17.08.17 01:44, Mestermann
Vi har jo naturlig nok hatt endel diskusjoner om oversettelse mellom våre to språk her i forumet. De er alltid
interessante. Ofte handler de om "falske venner", altså ord og fraser som ligner hverandre eller symmetrisk består
av de samme ordelementene på begge språk, men som betyr forskjellige ting. Dernest handler de også ofte om
stilforskjeller i norsk og tysk, herunder setningsbygning.

En interessant, liten artikkel av oversetteren Espen Ingebrigtsen belyser noen av disse temaene. Ingebrigtsen fikk
tidligere i år Bokhandelens sakprosapris til oversettere. Her skriver han lesverdig om noen av de mange
utfordringene en profesjonell oversetter fra tysk til norsk står overfor. Jeg hitsetter lenken for interesserte
forummedlemmer:

https://oversattsakprosa.wordpress.com/2017/08/14/espen-ingebrigtsen-vanskelig-m...
falske-venner-pa-setningsniva/

17.08.17 10:30
Hei MM,

mange takk for lenken til den interessante artikkelen.

Norsk er også et vanskelig språk å lære for en tysker. I hvert fall når målet ikke er å
kunne gjøre seg fortstått på en eller annen måte men å uttrykke seg korrekte. Jeg opplever
det også sånn at det nære slektskapet mellom disse to språkene heller er en vanske, en
utfordring enn en fordel. For stor er fristelsene til å tenke på sitt daglige vante språk
for å oversette seg selv "simultant" til norsk og å kjøre seg fast i en setningsstruktur som
bare ikke finnes på norsk eller den direkte oversettelsen av ord som heller ikke finnes på
norsk.
Når det gjelder den gitte eksempelsetningen så kunne selvsagt også på tysk ha blitt
formulert i flere setninger i stedet for en lang setning. Men der ligger en helt spesifikt
fortellemåte, en bevist stil bak i sånne lang utdragene setninger. Det er liksom en fyldig,
samtidig smigrende og litt melankolsk måte å uttale seg på. Antakelig finnes den ikke i
samme grad på norsk. Her står oversetteren riktignok foran et vanskelig veiskille å velge
mellom forsøket å få kildeteksten til å gjenlyde på målteksten eller til finne en mer
kurante uttrykksmåte på målspråket. For det meste er vel den sistnevnte fremgangsmåten den
anbefalelsesverdige. Men jeg mener at oversetteren godt kunne tatt med det "nære forholdet"
mellom fotografen og Hitler som blir nevnt i originalen og som forsvant i oversettelsen.
Ellers er det å oversette en jobb som krever iherdighet av det ytterste, tror jeg. Bare det
å lære seg et språk skikkelig er ekstremt slitsomt. I Tyskland lever det i mellomtiden
millioner av mennesker som avstammer utlendinger. Til tross for at de er her i tredje
generasjon og til tross for at de snakker et grammatikalsk plettfritt tysk og i noen
tilfeller har en akademisk bakgrunn hører en tysker fremdeles at det veldig ofte er noe som
skurrer bak likevel. Noe i uttalelsen, i valget av ordene, i snakkehastigheten som ikke
stemmer, som bare ikke blir ekte, som virker fremmed.
Man kann daher nur den Hut vor Menschen ziehen wie Espen Ingebrigtsen, die es geschafft
haben, sich in traumwandlerischer Sicherheit in zwei Sprachen zu bewegen.

P.S.:
Snublet litt over denne setningen:
"Jeg tviler på det, for jeg tror at for mye informasjon i én setning snarere hindrer enn å
gagne lesbarheten."

Må det ikke hete:

"Jeg tviler på det, for jeg tror at for mye informasjon i én setning snarere hindrer enn
gagner lesbarheten"?

17.08.17 12:00
Kanskje også: ... at det bidrar med å gagne lesbarheten. Det var kanskje det han ville skrive også?

17.08.17 12:50
kanskje, men da er det "bidrar til".

17.08.17 14:10
Mange takk for rettingen! (Og bekreftelsen for da er det antakelig en redaksjonell feil i utgangsteksten.)

18.08.17 13:11, Wowi
En interessant og innsiktsfull artikkel. Men oversettelsen av den lange, tyske setningen er heller ikke uten problemer, i hvert fall for meg. Den lyder:

Det ble servert spagetti med muskat, tomatsaus ved siden av, og grønn salat – Adolf Hitlers livrett. Helt siden tjueårene hadde Hitler vært en hyppig gjest hos Hoffmann. Han sto bak de fotografiske iscenesettelsene av Føreren, og hadde spilt en viktig rolle i utviklingen av Førerkulten og nasjonalsosialismens fremvekst.

Å dele setningen opp i flere korte og sette punktum etter livrett er helt i orden. Men jeg har et problem med den tredje setningen (Han sto bak …) fordi jeg knytter «Han» til Hitler helt til jeg kommer til «Føreren» - og da stopper jeg opp og skjønner at «han» er Hoffmann. Neste problem kommer like etterpå. Det skal ikke være komma etter Føreren, og når det likevel er der, forventer jeg en annen setningsstruktur etterpå. Men siden den ikke er som forventet, stopper jeg opp igjen, om enn bare kort. Den mer ordrette oversettelsen har ikke Han-problemet, men en kommafeil forekommer også der. Forfatteren synder forresten mot kommareglene flere ganger i artikkelen.

19.08.17 09:05
Mange takk for analysen!