17.04.19 00:41, BeKa
Liebe Heinzelnisser,

ich habe mal wieder eine Frage zu einem Text in Nynorsk:

"... Det handler ikkje om kva vi trur på
men evna til å bli berørt av det mektige
Det å ha kvilt audmjuk i ein katedral
skapt gjennom møysommelig arbeid..."

Wieso heißt es nicht "audmjukt? Wird das Adverb in Nynorsk anders gebildet als in
Bokmål? Oder sieht die Verfasserin des Textes das "audmjuk" nicht als nähere
Bestimmung des Verbs "å kvile", sondern eher als Verhalten bzw. Eigenschaft der
Kirchenbesucher an?

Ich bin sehr gespannt auf eure Antworten.

Gruß
Birgit

17.04.19 05:58
Hallo Birgit,
nicht aus speziell norwegischer, sondern allgemeiner grammatikalischer Sicht würde ich Deiner
bereits von Dir selbst gegebenen Erklärung zuneigen. Im Prinzip handelt es sich bei ydmyk om ein
sogenanntes depiktives Prädikativum, welches nicht das Verb näher beschreibt, sondern die Verfassung
des Subjekts. Vergleiche hierzu auch https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A4dikativum und dort
insbesondere das Beispiel "Er geht traurig nach Hause." Nicht das Gehen erfolgt auf traurige Weise,
sondern der Akteur selbst ist traurig.

So interpretiere ich auch das demütige Verweilen/Ruhen in einer Kathedrale. Ikke selve det å hvile i
katedralen skjer jo på en ydmyk måte, men subjektet selv er ydmyk mens eller fordi det hviler i
katedralen.

Im Deutschen fällt uns die Unterscheidung zwischen Prädikativa und Adverbien schon deswegen
besonders schwer, weil wir im Gegensatz zu vielen anderen Sprachen wie Englisch, Latein oder eben
Norwegisch keine spezifische Form für das Adverb kennen. Erschwerend kommt hinzu, dass die
Differenzierung zwischen Prädikativum und Adverb sehr, sehr oft nicht trennscharf möglich ist. In
den wenigsten Fällen ist es so klar, daß sich das beschreibende Satzelement nicht auf das Verb,
sondern auf das Subjekt bezieht wie in dem für das Englische klassischen Lehrbeispiel "He looks
pretty" - und eben nicht "prettily".

Skjønt jeg anser ditt eksempel som et klassisk tilfelle av et prædikativ lurer jeg nesten litt på om
man ikke teoretisk også kunne hvilt ydmykt i en katedrale. Men meningen ville da antakelig blitt
en litt annen. Man ville måtte forestille seg et menneske som hvilte på en utsøkt ydmyk måte i en
katedrale. Eksempelvis ved å knele andektig foran alteret, osv. Men det får heller nordmenn svare på
om de ville tatt anstøt om noen skrev ydmykt her.

17.04.19 06:45
Det er vel et godt poeng, jeg vet ikke jeg. Blir det ikke likt på tysk?

In einer Kirche demütig entspannt zu haben vs. in einer Kirche gedemütigt entspannt zu haben?

Kan ikke helt forklare hvorfor det ikke kan stå i vanlig adverb-form, annet enn at det får den negative konnotasjonen i stedet
for den positive som er ønsket.
-Tutankoopa

17.04.19 06:48
Jeg antar det bare er et adverb som ligner for mye på et mer etablert partisipp fra å ydmyke, så derfor unngår man dette
partisippet automatisk?

17.04.19 07:29
@Tuta

Som skrevet ovenfor skiller vi på tysk ikke mellom adjektiv og adverb. Det er alltid samme formen
såfremt det ikke er bøyet som et attribut.

Om du dermed har to ulike former som demütig og gedemütigt så dreier det seg ikke om adjektiv og
adverb, men en annen grammatikalsk form.

I dette tilfellet er gedemütigt et partisipp perfektum passiv.

Men du har i så måte rett - ville jeg sagt - at nettopp et partisipp perfekt passiv er nærmest et
paradeeksempel på et prædikativ. Eller rettere sagt: hadde ikke partisipper perfekt passiv vært det
de er, altså partisipper, ville man måtte sett på de som prædikativer.

For også de kjennetegnes av at ordet ikke beskriver verbet ytterligere, men subjektet.

Niedergeschlagen / gedemütigt / gekränkt zieht er von dannen - nedslått / ydmyket / formærmet
drar han av gårde - partisippene beskriver ikke måten subjekter drar av sted, men noe som har skjedd
med subjektet i forveien og dermed subjektets aktuelle forfatning.

Derfor er et partisipp perfekt passiv egentlig et godt eksempel på hva et prædikativ egentlig
kjennetegner. Det er bare det at partisipper er partisipper med eget bøyingsmønster og derfor
stiller seg spørsmålet ikke i praksis om det det handler seg om et ekte adverb eller prædikativ.

Ubehaget ditt ved bruken av ordet ydmykt kan muligens forklares med formets nærhet til partisippet
ydmyket. Eller så kan det jo også være uttrykk for man rent idiomatisk sett simpelthen på norsk ikke
bruker det ordet som adverb men generelt anser det som et prædikativ. Det er norsken min ikke god
nok til for å besvare med sikkerhet. Man kunne kanskje forsøkt å slå opp ordet i en ordbok for å se
om formen "ydmykt" i det hele tatt angis som adverb.

