Heinzelnisse

Det er riktig med "stå på noe": Jeg står på mitt. Jeg står på det jeg har sagt.

Å bestå bruker man på norsk når det er tale om at noe blir værende: Verden består. Kongedømmet består. Det
består en fare for brann. Man kan ikke bruke "bestå" + "på".

Okei. Men "bestehen auf" betyr ikke at en fastholder / tviholder ved eller på noe, det betyr at en innkrever noe, ikke er villig til å gi avkall på noe. Blir det det samme likevel?

Ich bestehe auf einer Erklärung = Jeg står på en forklaring? Det høres rart ut for meg. Er det riktig likevel?

Aha, nå skjønner jeg hva du spør etter.

I det siste tilfellet ville man sagt: Jeg står ved forklaringen, jeg holder fast ved den, eller holder fast på den. Man
kan også si: Jeg står på/ved det jeg sa i forklaringen.

Når det gjelder betydningen at man krever noe, ville man sagt: jeg står på mitt krav om å få lese forklaringen, jeg
forlanger å få lese den, jeg insisterer på å få lese den.

Mange takk. I så fall burde innlegget i Heinzelnisse nesten litt forandres. Det finnes en hel rekke med innlegg om bestehen:

https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=bestehen&setOptions=true&d...

Men å oversette "bestehen auf" med "å stå på" er litt på kanten alt etter som.

Det blir riktig om en tilføyer noe som - påstått - allerede er i ens "eiendom".

Men det blir galt i den andre betydningen på tysk av det å fordre, forlange, kreve noe. Denne betydningen som du oversatte med "insistere på" noe. For det er det "bestehen auf" for det meste betyr på tysk. (I insist on..

., jeg insisterer på å...) Og her passer det bare så som så med "stå på noe" tror jeg. Insistere, forlange ville kanskje vært den beste oversettelsen for "bestehen auf", ja...