mai 2021

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.05.21 16:55, Sandra1
Hei

Ich haben erneut Fragen zu meinen Hausaufgaben:

...
A: Vi må treffes en das. Kan ikke dere komme og spise middag hos oss en dag i neste uke?
B: Det vil vi gjerne. Bare send en SMS, så kan vi avtale tid.
A: Supert. Da sier vi det. Ha det fint så lenge.

Übersetze ich den hervorgehobenen Bereich mit: So machen wir es. Mach's gut bis dahin.?

A: Hei, Heidi! Hvordan har du det?
B: Det går greit, men jeg er litt sliten. Hva med deg?

Übersetze ich den hervorgehobenen Teil mit: Es geht mir prima.?

....
A: Kan ikke du ringe eller sende en mail når du har tid?
B: Det skal jeg gjøre. Koselig å se deg. Ha den fint.

Übersetze ich den hervorgehobenen Teil mit: Schön dich zu sehen. Mach's gut.?

Vielen Dank allen fleißigen Helfern

01.06.21 18:17, Wowi
Det går greit ist mit es geht mir prima etwas zu positiv wiedergegeben. Möglich:
(eigentlich) ganz gut (vor allem, wenn wir hier noch ein einschränkendes men folgt)
Der Rest passt.

01.06.21 18:29, Sandra1
Danke dir!

29.05.21 18:11, Waldvogel
Warum hassen die Norweger den armen kleinen Buchstaben æä so sehr? Er ist fast gänzlich ausgestorben. Man hat eine Säuberung durchgeführt und nicht viel bleibt übrig. Være (sein) und været (das Wetter) aber die Westländer sagen sogar vere und veret :) Die Schweden und Dänen haben so viel æä aber die N nicht. Empfinden sie æ/ä als Symbol einer Fremdherrschaft? Danskeveldet? Warum nicht danskevældet?

30.05.21 21:22, Wowi
Das Prinzip der Schreibweise der norwegischen Wörter ist gemischt lautgerecht und etymologisierend. Viele “æ“ wurden mit der Rechtschreibreform 1907 zu “e“, aber das hatte wohl nichts mit Hass oder danskevælde zu tun, sondern mit dem Bestreben, die Schreibung der norwegischen Aussprache anzupassen (lautgerecht). Geblieben sind viele æ vor r, und einige vor anderen Konsonanten. Viele von denen hatten schon en æ in Altnorwegisch.
Vor L zB fæl, hæl, mælt, forkæle, fredsæl, kjæle, pæl (auch pel).
Andre sind, ohne Anspruch auf Vollständigkeit, forræder, sæd, schæfer, bevæpne, væske, ætt, væte, dæven, jævel, kvæve, ræv, svæve …
Dazu einige lautmalende: æsj, bæsj, bæ …
Etymologisierend ist zB das Beibehalten vom anlautenden stummen h (hva, hvor, hvem, hval …) und vom stummen d besonders im Auslaut (glad, sand, vind, kveld …).
Schwedisch folgt dem Prinzip der lautgerechten Schreibweise; das erklärt die vielen ä (die sprechen eben nicht Norwegisch, sondern Schwedisch) und den Wegfall der stummen Buchstaben.

30.05.21 22:05, Carl de
Men uttales ikke mange av dine eksempler snarere som e enn æ? Foræder uttales vel heller som foreder enn som foräder som i "bäsj" eller "ätt" eller räv som jo opplagt er noe annet enn en rev. Selv væske uttales kanskje mer sånn som veske - til tross for at det blir et annet ord da. Ingen sier vel "Vähske" om "væske"?

30.05.21 23:41, Wowi
Jeg sier ikke noe om hvordan bokstaven uttales i de enkelte ordene. Det er bare en liste av ord med æ som jeg kom på. Noen av dem har æ pga. etymologi (f.eks. hæl av norrønt hæll, uttales he:l), noen har beholdt dansk form (f.eks. sæd, uttales se:d), og noen uttales med æ (f.eks. fæl). Det kan også ha spilt en rolle for valg av æ at det fins beslektede ord med å (sæd/så, væske/våt, forræder/forråde, …). I så fall er det igjen etymologien som påvirker skrivemåten. Det hele beror, som sagt, på en blanding av etymologiske prinsipper og lydrett skrivemåte som folk klokere enn meg har funnet på.

31.05.21 01:34, Waldvogel
Takk for svar, Wowi, men jeg er ikke enig. Østlendinger uttaler gjerne æ hvor vestlendinger sier e, så det finnes ingen berettigelse i uttalen for å omvandle æ til e i skriftspråket. Jeg har ikke som du noen respekt for språkrådets beslutninger. I Norge hersker språkkaos, det er bare å innse. Jeg tror faktisk hat og ødeleggelsesvilje er motivet bak alle språkreformene. Kulturmarxisme. Man ville rive ned det fine dansk-norske kulturspråket som gullalderdikterne skrev og erstatte det med lovløst knot så ingen mer kan si hva som er godt og dårlig språk. Det klasseløse språksamfunn :( Alt bare for å ergre og ydmyke det dannede borgerskap.

Når det gjelder dine eksempler tror jeg man beholdt æ fordi det finnes et ord med e som betyr noe annet: fæl (fele, fell), hæl (hel, ikke delt), mæle (mele sin kake), kjæle (kjele, kokekar), sæd (sed, skikk), væske (veske, håndveske), ætt (ett, spist, et), væte (vete, kornslag), svæve (sveve i luften), forræder (reder, skipsreder, utrede). Dæven, jævel og ræv er alle slang eller dialekt. Det heter egentlig djevel. Kvæve og svæve er meget uvanlige ord. Videre sand (sann, sannhet), vind (vinn, vinne noe), kveld (kvell i målet), glad (gla, solen glar, aftenrøde). Ellers har man fjernet nesten alle æ.

28.05.21 17:09, Sandra1
Stikkord: fotografering
Hei

Wie dücke ich folgendes aus:

Fotografieren ist ein wirklich schönes Hobby!

Hier mein Versuch:

Det å fotografere er virkelig en veldig fin hobby.

Oder ist es so besser:

å drive med fotografi i fritiden er virkelig flott!

29.05.21 08:13, Wowi
Det å fotografere = fotografering
å drive med fotografi = fotografering

29.05.21 17:10, Sandra1
Takk

29.05.21 17:17, Waldvogel
Die Deutschen drücken sich zu umständlich aus. "Det å fotografere" ist nicht gut, lieber "Å fotografere" aber Norweger sagen das auch nicht. Du kannst nicht "veldig" nach "virkelig" haben, das wird lächerlich. Hier einige Möglichkeiten:

Å fotografere er virkelig en fin hobby
Å fotografere er en veldig fin hobby

Aber selbst das würden die N kaum sagen. Mehr typisch ist:

Foto er kjempegøy
Foto er fabelaktig
Foto er en brillefin hobby

Also, kurz und einfach aber lustig und erfinderisch. Nie schulmeisterhaft, bitte.

Å drive med fotografi i fritiden er virkelig flott!

ist schlimmer noch. Wenn N das hören lächeln sie und verstehen daß sie mit einem Ausländer zu tun haben. "på fritiden".

30.05.21 11:25, Sandra1
Danke dir. Schulmeisterisch soll es natürlich auf keinen Fall klingen.

Bei på fritiden und i fritiden habe ich gezögert. Die Uni Bergen schreibt beides
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fritid&ant_bokmaal=5&ant_nynor...

Ist på denn gebräuchlicher?

30.05.21 12:08, Wowi
Sandra, lass dich von solchen Kommentaren nicht entmutigen. Du hast enorme Fortschritte gemacht, seit du dich hier angemeldet hast. Kein Norweger wird lächeln, wenn er/sie dein Norwegisch hört oder liest. Zum Glück können die auf Muttersprachlerbauchgefühl oder Annahmen von Amateurskandinavisten beruhenden Aussagen mit NAOB/BOB und Internetsuche überprüft werden.

