17.06.12 15:25
Gibt es eine Regel dafür, wie ich også im Aussagesatz platzieren muss? Könnte ich også wie im Englischen immer ans Ende stellen? Z.B.: Jeg liker også å lære språk. vs. Jeg liker å lære språk også. (Deutsch: 'Ich lerne auch/ebenfalls gern Sprachen.') Oder bedeutet der zweite Satz etwas anderes? Ich würde mich sehr über Erklärungen freuen!!!

17.06.12 17:10, Cerebellum no
Jeg tror ikke det finnes krystallklare regelr her, men det kan kanskje andre korrigere om nødvendig.

I mine ører vil det være en betydningsforskjell. I den første varianten vil også peke mest mot 'jeg', mens det i den andre varianten vil peke mest mot 'språk'. Dermed vil jeg oppfatte det slik:

Jeg liker også å lære språk - på samme måte som mange andre liker det.
Jeg liker å lære språk også - i tillegg til andre ting jeg liker å lære.

Men, som sagt - det er en subjektiv oppfattelse.

17.06.12 22:33
Betydningen av setningene avhenger av setmingsmelodi og hvor man legger trykket.

Akel (N)

17.06.12 22:43, Cerebellum no
Ja, naturligvis - i muntlig form får man mye mer informasjon ved å høre og se den som snakker. Slik er det jo på alle språk.

I skriftlig form må vi prøve å tolke de nyansene som kan finnes, men der vil det også være vesentlig å se på sammenhengen utsagnet faller i. Det står jo neppe alene.

18.06.12 23:03
Jeg er neimen ikke sikker på om jeg ubetinget vil tolke de to setningene (uten annen kontekst) slik du angir.

Den andre setningen vil jeg nok fortrinnsvis tolke slik du gjør, men den første? Hvis det derimot står "Også jeg liker å lære språk.", så ville den eneste mulige tolkningen være den du angir for den første setningen.

Akel (N)