17.04.19 08:25
NAOB kjenner i hvert fall til et eksempel der ydmyk er brukt som adverb:
https://www.naob.no/ordbok/ydmyk : "be ydmykt om tilgivelse" Generelt eksisterer det altså. Om man
også kan hvile ydmykt i en katedral eller om det bare blir rart må nesten Mestermann ta stilling til.

17.04.19 09:21, Mestermann no
Birgit gir selv to mulige forklaringer:

Enten står audmjuk som adjektiv til kirkegjengeren: Han har kvilt, (og var) audmjuk, i ein katedral/han har hvilt, (og var)
ydmyk, i en katedral.
Eller audmjuk står som adverb til kvile, men burde det ikke da hett: Han har kvilt audmjukt i ein katedral, analogt til bokmål:
hvilt ydmykt?

Det er det første alternativet som er riktig. Som adverb ville ordet også på nynorsk hatt en -t som suffiks.

Med verbet å ydmyke/å audmjuke (demütigen) (å tukte, fornedre) har ikke ydmykt/audmjukt noe å gjøre.

Bokm: å ydmyke - ydmyker - ydmyket - har ydmyket
Nyn.: å audmjuke - audmjukar - audmjuka - har audmjuka

Hvis meningen altså hadde vært "gedemüdigt", ville det altså stått "audmjuka", "ydmyket".

17.04.19 17:40, BeKa de
Vielen Dank für eure Antworten. Ihr habt mir sehr weitergeholfen.

Gruß
Birgit

17.04.19 18:00
Ein kan tolke «audmjuk» som predikativ til kyrkjegangar i Birgirts døme , men det finst ogå
ytringar i religiøst mål der «audmjuk» har adverbial funksjon:«Gjennom århundra er det stadig
nye generasjonar som bøyer seg audmjukt for den kongekrona skikkelsen der framme i det halvmørke
kyrkjekoret.» Kva er skilnaden på «kvile» og «bøye seg»?

17.04.19 18:37, Mestermann no
Jeg forstår ikke spørsmålet helt, 18:00.

La oss sammenligne Brigits setning og din.

1. Birgits opprinnelige setning: "Det å ha kvilt audmjuk i ein katedral skapt gjennom møysommelig arbeid..."
Her står audmjuk som adjektiv til kirkegjengeren. Kirkegjengeren er ydmyk, og hviler.

2. Hadde derimot setningen lydd: "Det å ha kvilt audmjukt i ein katedral skapt gjennom møysommelig arbeid...",
ville audmjukt stått som adverb til "kvilt". Kirkegjengeren hviler ydmykt, på en ydmyk måte.

3. Din setning lyder: "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som bøyer seg audmjukt for den kongekrona
skikkelsen..." Her er audmjukt ganske riktig et adverb. Den tilsvarer eksempel nummer 2. Nye generasjoner bøyer seg
ydmykt (på en ydmyk måte).

4. Hadde din setning lydd "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som bøyer seg audmjuke for den kongekrona
skikkelsen...", ville den ha tilsvart eksempel nr. 1. De nye generasjonene bøyer seg, ydmyke; de er altså ydmyke og bøyer seg.
Man ser bedre den adjektivistiske funksjonen hvis man setter inn to komma eller skriver om setningen (da blir ordstillingen
også mer naturlig):

Enten: "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som bøyer seg, audmjuke, for den kongekrona skikkelsen..."
Eller: "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som audmjuke bøyer seg for den kongekrona skikkelsen..."

17.04.19 23:39
Mange takk, Mestermann. Eg er innforstått med tolkingane dine av Birgits versjon 1 og «min»
versjon 4. Du skriv at «audmjukt» i Birgits versjon 2 og «min» versjon 3 tyder «på en ydmyk
måte»: («kviler på en uydmyk måte»/ «bøyer seg på en ydmyk måte.»

Nynorksordboka fører opp substantiva audmykt f. / audmjukskap m. ; «særleg i religiøst mål: det
å vere audmjuk». Kunne ein skrive: "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som
bøyer seg i audmykt/ i audmjukskap for den kongekrona skikkelsen»?

Elles er det ikkje eg som har forma setninga «Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar
som bøyer seg audmjukt for den kongekrona skikkelsen». Eg viser til artikkelen «Kvite Krist» av
ein som kallar seg «Vandraren» og bur i ei fjordbygd på Nordvesttlandet.
http://vandrarane.blogspot.com/2011/10/kvite-krist.html

18.04.19 00:57, Mestermann no
Pass på: Audmykt på nynorsk er ikke det samme som audmjukt på nynorsk.

Det første, audmykt, er et substantiv: Audmykt, audmykta. I ubøyd form uttales det med kort y: "Audmykkt". Det er som du
selv skriver synonymt med audmjukskap. Det tilsvarende substantivet på bokmål er ydmykhet for begge ord.

Det andre, audmjukt, er et adverb, eller et adjektiv bøyd i intetkjønn. Det uttales med lang u.

Man kan godt si at "gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som bøyer seg i audmykt/i audmjukskap for den
kongekrona skikkelsen»

18.04.19 22:41
Fint at du presierer skilnaden på substantivet audmykt og adverbet audmjukt, Mestermann.
Substantiva audmykt og Demut er etymologisk i slekt med kvarandre.

Eg prøver å omsette to utvida infinitivar.
Å kvile i audmykt i ein katedral - in einer Kathedrale in Demut ruhen.
Å bøye seg i audmykt for den kongekrona skapningen – sich der ruhmgekrönten Gestalt eines
Königs in Demut beugen.