Die Deutschen drücken sich zu umständlich aus. "Det å fotografere" ist nicht gut
Das können die Norweger ebenso gut (fünf Beispiele aus dem Internet):
Imidlertid er det å fotografere om natten litt annerledes enn å fotografere om dagen
Det å fotografere er omtrent blitt en like selvfølgelig aktivitet som å skrive en tekstmelding
Det å fotografere i raw handler primært om kvalitet og kontroll
… og håper at det å fotografere i naturen gir deg nye og spennende oppdagelser og opplevelser
Det å fotografere mennesker er på en måte en samtale uten ord

Du kannst nicht "veldig" nach "virkelig" haben, das wird lächerlich.
Tatsächlich? Bei diesen fünf Beispielen aus dem Internet machen sich noch mehr lächerlich:
Jeg så Haugtussa på Det norske teatret i går og det var virkelig en veldig fin forestilling.
Det var virkelig en veldig fin kveld
Dette er virkelig en veldig fin julefilm
Hun hadde virkelig en veldig fin nese fra før
Han er virkelig en veldig fin fyr, både på og utenfor banen

Å drive med fotografi i fritiden er virkelig flott! ist schlimmer noch
Was ist daran so schlimm? Drive med?
NAOB:
drive med: især med objekt som betegner hobby, yrke e.l. - ha (noe) som hobby, yrke e.l.
Beispiel: han driver med sprangridning, ballett, frimerker
Also ganz idiomatisch.

Oder i fritiden statt på fritiden?
BOB: det er slikt jeg gjør i, på fritiden
NAOB: drei Beispiele mit i fritiden, u.a. hva liker du å gjøre i fritiden din?
Zwei Beispiele mit på fritiden so wie dieses: på fritida drev han med amatørteater
Beide Präpositionen sind üblich (wobei die Universalpräposition “på“ immer beliebter wird)

Deine ursprünglichen Formulierungen hätten auch so bleiben können. (Die Übersetzung mit virkelig … veldig fin entspricht allerdings nicht ganz dem deutschen wirklich schönes.)

Wie sagt Waldvogel doch so schön?
Nie schulmeisterhaft, bitte.
Genau …

30.05.21 13:16, Sandra1
@ Wowi

Ich danke dir für dein Lob, die Ermutigung und deine Hilfe :)

26.05.21 11:20, clau
Stikkord: Opfer bringen
Hei,

wie sagt man auf norwegisch " ein Opfer bringen"?

zb.
Du musst ein Opfer bringen, damit das funktionieren soll.

26.05.21 11:45, Chris
Ich denke, dass "offer" als Übersetzung hier nicht in Frage kommt. Ich würde es so formulieren:
Her må du investere noe hvis det skal fungere.
oder:
Du må gi alt hvis det skal fungere.

26.05.21 15:00, Fosshaug de
gi avkall på noe

26.05.21 20:02, Slogen
Jeg tenker nok at verbet, ofre, kan brukes på norsk:
Du må nok ofre deg litt, om du skal få det til å fungere.
Du må nok ofre noe, om du skal få det til å fungere.

27.05.21 04:48, Carl de
Jeg ville sågar trodd at man også på norsk kan "bringe et offer" - bare se hva som står under
"offer" i NAOB! "Bringe et offer til Gud"...

29.05.21 17:24, Waldvogel
Du må våge noe om du skal vinne. (den som intet våger intet vinner!)
Du må satse om det skal lykkes.
Du må ofre deg for saken om det skal føre frem.

25.05.21 21:17, Vekara
Stikkord: invasiv
Kan man si "et invasivt medisinsk inngrep" på norsk? "Ein invasiver medizinischer Eingriff" auf deutsch.

25.05.21 22:13, Carl de
https://naob.no/ordbok/invasiv :

"invasivt inngrep i hjertet"

25.05.21 16:55, Slogen
Dette er både et svar til Sandra og Carl, og samtidig et nytt spørsmål:
Norsk er et leddstillingsspråk, og hovedmønsteret for rekkefølgen av setningsledd er: subjekt-
verbal-objekt. Det betyr at setningsledda vanligvis står i den rekkefølgen. I tillegg vil noen også
kalle norsk for et V2-språk, som vil si at verbalet alltid står som ledd nummer 2 i setninga.
Setninga kan begynne med et anna setningsledd enn subjektet, men verbalet kommer alltid som ledd
nummer 2. Alle germanske språk, med unntak av engelsk, kan visst nok klassifiseres som V2-språk, og
her kommer spørsmålet mitt: Gjelder det også høgtysk (og for så vidt islandsk), som jeg i grunnen
ville tenke på som kasusspråk, og dermed kanskje ikke skulle være så avhengige av leddstillinga?

Ellers vil jeg ikke jeg for min del nødvendigvis påstå at det ikke er mulig å skrive bare på den ene
måten som Carl foreslår, men det mest vanlige vil vel nok være 'du skjønner', men om en tar
vekk 'ja' framfor, virker det for meg nesten helt umulig å skrive 'skjønner du'. 'Skjønner du' kan
nok også forveksles med et spørsmål: Skjønner du?

Ja, du skjønner (eller forstår, veit, ser), foreldrene mine...

Kanskje er det noen som vil korrigere meg eller tilføye noe?

25.05.21 22:00, Carl de
Hei Slogen,

så hyggelig å lese fra deg :-). Mange takk for din innordning som jeg selvsagt tilslutter meg i forhold til "skjønner du" og "du skjønner".

Hva gjelder ditt spørsmål: Nå jeg var ung for en omtrent 300 år siden og gikk på gymnaset fikk vi innprentet av vår særdeles utmerkede lærerinne i engelsk at engelsk til forskjell fra tysk var et strikt "SPO"-språk: subjekt - predikat (= verb) - objekt. Man måtte absolutt ikke snu på denne rekkefølgen!

I og med at altså tyskere først møysommelig må lære seg at engelsk er et strengt "SPO" eller "SVO"-språk er også ditt spørsmål besvart hvorvidt dette også er tilfelle i tysk: It definitely is not!

Gerne beantworte ich Dir noch heute Abend diese Frage!

=

Adverb 1 - Prädikat (= Verb) - Subjekt - Dativobjekt - Adverb 2 - Akkusativobjekt

Som du ser liker tyskere å snu på ordstillingen om setningen begynner med et adverb.

Du finner antakelig litt om dette her: https://de.wikipedia.org/wiki/Subjekt-Verb-Objekt

Hyggelig kveld!

24.05.21 17:24, Sandra1
Stikkord: du skjønner
Hei

In meiner Hausaufgabe steht:

A: Kan du fortelle om noe du husker veldig godt fra du var liten?
B: Ja, da vil jeg fortelle om gresshoppene.
A: Gresshoppene?
B: Ja, du skjønner, foreldrene mine og jeg bodde i en by, men tanta og onkelen min hadde en
liten gård ute på landet.....

Wie übersetze ich du skjønner hier? Mein Vorschlag wäre "du weisst".
Müsste der Satz nicht mit at hinter skjønner weitergeführt werden?
Irgendwie verwirrt mich dieses du skjønner komplett....

24.05.21 17:55, Carl de
Ganz normales, typisches, idiomatisches Allerweltsnorwegisch. Das Gleiche wie das stereotype englische tausendfach eingefügte: "you know" oder auch "you see": My parents and I were living in a town, YOU KNOW, but my aunt...

Und im Grunde auch in der direkten wörtlichen Übersetzung noch gutes Phrasen-Deutsch:

Ja, weißt Du, meine Eltern und ich wohnten in einer Stadt, aber...

Man könnte auch sagen: "Du mußt wissen, meine Eltern und ich lebten..."

Her er det altså ikke mye å oversette i og med at det er det nøyaktig samme som på tysk. Man må bare skjønne meningen av denne frasen. Skjønner man den å tysk, så skjønner man den og på norsk. Rart at du som tysker spør.

Betydning er omtrent noe som "For å forstå dette, må du vite at". Bezeichnenderweise gibt es auch genau diese etwas antiquierte, aber sehr schöne Floskel auf Norwegisch: "MÅ VITE"

Du findest Letztere unter 6.4 unter "vite" im NAOB: https://naob.no/ordbok/vite mit diesem schönen Beispiel, das fast exakt dem Deinen entspricht:

"jeg er da vokst opp på gård, må vite, og kan dette med melking" und die Erklärung zu "må vite" von NAOB ist - TARAHHH - " muntlig: skjønner du, ser du, dere; forstår seg". Man könnte übrigens auch "vet du" einfügen. Englisch = Deutsch = Norwegisch = Germanisch :-).

24.05.21 18:09, Sandra1
Danke für deine Erklärung.

Ich glaube wenn dort stehen würde skjønner du hätte ich gar nicht unbedingt gefragt, aber die
Wortstellung ist ja verdreht dort steht ja du skjønner

24.05.21 20:39, Carl de
Ja, ist halt wie im Englischen, you know ;-). Auf Deutsch geht das tatsächlich nicht bzw. es bekommt dann tatsächlich eine andere Bedeutung. Jeg er ikke engang skråsikker at det er mulig på norsk med "du vet" - uten at det får denne bekreftende betydningen:

Ja, du vet, foreldrene mine og jeg bodde i en by, men tanta ...

