesten ikke et finere sted å jobbe på.

Ist das so korrekt? Geht das besser? Kann man z.B "wohl kaum" genauer übersetzen, oder reicht das so?
Ist "fin" die richtige Übersetzung für "schön" oder sollte ich besser "vakker" verwenden....

Ich bin für jede Verbesserung dankbar!

02.07.20 13:47, Mestermann no
Es ist schon richtig und gut so. "Wohl kaum" kann man mit "(vel) nesten ikke" oder mit "(vel) knapt" oder "(vel) neppe" oder "vel ikke"
übersetzen, alle drei sind geläufig:

Det finnes (vel) nesten ikke et finere sted å jobbe på
Det finnes (vel) knapt et finere sted å jobbe på
Det finnes (vel) neppe et finere sted å jobbe på
Det finnes vel ikke et finere sted å jobbe på

Bemerke auch dass man streng genommen "på" weglassen kann: Det finnes nesten ikke et finere sted å jobbe. Es ist aber auch nicht
unrichtig mit "på".

02.07.20 16:56, Carl de
Hva med:
En vakrere arbeidsplass fins vel neppe?

02.07.20 18:25, Sandra1
Vielen Dank!

Dass man på auch weglassen kann, wusste ich nicht.
Das macht es aber einfacher :)

24.07.20 13:17, Jaeckchen
Das war mir auch neu. Dankeschön.

01.07.20 10:30, Gesche
Alle Jahre wieder ;-)
Zur Zeit suche ich nach einem Namen für ein weißes Hengstfohlen mit T ( ich hoffe ja auf ein Stutfohlen, aber dafür hätte ich
schon was :-)
Bei meinen Recherchen bin ich auf "tindre" gestoßen. Nun weiß ich nicht, ob ich es so nehmen kann oder lieber irgendwie
flexiert - wichtig ist, dass es sich für Norweger nicht total albern oder falsch anhört.
Da ich ein Züchter-Präfix habe, wäre der vollständige Name Gamleskolens T...

Meine bisherigen weißen Hengstfohlen heißen Tåke, Thule und Talmi

Falls ihr noch andere Vorschläge habt, die irgendwie "weiß klingen", nehme ich sie auch gerne an :-D

01.07.20 15:31, Oddy
Talbino

01.07.20 17:38, Sandra1
Ich bin Islandpferdemensch.... Daher kenne ich das Problem mit der Namensfindung und dem Anfangsbuchstaben....

Tindur (isländisch Berggipfel- auf Bergen liegt ja oft Schnee und Schnee ist weiß....)

02.07.20 00:10, Mestermann no
Tindre ist auch schön. Es ist en Verb, und heisst so viel wie leuchten, glänzen, funkeln,

02.07.20 09:25, Lidarende no
Wenn es ein Hengstfohlen wird, dann Tindre oder Tindri; falls ein Stutfohlen, dann Tindra. Strålende
hvit heisst so viel wie strahlend weiss.

02.07.20 09:50, Lidarende no
Tindrende hvit- strahlend weiss.

11.07.20 14:06, Gesche
Vielen Dank für Eure Vorschläge! Die Endungen -ir und -ur sind traditionell eher für Islandpferde reserviert ;-)

Und es ist tatsächlich wieder ein weißfalbes Hengstfohlen geworden ( manmanman) Entschieden habe ich mich für "Tinder".
Laut "det norske akademis ordbok" ist es ein eher altertümliches Wort für Glanz, aber auch Gipfel.
https://naob.no/ordbok/tinder_2

11.07.20 14:11, Gesche
PS: Meine Stutfohlen müssen- nach ihren Müttern- alle mit P beginnen... Auch da werden mir die Namen sicherlich
irgendwann knapp. Nach 5 Jahren habe ich in diesem Jahr endlich wieder ein kleines Mädchen ( braunfalb) bekommen. Ich
habe es Penjente genannt :-)

01.07.20 09:36, clau
Stikkord: kraftoverføring, Kraftübertragung
Hi.
Wie kann man Kraftübertragung übersetzen?
Ich denke da an die Kraftübertragung beim Fahrrad.

01.07.20 10:41, Mestermann no
Kraftoverføring.

01.07.20 11:55, clau
Takk.

juli 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned