07.08.11 20:42
Stikkord: auer, deier, deig
Hallo beisammen, god kveld alle sammen,

ich bin mit einer Übersetzung des Liedes "Ba" der Band Vamp beschäftigt und knabbere an folgender Strophe / jeg sitter og oversette sangen "Ba" med gruppen Vamp, og har vansker med den følgende strofen:

Hu har krøller, sa Bønna. Nai, leggar! Sa eg.
Når hu går e det nesten så dansesteg.
Dei flottaste auer, du tenka deg kan.
Og daier! Me pusta i kor alle mann.
Men best så det va
tok skyå og la
surt reggen på land og på strand.

Auer = øyne / augo?

Ich habe keine Ahnung, was "daier" bedeuten koennte / jeg aner ikke hva daier skulle bety.

Danke fuer eure Hilfe! Takk for hjelpen!

08.08.11 01:24, Mestermann no
Die wunderbare Gruppe "Vamp" singt auf Dialekt aus Haugesund, und es ist also weder Nynorsk, noch Bokmål. Sie
geben auch ihre Texte schriftlich sehr lautgetreu nach; vgl. "nai" für "nei" und "reggen" für "regn".

"Deier" (auf Haugalandsdialekt lautlich "daier"), heisst auf vielen Dialekten Brüste, Titten, besonders von sie von einer
gewissen Grössenordnung oder auf anderer Art beachtenswert sind. In Oslo und auf Østlandet bezeichnen wir diese
wunderbaren Körperteile dialektal z.B. als "mugger" oder "brød".

08.08.11 13:27
Sehr gut, vielen Dank, tusen takk. Kommt das Wort wohl von "deie", (norr *deigja, eigl 'den som knar deigen') tenestejente (baksted- / bud-) (nynorskordboka)? Das wäre etymologisch interessant.

Sind "auer" denn øyne/augo? Bei einer Wolke ist es zwar nicht unmöglich, von Augen zu sprechen (Löcher in der Wolke, durch die der Himmel durchscheint), aber es erscheint mir doch zumindest ungewöhnlich.

Gruß, Noah

08.08.11 14:04, Mestermann no
Zur Ethymologie von "deie" bin ich leider überfragt; ich finde in allen Wörterbüchern nur "deie" in den Bedeutungen, die
du selbst angibst.

Auer sind ganz richtig øyne/augo, und ist in vielen Dialekten vorkommend, auch in Oslo/Østlandet: "Hu hadde digre,
blåe auer," in Oslo gern als ævver ausgesprochen.

08.08.11 17:44, Wowi
In "Våre arveord" (etymologisk ordbok) wird deie unter deig besprochen. Dort werden die schon oben angegebenen Bedeutungen und Zusammenhänge angeführt. Weiterhin wird auf norr. deigr = myk verwiesen. "deier" sind ja durchaus weich und knetbar.

Es besteht auch ein Zusammenhang mit diger (stor, tykk).

Interessant ist auch, dass engl. lady von hlæf-dige kommt (hlæf -> leiv; dige -> deie).

08.08.11 22:56, Cerebellum no
Interessant etymologi. Jeg var faktisk ikke klar over 'deier'-formen.

Som født og oppvokst i Bergen var jeg vel kjent med 'daier' i oppveksten - dog dessverre bare uttrykket, ikke fenomenet. I senere år har jeg ubevisst alltid tenkt at dette uttrykket må ha vært utledet fra det engelske 'dairy' :)

09.08.11 10:12, Wowi
har jeg ubevisst alltid tenkt at dette uttrykket må ha vært utledet fra det engelske 'dairy'
:-)
Det fins faktisk en sammenheng, men ikke helt som din assosiasjon. Fra Våre arveord:
Eng. dairy "meieri" kommer av meng. deierie som er dannet til meng. deie, daie "tjenestepike, budeie" < geng. dæge.

09.08.11 11:43, Geissler de
Og nå skjønte jeg plutselig hvordan bu-deie er sammensatt! Takk for det.

Den engelske lord har faktisk også med brød å gjøre: fra geng. hlæf-weard "leiv-verje" -
- den som sørger for mat.

11.08.11 00:13
Det var meget spennende etymologiske innsikter her! Nok en gang ser vi at de grunnleggende behov farger og strukturerer alt annet i menneskenes liv. Takk for innsatsen, Cerebellum.

Jeg er nesten blitt ferdig med Vamp-låta, men har fortsatt ett problem. I den tredje strofen synger går teksten:
"Men best som det var tok skyå å la surt reggen på land og på strand".

a) Tror dere at det går an å oversette "men best som det var" som "mit einem Mal"?
b) Tror dere at surt er brukt som adjektiv eller som adverb, dvs. er det regnet som er surt - eller legger skya regn på egnen på en sur måte?

Tusen takk igjen,
Noah

(Hvis jeg noensinne lager et opptak av låta på tysk, så poster jeg lenken her!)

11.08.11 04:39
Til b)
"Sur nedbør" er jo et nokså fast begrep - og har vel tidligere vært et større økologisk problem på Vestlandet enn ellers i landet (fra forurensende utslipp i Storbritannia), hvor det i lavlandet pleier mer sjeldent å komme nedbør i form av annet enn regn. Så jeg synes det er mest nærliggende å forstå "surt" i første omgang som et adjektiv til "regn". Også fordi man vel heller ville plassert "surt" litt annerledes i setningen dersom det primært skulle ha en annen funksjon som du indikerer. Samtidig vil jo den primære adjektiviske funksjonen dessuten kunne ha en overført, underforstått, betydning mot at det oppleves surt at det regner, (a la "det var ganske surt at regnet skulle hølje ned som verst akkurat der vi hadde bestemt oss for å dra på teltferie").

Akel (N)