31.03.05 11:33
God aften alle sammen,
jeg leste i en innlegg om norske egenart i forbindelse med „Takk for sist“. Jeg er tysk. Først synes det også uvant til meg. Men min kone og jeg tror at det er en vennlig og hyggelig måte å hilse en. Nå bruker vi det også.
Men in denne innlegg´s første setning: ”Jeg synes ikke det er så rart, jeg.” Tror jeg er også en typisk norsk måte. Å gjenta et ord på end av setning som står alt i første delen av setning er en typisk norsk egenart. F.eks: ...også sauene løper, de også. Gir det bare en par enkelte order som man kann gjøre det med. Kan du forklare meg når bruker du det? Og hvilke order passer til det.
Forhåpelig klarer de min norsk.
Vennlig hilsen
Gerd

31.03.05 11:51
Hei Gerd,
du har i grunnen forstått bruken av de gjentatte personalpronomina. Dette fenomenet som går ut når en slik setning blir oversatt til tysk er helst av muntlig art. Du bør bruke disse konstruksjonene med måte, ellers kan det virke litt kunstig. Har du forresten stiftet bekjentskap med " takk for meg " ,eller i plural " takk for oss " , enda ? Dette kan du si når du / dere bryter opp fra et selskap. Oversett det til tysk og du høres forferdelig selvgod ut, på norsk er det helt greit.

M.

01.04.05 06:31
Hei M.
Takk (for meg) og raske ansvar.
Nei jeg hørte takk for meg ikke tidliger. Men tilbake til ”Jeg synes ikke det er så rart, jeg.” eller ” ...også sauene løper, de også.” Det viser at det er bare ikke personalpronomina som er brukt. Gir det andre ordgrupper også som man kan gjenta på slutten av setning?
Med vennlig hilsen
Gerd

10.04.05 10:32
Hei Gerd,
så ikke det siste innlegget ditt før nå. Det er subjektet i setningen som forsterkes ved å slenge på et pronomen.Substantiver blir forsterket gjennom et pronomen som peker tilbake på dem, akkurat som ditt eksempel viser ( sauene > de )" Også " i eksempelet ditt uttrykker bare at det sauene ikke er alene om å løpe.

M.

15.04.05 20:47
Hei M.,
tusen takk og
M.v.h.
Gerd