Norsken som jeg kan den sier meg at dette blir noe annet enn nettopp:

Ja, vet du, foreldrene mine og jeg bodde i en by, men tanta ...

Men når det kommer til skjønner - tror jeg - du kan snu på ordstillingen nett som du vil uten at meningen forandrer seg:

Ja, du skjønner, foreldrene mine og jeg bodde i en by, men tanta ...

eller:

Ja, skjønner du, foreldrene mine og jeg bodde i en by, men tanta ...

Sistnevnte variant er ikke jeg helt sikker på om i det hele tatt er rett. Det får de ekte nordmennene her inne bekrefte eller avkrefte. Kanskje Lidarende, WoWi eller Slogen kan si noe om dette....?

25.05.21 21:26, Lidarende no
Invertierte Sätze benutzt man auch auf Deutsch, z.B: «Du kapierst es.» oder «Du kapierst es nicht.»

https://www.bap.de/songtext/du-kapiers-et-nit/

25.05.21 22:11, Carl de
Dette forstår ikke jeg ;-). Selv om det utvilsomt er helt riktig det du skriver om forekomst av inversjon i tysk så tviler jeg nesten litt på at dine setninger er eksempler på en inversjon.

"Das Mädchen beißt der Hund"

er antakelig et eksempel på inversjon: https://wortwuchs.net/stilmittel/inversion/

Eller kanskje enda krassere og bedre:

"Zu Ephesus ein Goldschmied saß" (Goethe: https://www.lernhelfer.de/schuelerlexikon/deutsch-abitur/artikel/inversion# )

For her er det til og med et brudd mot regelen at verbet skal stå på plass nummer 2 i setningen! En ekte inversjon mens den første ikke er så spesiell...

25.05.21 23:07, Lidarende no
OK. Gitt at man føyer til «Ja».
Ja,du kapierst, meine Eltern und ich haben in einer Stadt gewohnt…..

27.05.21 05:36, Carl de
Hei Lidarende. En inversjon er et brudd mot den vanlige rekkefølgene av ordene i en setning. Jeg
skal innrømme at jeg selv ikke er helt klar over om inversjon krever et brudd mot eller bare et
avvik fra det regulære. Jeg tror egentlig at en inversjon er et lovlig avvik fra den vanlige
ordstillingen, ikke et direkte brudd:

Gerne schreibe ich auf Heinzelnisse ein Posting.

Dette er en inversjon som jeg ser det. Det er fullt lov med denne ordstillingen trass i at den ikke
følger det vanlige SVO-mønsteret.

Derimot anser jeg:

Gerne auf Heinzelnisse ich schreibe ein Posting.

Ikke som inversjon, men bare som rett og slett feil.

Hva gjelder "Ja, du kapierst, meine Eltern und ich... " så mener jeg fortsatt at dette ikke handler
om inversjon, men bare en apposisjon, en tilføyelse.

Her er ingenting snudd på hode. Rent grammatisk ikke. Bortsett fra man rent idiomatisk på tysk ikke
kan si "Ja, du kapierst, meine..." æ

Selvsagt følger...

Ja, Du weißt, meine Eltern.... en annen rekkefølge enn

Ja, weißt Du, meine Eltern....

Det kan diskuteres, om ikke rekkefølgen i den andre setningen fremstiller en inversjon. Det er
avhengig av om man går ut fra at den regulære ordstillingen i et spørsmål byr på en inversjon. I så
tilfelle måtte man ansett "weißt du" som inversjon. For egentlig er dette "weißt du" et innbygget
spørsmål. Derimot er "ja, du weißt,..." iallfall ingen inversjon i og med at tilføyelsen følger det
vanlige mønsteret SPO.

"Ja, Du weißt,.." har også en annen betydning enn "Ja, weißt Du,..."

Det førstnevnte betyr nemligen "Ja, som du vet,..." mens det andre nettopp betyr "Ja, om du nå får
vite at..., så skjønner du nok, at...

Det hele er innfløkt. Sukk...

27.05.21 11:03, Lidarende no
Ja, du har rett, Carl. Frasen »Ja,du skjønner» har ikke invertert ordstilling. Men verbet kan
feilaktig tolkes som et spørsmål, og ut fra en slik feiltolkning er ordstillingen invertert.
Formuleringen i læreboka er ikke klar nok. Det hadde vært mer korrekt å skrive «Ja,som du skjønner»/
(Ja, Du weisst). Dessuten følger det en leddsetning som ikke inneholder subjunksjon (underordnet
konjunksjon). Alternativt går det an å formulere leddsetningen med
subjunksjonen at. (dass)

27.05.21 23:13, Carl de
Mange takk, Lidarende, for ytterligere forklaring og utdypning. Sov godt!

29.05.21 17:54, Waldvogel
Nein, Lidarende, "Ja, du skjønner," kann nicht mit "Ja, som du skjønner" ersetzt werden. Das erste bedeutet daß man etwas zu erzählen und erklären wird. Im zweiten Fall vermutet man daß der andere folgendes tatsächlich verstehe.

Was "Ja, du skjønner," anbelangt, kann man nicht ähnliches auf Deutsch sagen?

Doch, siehst du, ...
Well, you see ...

30.05.21 21:50, Carl de
Huhu Skogsfugl,

Men jeg skrev jo allerede i 17:55 at man godt kunne si "Ja, weißt Du,..." på tysk for "Ja, du skjønner"...." !? Dette anser jeg til og med som enda bedre og ordrettere enn "Ja, siehst Du,... ?

Elles: Du må'kke være så streng med oss! Du er da nesten verre enn han Mestermann.

Hyggelig kveld...!

30.05.21 21:56, Carl de
P.S.: Skriv heller et lite innlegg om hva du syns om filmen "Ut og stjæle hester" (se nedenfor)! Det ville vore kult å lese om dine tanker i forhold til den filmen der. Gjerne på norsk som du jo helt opplagt behersker noe helt utmerket! Antakelig mye bedre enn meg. Sukk. Så lærer jeg kanskje noe nytt...?

24.05.21 17:09, Sandra1
Stikkord: og så
Hei

In meiner Hausaufgabe steht:

A:Blir det ei jente eller en gutt? Vet du det?
B:Ja, vi vet at det blir en gutt.
A: Og så har dere flyttet?

Wie übersetze ich og så hier?

24.05.21 17:29, Carl de
Das geht aus dem Kontext nicht hervor. Kann alles Mögliche bedeuten. Zum Beispiel: "Und trotzdem seid Ihr weggezogen!?" Oder auch nur "Und dann seid Ihr weggezogen?" Wenn der letzte Satz einen Bezug zum vorhergehenden haben soll, macht eigentlich nur "trotzdem" einen Sinn. Aber genau das wirkt seltsam. For hva har kjønnet til barnet å gjøre med beslutningen å dra fra et sted?

24.05.21 18:05, Sandra1
Mehr Kontext gibt es leider nicht wirklich, nur eine Begrüßung vorher....

24.05.21 20:56, Tilia de
Ich denke, das ist so gemeint:
Schon bevor A und B sich treffen, hat A davon gehört, dass B mit Familie umgezogen ist. Nachdem
das Thema Schwangerschaft abgehakt ist, leitet A zum Thema Umzug über: "Und ihr seid auch/also
umgezogen?" oder "Und umgezogen seid ihr auch?"

24.05.21 22:53, Sandra1
Ja, das könnte sein.

Danke dir!

23.05.21 23:22, Carl
Så nettopp på en typisk fin, men tungsinnet, ettertenksom, forstyrrende norsk-svensk film ved navn "Ut og stjele hester".

Noen som også har sett filmen her inne? Især noen som har forstått filmen? Sliter veldig med hovedutsagnet. Det handler antakelig om hvorvidt vi styrer våre liv - ?

Eller nettopp ikke gjør så. Eller rettere sagt kanskje at vi ikke styrer våre liv, men måten vi tenker på og tykker om livene våre? En slags stoisk, senecansk tenkemåte liksom? "Deo parere libertas est!" Er det sånn filmen er ment å forstås? Eller er jeg på villspor?

Mange takk på forhånd for opplysninger, forklaringer!

P.S.:
Filmen kan for tiden sees på svt.se.

