24.03.17 21:04
Stikkord: adjektivets bøyning, folk, folkens, Leute, medium
Er det egentlig obligatorisk med flertallsbøyingen av prædikatsattributter på norsk?

I en reportasje om klarsynte nordmenn forklarer det norske mediet:

"Jeg forstår godt at folk blir skeptisk".

I underteksten står derimot denne setningen:

"Jeg forstår godt at folk blir skeptiske."

Jeg mener egentlig at flertallsbøyingen av prædikatsattributter er påbudt men er ikke sikker på om en ikke også kan gi avkall på den - som i tysk.

Hundene ble sinte - ikke sint, ville jeg ansett å være rett. Men kunne hundene fra tid til annen også bare ha blitt sint?

24.03.17 22:20
Hundene ble sinte er det korrekte.
Folk muligens med og uten bøyning.
Folk som kollektiv sint , som individer
sinte.

24.03.17 22:25
Bestemt form: Folket blir sint ,folkene
blir sinte.

24.03.17 23:40
Da er det faktisk en feil av "oversetteren". Rart at et norsk klarsynt medium skulle beherske grammatikken bedre enn den norske subtitle-skribenten... Han hadde jo det riktige originalet! Men kanskje ikke han heller stolte på den språklige evnen til en klarsynt en.

24.03.17 23:42
Ellers mange takk...

Det er sikkert en del flere som gjør dette feil:

http://forum.kvinneguiden.no/topic/571240-folk-som-aldri-blir-sinte/

25.03.17 07:56, Mestermann no
Det skal være flertallsbøyning her.

Med ordet "folk" uten bestemt eller ubestemt artikkel menes her "mennesker", "mange", "folk flest".

Folk blir redde.
Folk er ikke dumme.

(Det kan altså ikke hete "folk blir redd" eller "folk er ikke dumt").

Folk som kollektiv blir altså sinte og skeptiske, ikke sint og skeptisk.

Derimot vil "et folk" eller "folket" (f.eks. det norske folk, befolkningen i Norge) med entallsbøyning av adjektivet
kunne bli sint, skeptisk osv., mens alle folkene (alle folkeslag i verden, eller alle folkene (menneskene) vi ser stå
der borte) naturligvis med flertallsbøyning bli sinte og skeptiske.

Teksteren har altså gjort det riktig, og mediumet feil.

25.03.17 08:34
Som kuriositet kan nevnes at "folk" som kollektiv også er det eneste ord på norsk som kan bøyes i vokativ:
Folkens.

25.03.17 10:09
Da var det jo likevel sånn som jeg formodet helt fra begynnelsen av.

Og det norske klarsynte mediet viste seg å være likeens dårligsynt i språklige emner som i dagligdagse. Noe som muligens ikke er så forunderlig heller.

Tusen takk til alle som bidro til å se litt klarere...

25.03.17 11:22
Som det står skrevet i Bergens Tidende: Blind høne finner også korn.
Det "i språklige emner likeens dårligsynte mediet" kommer kanskje ut lenger øst i landet?

25.03.17 13:38, Mestermann no
:-)

25.03.17 19:16
@11:22
Ja, den "klarsynte" madammen var fra østlandet - å dømme etter hennes mål i alle fall. Men hvorfor spør du? Jeg tror ikke at folk fra østkanten er mere overtroiske og lettlurte enn fra vestkysten. Ellers så er det jo rart med all disse klarsynte i Norge.

25.03.17 21:39, Mestermann no
11:22 spør fordi "mediet" gjerne brukes i bestemt form om et massemedium, her f.eks. avisen Bergens Tidende,
mens bestemt form av en person som utgir seg for å være et klarsynt medium ofte (men ikke alltid) er
"mediumet".

26.03.17 00:35
Jeg forstår ikke en flis. Hvorfor står ordtaket i Bergens tidende? Det er jo et allment kjent og ytterst alminnelig ordtak? Og hvem er hønen? Og hvorfor blir det dårligsynte mediet trykket østafor? Så spørs det jo og om dårligsynt aldeles er et ord som fins.

26.03.17 13:00
Du får nesten rette spørsmålet til Bergens Tidende om hvorfor ordtaket står der.

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Blind-hone-finner-ogsa-korn-323873b.html

26.03.17 19:05
Ja, men hva er det som er galt med det? Forøvrig så handler artikkelen jo om ekte blindhet. Og det sentrale utsagnet lyder: "Blind høne finner nemlig også korn når forholdene legges til rette"...

26.03.17 22:00
Ironi er vanskelig å forklare på alle språk... men hvis du leser de siste svarene i tråden, finner du nøklene til
ironien der.

26.03.17 23:33
Åja. Så var den saklige stilen igjen, ikke sant ;-).

27.03.17 01:21, Mestermann no
Her kommer et forsøk på nødvendig oppklaring, så du ikke skal tro at noen driver gjøn med deg.

Du skrev: "Det norske mediet viste seg å være likeens dårligsynt..." osv. Her kan det virke som du sikter til en avis
(= mediet), ikke til den "klarsynte" (= mediumet), og det er her moroa begynner. Den beror på forvekslingen av
"mediumet" og "mediet".

11:22 skrev deretter: "Som det står skrevet i Bergens Tidende: Blind høne finner også korn". Her sikter 11:22
ironisk til mediet Bergens Tidende, altså avisen, og fortsetter med at det andre "mediet" (= avisen) kanskje
kommer ut lenger øst i landet.

"Blind høne finner også korn" eller "blind høne kan også finne et gullkorn" er kjente ordtak, og har forsåvidt ikke
noe med Bergen eller Bergens Tidende å gjøre (bortsett fra at det altså nettopp stod et innlegg med denne tittelen
i avisen). Men et medium (en klarsynt) kan også finne et gullkorn, altså treffe blink en sjelden gang,

Ditt utsagn om det "i språklige emner likeens dårligsynte mediet" fremsto altså som en avis, ikke som en klarsynt,
og det var dette spøken besto i. 11:22 ble fristet til ironisk å spørre om det andre "mediet" (den andre avisen)
kanskje utkom et annet sted, dvs. lenger øst i landet (Bergens Tidende er landets vestligste avis, det var poenget
her).

Norsk verbal humor har ofte mye til felles med britisk humor, med bruk av mye dobbeltbunn, understatement,
absurdismer og ironi, dvs. at man bruker tilsiktet flertydighet.

27.03.17 18:14
Mange takk for forklaringen.