Skrives "an" egentlig sånn eller med to n'er: "ann"
Det går jo godt an(n)? å bli rik hvis...
Det går jo godt an(n)? å bli rik hvis...
02.01.19 23:42, Mestermann 
Med én n, som på tysk.
Slikt går ikke an.
Ordet er en adverb: an, som i å slå an en tone, legge an et gevær, føre an, komme an på, rope an osv.
Norrønt hadde ordet á, på, og dette har falt sammen med an, som norsk og dansk har fra tysk an.
Slikt går ikke an.
Ordet er en adverb: an, som i å slå an en tone, legge an et gevær, føre an, komme an på, rope an osv.
Norrønt hadde ordet á, på, og dette har falt sammen med an, som norsk og dansk har fra tysk an.
03.01.19 09:18
Mange takk! Det uttales jo feil sånn sett. Men det gjør det jo og på tysk. De færreste sier "ahn" om "an". Det blir "ann". Det var kanskje derfor en nordmann skrev "ann" i et innlegg....
03.01.19 11:50, Mestermann
Selv om hovedregelen er at kort vokal skal følges av to like konsonanter, finnes det viktige unntak: den, til, hun,
han, men, nok, skal, vil, dem, an, vilt, dum, lam. Det er ikke "feil" uttale. På norsk skriver vi ikke lydrett, like lite
som på tysk, slik du bemerker.
han, men, nok, skal, vil, dem, an, vilt, dum, lam. Det er ikke "feil" uttale. På norsk skriver vi ikke lydrett, like lite
som på tysk, slik du bemerker.
05.01.19 15:37
Mange takk!