24.05.21 12:38, Lidarende no
Romanen av Per Petterson heter på norsk «Ut og stjæle hester». Den har fått en rekke utmerkelser.
Tysk oversettelse: Pferde stehlen.

https://www.perlentaucher.de/buch/per-petterson/pferde-stehlen.html

24.05.21 17:24, Carl de
Mange takk, Lidarende. Men trass i kritikkene er jeg fortsatt i villrede hva man skal forstå...? Selv kritikerne uthever helt ulike aspekter. Det er iallfall en voldsom film som etterlater seerne med skrekk og gru.

25.05.21 07:22, Carl de
Ingen som har lyst å diskutere filmen? Det var synd :-(. Skulle gjerne visst hva en annen med
nordisk bakgrunn mente om filmen. Det er en veldig mørk film på en måte.

23.05.21 15:22, Lidarende
Dette innlegget handler om eiketrær (Eichbaüme), nærmere bestemt om sorter eller slag av eiketrær.
I våre dager snakker man om «sommereik» og «vintereik».

Betegnelsen «lauveik» er nå knapt i brukt. På tysk fantes substantivet «Laubeiche». Sitat:«die
sonne trat hinter eine saülenreihe von runden laubeichen» J. Paul.
https://www.dwds.de/wb/dwb/laubeiche

Er denne betegnelsen fremdeles i bruk, eller uttrykker man seg på andre måter? Hva heter den
latinske betegnelsen? Jeg har fundert på om «lauveik» kan være en direkte oversettelse av
«Laubeiche»…

23.05.21 17:04, Sandra1
Das Wort Laubeiche kenne ich nicht. Es ist in unseren Gartenbüchern auch nicht zu finden.

Wintereichen nennt man auch Traubeneichen (Quercus petraea) .
Sommereichen nennt man auch Stieleichen (Quercus robur).

23.05.21 18:08, Lidarende no
Vielen Dank, Sandra1. Gibt es in Bezug auf die Blätter einen Unterschied zwischen Wintereichen und
Sommereichen? Wurde früher, vor ungefähr hundert Jahren, Eicheblätter als Futter für die Tiere
benutzt?

23.05.21 21:29, Espen Askeladd de
Hei Lidarende,
"Laubeiche" ist Duden.de nicht bekannt.
Ich vermute(!), dass das Zitat belaubte Eichen und damit Traubeneichen ( wg. "rund" ) meint.
Das die Eicheln als Tierfutter verwendet wurden ist mir bekannt. Im Duden "Eichelmast".
Davon dass das Laub verfüttert wurde, habe ich nie gehört.
Gruß
Epsen

23.05.21 22:25, Tilia de
Hallo Lidarende,
offenbar wurden/werden Eichenblätter durchaus als Tierfutter verwendet. Ich habe dazu aber
leider nur eine kurze Erwähnung finden können: "Falllaub von Eichen wurde in Streugruben durch
Angießen fermentiert und als Einstreu für die Liegeplätze von Rindern und Pferden verwendet.
... Eichenblätter gelten als gutes Stärkungsmittel von Ziegen und Schafen."
(https://www.lwf.bayern.de/mam/cms04/wissenstransfer/dateien/w75_quercus-
artenverwendungindernaturheilkundebfgesch.pdf)
Leider werden in der zweiten Zeile des Links die Unterstriche zwischen den einzelnen Wörtern in
eine Unterstreichung umgewandelt... :-( Der Artikel heißt jedenfalls "Quercus-Arten -
Verwendung in der Naturheilkunde" und ist von Norbert Lagoni.
Auch mir war das bis eben völlig unbekannt. Diese Praktiken scheinen weitgehend in
Vergessenheit geraten zu sein. Zum Stichwort "Laubeiche" konnte ich bis auf das von Dir
angegebene Zitat nichts finden.

24.05.21 12:20, Sandra1
@Lidarende
Bei Wikipedia unter "Schaflaub" gibts einiges an Information zu "Futterlaub".

24.05.21 12:44, Sandra1
@ Lidarende
Bei Wikipedia unter "eikeslekten" findest du die Unterschiede in der Blattform

25.05.21 17:24, Lidarende no
Es ist interessant zu hören, dass auch in Deutschland Laub von Eichen und Ulmen als zusätzliches
Winterfutter für Tiere benutzt worden ist. Wissenschaftler in Norwegen behaupten, Ulmenblätter
seien nährungsreicher, ungefähr so nährungsreich wie Heu.

Offensichtlich scheint die Verwendung von dem Substantiv Laubeiche sehr begrenzt zu sein. Darum
schliesse ich aus, dass das Substantiv lauveik eine Übersetzung aus dem Deutschen ins Norwegische
ist. Vielleicht besteht ein Zusammenhang zwischen dem Verbalsubstantiv lauving (“das Lauben”?)
und dem Substantiv lauveik. Jetzt hat das Feld von den Eichenbäumen den Eigennamen Lauveik
bekommen.

Ordnungshalber: Nynorsk-lauv,(n); Bokmål–løv,(n)

Danke für tolle Erklärungen.

22.05.21 12:50, Sandra1
Stikkord: Grammatik, han høye
Hei

Ich habe eine Grammatikfrage:

Kjenner du den mannen med briler der borte? Han høye med kort grått hår?

Was ist han høye für eine Konstruktion? Ich hätte vermutlich eher den høye geschrieben.

23.05.21 11:01, Wowi
Lies mal hier
https://naob.no/ordbok/han_2
unter Punkt 5 und 6.
Dieser Gebrauch des Personalpronomens wird dort "demonstrativ" genannt und ist mündlich.

23.05.21 11:42, Sandra1
Ich danke dir für den Link :)

21.05.21 16:37, Sandra1
Stikkord: å koble
Hei

Eine Wiederholungsübung beschäftigt mich.

Wie übersetze ich å koble ting?

Jeg tror at ein elektriker gjør mer praktisk arbeid enn en ingeniør. Jeg liker å koble ting, arbeide med hendene, se at det blir gode løsninger av det.

Wäre "Dinge zusammenbauen" eine passende Übersetzung?

22.05.21 17:39, Tilia de
Ich finde, das ist so in Ordnung. Jedenfalls fällt mir nichts besseres ein. :-)

22.05.21 19:46, Sandra1
Danke!

23.05.21 23:10, Carl de
Selvsagt er jo koble det samme ordet som "koppeln" på tysk. Og når man slår opp dette ordet i Duden for eksempel så vil man fort finne ut at det betyr det samme som å "forbinde ting, især tekniske ting". Så jeg ville oversatt det med "verbinden". Å bygge noe samme har en litt annen vri. Ich mag es, Dinge miteinander zu verbinden, ...

24.05.21 22:53, Sandra1
Danke dir!

21.05.21 14:20, Sandra1
Stikkord: vel
Hei

Manchmal hilft das Wörterbuch nicht:

A: Men kan vi ikke se film i dag - og nyhetene i morgen?
B: Vi kan vel se nyhetene først, og se på filmen etterpå?
A: Ja, vi kan vel det

Vel hat im Wörterbuch 1000 Bedeutungen....
vel (betont) allerdings
vel (unbetont) wohl, sicherlich, viellicht
vel als interj.ok, in Ordnung, selbstverständlich

Aber ob etwas betont oder unbetont ist, merke ich an einem Text ja schlecht....

Ich würde des obigen Abschnitt so übersetzen:
A: Aber können wir nicht heute den Film und morgen die NAchrichten schauen?
B: Wir können vielleicht doch erst die Nachrichten und dann den film anschauen?
C: Ja das können wir allerdings (= dann klingt es so als wäre die Person nicht so ganz einverstanden. Oder Ja, das können wir sicherlich (dann klingt es einvernehmlicher).

Was meint ihr?

22.05.21 17:34, Tilia de
Ich würde so übersetzen:
A: Können wir nicht heute einen Film gucken und die Nachrichten morgen?
B: Wir können doch auch erst die Nachrichten gucken und dann den Film?
A: Ja, das geht auch.
Es kommt ein bisschen auf die konkrete Aufgabe an. Ich nehme mir gern größere Freiheiten und
formuliere so, wie ich mir den Dialog sinngemäß auf Deutsch vorstellen kann.

22.05.21 19:45, Sandra1
Danke!

18.05.21 23:55, Slogen
I muntlig tysk kan en etter et verb bruke modalpartiklene ja, doch, halt, eben og mal.
Fins det flere?
Engelsk og sikkert mange andre språk, har visstnok ikke modalpartikler.
Jeg tenker at norsk har det, men er usikker. Kan noen si noe mer om dette?

