18.11.12 10:35
Stikkord: flertall, Mehrzahl
Guten Morgen!

Habe eine Frage zur Pluralbildung:
Bei dem norw. Wort für Tisch "bord" ist der Plural da "border", oder.

Gruß
Chris

18.11.12 11:02
Nein, der unbestimmte Plural ist bord. Einsilbige sächliche Nomen haben im unbestimmten Plural keine Endung, nur im bestimmten (bordene).

18.11.12 11:37
Laut Dokpro ist auch "border" möglich. Die meisten werden jedoch die endungslose Form nehmen.

18.11.12 16:02
"border" hab ich noch nie gehoert. Empfehle auf jeden Fall "flere bord".

18.11.12 18:36
"nie gehört" bedeutet nicht Nichtexistenz, sondern eigenes Unwissen. Hier ist ein Beispiel für "border":
http://www.bygdekvinnelaget.no/lag/vest-agder/oyslebo/var-tur
Der er god plass med flere border og stoler rundt bålet.

18.11.12 18:43
Ich habe nie behauptet, dass das "Nichtexistenz" bedeute. Ich habe nur den Rat gegeben, "bord" zu benutzen, weil das meinem Empfinden nach sehr viel gebraeuchlicher ist. Zeigt uebrigens auch Google, mal wieder.

18.11.12 18:52
Das hat 11:32 schon gesagt. Deine Dreingabe war somit verzichtbar.

18.11.12 20:47
Danke gleichfalls. Meine Guete...

19.11.12 02:56
"Nie gehört" bedeutet auch nicht zwangsläufig "eigenes Unwissen".

Aber bitte, muss dieser scharfe Ton hier sein? Man kann auch ergänzen oder widersprechen, ohne dabei unfreundlich zu werden.

19.11.12 17:49
Utgangspunktet var ordet "bord" i betydningen Tisch. Hva heter bord i flertall?

11.02 påpeker helt riktig at substantiv i intetkjønn med en stavelse får samme form i ubestemt form entall og ubestemt form flertall:et bord, flere bord.

11.32 viser til Dokpro: et bord, flere border på samme måte som et kontor, flere kontorer. Dokpro fører opp bøyning etter mønster n3.

Her er det noe som skurrer i mine ører. Kontor er et fremmedord med to stavelser, og det skal følgelig hete to kontorer, men det kan også hete to kontor. Hvorfor Dokpro fører opp "bord" som n3 forstår jeg ikke helt. Hvorfor ikke n1? På nynorsk er "bord" n1. Jeg har alltid skrevet "et bord", "flere bord". Det kommer jeg til å fortsette med.

PS: Jeg er klar over at "bord" kan hete "border" i flertall, men da betyr det "kant" og er hankjønn.(m1) Jf nededrtysk: Vaterkant.

19.11.12 19:30
Vaterkant > Waterkant

20.11.12 13:53
Border vil skriftlig bli oppfattet som noe helt annet, nemlig pynteborder, border på
klesplagg, border man lærer å skrive på skolen, som f.eks. en c-bord. Det er et
hankjønnsord, og blir derfor en bord - flere border.

Et bord, flere bord er Tisch. "Flere border" (i betydningen Tisch) ville norskspråklige
aldri sagt.

Setningen "Der er god plass med flere border og stoler rundt bålet" høres ut som dialekt.
"DET er god plass TIL flere BORD og stoler rundt bålet" høres riktig ut på bokmål.

20.11.12 20:11, Wowi
Vær nå litt mer tolerant mot morsmålet deres, 17:49 og 13:53. Hva er det dere reagerer på?

Er formen «border» dialektal?
Nordmenn bruker dialekt, blir oppfordret til det, så det burde ikke tale mot «border».

Ville norskspråklige aldri sagt det?
Her er noen av hundrevis av Google-funn der norskspråklige (fra skoler, museer, myndigheter …) i det minste har skrevet det:

- Et stort, sjarmerende lokale med mursteinvegger og solide stoler og border i alle størrelser og fasonger
- … som har relansert en rekke stoler og border fra FDBs møbelkolleksjon
- De barnehageansatte hadde stelt i stand bål, stoler og border
- Klasserommet ryddes for stoler og border
- Markiser, parasoller, stoler og border skal ikke ha signalfarger
- border og stoler til 70 personer står til enhver tid til disposisjon
- border og stoler kan settes slik gjestene selv ønsker
- I våtkafeteriaområdet, i enden på familiebassenget, er border og stoler forbeholdt spisegjester
- Vi leverer også border og stoler, samt diverse selskaps-rekvisita etter ønske.
- border og stoler blir båret på plass dagen før

(Mener du, 13:53, at alt dette høres ut som dialekt? Legg merke til at det siste eksemplet har «båret» og ikke «bært»!)

