07.01.10 22:56, Ines7
Stikkord: måltid, tid
Tiden var inne for et måltid.

Da er det altså EN tid, men ET måltid? Har ikke begge to ord noe med tid(en) å gjøre?

Språket er jo ikke alltid logisk... men kanskje det finnes en god forklaring likevel?

Tusen takk på forhånd!

07.01.10 23:08, Mestermann no
Gute Frage, keine Erklärung, nur eine Theorie: Mag sein, dass das Neutrum von "mål", das ja auch (wie auf Deutsch)
Essen bedeuten kann, das ganze Wort als Neutrum definiert hat.

07.01.10 23:52, Staslin no
Like logisk som "die Wand" - "der Aufwand"? ;-) (eller kanskje Mestermann har en teori her også?)

08.01.10 00:04, Mestermann no
Niks

08.01.10 00:08, Mestermann no
Men forklar meg dette: Plötzlich eines Tags, eines Morgens, eines Nachmittags, eines Abends - - greit nok, det er
maskulina. Men jaggu heter det ikke "eines Nachts" også.

08.01.10 00:13
"Måltid" kommt lt. Wörterbüchern aus dem Mittelniederdeutschen.
Auf Niederländisch ist es jedenfalls wie im Deutschen "de maaltijd".
Vermutlich war das im Mittelniederdeutschen auch schon der Fall.
Also hat sich wohl der Artikel beim Entlehnen geändert oder später.

Habe im mittelniederdeutschen Wörterbuch leider nicht direkt herausfinden können, welches Geschlecht "maeltyd" hatte. Ist aber sehr interessant: http://www.archive.org/stream/mittelniederdeu02schigoog#page/n10/mode/1up

08.01.10 00:21, Geissler de
"Wand" har ikke særlig mye med "Aufwand" å gjøre. Ordet "Wand" ble dannet en gang i oldtiden, og det henger visst sammen med "wenden" (i min bairiske dialekt heter det faktisk "d'Wendt") på en eller annen måte, men hvordan er nok usikkert. "Aufwand" derimot finnes først på 1700-tallet, og det var antageligvis knapt noen som tenkte på "Wand" den gangen.

Men "der Teil / das Teil" har alltid forundret meg: "das Erbteil", men "der Anteil".

Mestermanns teori er ganske innlysende, synes jeg. I eldre dansk (og svensk, sannsynligvis også norsk) kan ordet "måltid" også være hankjønn; at intetkjønnet til slutt fikk overtaket, kan godt henge sammen med "et mål".

08.01.10 08:39, Ines7 de
Interessante Diskussion! Takk skal dere ha:)

08.01.10 11:23, Geissler de
> Men forklar meg dette: Plötzlich eines Tags, eines Morgens, eines Nachmittags,
> eines Abends -- greit nok, det er maskulina. Men jaggu heter det ikke "eines
> Nachts" også.

Forklaringen heter "Analogbildung" (men det visste du sikkert selv -- hva heter det forresten på norsk?).
Det er også grunnen til at flere og flere sier "diesen Jahres"; det heter jo "letzten Jahres" og "nächsten Jahres". (Riktig er selvsagt "dieses Jahres", og ingen av de som sier "diesen Jahres" ville sagt "diesen Hauses".)

En ting til om "måltid": Det er åpenbart ganske lenge siden ordet ble lånt fra nedertysk, det finnes nemlig allerede i nyere norrønt. Baetke (Altnordisches Wörterbuch) har "máltíð f. Mahlzeit" -- det war altså et hunkjønnsord den gang.

08.01.10 13:43, Mestermann no
Interessant diskjusjon. Så vidt jeg kan se, er máltíð fremdeles hunkjønn på islandsk. Så kanskje er ikke teorien min så
gal.

Det heter analogidannelse, forresten, enkelt og greit.