19.05.21 05:32, Carl de
Hvorfor skulle norsk og engelsk ikke kjenne til slike partikkler? Det er da "bare" om å oversette på
direkten:

Jeg gir henne jo boken. (ja)
Jeg gir henne jo / dog boken (doch)
Jeg ga henne engang iblant en bok. (mal)
Gjør dette da! ("mal").
Han gjorde nå bare som han gjorde. (halt)
Sånn er det bare (eben)

Det er krevende å oversette slike partikler i og med at de varierer i betydning alt ettersom hvilke
kontekst de står i. Men det fins nok tilsvarende partikler for det meste både på engelsk og norsk
ville jeg påstått... -? Og visst er det vel mange flere sånne modale partikler som "trotzdem"
(likevel, lell, anyway), irgendwie (på en måte / slags, somehow / sort of).

Hyggelig dag i Norge!

19.05.21 10:50, Fosshaug de
Ja, modalpartikklene kan stå etter et verb. For å bruke dine eksempler: Er denkt halt nicht
mit. Sie spielen doch schön. Sie feiert halt gerne. Ich gehe eben mal Einkaufen.
Duden (bind 4, grammatikk) lister opp som mest brukte modalpartikkler: aber, auch, bloß, denn,
doch, eben, eigentlich, etwa, halt, ja, mal, nur, schon, vielleicht, wohl.
Den tyske Wikipedia har en ganske omfattende artikkel om modalpartikkler:
https://de.wikipedia.org/wiki/Modalpartikel
Norsk har, i samme sett som tysk, en lang rekke partikkler. De blir som regel kalt ”småord” og
dersom du leter etter dette stikkordet vil du finne en del bidrag.

19.05.21 19:08, Slogen
Mange takk! :)

14.05.21 10:37, Lidarende
Stikkord: Ordtak
Wie kann man den folgenden Satz auf Deutsch schreiben? Den som går for langt, kommer til kort.

14.05.21 12:58, Tilia de
Ich würde es so übersetzen: Wer zu weit geht, kommt (am Ende) zu kurz.

14.05.21 13:27, Tilia de
Im Internet habe ich noch einen Spruch gefunden, der sinngemäß auch passt: "Wer zu weit geht, kommt
nicht ans Ziel." (Erhard H. Bellermann)

15.05.21 09:43, Lidarende no
Danke.

17.05.21 04:18, Carl de
Hva betyr det å komme til kort på norsk? Er det det samme som på tysk? For da passer det jo ikke med
"kommt nicht ans Ziel"...

20.05.21 14:31, Lidarende no
Du spør om hva komme til kort betyr på norsk.

Gammelnorsk "koma til skammt" hadde betydning komme for kort eller ikke nå fram. Uttrykket
tilsvarer engelsk come (fall )short off og tysk zu kurz kommen. Betegnelsen "koma til skammt" er
gått ut av språket, og i stedet har norsk fått inn "komme to kort" fra middelaldernedertysk.

Zu kurz kommen «…,benachteiligt werden, zu wenig bekommen; wohl aus der Soldatensprache mit Bezug
auf nicht weit genug tragendes Feuer.» Duden

Siste del av utsagnet «.,trolig fra soldatspråket med henvisning til at ilden ikke har nådd langt
nok» betyr at beskytnigen ikke har nådd målet.(…hat das Ziel nicht erreicht). Det er i
overenstemmelse med Erhard H Bellermanns «…., kommt nicht ans Ziel."

Benachteiligen: forfordele,forbigå,behandle stemoderlig,tilsidesette osv.
Benachteiligt werden:bli forfordelt,bli stemoderlig behandlet,bli tilsidesatt,bli urettferdig
behandlet,bli den tapende part. osv.

Konklusjon: Uttrykket komme til kort kan ha ulike betydninger alt etter hva avsenderen legger
vekt på.

20.05.21 22:41, Carl de
Tusen takk, Lidarende, for den utførlige forklaringen! Jeg minnes ikke å ha lest eller hørt
vendingen før på norsk. Den kan altså ha samme betydning som på norsk!

21.05.21 11:02, Lidarende no
Kortversjonen er at "komme til kort" betyr ikke strekke til, mislykkes.

12.05.21 11:58, joe104
Utanrikstenesta? Hva er det på bokmål? 1000 takk

12.05.21 12:16, Wowi
utenrikstjenesten

12.05.21 12:56, joe104
Takk

09.05.21 15:54, moonie
Stikkord: Rundumschlag
Weiss jemand, ob es ein norwegisches Äquivalent zum deutschen "Rundumschlag" gibt?

09.05.21 16:30, Sandra1
Hustad schreibt:

Je nach dem wie du Rundumschlag meinst schreibt der Hustad:
slag i alle retninger oder heftig kritikk/forsvar mot alle og enhver

09.05.21 11:25, Carl
Kan man egentlig både si:

"Jeg tror ikke det er noen betydningsforskjell her."
og
"Jeg tror ikke det er noe betydningsforskjell her."

Jeg mener begge varianter burde være rett. I første tilfelle er "noen" et adjektiv som peker til betydningsforskjell, i andre tilfellet er "noe" ..tja...et adverb eller en partikkel? Hvordan forandrer betydningen seg? Og hvordan måtte man oversatt de ulike varianter til tysk?

09.05.21 16:41, Sandra1
Ich habe gelernt:

Noen bruker man i entall bare foran hankjønnsord og hunkjønnsord ( og bare i spørsmål og i nektende setninger)

Noe bruker man foran intetkjønnsord i entall på samme måte som man bruker noen (altså bare i spørsmål og i nektende setninger)

Also kann man (meiner Ansicht nach) noe nicht verwenden.

09.05.21 17:01, Carl de
Det er mulig du har rett. Men jeg er ikke overbevist. Jeg tviler nesten litt på at regelen din er fullstendig. For man kan jo si noe so: Han er noe beskjeden. Bare se eksempelet 5.2 her: https://naob.no/ordbok/noen "hun er noe sær av seg", men også 1.1: "det er noe heroisk over lektoren" eller 3.1: "det hele er noe sprøyt"

Det jeg tenker på er variant 4.1:
"spise noe erter"
"[det var] noe feighet med"
"lengere ned blir det noe gressmark indimellem"

Det er kanskje lettere om man uttrykker det positivt:
"Jeg tror det er noe forskjell her"

På tysk altså kanskje "etwas", "ein wenig"

At man bare skal kunne bruke noen i nektende og spørrende setninger har ikke jeg noe tro (eller "noen tro på"?) på ;-)

For det står noen blomster bak huset....Dessuten: "ved noen skoler lærer barna å lese bare de store bokstavene først" (1.1 i NAOB)

09.05.21 17:22, Sandra1
Ich habe mich auf die Regeln zu Wörtern in der zählbaren Einzahl beschränkt, da betydningsforskjell Einzahl ist und zählbar wäre.

Der Vollständigkeit halber hier alles weiter das ich in diesem Thema weiss:

Foran flertallsord bruker man noen i alle typer setninger.

Noe bruker man også foran utellelige substantiver (uansett kjønn) og foran infinitiver, og da kan man også bruke ordet på positive setninger.

Både noen og noe bruke man ofte allene som subjekt eller objekt i en setning. Vis man bruker noen er det vanligvis underforstått person eller personer.

Gelernt habe ich die Regeln damals aus: Håndbok i grammatikk og språkbruk

09.05.21 22:04, Carl de
Hei sann Sandra,

mange takk for utdypingen.

Jeg synes det er litt vanskelig med "noe/noen".

Dette fordi at ordet kan brukes i ulike grammatikalske funksjoner - som substantiv (Noen har stjålet sykkelen min - "Jemand"..., som adverbial kvantor (Det er noe sol på himmelen i dag / det er noe kalt i stuen - her i betydning av "litt" - etwas, ein wenig) og som adjektiv-kvantor (jeg pleier å spise noen gulrøtter hver kveld, jeg så noen katter i åkeren).

Alt ettersom hvordan noe/n brukes finnes det sikkert helt særegne regler som jeg ikke kan noe om - helt bortsett fra at jeg selvsagt gjør alt rett uansett fordi jeg jo kan norsk. Jeg kødder noe ;-).

Iallfall tror jeg ikke det er rett å si at man bare skal bruke noe i nektende eller spørrende setninger:

Har du noensinne truffet på noen spøkelser på dine romreiser?
Nei, jeg har aldri møtt noen spøkelser der ute i altet.
Men i ny og ne har jeg gjort bekjentskap med noen romvesener.

Det burde gå an å si etter mine begrep. Men vi får høre eller lese hva Slogen mener om dette. Eller også Wowi om han skulle stikke innom nå. Eller selvsagt enhver ekte nordmann som har lyst å hjelpe oss med spørsmålet...