Mener dere at dokpro-ekspertene tar feil? Skriv til dem og klag! ( ordbokene@iln.uio.no )

Mener dere at bord / border er et ensomt eksempel?
Dokpro har 1214 substantiver i kategori n3. Derav er 53 enstavelsesord, men 12 av dem kan også bøyes som m1. Noen som ball, brev og verb er gamle låneord som kan ha fått en annen behandling. Men minst 9 er ord med røtter i gammelnorsk:

Blad, bord, bryst, fat, gods, kinn, skaft, syn, verk

Alle disse kan ha –er i flertall ifølge dokpro. I tillegg kommer salt og tøy som må ha –er endelsen.

La meg si det klart og tydelig: ingen har påstått at disse flertallsformene er vanlige. Det står allerede i det andre svaret (11:37):
Die meisten werden jedoch die endungslose Form nehmen.
Det meste som kommer deretter (nie gehört, skurrer i mine ører, vil skriftlig bli oppfattet som noe helt annet), tilføyer ikke saken noe særlig.

Bitte sehr. Meine Güte ...

21.11.12 00:04, Geissler de
Takk, Wowi, for dette innlegget.

21.11.12 00:56, Mestermann no
Takk til Wowi fra meg også. Det er helt riktig som du skriver.

Samtidig viser diskusjonen også til det faktum at den deskriptive og ikke den normative tendens står sterkt i norsk
språkvitenskap når det gjelder å definere hva som er "rett" eller "galt". Det byr i et lite språk på fordeler, fordi man
lett kan hente inn former fra dialekt og slang: Glasser for glass, border for bord osv.

Ulempen oppstår hvis man i for høy grad gir slipp på det normative, fordi det da ikke finnes noen gitt norm å bryne
disse "avvikene" mot, dersom alt er "rett" eller "omtrent rett". Den følgende ulempen oppstår da i det didaktiske, fordi
det blir vanskelig å skape et helhetlig, regelbundet, normativt system for såvel barn som skal lære å lese og skrive
norsk, som for utlendinger som skal lære det samme. Men dette er en diskusjon som ikke egentig hører hjemme i
dette forumet. Takk til Wowi enda en gang; meget god redegjørelse.

21.11.12 09:42
I løsere sammenheng med dette: I filmen "Sykt lykkelig" omtaler KajaAgnes Kittelsen på en koselig sydkystdialekt "julekorter", og i slutten sier hun til mannen sin "Du har lyvd/ for meg hele tiden" - er dette dekket av dialektale eiendommeligheter eller understreker det bare hennes, nå, naivitet? Hilsen, H.

21.11.12 09:43
Ups. Die markierten Worte sollten sein "julekorter" und "lyvd". Beklager.

21.11.12 10:12
Hvordan begrunner Dokpro at det heter et "bord", to "bord" /"border"(n3), men et "glass", to "glass"(n1)? (IKKE glasser)

22.11.12 15:00
Uansett hva som står på dokpro, som er interessant for å se hva folk skriver og sier, så vill man nok ikke lære en utlending at det er like greit med det ene som det andre. Det er nok normen vi ville ha lært bort og lærer bort, altså en bord-borden-border-bordene og det andre ordet et bord-bordet-bord-bordene. Det du ser på prodok er språklige varasjoner i norsk; farget av dialekt, sosiolekt, kanskje også migrantspråk, hva vet jeg. Jeg tror vår venninne her trengte å få vite om normen.;-)

22.11.12 15:24
Det fikk hun da også vite ganske tidlig.

22.11.12 20:25
Wieso "venninne" und "hun"? -->

Der weibliche Vorname Chris wurde in den 1960er-Jahren aus dem Englischen ins Deutsche übernommen. Es handelt sich um eine Kurzform von Christine, Christina, Christiane, Christiana oder Christabel.

Der männliche Vorname Chris gelangte ebenfalls in den 1960er-Jahren aus dem Englischen ins Deutsche. Er ist die Kurzform von Christian, Christoph und Christophorus.

Gruß
Birgit