26.12.05 17:57
Letzter Teil:
Så livstrett , men så optimistisk.
Livet ble mindre innholdsrikt. Vinteren ble lang.
Men når våren kom, livnet han til. Planlegging av netse sesong på Flatøen
Begynte allerede på høsten. Slik 17. mai med åpent hus alle venner,
Store og små, var planlagt med iver i ukesvis, kanskje måndesvis. Julen i
År var planlagt, menyen var klar for 1. og 2. juledag. Musikken var
Planlagt og han gledet seg til å ha sine samlet rundt seg.

Så sterk kjærlighet.
54 års vennskap og 49 års ekteskap. Alle kjenner historien om hvordan de endelig fikk hverande, hvordan kjærligheten ble sterkere enn kultur og religionforskjeller, sterkere enn deres familiers manglende aksept og støtte.
Pappa var så stolt, men også ydmyk over mammas totale hengivelse for å leve og bo i Bergen.

27.12.05 12:21, Heiko de
Des Lebens müde, und doch optimistisch.
Das Leben wurde weniger inhaltsreich. Der Winter lang.
Aber wenn der Frühling kam, erblühte er. Die Planung der nächsten Saison auf Flatøen begann schon im Herbst. Wenn am 17. Mai das Haus für alle Freunde, groß und klein, öffnete, war dies wochenlang, vielleicht sogar monatelang mit Eifer gplant. Weihnachten dieses Jahr war geplant und das Menü für 1. und 2. Weihnachten klar. Die Musik war zusammengestellt und er freute sich, die seinen um sich zu sammeln.

So starke Liebe.
54 Jahre Freundschaft und 49 Jahre Ehe. Alle kennen die Geschichte wie sie sich endlich bekamne, wie ihre Liebe stärker wurde als Kultur und Religionsunterschiede, stärker als die Akzeptanz und Unterstützung ihrer Familien. Papa war so stolz und doch so bescheiden über Mamas totale Hingabe, in Bergen zu leben und zu wohnen.