10.05.21 09:45, Sandra1
@ Carl

Ich habe nicht geschrieben, dass man noe nur in fragenden Sätzen und verneinenden Sätzen benutzen kann.

Ich haben verschiedene Regeln für noe erwähnt:
Noe bruker man foran intetkjønnsord i entall på samme måte som man bruker noen (altså bare i spørsmål og i nektende setninger)

Noe bruker man også foran utellelige substantiver (uansett kjønn) og foran infinitiver, og da kan man også bruke ordet på positive setninger.

Både noen og noe bruke man ofte allene som subjekt eller objekt i en setning. Hvis man bruker noen er det vanligvis underforstått person eller personer.

Das sind 3 Regeln wann man noe benutzen kann.

Und für noen habe ich geschrieben:

Noen bruker man i entall bare foran hankjønnsord og hunkjønnsord ( og bare i spørsmål og i nektende setninger)

Foran flertallsord bruker man noen i alle typer setninger.

Både noen og noe bruke man ofte allene som subjekt eller objekt i en setning. Vis man bruker noen er det vanligvis underforstått person eller personer.

Du siehst mehrere Eventualitäten je nach Umstand....

10.05.21 10:13, Slogen
Jeg har ikke full kontroll på teorien her, men noe kan en si om dette:
Som determinativ kvantor (mengdeord) blir det noen, bortsett fra nøytrum, der det blir noe:
Det er bedre enn noen gang.
Det er bedre enn noe anna hus.
Det er noe i gangen (ett eller anna).
Det er noen i gangen (flere).
(Det er viktig å vite hva noen/noe hører til, for å vite bøyinga.)
Som adverb i forma noe:
Han har aldri vært noe flink til å...
På nynorsk fins det flere former av dette ordet: nokon,noka,noko,nokre:
Det er betre enn nokon gong (hankjønn).
Det er betre enn noka tid (hokjønn).
Det er betre enn noko anna hus (intetkjønn).
Det er betre enn nokre (nokon) av dei andre husa (i fleirtal kan ein velje bort nokre og skrive
nokon)
Som adverb i forma noko:
Han har aldri vore noko flink til å...

10.05.21 15:00, Slogen
Det er noen i gangen kan også vise til han, hun eller den, i tillegg til flere...

12.05.21 13:41, Wowi
Bæ, bæ, lille lam, har du noe ull
med noe ifølge regelen som Sandra siterte:
Noe bruker man også foran utellelige substantiver (uansett kjønn)

Betydningsforskjell kan til nød regnes som utellelig, men jeg hadde nok brukt noen i samband med det.

Et internettsøk viser følgende:
"noen betydningsforskjell" : veldig mange resultater
"noe betydningsforskjell" : 7 resultater (2 av dem er Heinzelnisse)

Ett dokument av disse 7 bruker noe med betydning en viss, slik som jeg tolker setningen:
Merk at vi kan få noe betydningsforskjell om vi skiller ut leddet med komma eller ikke gjør det.

Søk med "noen forskjell" og "noe forskjell" viser omtrent like mange resultater. Jeg hadde brukt noen i alle tilfellene som jeg sjekket på de første sidene. Mulig at mange oppfatter forskjell som utellelig. Du burde kanskje henvende deg til språkrådet for å få saken belyst bedre enn vi klarer det her i forumet

09.05.21 11:05, Sandra1
Stikkord: bare bra, bare fint
Hei

Was ist der Bedeutunges- / Übersetzungsunterschied zwischen:

Bare bra und bare fint (als Antwort auf "Hvordan går det?")

Danke euch

09.05.21 11:19, Carl de
Tror 'kkje det er noen betydningsforskjell her. Mæ får høre eller rettere sagt lese hva Slogen mener om dette :-).

10.05.21 09:47, Slogen
I den sammenhengen er det nok ikke så stor skilnad på de to uttrykka, bare bra og bare fint.

10.05.21 12:33, Sandra1
Tusen takk

08.05.21 07:21, Carl
Hva er egentlig det mest idiomatiske på norsk for å uttrykke det motsatte av å ha det bra? Sier man:
- Han har det ille
- Det går dårlig med han
- Han mår dårlig

08.05.21 16:17, Slogen
Han mår dårlig, tror jeg det heter bare på svensk.
De to andre er bedre:
Han har det ikke bra, eller, det går ikke bra (med han).
Han har det dårlig, eller som du skreiv, det går dårlig (med han).
Med ille ville jeg kanskje heller skrive:
Det står ille til med han.

08.05.21 18:01, Carl de
Tusen takk, Slogen! Jeg har "tydeligen" (= tydeligvis) sett for mange svenske og danske tv-serier. Da begynner det å gå i surr og i ett. Det burde vært et "ubra" ;-) på norsk. Men det finnes jo ikke. Har slått opp ordet "må" i denne betydningen her. Faktisk fins et innlegg hos NAOB: https://naob.no/ordbok/m%C3%A5_1 Men det er nett som du "sier". Det er mer eller mindre svensk og i Norge i dag skikkelig foreldet. Så det kan man ikke si lenger på moderne norsk...
Hyggelig aften! Solen skinner også i Norge i dag :-). Og dette mye lenger enn her sukk...

07.05.21 23:29, Carl
Hvor er det egentlig blitt av Mestermann? Det er leit at han ser ut til å ha trukket seg fullstendig
fra forumet.

07.05.21 13:07, Sandra1
Stikkord: Kanskje
Hei,

bisher kannte ich die Vokabel "kanskje" nur im Sinne von "vielleicht".

Dieser Satz macht mich stutzig:

A: Sover hun godt om natta?
B: Tja, hun legger seg i sjutida. Da bader vi henne. Hun får litt grøt, og hun får også bryst av Ellen. Så sover hun til klokka ett - halv to. Da våkner hun igjen og vil ha bryst. Det får hun. Etterpå sover hun til klokka halv sju - sju om morgenen.
A: Det er veldig fint. Dere er heldige.
B: Ja, vi er kanskje det.

Ich würde ich kansje eher mit "womöglich", "anscheinend" übersetzen.

Was denkt ihr?

Meine 2. Frage ist: Hun legger seg i sjutida würde ich normal mit "sie geht gegen 7 ins Bett" übersetzen aber hier passt das nicht in meinen Augen. Zum einen geht ein Kind, das noch gestillt wird wohl kaum allein ins Bett und zum anderen selbt wenn es so wäre würde man es ja nicht direkt nachdem es im Bett liegt wieder herausholen, baden und füttern. Wie ist also Hun legger seg i sjutida hier zu verstehen?

07.05.21 13:47, Carl de
Womöglich og vielleicht har samme betydning. Kanskje betyr nettopp womöglich eller vielleicht. Og utelukkende det. Jeg er ikke bekjent med en annen tolkning av "kanskje". Jeg ville ikke oversatt det med "anscheinend" - tilsynelatende.

Også i ditt andre spørsmål er det egentlig så enkelt som det virker å være etter mine begrep. Det å legge seg betyr bare det å legge seg. Jeg er enig: Det virker litt rart å bruke dette uttrykket for et spedbarn. Et spedbarn "går ikke og legger seg" som man sier på norsk. Det ligger vel uansett for det meste. Her får ekte nordmenn koble seg inn og gi en forklaring ;-). Mein jeg tror ikke den finnes. Det er sikkert de som har skrevet læreboken din som har slurvet litt her...

07.05.21 16:20, Tilia de
Nachdem gesagt wurde, dass das Kind gegen sieben ins Bett geht, wird die "Zu-Bett-geh-Routine"
beschrieben. Das "da" bezieht sich auf das Schlafengehen. Also: (Wenn sie schlafen geht) baden
wir sie, sie bekommt etwas Brei usw.
Man sollte nicht immer alles auf die Goldwaage legen. Auch im Deutschen ist es absolut möglich,
dass jemand über einen Säugling sagt "Sie geht jetzt ins Bett.". Stell Dir vor, Du bist bei
einer Mutter mit Säugling zu Besuch, sie steht mit dem Kind auf dem Arm vor Dir und sagt z. B.
"Jetzt ist es Zeit, dass sie ins Bett geht." Wärst Du da verwundert und verwirrt oder würdest
Du es als selbstverständlich ansehen, dass die Mutter dem Säugling behilflich ist? Wäre der
Satz missverständlich?

07.05.21 19:58, Carl de
Tilia har selvsagt rett.

Til forskjell fra en katt som for det meste bare ligger dekorativt i et hjørne blir jo et slikt spedbarn beveget av andre hele tiden.

Man må ikke forestille seg at det uavlatelig ligger i en vugge eller en barnevogn til det begynner å gå selv etter noen år. Det bæres og drasses jo på slike spedbarn hele tiden. Så overhendes de i et kjør fra en person til en annen.

Av og til mates de også og får skiftet bleiene sine og sånt...

Så da kan man jo godt si at de "legger seg" eller at det er på tide for dem "å legge seg" når de blir lagt tilbake i vuggen sin...

08.05.21 11:20, Sandra1
Danke euch.

Ich habe da anscheinend zu sehr mit dann in Bezug auf eine temporale Reihenfolge übersetzt. Erst Handlung 1 dann Handlung 2....
Aber so wie du er erklärst Tilia ist es mir logisch.

05.05.21 16:56, Sandra1
Stikkord: skal, soll
Hei

Die kleinen Worte sind manchmal entscheidend....

Jan har fått en resept av legen, men han har ikke vært på apotheket ennå. Han skal bare bruke medisinene hvis smertene kommer tilbake. Legen og Jan har snakket alvorlig sammen.

Skulle kann man ja sowohl mit müssen, sollen, werden, wollen übersetzen. Gerade in diesem Satz wäre die Bedeutung dann ja komplett verschieden. Woher weiß ich wie es gemeint ist?

05.05.21 23:29, Carl de
Dette går frem av setningen "Legen og Jan har snakket alvorlig sammen."
Ellers kunne du ikke visst det. Men her er det helt opplagt slik at legen ga Jan en meget klar
beskjed om å helst ikke bruke medisinen. Det er derfor det passer best å oversette med "sollen".

Sånn ser jeg det...

06.05.21 15:12, Geissler de
Der fragliche Satz gibt eine Anweisung des Arztes wieder.
Wenn wir im Deutschen Anweisungen, Instruktionen, Bitten, Empfehlungen usw. mithilfe eines Modalverbs
wiedergeben, benutzen wir immer sollen. Daher ist "soll" hier die richtige Wahl.

07.05.21 11:37, Sandra1
Danke euch.

Ich zweifelte kurz ob der Patient vielleicht eigenmächtig entscheidet und der Satz somit heißt "Er wird die Medikamente erst nehmen wenn..."

Vermutlich würde man das dann aber im norwegischen Satz deutlicher ausdrücken im Sinne von " Han bestemte seg for å....."

07.05.21 14:00, Carl de
Jeg antar at du har hentet dette avsnittet fra læreboken din og at det der dreier seg om å forklare de ulike betydningene av "skal". I hvert fall virker setningene veldig lærebokaktig.

Som jeg ser det har setningen "Legen og Jan har snakket alvorlig sammen" meningen å gi leseren et hint hvordan han skal tolke "skal" her. Å vise hvordan den konkrete betydningen av "skal" kan være avhengig av konteksten.

Men du har selvsagt rett: Uten dette bakteppe kan det godt diskuteres hvorvidt "Han skal bare..." ikke også kan bety det samme som "Han kommer bare til å" - om meningen var å ville understreke at han nå hadde bestemt seg til å / at han nå kom til å overholde legens ettertrykkelige anbefaling.

07.05.21 23:27, Solan
*Til Carl, var det ikke bra nok for deg det svaret Geissler kom med? Tviler du på riktigheten?
Jeg forstår ikke hvorfor du må komme med enda et innlegg. Det blir bare så forvirrende.
Jeg hadde satt veldig pris på om vi kunne holde oss så korte og presise som mulig her inne. Og bare
svare når vi virkelig kan saker og ting / grammatikk.
Tusen takk.

08.05.21 05:19, Carl de
@Solan: Hvem er du? Har aldri lest ditt navn her inne før.

Velkommen i forumet! Så fint vi har en ny bruker her inne. Hvor lenge har du holdt på i forumet uten
å skrive noe selv?

Skal gjerne hjelpe hva gjelder forvirringen din.

For det første så var det ikke Geissler som besvarte spørsmålet, men meg. Jeg besvarte spørsmålet
omtrent 15 timer og 43 minutter før Geissler som det lett går an å se på datoene i svarene.

Så hvis du mener å måtte kritisere brukere fordi de har kommet med samme formentlig "overflødige"
vurdering som andre bidragsytere allerede før dem må du vel nesten ta dette opp med han Geissler -?

Jeg selv bebreider Geissler ikke i det minste for at han bekreftet mitt syn på saken. Tvert i mot!

For det andre er det så få brukere her inne og så få innlegg at det nesten ikke går an å ha enda
mindre uten at forumet dør ut fullstendig. Synes ikke du det er nesten litt rart om det lille av
innlegg skulle være i stand til å forvirre deg? Det er kanskje best om forumet er helt tomt slik at
du har full oversikt over ingenting?

For det tredje så svarte jeg helt åpenbart ikke på Geisslers innlegg - som tilsvarte mitt tidligeres
- men på Sandra sin "Ergänzungsfrage". Etter å ha kritisert Geissler for overflødig dobbelsvar får
du derfor også ta det opp med Sandra og klandre henne for overflødig tileggsspørsmål...

Ellers som sagt hjertelig velkommen i forumet (tilbake?) siden vi så såre trenger litt mer livlighet
her inne :-).

05.05.21 16:48, Sandra1
Stikkord: du og du
Hei

A: Men sa legen noe annet?
B: Ja, ha sa at jg må slanke meg.
A: Da blir det ikke øl til maten i dag!
B: Nei, i dag må det bli vann. Og så må vie begynne å spise mer grønnsaker og ikke så mye kjøtt.
A: Du og du! Sa han noe mer.

So lautet der Text in meiner Wiederholungsübung. Was bedeutet "du og du"?

05.05.21 17:29, Tilia de
21.1.21 ;-)

06.05.21 06:55, Carl de
Eine der vielen norwegischen "Ausruf-"Wendungen. Du kunne like godt sagt:
Å i heiane!
Gud hjelpe meg!
Du verden!
Du store min!
Å i helsike!
Det går ikke an!
Sier Du det, du!?
Usw., usw...

07.05.21 06:04, Carl de
Ytterligere eksempler er:

Jøss!
Jøye meg!
Hva i alle dagers!?

07.05.21 11:38, Sandra1
Daaanke :)

05.05.21 10:37, clau
Hei,

gibt es auf norwegisch einen Ausdruck fuer: ueber die Runden kommen?
Also in Sachen Geld.
Ich muss auch uber die Runden kommen -> ich brauche auch Geld zum (ueber)leben.

05.05.21 14:24, Fosshaug de
få endene til å møtes

05.05.21 15:44, clau
takk

06.05.21 06:57, Carl de
@Fosshaug: Meget bra! Jeg kom ikke på det! Tenkte bare på det alminnelige "klare seg".

04.05.21 17:40, Sandra1
Stikkord: avtale, time
Hei

Werden time und avtale synonym benutzt?

Folgender Satz bringt mich darauf:

Thomas(=far) og Lisa (=barn) har en avtale på helsestasjonen klokka ti.

Es geht ja um einen Termin, daher hätte ich vermutlich time benutzt. Man sagt ja auch "time hos frisøren".

05.05.21 15:30, Slogen
Vil tro at de blir brukt om det samme av og til. Har du time, har du jo også en avtale, men ikke
nødvendigvis omvendt. Når en bruker time, ser jeg for meg ei liste, og at det er andre som har time
til andre tidspunkt. Hos en advokat eller på et kontor, bestiller en kanskje ikke nødvendigvis time,
men ber om en avtale og ev. et nøyaktig møtetidspunkt, viss nødvendig.
Er det noen som vil korrigere eller fylle ut?

07.05.21 11:39, Sandra1
Tusen takk

04.05.21 17:36, Sandra1
Stikkord: da
Hei

Wie übersetze ich "da" in folgendem Text?

D: Pølser? Synes du det er godt? og sunt?
T: Tja. Det er billig i alle fall. Fiskeboller er også bra mat, og fiskekaker. Jeg spiser alltid fisk flere ganger i uka. Og poteter. Liker du poteter?
D: Ja, jeg spiser poteter, men jeg liker ikke fiskeboller. Jeg spiser grove fiskekaker av og til, men det er også dyrt.
T: Brød, da?
D: Ikke slik som nordmenn. Dere spiser jo brød til froskost, brød til lunsj og brød til middag...

"Da" ist ja so ein kleines Wort mit 1000 Bedeutungen. Ich würde es mit "und" übersetzen --> "Und Brot? = Isst du denn Brot?"

Was meint ihr?

05.05.21 04:22, Carl de
Paßt natürlich. Man könnte auch fragen: "Und was ist mit Brot?"

05.05.21 14:28, Sandra1
Danke dir

Vermutlich ist die Variante in meinen Hausaufgaben aber sehr umgangssprachlich, oder?

06.05.21 06:50, Carl de
Ja und nein. Umgangssprachlich würde ich stützen, "sehr" weniger. Es ist ja ein mündlicher Dialog,
der da wiedergegeben wird. Daher ist es natürlich umgangssprachlich. Aber es ist so gebräuchlich,
dass ich vor der "stigmatisering" als "sehr umgangssprachlich" zurückschrecke. Når noen sier til meg
at en vending er veldig muntlig så betyr det for meg det samme som "ikke bruk dette! Det er bare
undersjiktet som sier slikt!" Og det er ikke riktig her som jeg føler det.

04.05.21 17:26, Sandra1
Hei

Ich habe bei meinem Hausaufgabentext ein Problem mit dem Satzbau:

A: Gavekassa er ei felles kasse som vi har for å gi gaver til de ansatte ved spesielle anledninger. Det kan være runde dager, altså når noen blir 30,40,50 eller 60 år. Det kan også være når noen får barn, eller går av med pensjon eller liknende.
B:Jeg forstår. Men hvorfor er gavekassa og lunsjkassa sammen?
C: Ja, det lurer jeg på også. Hvorfor det, egentlig? Er det ikke bedre å skille de to?
A:Jo, det kan du si, men vi har pleid å gjære det slik fordi det har vært praktisk.

Wo kommt das "det" her? Ich hätte einfach "Hvorfor egentlig?" geschrieben.

04.05.21 20:42, Slogen
Det er vel en muntlig måte å uttrykke seg på, ei ufullstendig setning. Hvorfor det? er nok ikke desto
mindre en veldig vanlig måte å uttrykke seg på, men kunne kanskje mer fullstendig vært slik: Hvorfor
er det slik, egentlig? Hvorfor er de det, egentlig? Det er enklere å si bare Hvorfor det, egentlig...?

05.05.21 14:27, Sandra1
Tusen takk.

02.05.21 08:00, Carl
Hvilke forskjell er det egentlig mellom det å være seg lei (eller heter det: være lei seg) og det å
være trist? Vet at det å være seg lei ofte betyr at man angrer på noe. Men det må det jo ikke
nødvendigvis?

02.05.21 08:05, Carl de
Her oppsto det en feil: det må hete
Hvilken forskjell... Eller hvilke forskjeller...
Så rart at man fortsatt skulle begå slike grove feil etter å ha hatt befatning med norsk i så lang
tid...

03.05.21 17:00, Slogen
Det må nok være lei seg, med seg til slutt. Det fins et anna uttrykk der seg kommer foran lei, å se
seg lei på at... f.eks. de har sett seg lei på at ingen følger reglene, og må derfor stramme inn...
Jeg tenker ellers at å det å være trist er ganske synonymt med å være lei seg, men ikke helt. Jeg
tenker at trist som regel er en stemning, mens det å være lei seg kanskje også kan brukes i litt mer
aktive uttrykk, ev. som en beklagelse: Å være lei seg for at noe gikk galt. Å være lei seg for at
vinduet blei knust. (Her kan det ligg anger under også, eller beklagelse, men ikke nødvendigvis. En
kan jo være lei seg for at vinduet blei knust av en fotball fra naboen også. Da er det jo snakk om
en stemning.) Viss jeg skulle putte trist inn her, ville jeg nok formulere meg litt annerledes: Å
være trist fordi noe gikk galt. Å være trist fordi vinduet blei knust.
Er det noen som vil korrigere?

04.05.21 06:28, Carl de
Mange takk, Slogen, for den utførlige forklaringen.

Jeg er lei meg at jeg igjen bommet på plasseringen av refleksivpronomet i det gitte eksemplet til
tross for at jeg jo vet at det heter: "Han er lei seg." Men veien fra "han er lei seg" til "å være
lei seg" var antakelig for langt :-(.

At refleksivpronomet står etter verbet på norsk er jo soleklart og noe jeg knapt ville gjort feil
noen gang. Men jeg kan altså komme inn på et villspor når det følger en ytterligere partikkel etter
verbet. Som nettopp en adjektiv eller preposisjon.

Jeg mener å huske at det eksempelvis heter: "å tørke av seg beina på dørmatten. Og ikke: å tørke seg
av beina på dørmatten.

Meget viktig din henvisning til moteksempelet "å se seg lei på noe". Med det første så tenkte jeg at
dette er jo helt opplagt og noe helt annet grammatisk sett. Og etter å ha tenkt litt over det var
det jo ikke så klart likevel. For om regelen var at alle nærmere bestemmelser av verbet måtte stå
foran "seg" ville dette jo betydd at bestemmelsen "lei" måtte stått foran seg.

Så trodde jeg at man kanskje måtte skille mellom adjektiv i form for prædikativum og adverb. Å føle
seg skyldig i noe, ville man jo sagt.

Men selv det er vel ikke så enkelt. For i "å være seg noe bevisst" ( https://naob.no/ordbok/bevisst
) er jo også "bevisst" et adjektiv. Og likevel står "bevisst" ikke foran "seg" :-(.

Igjen: Man er nok "ute av seg".

Det virker for meg som om man må "lære seg utenat" stillingen av "seg" i forhold til attributter til
verbet. Eller gikk jeg glipp av en regel her?

Ellers mange takk for forklaringen om forskjellen på "å være lei seg" og "å være trist".

Trass i at man jo også på tysk kan "etwas Leid sein" som man kan være "lei noe" - eksempelvis lei
all maset til naboen - er nettopp dette å være lei seg for noe en nokså spesiell norsk vending som
vi på tysk mangler noe lignende.

Hyggelig dag i gode Norge!

04.05.21 15:14, Slogen
Es tut mir leid, dass... er vel ganske det samme som, jeg er lei meg for at...?

05.05.21 04:21, Carl de
Hei Slogen,

ja, antakeligvis. Men altså bare hvis du skal uttrykke at du skal beklage noe, helst uttrykke anger
overfor andre. Om du sier: "Jeg er lei meg for at naboguttene knuste stuevinduet mitt" eller "... at
jeg slo meg ikke trappen" kan du selvsagt ikke bruke "es tut mir Leid, dass..."
Da må det nettopp bli noe som "Ich bin traurig darüber, dass..."
Men kanskje man i slike tilfeller heller ikke på norsk ville brukt for at, men bare "at"?
"Jeg er lei meg at jeg datt og slo meg i trappo"?

05.05.21 15:24, Slogen
Stemning: Jeg er lei meg fordi...
Beklagelse: Jeg er lei (meg) for at jeg...

Hva er trappo? Mener du trappa?

06.05.21 07:21, Carl de
Hei Slogen, nettopp. Så du skiller ikke mellom "for" og "for at" hhv. bare "at". Rettere sagt kan
man vel ikke bruke bare "for" her, enten "for at" eller bare "at". Eller er det i det hele tatt
riktig med bare "at"? Jeg er lei meg at jeg slo meg i trappo?
Derimot skiller du mellom "fordi" og "(for) at". Og det gir jo mening.

Ellers: Trappen heter "trappo" på skikkelig godt gammelt strilamål eller bygdemål på Vestlandet. Du
finner noen innlegg på nettet i artikler der det brukes nynorsk eller sånn bred nynorsk dialekt.

Som i "Stordnytt møtte Johnsen og Tendø på toppen av trappo, då dei nett hadde skrive seg inn i
gjestebok nummer 17. Det var dei ikkje åleine om..." eller "Denne trappen vil få navnet «Telle-
trappo». Grunnen til det er at B. Telle..." eller "i ei potte inst på trappo framfor huset. Då dei
fyrste forsvann var eg eit par sekund inne"

Jeg skal innrømme at det er meget dialektalt og at jeg her ikke kunne dy meg for å spøke litt med
"trappo". "Trappo" er det min 100 år gamle grandtante ville sagt ;-). Hvem kan være mer ekte norsk
enn en 100 år gammel norsk grandtante?

07.05.21 20:58, Slogen
Jeg tenker at du må ha FOR med i en beklagelse:
Jeg er lei (meg) for at jeg knuste ruta di.
Når det er snakk om ei stemning, kan en heller bruke FORDI:
Jeg er lei meg fordi jeg slo meg.

07.05.21 23:24, Carl de
Tusen takk for den ytterligere utdypningen! Ha en god natt!

mai 2021

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned